Gaza
Befolkningen i Gaza, som er på 1.5 millioner, er for det meste flyktninger fra krigen i 1948 og deres etterkommere. Israel, som styrte Gazastripen fra 1967 til 2005, kontrollerer fremdeles stripens luftrom, territorielle vannforsyninger og adgang til havner. Denne kontrollen har gjort at Israel kan styre innførsel og utførsel av essensielle ressurser.
Flere land i Midtøsten befinner seg under grensen for vannmangel, som er beregnet til 1000 m3 vann pr innbygger i året. I Israel og Palestina blir spenningene rundt vann stadig mer intense. For tiden mangler Israel nær 300 millioner m3 vann pr år. På Gazastripen er mangelen på 80 millioner m3 i året. Dette skyldes overbefolkning og de jødiske bosettingenes vannboring fram til august 2005. Før israelerne trakk seg ut av Gaza boret de en rekke brønner langs grensen for å sikre seg vannet som renner dit fra Vestbredden og forsyner kyststripen.
I slutten av 2008 innledet Israel en storstilt bombing av Gazastripen og etterhvert en bakkeinvasjon. Angrepet, omtalt som Operasjon Støpt bly av det israelske militæret, mens den av flere arabisk og persisk medier ble omtalt som Gaza massakren, fant sted mellom den 27. desember 2008 og 18. januar 2009. Rundt 1.300 palestiner ble drept i kampene, svært mange av dem sivile og barn. Infrastrukturen på Gaza fikk store skader. De norske legene Mads Gilbert, Erik Fosse, Snorre Hol og Tobias Fjellbakk var også tilstede under krigen.
I løpet av krigen hevdet Israel flere ganger at de kun hadde til hensikt å ramme Hamas’ infrastruktur, og at de gjorde sitt ytterste for å spare sivilbefolkningen. Dette står imidlertid i kontrast til hva Israels president, Shimon Peres, uttalte på et AIPAC-møte den 14. januar der ha sa at hensikt var å rette et hardt slag mot folket i Gaza, slik at de vil miste lysten til fortsatt å skyte mot Israel. Dette minner sterkt om Shock & Awe taktikken amerikanerne benyttet seg av mot Irak og som skulle ha fått irakerne til å innse at motstand var nytteløst. Norsk Folkehjelp var en av de første organisasjonene som påpekte at Israel trolig begikk brudd på folkeretten under krigen på Gaza.
Militæraksjonen på Gaza-stripen var helt ute av proporsjoner i forhold til den ”trusselen” Israel står overfor. Israelske militære rettet seg bevisst og systematisk inn mot den palestinske sivilbefolkningen. Israel har påstått at sivile dødsfall er en beklagelig bieffekt av jakten på palestinske terrorister, men dette er ingen holdbar unnskyldning. Det vil alltid være feil å nedskrive verdien av menneskeliv som går tapt i en konflikt.
Den israelske forsvarsminister Ehud Barak advarte den 4. januar 2009 om at den israelske offensiven ville være ”full av overraskelser.” ”Ennå en gang ser verden med forferdelse på det dysfunksjonelle sikkerhetsrådet,” sa FNs generalrådsleder Miguel d’Escoto, som videre uttalte at Israels angrep på Gazastripen er et folkemord.
Ved siden av hvitt fosfor, som Israel, etter å ha nektet i flere uker, innrømmer å ha brukt i angrepene på Gazastripen har den internasjonale organisasjonen Action of Citizens for the Total Dismantling of Nukes (ACDN) kommet frem til at Israel benyttet seg av hele 75 tonn utarmet uran, som nå befinner seg i Gaza.
Den palestinske president Mahmoud Abbas fordømte den israelske luftkampanjen som kriminell og ba det internasjonale samfunnet om å intervenere, mens den iranske utenriksministertalsmannen Hassan Qashqavi beskrev det hele som ”mordere” som ”er et resultat av den internasjonale samfunns stillhet.” Israel utførte angrepene med F16 jegerfly og raketter kjøpt for amerikanske borgeres skattepenger. Israel er helt avhengig av den aktive militære og politiske støtten til USA.
De israelske angrepene kommer på toppen av en brutal okkupasjon av Gaza som har skapt en humanitær katastrofe for Gazas 1.5 millioner palestinere gjennom å begrense tilgangen på mat, brensel, medisin, elektrisitet og andre nødvendigheter.
Befolkningen i Gaza holdes nå hermetisk lukket fra kontakt med omverden og fratas alle de rettigheter slik de står skrevet i FNs menneskerettighetserklæring. De lever uverdig og uten muligheter. Nødsendinger kommer heller ikke frem. Hadde noe lignende skjedd et annet sted ville hele verden ha fordømt den som står bak for sin fryktelige atferd og forbrytelse mot menneskeheten. Men Israel blir priset og sett på som det eneste demokratiet i Midtøsten.
Viva Palestina
Den 27. desember, årsdagen for Israels barbariske invasjon i 2009, møttes konvoier fra Storbritannia, USA og Tyrkia pakket med nødhjelp donert av folk fra disse landene ved Gaza for å bryte den umenneskelige beleiringen som forhindrer essensielle resurser i å nå palestinerne i et av verdens mest tettbebodde områder for å bli gitt til folk som lever under den desperate situasjonen i Gaza.
Etter suksessen til den britiske konvoien i februar, som blant annet inkluderte hjelpeorganisasjoner som Redd Barna, Oxfam, Action Against Hunger og Mercy Corps og som besto av over 100 biler, en brannbil, 12 ambulanser og en båt, samt den amerikanske konvoien i juli, inkluderte denne Viva Palestina konvoien flere organisasjoner og mennesker og var en stor internasjonal innsats for å gi mer hjelp til Gaza. De4tte på tross av at internasjonale hjelpeorganisasjoner fremdeles er nektet adgang til Gaza.
”Det er helt avgjørende at våre heroiske medarbeidere i Gaza nå får hjelp utenfra for å kunne gi befolkningen den nødvendige hjelpen”, sa Annie Foster, som leder Redd Barnas nødhjelpsaksjon i Gaza. Alle hjelpeorganisasjonene som deltar i konvoien krever fri tilgang for den humanitære hjelpen og hjelpearbeidere umiddelbart. Organisasjonene jobber alle på spreng med å få inn vann, mat, medisiner og annen livsviktig nødhjelp, men når de ikke får inn flere hjelpearbeidere utenfra, blir det vanskelig å levere alt som behøves. Folk lider under stadige strømbrudd, matmangel og økonomisk kollaps.
De runde og diplomatiske erklæringene fra regjeringer, og da især de Vestlige, er ynkelige. Israel er kun i stand til å handle på denne måten fordi landet støttes av ulike lands regjeringer som lukker sine øyne for hva som finner sted. Men vi kan ikke lukke våre øyner for andres lidelser. ”Krig er forakt for liv, fred er å skape. Kast dine krefter inn, døden skal tape”, skrev vår frihetsdikter Nordahl Grieg. ”Troen på livet vårt, menneskets verd”, det er ”sverdet” vi må bruke, sa han.
”Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!”, skrev Arnulf Øverland. Vi har lært at vi må ta vare på hverandre og at vi aldri må gi opp. Vi må ikke sove. Vi må skape en bølge av protest som fører frem til et krav om umiddelbart å stanse den israelske massakren.
Redd Barna – Prøver å få konvoi med nødhjelp inn i Gaza
Viva Palestina – Konvoi fra UK til Gaza
Båten Dignity
Free Gaza Movement er en internasjonal politisk organisasjon. Den ble skapt av en koalisjon av pro-palestinske politiske organisasjon og aktivister i 2008 med det til formål å publisere saker vedrørende aksjonen mot den israelske blokaden påtvunget Gaza i etterkant av valget hvor Hamas seiret. Formålet var å seile to skip med medisiner og kirurger fra Hellas til Gaza.
På sin vei til Gaza ble båten Dignity stanset med makt av den israelske marinen. Ifølge aktivistene om bord, som inkluderte det tidligere amerikanske kongressmedlemmet, de grønnes presidentkandidat i 2008, Cynthia McKinneys, og et kypriotisk parlamentsmedlem, ble de beskutt. Free Gaza Movements talsmann sa at hun hadde vært i kontakt med passasjerene på båten, men at det hadde vært skutt i bakgrunnen rett før kontakten med dem ble brutt. Båten, som inkluderte aktivister fra mange ulike land og religiøse enheter, utstedte en nødaksjonsalarm hvor de ba den israelske regjeringen om å stanse angrepet på den humanitære hjelpeaksjonen.
I en pressemelding erklærte Free Gaza Movement: “I motsetning til internasjonal maritim lov forhindrer israelerne aktivt Dignity fra å nå Gaza eller å søke ly i enten Egypt eller Libanon. I stedet krever den israelske marine at Dignity returnerer til Kypros på tross av det faktum at skipet ikke har nok brennstoff til å gjøre det.”
Kidnappet av den israelske marine
En ny konvoi
Free Gaza bevegelsen har blant annet takket være folket i Malaysia hatt nok penger til å kjøpe tre lasteskip, samt fem passasjerbåter. De 3 nye båtene står klare for å seile til Gazastripen fra Irland, Hellas og Tyrkia. Planen er å seile til Gaza i mai. På hver båt vil det være kjente folk slik som parlamentsmedlemmer fra land rundt om i verden, journalister og verdensrepresentanter.
Lasteskipet har nå, etter velsignelse fra familien til den drepte amerikanske fredsaktivisten Rachel Corrie (født 10. april 1979, død 16. mars 2003), fått navnet MV Rachel Corrie. Dette ftil minne om Rachel Corrie, som var medlem av International Solidarity Movement (ISM) og hadde reist til Gaza-stripen under den andre intifadaen. Hun ble drept da hun forsøkte å hindre en Caterpillar D9 pansret bulldoser fra den israelske hæren (IDF), som var ved å rive ned palestinske boliger i nærheten av grensen mot Egypt. Barn i Gaza og det okkuperte Vestbredden vil oppkalle de to andre båtene.
Man er nå ved å samle last… sement, bøker for barn og universiteter, papir til printing av bøker, vannrensingsutstyr, og medisinsk utstyr, hvor av alt blir nektet folket i Gaza på grunn av Israels brutale blokkade. Man ber derfor om den nette sum av 25-100 dollar i donasjoner, som uavkortet vil gå for å betale driftutgiftene. Det er ikke nok å kjøpe, registrere og forsikre båtene. Man trenger brensel for alle båtene, mannskapsutgifter, forsyninger til alle 4 båtene, en kran for å få lasten ombord på skipet og for å laste den av, samt uforutsette utgifter som altid kommer i det siste minuttet.
Ifølge Free Gaza Movement la 1.200-tonneren Rachel Corrie på vei fra Dundalk i Irland fredag. I Middelhavet skal den slå seg sammen med de andre skipene for å danne det gruppen har døpt en «Frihetsflotilje».
«Dette er en provokasjon og et brudd på israelsk lov, og Israel akter ikke å la flotiljen slippe inn til Gazastripen», sier visegeneraldirektør Naor Gilon i utenriksdepartementet i Israel.
For å donere kan man gå til: Free Gaza donasjon
Ny konvoi på vei til kriserammede Gaza
Free Gaza Movement – Wikipedia
International Coalition to End the Illegal Siege of Gaza
Support the Gaza Freedom March | International Solidarity Movement
Gaza Freedom March – Research And Information Network (RAIN)
Finkelstein wants to break siege of Gaza
Norman G. Finkelstein » Why I resigned from the Gaza Freedom March
2007–2010 blockade of the Gaza Strip
Cynthia McKinney: We Live to Tell the Story: Lebanon Rescued Us
The Gaza_Strip after Disengagement
The True Story Behind this War is not the One Israel is Telling
Gaza Massacres must Spur Us to Action
US Military Aid Underpins Gaza Offensive
Eye Witness Report from Vittorio Arrigoni Volunteer ISM Gaza
Tidligere tekster:
“Løslat min venn Mohammad Othman!”
Tar de kameratene våre, så tar vi pengene deres
Israels demokratiske verdier: Straff menneskerettighet-sorganisasjoner, ikke krigsforbrytere
Kamp om retten til å bli anerkjent som israeler
Diplomatisk press mot Israel – Og Tyrkia
Fremtiden til Israels okkupasjon av Palestina
En selvstendig og uavhengig palestinsk stat?
Henlagt anmeldelse av Israel blir anket
Når skal vi lære å sette hardt mot hardt?
Palestine: Fra Balfour til T. Blair
Høsting av organer, Israel og ytringsfriheten
Felles Palestinsk-Israelsk motstand mot okkupasjonen
Demonstrasjon: vi fordømmer Israels etniske rensning av Øst-Jerusalem
Demonstrasjon mot apartheidmuren mellom Israel og Palestina
Hvorfor sanksjonere Iran – Og ikke Israel?
Stopp angrepet på Gaza – Trekk Pensjonsfondets investeringer ut av Israel!
Krystallnatta – Sett en stopper for folkemord – en gang for alle!
Krever at Støre hjelper Vanunu
Ny arrestasjon av Mordechai Vanunu
La Mordechai Vanunu få komme til Norge NÅ!
Juristopprop til støtte for Vanunu
Radioaktive kriger i dag: Uranvåpen i Afghanistan, Irak og Balkan
Jøder i solidaritet med Palestina: Vi sier nok!
Slå ned på jødehat og muslimhets
Fordøm den israelske aggresjonen i Gaza
Mennesket har evne til å elske og å drepe
The last Set
Maybe one day or another, someone will write the full story of this adventure. There will be lot of laughs, some real shouting and few tears. But what I can tell now is that we never imagined that we would have made Israel freak out like that. Well maybe in some of our best dreams.
First, they created an emergency task force gathering the Israeli Foreign ministry, the Israeli Navy and Commando and the prisons authorities to handle with the existential threat that us and our few boats full of humanitarian aids represent. Then, Ehud Barak himself took the time on his busy agenda to warn us trough Israel media. Now they are announcing that they will send us in the worst prison of Israel, in the desert near BeerSheva.
These are announcement to make us afraid. And somehow we are afraid. We are afraid of their warships, afraid of their Apaches and their black dress commando crew. Who will not be? We are afraid that they will seize our cargo and all the medical aids, the construction materials, the prefab houses, the school kit, and destroy them.
All this solidarity patiently gathered in so many countries during more than one year. All these efforts and this wave of love and hope send by normal people, humble citizen from Greece, Sweden, Turkey, Ireland, France, Italy, Algeria, Malaysia All of these take as trophy by a state acting like a vulgar pirate island. Who will not feel some sense of responsibility and afraid of not being able to do our deed and deliver our cargo to the jailed people of Gaza?
But we now that fear is also in the other side. Because since the beginning of our coalition, Israel State is making whatever it can to avoid the confrontation with us.
Since the beginning Israel tried to prevent us to sail, they tried to impeach us to gather our forces and sail all together to Gaza. They tried to divide us. Their ideal scenario was to having us split a part, the Irish on one side, the Greek-Swedish on another side, the Americans on another and the Turkish alone. Of course, they knew that they couldn’t put pressure on Turkey, neither they could directly act there. So they concentrate their attack on the Irish and Greek sides of our coalition. The first set began two weeks ago when they sabotaged the Irish cargo, obliging it to delay its departure for nearly a week. But, the Irish repaired as fast as they could and now they are about one or two days behind us.
Then, they put huge pressure on the Greek government, which is weakened by the economical crisis, to oblige him to not let the Greek Cargo and the Greek-Swedish passenger boat sail. Because of these pressures we had to delay our trip two times and ask the Turks, their 500 passengers and the American friends who were ready to sail to wait for us. Which fortunately they did! Until the last minute before their departure from Greece we were not sure if the two boats will get the authorization from the Greek government, but finally the Greek government decided to take his responsibility and act as a sovereign state and let the cargo and the passenger boat leave the port of Piraeus in Athens.
The second set took place yesterday, in the Greek Cyprus, where we had arranged with the government there to pick up a VIP delegation of European and National parliamentarians from Sweden, England, Greece, and Cyprus. As the two boats from Greece, the American boat coming from Crete and the 4 Turkish boats were already all in the meeting point waiting for the VIP delegation to arrive and embark in our boats, we received the news that our delegation was surrounded by the Cyprus police in the Port of Larnaka and forbidden to move anywhere. Cyprus, a European country was forbidding European MP’s to move freely on its soil in complete break of all legality and European regulations!
As we began to negotiate with the Cyprus government we understood clearly that this sudden change in the attitude toward us was dictated directly by Israel. From seven in the morning until down, Cyprus government was lying to us, saying that it was misunderstanding that the VIP were allowed to embark to any direction they like to go, that it was just a bureaucratic question that has to be solved. But nothing happen and our parliamentarians were trapped. The Cyprus government was acting as a proxy of Israel and made us losing crucial time.
This morning the VIP delegation decided that the only choice that remained was to go to the port of Formogossa in the North of Cyprus under Turkish control and from there take a speed boat to reach us in the meeting point.
Of course, because our coalition is formed with Turks and Greeks and Cypriotes, the North Cyprus which is under Turkish occupation, is a very big political question. And sending our delegation to take a boat in the port of Formogossa still under UN embargo is even a biggest political question. This could have break the back of our Greek and Cypriote friends in the coalition. It nearly did. But the opposite happened to be true. Our coalition holds still. This is the Cypriote leading governing party which is about to split, and the 7 Greek and Cypriote MP’s who were part of the delegation and could not go to the North of Cyprus are furious against the Cypriote government.
A huge debate is going on now in Greece and Cyprus about what happened and about our Flotilla to Gaza. In one hour or two, 80% of our VIP delegation will embark on our boats and we will sail to Gaza as we planned. So we can say that Israel lost the two set it played.
In few hours, the last and crucial set will begin as we will enter the Gaza
waters. Of course, materially it would be very easy for Israel to stop and arrest us, but the political cost they will have to pay will be huge. Very huge, as all the tricks and traps they tried put on our road succeed to do only one thing, raising more and more the awareness of the people all over the world about our flotilla and the situation of Gaza.
And from all of this, we learn something, the fear is not on our side, but from Israel. They fear us because we represent the wrath of the people all around the globe. People who are upset with what the criminal state of Israel is doing to the Palestinians and to every peace lover who dare to take the side of the oppressed. They fear us, because they know that in the near future there will be more boats coming to Gaza as there are more and more people who are deciding to boycott Israel every day.
Thomas Sommer-Houdeville
Nyheter for aktivister 