Who Paid the Piper: The CIA and the Cultural Cold War

«This book provides a detailed account of the ways in which the Central Intelligence Agency penetrated and influenced a vast array of cultural organizations, through its front groups and via friendly philanthropic organizations like the Ford Foundation and Rockefeller Foundations.

The author, Frances Stonor Saunders, details how and why the CIA ran cultural congresses, mounted exhibits, and organized concerts. The CIA also published and translated well-known authors who toed the Washington line, sponsored abstract art to counteract art with any social content and, throughout the world, subsidized journals that criticized Marxism, communism, and revolutionary politics and apologized for, or ignored, violent and destructive imperialist U.S. policies.

The CIA was able to harness some of the most vocal exponents of intellectual freedom in the West in service of these policies, to the extent that some intellectuals were directly on the CIA payroll. Many were knowingly involved with CIA «projects,» and others drifted in and out of its orbit, claiming ignorance of the CIA connection after their CIA sponsors were publicly exposed during the late 1960s and the Vietnam war, after the turn of the political tide to the left.

U.S. and European anticommunist publications receiving direct or indirect funding included Partisan Review, Kenyon Review, New Leader, Encounter and many others. Among the intellectuals who were funded and promoted by the CIA were Irving Kristol, Melvin Lasky, Isaiah Berlin, Stephen Spender, Sidney Hook, Daniel Bell, Dwight MacDonald, Robert Lowell, Hannah Arendt, Mary McCarthy, and numerous others in the United States and Europe. In Europe, the CIA was particularly interested in and promoted the «Democratic Left» and ex-leftists, including Ignacio Silone, Stephen Spender, Arthur Koestler, Raymond Aron, Anthony Crosland, Michael Josselson, and George Orwell.

The CIA, under the prodding of Sidney Hook and Melvin Lasky, was instrumental in funding the Congress for Cultural Freedom, a kind of cultural NATO that grouped together all sorts of «anti-Stalinist» leftists and rightists. They were completely free to defend Western cultural and political values, attack «Stalinist totalitarianism» and to tiptoe gently around U.S. racism and imperialism. Occasionally, a piece marginally critical of U.S. mass society was printed in the CIA-subsidized journals.

What was particularly bizarre about this collection of CIA-funded intellectuals was not only their political partisanship, but their pretense that they were disinterested seekers of truth, iconoclastic humanists, freespirited intellectuals, or artists for art’s sake, who counterposed themselves to the corrupted «committed» house «hacks» of the Stalinist apparatus.»

Continued…

Monthly Review,  Nov, 1999  by James Petras

Central Intelligence Agency – Wikipedia

James Petras is a Bartle Professor (Emeritus) of Sociology at Binghamton University, New York. He is the author of 62 books published in 29 languages, and over 560 articles in professional journals, including the American Sociological Review, British Journal of Sociology, Social Research, and Journal of Peasant Studies. He has published over 2000 articles in nonprofessional journals such as the New York Times, the Guardian, the Nation, Christian Science Monitor, Foreign Policy, New Left Review, Partisan Review, TempsModerne, Le Monde Diplomatique, and his commentary is widely carried on the internet. His publishers have included Random House, John Wiley, Westview, Routledge, Macmillan, Verso, Zed Books and Pluto Books. He is winner of the Career of Distinguished Service Award from the American Sociological Association’s Marxist Sociology Section, the Robert Kenny Award for Best Book, 2002, and the Best Dissertation, Western Political Science Association in 1968. His most recent titles include Unmasking Globalization: Imperialism of the Twenty-First Century (2001); co-author The Dynamics of Social Change in Latin America (2000), System in Crisis (2003), co-author Social Movements and State Power (2003), co-author Empire With Imperialism (2005), co-author)Multinationals on Trial (2006).

He has a long history of commitment to social justice, working in particular with the Brazilian Landless Workers Movement for 11 years. In 1973-76 he was a member of the Bertrand Russell Tribunal on Repression in Latin America. He writes a monthly column for the Mexican newspaper, Le Jornada, and previously, for the Spanish daily, El Mundo. He received his B.A. from Boston University and Ph.D. from the University of California at Berkeley.

More from James Petras

James Petras website

 

Rebelion – Petras essays in english…

 

James Petras – Israel’s War with Iran

 

James Petras’ New Book:The Power Of Israel In The United States

 

James Petras: China Bashing & the Loss of US Competitiveness

 

James Petras: CIA Destabilization Memo Surfaces on Venezuela

 

 

 

 

 

How Arundhati Roy Annoyed Right-Wing Socialists and Delighted Anarchists

How Arundhati Roy annoyed right-wing socialists and delighted anarchists

Respected internationalist libertarian writer / activist Arundhati Roy, of
India, annoyed right-wing socialists and delighted anarchists, autonomists
and other left-wing socialists when she made the following critiques at a
Treatment Action Campaign / Palestine Solidarity Committee talk at the
University of the Witwatersrand on April 23. The comments are transcripts
of a tape-recording:

On bourgeois electoral politics:
«You listen to people chanting ‘Lula, Lula!’ [the former metalworker
elected last year as the new ‘socialist’ president of Brazil] and I know
that you must allow them five minutes of celebration, but it’s over, honey,
it’s over! The minute you cross the line from powerlessless, from being the
people, to being the government, [you] become something else, and we have
to realise that.»

On nationalism:
«I’m not interested in this xenophobia; I’m not interested in this
nationalism. You know, I like saying that flags are what governments use to
shrink-wrap people’s brains – and then after as ceremonial shrouds to bury
the willing dead… With one side, they [Indian nationalist politicians]
are selling off the country into chunks, and with the other they are
orchestrating this howling mob and howling nationalism and fascism.»

On the «threat» of multinationals to the nation-state:
«People think that corporate globalisation threatens national sovereignty –
but it doesn’t. Corporate globalisation undermines democracy but it
reinforces nationalism. You ‘need’ these nuclear bombs, you ‘need’ these
heightened guards around America’s boundaries to ensure that it is only
capital that moves across the boundaries, not labour, not ideas.»

On anti-capitalist resistance:
«What I’m interested in is not some ultimate victory, because there never
will be that. What I’m interested in is the constant war between power and
powerlessness and how you close that gap … How do you keep power on a
short leash? How do you live in a permanent emergency? … I don’t think
marches are a bad thing, but I do think they are a bad thing if all our
energies are going into organising a march because governments know how to
deal with a march… We’ve got to attack the machine – not the whole
machine; all we need to do is to put a little sugar in the tank.»

On the authoritarian Left:
«Just the very language they use is so old and elitist and nobody can
understand [so] you have this old Left that is left without any
grassroots… [In India] religious fascists … understand powerlessness
better than the Left which is far too intellectual to think about stuff
like that [water connections etc.]… What we ought to be talking about is
not the politics of government, but the politics of oppositon, of permanent
opposition in a way that keeps power on a short leash…»

On true democracy:
«We need to understand what we mean by democracy. The way I see it is it is
not a heirarchical, layered institution, but a natural one… Democracy is
not just elections. Elections are majoritarianism and majoritarianism is
eventually linked to fascism. Fascism dovetails with nationalism.»

On the joy of resistance:
«We must make sure we’re having a bloody good time!… ultimately, we’re
patrolling the borders of our own happiness, of our own joy, our own beauty
and we have to hold on to that; we have to fight with that.»

The Struggle Site

InterCity inviterer til Politisk Bar

Det nye Norge: sør for Syden og nord for Nord-Norge?

I panelet:

Terje Tvedt, forfatter og professor, UiB
Morten Strøksnes, forfatter og journalist

I flere bøker har Terje Tvedt beskrevet og kritisert Norge som en «humanitær stormakt på den internasjonale arena», med vekt på statens utvikling av det «sørpolitiske system» for bistand og fred. Dette har i følge ham bl.a. skapt en situasjon hvor Utenriksdepartementet i stor grad er blitt et forvaltningsapparat for bistands- og nødhjelpsprosjekter, snarere enn et strategisk organ til fremme av statens interesser. Er «sør»-politkken blitt en slags erstatning for Europa-politikken og «nord-politikken? Hører Norge kanskje hjemme i den tredje verden, sør og øst for den Europeiske Union vi ikke egentlig vil være med i?

I sin bok om Nord-Norge fra 2006 gir Morten Strøksnes en beskrivelse og vurdering som er langt mindre entydig enn den Ottar Brox ga i sitt kampskrift mot sentralistiske Nord-Norge-planer fra 1966. Samtidig mener han at Nord-Norge helt klart mangler et eget politisk prosjekt, og lukter på en tese om at landsdelen er gjenstand for sør-norsk orientalisme. Han mener at det må skilles klart mellom Nord-Norge som landområde og problem på den ene siden, og den nye dimensjonen som klimaendringer og oljeutvinning i Barentshavet har åpnet opp. Er en annen norsk stormaktspolitikk – nord for Nord-Norge og med et ganske annet sikte – i ferd med å etableres når Europakartet nå snus opp ned og betraktes fra en Nordpol med russisk flagg? Er Norge de facto en stormakt, og må stå ved det, så vel i sør som i nord?

Ottar Brox, Nord-Norge-forsker med flere bøker om emnet siden berømte «Hva skjer i Nord-Norge?» (1966), har tilsagt sitt nærvær.

Møteleder: Helge Høibraaten, norsk Steffens-professor, Nordeuropa-Instituttet, Humboldt-Universitetet i Berlin

Når: 3. mars 2008 kl. 20 Kafeen vil være åpen fra 18
Hvor: CAFE STENERSEN, Munkedamsveien 15.

Anarkistene i verdenshistorien

Syphilia Morgenstierne har nylig gitt ut boka «Anarkistene i verdenshistorien«. Boka tar oss gjennom noen av de politiske strømningene på europeisk venstreside etter den franske revolusjonen og bringer minibiografier av anarkismens store tenkere: Godwin, Stirner, Proudhon, Bakunin, Kropotkin.

«Anarkistene i verdenshistorien» har lanseringsmøte på Humla, Hausmania mandag 10. mars kl. 19.00. Her vil du få høre korte og spennende innlegg av Jon Hellesnes, Ragnar Myklebust, Jonas Bals og Kim Keyser. Møteleder: Kim Tallerås. Det blir meget enkel servering, pause, og debatt.

Hausmania ligger i Hausmannsgate 34 i Oslo. Det er et åpent møte – alle kan komme, og det koster ingen ting.

Nordmenn bidrar til våpensmugling under dekke av hjelpearbeid

En rekke nordmenn er aktive medlemmer eller tunge rådgivere i kraft av lang militær erfaring i og for internasjonale ordener som driver etterretnings- og overvåkningsvirksomhet – og våpenformidling eller smugler våpen og ammunisjon til utvalgte krigs- og konfliktsoner. Ordenene driver humanitært hjelpearbeid, dels som en reell oppgave og dels som et skalkeskjul for våpen- og ammunisjonssmugling. Mange av de profesjonelle gruppene har regelmessig kontakt med politiet, PST, E-tjenesten og spesielle deler av Forsvaret. Dette er kontakter som blir benektet, men som selvsagt eksisterer. Men disse ordenene er bare en av mange private smågrupper og grupperinger som på ulikt vis deltar i det de kaller beredskapsarbeid.Men mye av arbeidet må karakteriseres som illegitimt og frynsete, skriver forfatterne.

 

Det private markedet av leiesoldater, sikkerhetsvakter og andre ressurser er i vekst i Norge. Slik som det er gjeldende for flere andre militærindustrielle bransjer, ikke minst CIA og SAS, hvor det i følge Robert Fisks artikkel fra mars 2004 kalt Britain’s secret army in Iraq er så mange som hopper av for i stedet å bli med i de langt mer lønnsomme private sikkerhetsselskapene i Irak at væpnede private sikkerhetsstyrker utnummererer de nasjonale styrkene, dreier seg om

– grupper bestående av tidligere medlemmer av Forsvarets spesialkommando, som tilbyr eskortetjenester og livvakttjenester

– nettverk og grupperinger som består av reserveoffiserer, som utfører spesialoppdrag for diverse instanser

– små og høyt teknologisk spesialiserte grupper som tilbyr de offisielle tjenestene visse tjenester, der i blant elektronisk kontraetterretning.

 

Enkelte tidligere offiserer og leiesoldater blir rekruttert av utenlandske eller norske tjenester når de opererer i utlandet. Det skal blant annet ha skjedd i Kosovo.

 

Dette hevder den norske psykologen, politikeren og journalisten Finn Sjue, som er førstelektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo, og har tidligere vært redaktør av Klassekampen, leder av Rød Valgallianse (1981-1983) og nestleder i AKP, og den tidligere norsk politikeren fra Det norske Arbeiderparti etter først å ha tatt over som partisekretær i Arbeiderpartiet etter Haakon Lie, Ronald Bye, som var faglig sekretær i Arbeidernes Ungdomsfylking, nært tilknyttet LO, der han blant annet ble hentet til LOs sentrale sekretariat, og som mellom 1979 og 1981 var samferdselsminister, i boken Overvåket, som blir lansert om kort tid.

 

Overvåkning

 

Bye, som siden har brukt mye tid på å bidra til å avsløre den politiske overvåkningen som er drevet innen arbeiderbevegelsen, ga i 1987 ut selvbiografien Sersjanten der han kommer med flere avsløringer om overvåkning av kommunisme og andre venstreorienterte innen arbeiderbevegelsen. Finn Sjue, gjentatte ganger utpekt som «den egentlige leder» av AKP, fikk etter mange år med «svært graverende» overvåking 80.000 kroner i erstatning fra den norske stat pga «Innsynsutvalget har vurdert det slik at De har lidd alvorlig skade som følge av overvåkingspolitiets virksomhet,» i følge sorenskriver og utvalgsleder Anne Marie Stoltz. Men også AKP overvåket i følge Finn Sjue, som var en del av den innerste kjernen i AKP, nazister, politifolk i spesialpolitiet, og politiske motstandere på venstresiden, der i blant medlemmer av Norges Kommunistiske Parti (NKP).

 

Bakgrunnen for ordren om registrering av NKP-medlemmer var en gjeldende analyse i AKP som gikk ut på at det var stor fare for at Norge ville bli okkupert av sovjetiske styrker i en ny verdenskrig, noe partiet mente var nært forestående. Man regnet med at NKP ville opptre som en femtekolonne for Sovjetunionen. At AKP ikke hadde kapasitet til en ”omfattende” overvåkning er hevet over tvil, men at viljen var
der er like utvilsom.

 

Muslimer i Norge føler seg nå overvåket av myndighetene. Ifølge PST pågår det aktive forsøk på å verve unge, norske muslimer til terrorangrep i utlandet. Usman Rana sier han verken har møtt eller snakket med noen han har oppfattet som en trussel. Han tror sannsynlighetene for at det vokser fram et stort ekstremistisk miljø blant muslimer i Norge er svært små. Unge muslimer frykter å bli stemplet som potensielle terrorister. Og dette går utover ytringsfriheten. Noen tør ikke å uttale seg politisk i det offentlige rom. Vanlige mennesker er redde for å snakke fritt. De passer seg for hva de sier over telefonen og hva de skriver i e-poster.

 

Norge har svart positivt til å følge EUs nye regler for overvåkning av alle nettstedene man kikker seg inn på, alle telefonene man tar/får, alle SMSene man skriver/får og alle man sender epost til eller får. Skulle man tilfeldigvis få en SMS-melding fra en såkalt mistenkelig person, om det så bare var en tilfeldig person, ville man automatisk havne på listen. Alt, om det nå er telefonnumre, geografiske lister på hvor og når du beveget deg med mobilen din, eller digitalopptak av mobilsamtaler, vil bli lagt åpent for amerikanske FBI.

 

Organisasjonen mot politisk overvåking

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)