Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for desember, 2008

Stans aggresjonen mot Gaza!

Posted by Fredsvenn den desember 29, 2008

Israel har begynt en ny bølge med luftangrep i Gaza etter først å ha drept 265 mennesker og skadet 800 på lørdag. Israelske krigsfly foretok et luftangrep tidlig på søndag i det sørlige Gaza med det til formål å treffe en brenselslastebil utenfor Rafah i nærheten av den Egypts grense. De fortsatte med å bombe et sikkerhetsrom, en moske, en TV stasjon og et nettverk av smuglertunneler. De israelske angrepene kommer på toppen av en brutal okkupasjon av Gaza som har skapt en humanitær katastrofe for Gazas 1.5 millioner palestinere gjennom å begrense tilgangen på mat, brensel, medisin, elektrisitet og andre nødvendigheter.


”The death toll in Gaza continues to rise.  The carnage is everywhere – city streets, a mosque, hospitals, police stations, a jail, a university bus stop, a plastics factory, a television station. It seems impossible, unacceptable, to step back to analyze the situation while bodies remain buried under the rubble, while parents continue to search for their missing children, while doctors continue to labor to stitch burned and broken bodies back together without sufficient medicine or equipment. The hospitals are running short even of electricity-the Israeli blockade has denied them fuel to run the generators. It is an ironic twist on the legacy of Israel’s involvement in an earlier massacre – in the Sabra and Shatila camps, in Lebanon back in 1982, it was the Israeli soldiers who lit the flairs, lighting the night sky so their Lebanese allies could continue to kill.”

”But if we are serious about ending this carnage, this time, we have no choice but to try to analyze, try to figure out what caused this most recent massacre, how to stop it, and then how to continue our work to end the occupation, end Israel’s apartheid policies, and change U.S. policy to one of justice and equality for all.”

Talking Points – Israeli Airstrikes in Gaza

Take Action to Protest Israeli Attack on Gaza

Videoer

Hamas truet med å slippe løs ”helvete” for å hevne de døde, inkludert mulige selvmordsbombere og raketter i det sørlige Israel, kort tid etter det israelske angrepet. En israeler har blitt drept og to skadet. Gaza militante har avfyrt flere raketter, som forårsaker ødeleggelse, men heller få døde og skadede, mot Israel. Den palestinske president Mahmoud Abbas har fordømt den israelske luftkampanjen som kriminell og bedt det internasjonale samfunnet om å intervenere. Den iranske utenriksministertalsmannen Hassan Qashqavi har beskrevet det hele som ”mordere” som ”er et resultat av den internasjonale samfunns stillhet.”

Det er opprør i lufta i de arabiske landene, men det vil neppe destabilisere de pro-USA regjeringene i regionen. Iran og Syria, som støtter Hamas, vil få støtte som de vil benytte til å fortelle araberne ”Deres regimer, presidenter og konger vil ikke hjelpe. De vender et blindt øye til hva som skjer.” I intervjuer fordømmer sint menn og kvinner fra Yemen til Marokko luftangrepene.

Mens Gaza blir angrepet og israelske soldater mobiliserer, bomber universiteter, tunneler, og forbereder mulig bakkeangrep nekter Storbritannia og USA å kreve en slutt på de israelske luftangrepene på Gaza og USA setter veto mot en anti-Israel resolusjon i FN. Mens Obama tier stille ber Pelosi USA om å stå sammen med Israel.

Israel har lenge truet Hamas med en militær offensiv og advart om straffeutmålinger mot befolkede områder for å stanse palestinske rakketangrep, samt med å velte Hamas regjeringen i Gaza. Lørdag sa Barak at Israel «ikke kan akseptere» en våpenhvile med Hamas og har gått i mot et opprop fra det internasjonale samfunn om å inngå en våpentilstand. FNs generalsekretær Ban Ki-moon ba om en umiddelbar stans i voldsspiralen i Gaza og det sørlige Israel og fordømte bruken av makt som leder til sivile ofre og pågående rakketangrep av militante.

Palestine

Israel har satt ut tanks og tropper langs med grensen ved Gaza og som ”forsvarsminister” truer Ehud Barak med massiv bakkeopperasjon. Militæret som har bombet kyststripen fra lufta via krigsfly og helikoptre har advart om at det kan ekspandere invasjonen. Det israelske kabinett har anerkjent et forslag fra Barak om å ta i bruk 6700 reserve rekrutter som støtte for å bli satt inn hvis nødvendig.

Gaza Facing Genocide: At Least 300 Martyrs

Pope Benedict XVI Denounces Violence in Gaza

Israel har utført angrepene med F16 jegerfly og raketter kjøpt for amerikanske borgeres skattepenger. Fra 2001-2006 har USA overflyttet mer enn 200 millioner dollar i verdi i form av deler til F16 flyene til Israel. I juli 2008 ga USA Israel 186 millioner gallons (en amerikansk gallon tilsvarer 3,7853 liter) av JP-8 jetflybrensel. Sist år signerte USA en 1.3 milliarder dollar kontrakt med Raytheon for å overføre tusener av TOW, Hellfire og «bunker buster» raketter til Israel. Kort sagt så hadde ikke Israels angrep på Gaza ha hendt uten den aktive militære og politiske støtten til USA.

Ingen dobbeltstandard!

Vi husker alle hvordan Israel bombet Libanon, også med klasebomber, i 2006. Det var ikke kun Hezbollah soldater som ble skutt på foruten sivile og ikke kun muslimer foruten kristne. Israel angrep ikke kun i sør, men hele landet. Israel bombet moskeer, likedan som de bombet kirker. Israel har absolutt ingen moral, især ikke når det kommer til måten de fører krig. De er som romerne – bombarderer hele byer.

Generalsekretæren i Hezbollah, Seyyed Hassan Nasrallah, som likestiller det nåværende angrepet med det 33-dagers krigen sommeren 2006 som drepte mer enn 1200 folk i Libanon, hvor av flesteparten av dem var sivile. fordømmer den israelske massakren av befolkningen i Gaza og peker på rollen visse arabiske regimer spiller ved å konspirere med Israel. I følge Nasrallah har befolkningen i Gaza to valg – motstand eller krenkende overgivelse – og de motstår med utholdenhet. I følge Nasrallah er palestinernes situasjon verre enn under israelsk krig mot Libanon i 2006. Mens Israel førte krig mot Hamas og Hizbollah, som de kaller terrorister, feiret de bombingen av King David Hotel i Jerusalem for 60 år siden, hvor 92 uskyldige mennesker ble drept.

Den israelsk-libanesiske konflikt

”Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen,” skrev Jostein Gaarder i Aftenposten den 5. august.

Nasrallah sa at det er dokumenter som viser at noen arabiske regimer anmoder Israel om å ødelegge Hamas og den islamske Jihad (den ekte selvfølgelig – ikke den USA/Israel støttede som startet i Afghanistan som et angrep på Sovjet og senere beveget seg mot vest hvor den gikk i nærkontakt med russerne, under Tsjetsjenia konflikten, armenerne, under Artsakh konflikten, og serberne, under Kosovo konflikten).

Den kunnskap Vesten sitter inne med vedrørende Sørvest Asia, via akademikere som Bernard Lewis og Daniel Pearl, benytter maktapparatene til å så splid og konflikt mellom de ulike folkegruppene for på den måten, gjennom en splitt og hersk strategi, å ta kontrollen. Det er typisk for disse å mene at det eksisterer to demokratier i regionen: Israel og Tyrkia, hvor av begge er fremmede makter i regionen. Tyrkia styres på ultranasjonalistisk tyrkisk grunnlag og Israel er mer som å se på som en europeisk koloni enn en forlengelse av den staten som eksisterte i området for 2000 år siden.

Saudiaraberne, de mest ultrakonservative av alle Islams retninger, wahabisme, en puritansk sunni-orientert retning innenfor Islam, samt statsreligion i Saudi Arabia, kom til makten i Saudi Arabia ved hjelp av britene i etterkant av det ottomanske rikes fall. De samarbeider både med Israel og USA, som har overtatt britenes plass i området via det angloamerikanske åpningen i begynnelsen av det forrige århundreskifte. I Irak støttet USA/Israel først shiaene mot Saddam Hussein regjeringen, deretter støttet de sunniene mot shiaene ettersom de var redde for at Iran skulle bli alt for mektige. Dette er samme strategi som de brukte under Irak-Iran krigen da de først solgte våpen til Irak, som de via Saddam Hussein hadde fått til å gå til krig mot Iran på vegne av Vesten, og deretter til Iran slik at krigen endte uavgjort.

Men Saudi Arabia er ikke alene om å forråde palestinerne, foruten regjeringen til den libanesiske statsminister, sunni muslimen Fouad Siniora, som kom til makten etter fargerevolusjonen, godt finansiert av USA, og seieren til den anti-syriske opposisjonen under valget i 2005. Siniora har arbeidet i Citibank, en stor internasjonal bank dannet i 1812 som City Bank of New York, som senere gikk inn i den korrupte og konkursrammede Citigroup, som nå har mottatt en stor mengde penger av USA. Den er nært tilknyttet Rockefeller familien gjennom James Stillman Rockefeller og David Rockefeller.

Det er William R. Rhodes, som blant annet også er styreleder i både Americas Society og Council of the Americas, som opprinnelig ble dannet av David Rockefeller i 1965, og som styremedlem i Group of Thirty, som er Citibanks styreleder. Citibank er nå konsument- og selskapsbanken til finanstjenestegianten Citigroup, som er det største selskapet av sin type i verden og den største banken i USA hva gjelder aksjeeiendom. Som leder for den internasjonale avdelingen i Citigroup har Rhodes spesifikk ansvar for klientforhold i de kommende markedene globalt, forbindelser med regjeringer og andre offisielle institusjoner og valg av Citibanks ledere i de ulike landene utenfor USA.

Siniora har med andre ord sterke bånd til den internasjonale finansen og arbeidet for sentralbankens revisjonskomite før han ble ansatt av Rafik Hariri i 1982 i hans voksende handelsimperium. Han var finansminister i det meste av etterkrigstidsperioden i Libanon i Hariris etterfølgende kabinetter. Han er pro-handel og blir ansett for å være en talsmann for frihandel. Han var nær rådgiver til Rafik Hariri og star også hans sønn Saad Hariri veldig nær. Han ble beskyldt for korrupsjon og vanstyre etter at Hariri ble sparket i 1998, i hva som ble ansett for å være en konflikt mellom Hariri og president Émile Lahoud, men ble renvasket av parlamentet i 2003.

Palestina har nå blitt delt i to mellom det USA og Israel-støttede Fatah og det iransk-støttede suni muslimske Hamas. Mens Fatah holder til i Vestbredden, har Hamas beholdt makten på Gazastripen. Norge var det første vestlige landet som støttet den palestinske samlingsregjeringen (PA), som styrer de palestinske områdene, som ble dannet i fjor, men som på grunn av israelsk press ikke ble godkjent av andre land, men har nå godt over til kun å støtte Fatah.

Den antisyriske blokk

USA har en enorm utenlandsgjeld, har privatisert føderalbank, produserer over 50 prosent av verdens våpen og bevæpner land som Egypt, Saudi Arabia, Jordan, og ikke aller minst Israel, samt ulike sunni terroristgrupper, som også bruker terrorhandlinger mot Europa. USA gir enorm stor støtte til Israel, et land med en langt høyere levestandard enn den man finner i USA, samt til de landene som allerede har blitt nevnt, og som har korrupte regjeringer som hersker på tross av befolkningens krav om politisk skifte. Enormt lite støtte blir gitt til andre land i verden, som gir enorme mengder i såkalt i-landshjelp til bl.a USA.

Iran som har gått bort fra dollaren når det kommer til olje trues med invasjon, dette samtidig som Israel ser på Iran som en trussel. Israel vil, som vi så ofte har sett, gjerne knuse alle landene i sin nærmeste omkrets, men verst har palestinerne det, og da særlig dem som holder til i Gaza. Mens Fatah og Abas er svikere og korrupte, folk som stikker penger i egne lommer og ikke kjemper palestinernes sak, står Hamas på sitt og kjemper. Lederen i de israelske militærstyrker (IDF) har derfor truet med å sende Hamas lederskapet til paradis. For Israel gjelder ikke internasjonale lover. Landet blir støttet av USA, Storbritannia og noen fattige land, som får litt lommerusk for å stemme positivt. Den israelske lobby i USA er enorm sterk.

Blir ikke den globale eliten som nå hersker, oligarkene, stanset i tide vil de ødelegge verden. Keiseren er naken og vi må ikke være stille med det en hver av oss bør være i stand til å se. Ut fra mengden vil nye, unge krefter komme og gjøre opprør mot galskapens tyranni. Her må vi mennesker stå sammen side ved side med våre brødre og søstere rundt om på kloden og kjempe for felles rettferd for vi skal ikke så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer en selv!!!

En egen Sørvest Asia kvartett har blitt dannet mellom USA, Russland, EU og NATO med Tony Blair, Bush sin puddel og den som blant annet løy overfor den britiske befolkningen vedrørende Irak, som tilrettelegger.

Palestina

I følge Nasrallah, som hevder at visse arabiske land er ansvarlige for den interne konflikten mellom de palestinske faksjonene, er de arabiske støttespillernes engasjement vedrørende det å ødelegge motstanden i Gaza ennå større enn deres støtte til å ødelegge Hezbollah. I følge Nasrallah vil Egypt hvis de ikke åpner Rafah kryssningen over til Gaza slik at mat, vann og penger kan nå til befolkningen i området bli ansett som å være en aktiv partner i det israelske drapet av palestinere i Gaza.

Arabere og andre muslimer fordømmer ikke kun Israel foruten den USA-støttede Palestinian Authority president Mahmoud Abbas og Egypt, viss president, Hosni Mubarak, møttes med den israelske utenriksminister Tzipi Livni kun få dager før Israels angrep. Mubarak, som ledet en usuksessfull forhandling for å forlenge den 6 måneders lange våpenhvilen mellom Israel og Hamas som endte den 19. desember, kalte den israelske aksjonen «militæraggresjon» og ga en formell protest med Israels ambassadør.

Across Mideast, Thousands Protest Israeli Assault

Arabs Throughout Middle East Protest Israelk Airstrikes on Gaza

Anti-Israel Protests in Europe, Leaders Call for Restraint on both Sides of Conflict

The Higher Follow Up Committee for Arab Citizens of Israel holdt et møte søndag den 28. desember 2008 hvor det ble erklært en generalstreik i protest mot den israelske massakren begått mot palestinerne i Gaza. Møte anmodet organiseringen av demonstrasjoner i hver arabiske by i al-Naqab (Negev), Trianglet, Galilea områdene og kystbyene som et symbol på det sinne og sorg den palestinske nasjonen nå hadde. Det ble bestemt at High Follow Up Committee skulle holde seg à jour og holde flere møter for å ta videre steg i motstanden og stanse den konstante aggresjonen og få en slutt på beleiringen av Gaza inkludert å åpne alle grenser og da spesielt den i Rafah.

Nasrallah: «What is going on in Gaza right now is in a very clear way a permanent American and Israeli scheme in the region to impose a humiliating settlement with Israeli and American conditions on the rest of the Arabs. The Americans and the Zionists want a settlement for the Arab-Israeli conflict. They want it in their own form with their own conditions. The Palestinians, the Lebanese and the Syrians must give in to these conditions according to their plan. The Americans and the Zionists are putting their efforts to impose their conditions through pressure, isolation, blockades, internal divisions, assassinations and so on.»

«There are some Arab regimes who are truly partners of this project, especially those who signed peace treaties with Israel. They are supporting (the US-Israeli project) politically, psychologically, militarily and culturally through the media… They are contributing to impose the conditions of surrender on the rest of the resistance groups.»

«Some of these Arab satellite channels, which we can call them Hebrew channels and not Arab channels, were showing people in Gaza killed yesterday and today as like somebody killed in some traffic accident in India. Then they show the news going back to normal as if there is no Arab humanitarian catastrophe happening in Gaza.»

«We as an Ummah, a nation, must work together to stop this Zionist campaign. We must work in order for this assault not to achieve its aims. We should be able to achieve victory in Gaza although there will be sacrifices of a huge magnitude».

«It is not only the responsibility of the people of Gaza, it is the responsibility of the governments in Arab and Islamic nations. It is the responsibility of the peoples to bring pressure on their governments, which remained silent, to take steps. There is no justification at all for the people to say we have regimes of oppression. We must go out into the streets and raise our voices, put pressure on our governments even if fire was opened on our chests. This is our duty, and who ever falls in this duty on the road to al-Quds is a martyr.»


«In this period the United States of America and the Europeans are suffering from financial and economic crisis. But we in the Arab world, we have oil, we have money, we have political stands, our governments and regimes with very little effort, can very easily stop the Zionist assault on the people in Gaza.»

«All of these Arab and Islamic people must head to the streets and call on the Egyptian government. The Egyptian position is the corner-stone in what is going on in Gaza. Nobody has called on Egypt to take up arms and go to war. We are only asking them to open their borders so that food, medicine and water can reach our people in Gaza.»


«The Egyptian regime must politically help the people of Gaza so that the assault can be stopped without any preconditions. This is the Egyptian responsibility. The people of the Arab and Islamic world must call on the Egyptian regime to open the borders.”


«Syria had opened the borders for us although Israel bombarded the Lebanon-Syria border, and we thanked Syria for it. We are calling on Egypt now to open the Rafah border permanently for those who are alive, not only for those who are injured or martyred.»

«We must tell Egypt very strongly this time that if you do not open the Rafah crossing to Gaza people, it means that you are partners in this siege and collaborating with the Israeli regime in the killing of innocent Palestinians. The Egyptian people must pour out into the streets in millions to force their government to open the country’s border with the Gaza Strip. If the people took to the streets by the millions, could the police kill millions of Egyptians?»

«Although we are confident of this victory, the people of Gaza are living in hard conditions, and if Gaza stays on its feet, and shows perseverance, the assault will end. Israel cannot stand a long and exhausting war. This enemy will be obliged in the end to stop its assault and its goals will be cancelled.»


«I have asked the brothers in the resistance, in the south specifically, to be present, on alert and cautious because we are facing a criminal enemy and we don’t know the magnitude of its conspiracies.»

Nasrallah Slams Arab, Zionist Collaboration

Israel – Palestina

Vest Asia problematikk

Electronic Intifada

Posted in Israel/Palestina | Leave a Comment »

USAs nye treningsmanual – ”stabilitetsoperasjoner”

Posted by Fredsvenn den desember 28, 2008

Covert US operations in Iran – Another George Bush war?

Real News Debate: Why is the US threatening Iran?

Pepe Escobar: Can the US accept Iran as a regional Power

Noam Chomsky on U.S. policy towards Iran

U.S. campaign to isolate Iran backfires

Video results for Full Spectrum dominance

Bush og de andre toppolitikerne i USA har verken definert noen slutt på krigen mot terrorismen eller noen klar begrensning i innholdet. Hvert nytt stadium av krigen gjør det klarere at den har lite å gjøre med al-Qaida eller Verdens handelssenter, men handler om hva amerikanske generaler kaller Full Spectrum Dominance. Ifølge Robert Zoellick, USAs handelsminister, handler krigen mot terrorismen om å forsvare den frie handelen. Den samme Zoellick har antydet at krigen mot terrorismen også bør utvides til å omfatte de såkalte ”intellektuelle terroristene,” grupper og enkeltpersoner som opponerer mot systemet.

Joint Vision 2020, et dokument publisert i mai 2000 av det amerikanske forsvarsdepartement erklærte behovet for såkalt Full Spectrum Dominance på slagfeltet, som vil si over hele verden. Joint Vision 2020, som tar for seg de militære trusler som kan oppstå frem til 2020 og mulige svar på disse, danner grunnlaget for USAs militære doktriner. Målet er å få herredømme i vann, på land, i lufta og i rommet. USA har i offentlige kilder 737 baser i 130 land, selv om mange mener at det riktige antallet er over 1000, og har som mål å kunne angripe et hvilket som helst land i løpet av 5 minutter.

Frasen krigen mot terrorisme har blitt brukt for å legitimere en rekke aksjoner fra ulike land. Israel har det blitt brukt for å rettferdiggjøre bombing av boligbebyggelse i Gaza. I Russland har det blitt brukt for å legitimere undertrykkelse, ja nærmest forfølgelse, av tsjetjenere. I Canada har man benyttet seg av den for å rettferdiggjøre undertrykkelse av sivile rettigheter. I USA har den spesifikt blitt brukt for å referere til global intervensjonisme. Med krigen mot terrorisme som påskudd vedtok den amerikanske kongressen tidlig i 2002 å øke bevilgningene til militæret med 48 milliarder dollar. Bare økningen beløp seg til mer enn hva noe annet land, unntatt Russland, brukte på militæret totalt sett. Med samme påskudd opprettet USA en serie nye militærbaser i Sentral-Asia.

Samtidig har Tyskland og Japan fjernet de selvpålagte restriksjonene som etter andre verdenskrig har umuliggjort deres militære deltakelse utenfor landenes grenser. Nå som denne proppen er fjernet, var det all grunn til å vente at statene ville øke militærbudsjettene til et nivå som samsvarte bedre med deres internasjonale økonomiske tyngde. Både Tyskland og Japan var underlagt langvarig, internasjonal oppmerksomhet etter Andre verdenskrig, men gikk bort fra dette for igjen å spille større roller innen globalt militært samarbeide.

I Japans tilfelle var reformene, som skulle gjelde fra april 2005 til mars 2009, de første på ni år og kun en dag etter at Japan hadde gjort det klart at de ville beholde sine tropper i Irak for ennå et år, tok på nytt opp Japans konstitusjonelle forpliktelse om aldri å true andre nasjoner. Men samtidig ble restriksjonene mildere, slik at Japan kunne samarbeide med USA på en rekke områder, blant annen innen rakettforsvar. Japan vil fortsatt huse amerikanske hangarskip, en avtale som USA har annonsert for først gang vil bli utført av et atomhangarskip i 2008. Et sofistikert radar system kalt X-Band skal også bygges i Japan. Det vil bli et felles direkteoverført etterretningssystem, mer felles planlegging, trening av luft og landstyrker og bedre amerikansk tilgang til Japanske hjelpemidler, især under krise.

Irak er det første militære oppdraget for Japan siden 1945. USA ønsker nå at Japan skal spille en større rolle innen fredsbevarende styrker. I følge Donald Rumsfeld, har Japan bygget opp verdens nest største økonomi, den største er USA, og skulle spille en rolle i å forsvare det internasjonale systemet som forsvarer økonomien. Avtalen mellom USA og Japan , som blant annet har betydd en redusering av antall amerikanske marinesoldater på Okinawa, vil transformere forholdet mellom USA og Japan til en allianse i årene som kommer. Blant annet vil det amerikanske militæres hovedkvarter for asiatiske opperasjoner, kjent som I Corps, nå bli flyttet fra USA til Japan, hvor det vil dele base med det japanske kommandosenter.

I følge den amerikanske administrasjon er dette den største endringen i det amerikansk-Japanske forsvarsforhold siden USA ga Okinawa til Japansk kontroll i 1972. De mener dette er et mer likestilt allianse, og at fleksibiliteten adresserer aktuelle bekymringer, som terrorisme. Både Nord-Korea, som er med i ondskapens akse og som blir sett på som en regional trussel, samt Kina, som for tiden ruster seg opp militært, blir sett på som trusler.

Også Norge flyttet utenrikspolitiske grenser i ly av krigen mot terrorismen: For første gang etter andre verdenskrig deltok norske bakkesoldater aktivt i krig. De deltok verken i FN- eller i NATO-regi. De sto direkte under amerikansk kommando. Hvor dypt det norske etablissementets lojalitet til USA stakk, avslørte utenriksministeren Jan Petersen. På spørsmål fra Dagbladet svarte han at «Regjeringen støtter bombingen i Afghanistan, uansett hvor sterk motstanden er i befolkningen». I tillegg innføres nye terrorlover og rettigheter innskrenkes. Norske fly dreper mennesker i Afghanistan. Og Norge tjener penger på krig. I fjor tjente Norge 300 millioner kr på å selge våpen til USA, nesten en firedobling fra året før. Seks milliarder norske pensjonskroner er investert i våpenprodusenter. Andre krigsprofitører som tjener blodpenger på krig er bl.a. Kværner, Stena Line/DFDS og Maersk.

Bush og de andre toppolitikerne i USA har verken definert noen slutt på krigen mot terrorismen eller noen klar begrensning i innholdet. Hvert nytt stadium av krigen gjør det klarere at den har lite å gjøre med al-Qaida eller World Trade Center, men handler om hva amerikanske generaler kaller Full Spectrum Dominance. Ifølge Robert Zoellick, USAs handelsminister, handler krigen mot terrorismen om å forsvare den frie handelen. Den samme Zoellick har antydet at krigen mot terrorismen også bør utvides til å omfatte de såkalte ”intellektuelle terroristene,” grupper og enkeltpersoner som opponerer mot systemet.

Før 1989 forklarte Vestens ledere at trusselen om atomkrig skyldtes fienden i øst, Sovjetunionen. Etter at muren brøt sammen forklarte den amerikanske presidentrådgiveren Francis Fukuyama at historien var slutt. Slutten på den kalde krigen mellom supermaktene USA og Sovjet representerte overgangen til en ny og harmonisk tid, en tid med slutten på krig, og som han la til, slutten på klassekrig. Det er lett å se at Fukuyama tok feil. Krigen mot terrorismen var slutten for ”slutten på historien.” I dag blir vi forklart at usikkerheten for kloden skyldes terrorister, bandittstater og onde akser. Dette er like lite sant som at krigen mot terrorismen bare handler om terrorister.

Både Gingrich, tidligere taler ved Representantenes hus i den amerikanske administrasjon, medlem i Council on Foreign Relations (CFR) og med bånd til Manhattan Institute for Policy Research (MIPR) og til American Enterprise Institute (AEI), og R. James Woolsey, tidligere CIA direktør, nå i Rumsfelds sikkerhetsråd sammen med Richard Perle, taler for en bred krig mot islam, noe Woolsey kaller for Den Fjerde Verdenskrig i artikler nylig vist på Foundation for the Defense of Democracies (FDD) sin webside.

Begge sitter i rådet i FDD, sammen med DLC Braziles, som sørget for Lieberman-McCain politiske ekteskap. Direktørene for FDD, Steve Forbes, er redaktør for Forbes magasinet og tidligere president forkandidat for det republikanske parti; samt tidligere Kongressmedlem Bob Dole, visepresident deltager Jack Kemp og Jeane Kirkpatrick, Reagan administrasjonens FN ambassadør og skaper av Sosial Demokratene i USA. Det er med andre ord en høyreradikal gruppe bestående av kristne sionister, imperialister, og neokonservative og ble skapt rett etter 9/11 for å styrke krigen mot terrorisme.

Terroristene skal omringes av spioner, overløpere må kjøpes, svake ledd tvinges, celler infiltreres. USA nøyer seg ikke med å straffe gjerningsmennene. Deres støttespillere har også erklært Amerika krig. Det gjelder organisasjoner og særlig land som huser, skjuler, bistår, finansierer eller på annen måte hjelper terroristene. Er vi vitne til den fjerde verdenskrig? Tidl CIA-direktør James Woolsey mener så og hevder dette er en (lang) krig mot ”islamske ekstremister, de religiøse lederne i Iran og ”fascistene” i Irak og Syria”. Også Subcomandante Marcos mener den fjerde verdenskrig har startet, men at dette er en krig om markeder, om territorium, en krig drevet frem av nyliberalismens umettelige hunger etter evigvarende økonomisk vekst. M.a.o. en krig mot folk flest. En krig som føres med bomber, propaganda, skremsel, terrorlover og økonomiske virkemidler.

Antikrigsbevegelsen har ikke tatt feil og trenger ikke bøye seg i støvet og unnskylde seg. Resultatene av USAs ”demokratiseringsprosess” er tydelige: intet demokrati, kaos, død, miljøforurensing og ustabilitet, noe som igjen legitimerer ytterligere amerikansk tilstedeværelse samt militæraksjoner.

I følge Adam Curtis fra BBC i dokumentarserien The Power of Nightmares er terrorisme ”en fantasi som har blitt overdrevet og fordreid av politikere. Det er en mørk illusjon som har spredd seg til alle regjeringer i hele verden, etterretningsbyråer og det internasjonale media.” Den evige krigen mot terrorismen har blitt fremmet av George W. Bush som en reaksjon på 11. september. Som på mange måter er en videreføring av den feilslåtte ”krigen mot narkotika” som også har mange ulike betydninger fra sted til sted.

Den amerikanske generalløyntnant William G. «Jerry» Boykin er nominert av forsvarssekretær Donald Rumsfeld for en trestjernes medalje og har blitt kalt inn til en ny posisjon som assisterende undersekretær for forsvarets etterretning. På grunn av hans anti-islamiske bemerkninger som har blitt gjort ofte og offentlig, mener mange at hans tiltredelse vil øke inntrykket blant muslimer at USA er engasjert i en krig mot Islam. Boykins retorikk gir inntrykk av dette. William B. Arkin, som «har rapportert at William G. Boykin er en hengiven kristen og har gjort bemerkninger som bygger opp om hans tro på at, når alt kommer til alt, en religiøs krig,» rapporterer at «i hans nylig skapte posisjon, er ikke Boykin kun ennå en Pentagon apparatchik eller byråkratisk kriger. Han har blitt anklaget for å styrket Rumsfelds «High Value Target Plan» som går ut på å forfølge Bin Laden, Hussein, Mullah Omar og andre ledere i verden av terrorisme.

Boykin har vært lenge, omtrent 30 år, med i spillet, alt fra spesialopperasjoner og kontraterrorisme, til invasjoner i Grenada og Panama. «Han har beskrevet seg selv som en kriger i Guds herredømme og invitert andre til å bli med i kampen for USA gjennom anger, bønn og trosøvelse i Gud. «Han hyller lederskapet til Bush, som han opphøyer som ‘en mann som ber i det Ovale rom.’ … ‘George Bush ble ikke valgt av flertallet av velgere i USA, han ble valgt ut av Gud.»

I følge George Lakoff, lingvistikk professor ved universitetet i California, Berkeley, aktiverer ordet terror frykt. Krigen mot terrorisme er ikke for at man skal føle seg trygg, snarere tvert om. Det handler om å gjøre mennesker redde, slik at en sterk leder lettere kan få kontrollen over hva som skjer.

Mens alt dette fant sted forsøkte man i følge George Lakoff, lingvistikk professor ved universitetet i California, Berkeley, å aktivere frykt. Krigen mot terrorisme er ikke for at man skal føle seg trygg, snarere tvert om. Det handler om å gjøre mennesker redde, slik at en sterk leder lettere kan få kontrollen over hva som skjer.

Dette kan sammenlignes med redselen for atombomben som ble over hele USA, gjennom skoler, medier og andre institusjoner, på 1950-60-tallet, og kan sies å være en del av den psykologiske krigføringen som blir ført mot borgerne. Barn ble på den tiden gitt gassmasker og skulle gjemme seg under pultene, noe som selvfølgelig ikke hjelper stort. I dag er flyplassene utsatt for uforutsmessig høy sikkerhetskontroll, mens man kontinuerlig hører hvor lett det er å komme over grensene fra Mexico og Canada, for ikke snakke om sjøveien. Dette er systemer som ikke kun skaper frykt, foruten usikkerhet og skitzofreni.

Konseptet om å forsvare hjemlandet kan føres tilbake til 11. september og er en av de fire hovedmisjonene for de amerikanske styrker i PNACs dokument Rebuilding America’s Defenses For a New Century, skrevet av Donald Kagan, Gary Schmitt og Thomas Donnelly fra september 2000. I følge rapporten står det blant annet at ”Amerikas globale lederskap, og dets rolle som garantist for den nåværende stormaktsfreden, er avhengig av sikkerheten i det amerikanske hjemland; bevaringen av den ønskelige maktbalansen i Europa, Vest-Asia og den omliggende energiproduserende region, og Øst-Asia; samt den generelle stabilitet av det internasjonale systemet av nasjonalstater med terrorister, organisert kriminalitet og andre ikke-statlige aktører.” 12. mars 2002 skapte man Homeland Security Advisory System (HSAS), et fargekodet terroristrisk advarselssystem, skapt etter presidentens direktiv for å ha et forståelig og effektivt system for behandling av informasjon angående terrorisme til den føderale regjering, de lokale autoriteter og til det amerikanske folk. Dette ble et trafikklys, som kom til å skifte kontinuerlig mellom trussel og ikke, for på den måten, skule man nesten tro, å spre frykt.

DHS ble skapt 25. november 2002 gjennom Homeland Security Act fra 2002, som et konglomerat av eksisterende føderale byråer som et svar på angrepet 11. september. Kort tid etter at institusjonen hadde begynt å arbeide skrev John Mintz fra Washington Post at den haltet på grunn av pengeproblemer, dårlig organisering, turf battles og ustødig støtte fra Det hvite hus, og kun hadde klart å ta haltende skritt for sine mål. Det er den største regjeringsendring på 50 år. New York-WABC, 23. februar 2004 skrev at det var blitt funnet ut at millioner av dollar i skattepenger gikk nå til å forsvare noen av de største selskapene i USA. Dette er en bruk av de få pengene til Homeland Security som mange mener ikke rimer.” I april 2003 skrev Philip Shenon i New York Times at mange av medlemmene som hadde blitt valgt ut av Tom Ridge etter 11. september 2001 angrepene hadde blitt ”lobbyister hvis selskapsklienter ville ha kontrakter fra Ridges multimilliarddollar bedrift.”

Krigen mot terrorisme forener ikke nødvendigvis, både Canada og Tyskland deltok i invasjonen av Afghanistan, men sto på hver sin side vedrørende invasjonen av Irak. Canada ble ikke med i koalisjonen, hva nå det er. Koalisjonen så ikke på krigen mot Irak som en del av krigen mot terrorisme, ikke heller Syria eller Iran.

Tar man amerikansk finansiert terrorisme i betraktning ser man hvordan fantasien om en krig mot terror kun utgjør ennå en bakgrunn for plyndring av Latin Amerika av den amerikanske regjering og dets multinasjonale selskaper.

Konsistent med dobbeltheten i Bush regjering har en studie fra FN, Arab Human Development Report 2003 funnet at krigen mot terrorisme har skjøvet radikale politiske grupper til å søke forandring gjennom vold. Man kan med andre ord si at krigen mot terrorisme faktisk skaper terrorisme. ”Den triste sannheten er at resultatet av krigen mot terrorisme, så langt i alle fall, har vært mer krig og mer terror”, uttalte Gareth Evans, tidligere utenriksminister i Australia og leder for International Crisis Group.

Etter Berlin murens fall i 1989, mistet USA påskudd av kommunismen for å intervenere i Latin Amerika og karibiske øyer og man begynte raskt en krig mot narkotika som en unnskyldning for militær tilstedeværelse. Etter 11. september skiftet påskuddet for intervensjon til krigen mot terrorisme.

En persons terrorist, er en annen persons frihetskjemper. Definisjonen som terrorist har blitt utvidet av den nåværende amerikanske administrasjon. Termer ser nå ut som å fylle den samme som «busemannen» gjør for småbarn. Fram til i dag har terrorisme og terrorister blitt relatert til den pågående krigen mot narkotika, som bevist av TV reklamer, siden narkotika fund terrorisme i følge DEA, Online file-swapping, i følge John G. Malcolm fra DOJ, og en som ble valgt inn i en viktig diplomatisk posisjon i Bush-administrasjonen. Otto Reich, en eksil-Cubaner, ble nominert av Bush som understatssekretær for den vestlige hemisfære. I sin tidligere statlige rolle som direktør på kontoret for offentlig diplomati i 1987, hadde han blitt investigert og man hadde funnet ut at han hadde vært «engasjert i ulovlig, hemmelig propaganda aktiviteter» for Contras, da de ført geriljakrig mot den valgte Sandinist regjeringen. Otto Reichs nominasjon ble angrepet av tidligere amerikanske ambassadøren i El Salvador, Robert White, som sa «han var en del av et team som utførte en politikk som var illegal.»

Det er ingen enkel definisjon på «terrorisme.» Det internasjonale samfunn har benyttet seg av terrorisme i alle former, uansett politiske motiver, ennå har ikke det internasjonale samfunn funnet noen enighet om hva som utgjør terrorisme. Som et resultat, internasjonal lov har istedenfor valgt å imøtekomme spesifikke former for terrorisme, slik som kidnappinger og bortføringer av utenlandske fanger og å introdusere forholdsregler for å sikre internasjonalt samarbeid til å bekjempe og investigere terroristaksjoner.

Mange i det internasjonale samfunn ville like å se en definisjon og lov som kan settes inn i stedet for alle konvensjoner og protokoller når det kommer til kapring, kidnapping, gisseltagning, bruk av atommateriale, og andre manifestasjoner av terrorisme. Uten lov som klart kan definere terrorisme, kan det ikke bli håndhevelse av det som kunne vært lov.

Terroristspesialisten Alex P. Schmid foreslo i 1992 til FNs lovgivningsbransje en enkel definisjon av terrorisme: som likestilt det med krigsforbrytelse. For et land med revolusjon eller konflikt, kunne en slik definisjon kunne få den respekterte «frihetskjemper» til å bli forvekslet med en internasjonal forbryter. Utviklingsland har ment at det å kriminalisere terrorisme verner om de makthavende, kolonisatoren, imperialisten, med andre or utviklingslandene. FNs Generalforsamling har fordømt retten til nasjonal selvbestemmelse og uavhengighet, som inkluderer kamp mot kolonialistiske, rasistiske, og andre typer for fiendtlig overherredømme. Mens Den interparliamentariske union mener at terrorisme svekker muligheten for stater til å adressere utviklingsproblemer.

Det kan også bli nevnt at amerikansk føderal lov mangler å ha en spesifikk lov vedrørende terrorisme som en forbrytelse, men heller at gjerningsmannen bak en spesifikk terroristhandling blir straffet under eksisterende forbrytelsesstatutter. Noen regjeringsbyråer har definert terrorisme for deres egne mål.

For å sitere prisvinner Arundhati Roy: ”Den Internasjonale Koalisjon Mot Terrorisme er for det meste en samling av de rikeste landene i verden. Mellom dem, produserer de og selger nesten hele verdens våpen, de har de største lagre av våpen for massedestruksjon – kjemiske, biologiske og atomkjerne. De har kjempet de fleste kriger, står ansvarlig for de fleste folkemord, undertrykkelse, etnisk rensing og brudd på menneskerettighetene i moderne historie, og har sponset, væpnet og finansiert et utall nummer av diktatorer og despoter. Mellom dem, har de dyrket en kultur av vold og krig…”

Det er mulig at årsaken til at noe slikt i det hele tatt kunne finne sted ligger i amerikansk politikk og selvgodhet, men de som ble rammet var uskyldige og sivile. I historiens lange løp har det vært sivile, bønder og arbeidere, som har måttet bøte med deres liv på grunn av ledernes dårlige lederegenskaper. Mens sivile har tatt imot alle slag, har lederne gått fri. Det er barn, kvinner og menn som bærer tapet, mens makthaverne bekjemper hverandre og stadig blir mektigere.

Det hele er nærmest som en hanekamp hvor en elite ruser opp hanen sin mot en annen for at den enten skal vinne eller tape. Mens den ene hanen dør og den andre lever videre med skadene, så lever begge hanelederne mer eller mindre lykkelig videre alt ettersom de tapte eller vant.

Vinneren går glad videre og er klar for nye omganger i ringen. For eksempel kunne Bush stå frem som en sterk og bestemt leder som gjør alt hva han kan for å redde sin nasjon. Dette selv om han personlig ikke lider tapet av noe. Den eneste løsningen hanen har på sikt er å angripe sin egen eier. Hanene må finne sammen i stedet for å angripe hverandre.

Det som nå inntreffer er enten en tredje verdenskrig eller at de som utførte terrorhandlingen blir tatt. Dette skjer hvis muslimene i stedet for å gå til krig skaper fred, men gjennom å gjøre dette støtter de USA, selv om det ikke er det de egentlig ønsker å gjøre. USA står da som den store seierherre. Årsaken til konflikten er da ikke løst, men en tredje verdens krig har blitt unngått. Det folket i USA da må gjøre er å gå i mot sin egen elite, som i stedet for å undertrykke muslimene blir venner med dem. På denne måten kan lignende massakre unngåes. Dette vil med andre ord si at både muslimer og amerikanere må få den forståelse at de i stedet for å fyke på hverandre, finner sammen og begynner å samarbeide, skape en allianse som kan trygge dem. På denne måten hindrer de at de blir maktbrikker for elitens egoistiske kamp. Det er fundamentalister på begge sider, kapitalister og islamister. De ser at en selv har rett og slåss for det gode mot det onde og at alle typer våpen derfor er helliget. Spørsmålet blir om disse skal få hisset opp sine folk til å gå i krig. Nå som den kalde krig er over står man altså over for en varm krig mellom to nye makter. Begge grupper burde da gjøre opprør mot sine ledere og dermed hindre en ny krig.

Polariseringen av politikken som har blitt sterkere i det siste og som har ført til en bred kritikk av det kapitalistiske system har derfor endt med en forsterkning av de høyreekstreme, hvortil Bush hører hjemme. Bush har jo fått fullmakter til å gå inn over alt i verden for å slå ned på terrorisme, og hva som blir ansett som terrorisme kan jo diskuteres. For eksempel blir ikke CIAs arbeid sett på som terrorisme selv om man har bombet sivile mål og ødelagt livet til mange millioner. De har blant annet trent opp mange av diktatorene i Latin-Amerika på en egen skole i Columbia og støttet mange diktaturer økonomisk. Selv om de har unnskyldt seg med at de har kjempet for demokrati, har de bakenforliggende årsaker vært økonomisk vinning, noe man til og med har støttet fundamentalistiske opprørsgrupper og for å nå.

Man har med andre ord ofret demokratiet for selv å vinne på krigføringen. Studerer man amerikansk økonomi så er det to spesielle tidspunkter hvor den var spesielt gunstig og som gjorde USA til den supermakt de er i dag, den første og den andre verdenskrig. Man finner også ut hvorfor Marshalhjelpen ble gitt, for å styrke kapitalismen og egen industri og økonomi. Også i dag er den bistand som USA gir med til å støtte USAs egen økonomi og interesser. USA har dessuten så godt det kan la seg gjøre forsøkt å ta knekken på FN systemet, noe som de nå har en bedre sjanse til enn noen gang tidligere. De ble for kort tid siden grundig kritikk for verken å ha signert kvinnerettigheter og barnerettigheter, noe som det bare er et land til som har unnlatt seg å gjøre. Var det Somalia? Kanskje disse to kan sammenlignes?

En konflikt for alle som går imot USAs generelle politikk, særlig for muslimske land som blir nødt til å vise sin støtte til hovedfiende nummer en, USA. Et land som har undertrykt dem, herjet og dominert i all tid og hvor terroraksjonen bare er en bagatell mot alt hva USA har gjort mot dem. Dette være seg blant annet Golfkrigen, Afghanistan, Palestina og sanksjoner mot Irak.

Land som England, Russland, Kina, Italia og Frankrike har militærbaser utenfor deres territorium, men USA er alene ansvarlig for 95 prosent av de utenlandske basene. ”Med mer enn 2.5 millioner mennesker ansatte rundt om på planeten og med militærbaser spredd over hvert kontinent er det på tide å å komme i klarhet med at vårt amerikanske demokrati har dannet et globalt imperium”, skrev Chalmers Johnson i hans nye bok Nemesis: The Last Days of the American Republic.

Ved å bruke milliarder på våpen og å ha soldater i blant annet Irak og Afghanistan er Norge med å støtte Joint Vision 2020 og Full Spectrum Dominance, som Project for the New American Century og The Carlyle Group er anførere for. Med dette gir Norge ikke kun moralsk, diplomatisk, støtte, men også økonomisk og militær.

US Army har nå publisert sin første nye militærtreningsmanual på 6 år. Denne setter fokus på behovet for enheter som står klare til å utføre ”stabilitetsoperasjoner” etter at tradisjonell kamp har endt. Manualen, kalt Training for Full Spectrum Operations, som er skrevet ved Fort Leavenworth, forklarer hva soldater kan forvente seg i kamp. Den skifter ut 2002 utgaven og kommer kort tid etter hærens publisering av sin siste operasjonsdoktrine som setter fokus på at soldater må være forberedt og profesjonelle i angrep, forsvar og stabilitet. Dette skal være første gangen hæren har synkronisert manualene for operasjoner og trening.

Noam Chomsky: Dominance and Its Dilemmas

Full Spectrum Dominance, U.S. Power In Iraq and Beyond

Stephen Martin: Full-Spectrum Dominance of the Big Lie

Full Spectrum Dominance

Full Spectrum Information Warfare: Information Operation Roadmap

ZNet – Full Spectrum Dominance

t r u t ho u t | full spectrum dominance

Remembering Nobel Laureate Harold Pinter – «Is Our Conscience Dead?»

Full Spectrum Dominance | Dictionary of War

Posted in Dagens kamp, Den nye verdensorden, Krig og fred, Krigen mot terror, USA | Leave a Comment »

«Give me your tired, your poor, your huddled masses yearning to breath free…»

Posted by Fredsvenn den desember 27, 2008

Europa eksporterer nå sine holdninger til Amerika – i alle fall når det gjelder innvandring. Den amerikanske kongressen flørter med lover som skal holde ute de samme menneskene som Frihetsgudinnen påstår hun ønsker seg: De fattige og slitne. Historisk sett har USA elsket sine elendige, sultende nykommere. De har vært de eneste som har vært desperate nok til å tro på den amerikanske drømmen. Fordi de har trodd på den, har den også gått i oppfyllelse for mange. I likhet med Israel trengte også den angloamerikanske elite desperat befolkning for å underlegge seg og «bygge» landet.


I  Central Falls, R.I., en by for det aller meste bebodd av folk med latin amerikansk bakgrunn, blir hundrevis av mennesker som ikke har blitt anklagd for noe som helst satt i forvaring sammen med folk som er anklagd for narkotika osv. Disse har blitt fanget i nasjonens nedslag på illegale immigranter. Donald W. Wyatt Detention Facility, et fengsel ved siden av det offentlige sportsområdet ved utkanten av byen, er en del av et ekspanderende nettverk av andre fengsler, større og mer fjerntliggende, hvor av alle deporterer de arresterte uten muligheten for å kunne protestere.

City of Immigrants Fills Jail Cells With Its Own

”A healthy economy and the end of the election cycle present an opportunity for a well-crafted immigrant legalization proposal. A large-scale legalization program, coupled with enforcement directed against illegal employers, would represent a remarkable change in fortune for the millions of undocumented workers who just a few years ago were the targets of the harshest immigration policies of the past half-century.”

– T. Alexander Aleinikoff – INS General Counsel

Frihetsgudinnen, som ble tegnet av billedhoggeren Frederic Bartholdi og som var en gave til det amerikanske folket fra det franske folket som et symbol på landenes gjensidige vennskap, trer stadig klarere frem som et maktsymbol hvor de syv piggene på kronen, som symboliserer de syv hav eller de syv kontinenter, synes å representere hennes eller USAs erobring og kontroll over hele verden. Hvis politikerne i Washington nå skal fortelle nyankomne at det ikke holder å jobbe hardt og være rakrygget, da skulle de sende Amerikas mest standhaftige immigrant, Frihetsgudinnen, tilbake dit hun kom fra. Frankrike kan trenge henne nå.

Immigration Clearinghouse

frihetsgudinne

frihetsgudinnen_247264m

frihetsgudinnen_og_flagg1

frihetsgudinnenclosed_color

Posted in Flyktninger, Menneskerettigheter, USA | Leave a Comment »

Juan Cole og Top Ten Myths about Iraq, 2008

Posted by Fredsvenn den desember 27, 2008

Top Ten Myths about Iraq, 2008 av Juan Cole, president av Global Americana Institute, en gruppe akademikere som har spesialisert seg på Sørvest Asia og som arbeider med å oversette arbeider om amerikansk demokrati i ulike sørvestasiatiske språk. Gruppens webside erklærer at «prosjektet vil begynne med et utvalg av tekster av Thomas Jefferson vedrørende konstitusjonell og regjeringsmessige saker som religionsfrihet, maktdeling, inalienable rights, folkets suverenitet osv.» I 2004 forespurte US Senate Committee on Foreign Relations om Coles meninger ved høringer for bedre å forstå situasjonen i Irak.


Coles perspektiv er antikolonialistisk. Han ser USA som en kolonimakt som forsvarer post-WW I Sykes-Picot/Balfour arkitekturen beskrevet som en kolossal feil mot arabisk nasjonalist eller pan-Islam utfordrere. USA, i likhet med tidligere imperier, søker å dra fordel av intern strid for å drive sitt spill med «divide and rule.» I følge ham er terrorisme et resultat av utenlandsk okkupasjon i forbindelse med svake stater. Hans perspektiv er format av hans Bahai bakgrunn som favoriserer internasjonalisme, etnisk mangfold og modernisme, verdier som han trekker til ulike 1900-talls sørvestasiatiske historiske utviklinger. En viktig konsekvens er at han tenderer til å støtte multinasjonale (og da spesielt FN) initiativer over unilaterale militære, samt favorisere multietniske stater over separatistiske bevegelser. En tredje er at han ser Islam (og andre religioner) som essensielt gode, men fordreide av visse av sine politiske hensikter. Hans avskjed med sin religion fritok ham fra Bahai restriksjoner mot politisk involvering og hans blogg, Informed Comment, har ofte en sentrums-venstre politisk mening.

Les også: Iraq: The Necessary Withdrawal av Juan Cole (i The Nation)

“Just stick to the script!!”

Where have the 2 million Iraqis gone?

4,000,000 Iraqis Displaced

Danny Devito: Iraqis Are Bush League

Humanitarian crisis caused by the war and occupation

Thoughts on the Middle East, History, and Religion

Iraq in the Obama Adminstration

Iraq: the Human Cost

Hands off Iraqi oil

Cost of War | National Priorities Project

Posted in Irak - Land og krig | Leave a Comment »

Project Censored

Posted by Fredsvenn den desember 27, 2008

“Omar Sheikh drepte Osama bin Laden,” sa Benazir Bhutto. Sensur av Sibel-saken, besluttet norsk presse. Nyhetsverdi – hva er det, og hva har det?

Nyhetsverdig – Hva er det?

“Den som ikke kjenner historien, er dømt til å gjenta den.”

George Santayana

“Project censored is one of the organizations that we should listen to, to be assured that our newspapers and our broadcast outlets are practicing thorough and ethical journalism.”

Walter Cronkite

Project Censored

Daily Censored ble skapt i 2008 av den tidligere Project Censoreds Adam Armstrong med håp om å etablere en usensurert plattform som kan tillate forfattere og redaktører fra rundt om i verden å rapportere og diskutere viktige saker som media har sensurert. Som en uavhengig blogg og nyhetskilde arbeider Daily Censored nært med mange av dem innen den samme staben og forfatterne som utgjør Project Censored, viss nettside www.projectcensored.org mottar over en million treff fra rundt om i hele verden per måned og viss kvartalmessige avis har et opptrykk på 9000, som ble grunnlagt av professor Carl Jensen i 1976 og som er et medieforskningsprogram utført i samarbeid med flere uavhengige mediegrupper i USA.

Project_Censored blir administrert gjennom SSU Sociology Department med finansiell støtte fra SSU Instructionally Related Activity Fund, School of Social Science, Media Freedom Foundation Inc., samt donasjoner fra tusener av støttespillere rundt om i landet. Hovedformålet er å trene opp SSU studenter i medieforskning og First_Amendment i USAs konstitusjon, som er en del av USAs Bill of Rights som uttrykkelig forbyr USAs kongress å lage lover vedrørende det å respektere en etablert religion eller som forbyr religionsutøvelse, lover som overtrer utrykksfriheten eller pressefriheten, begrenser retten til fredelig sammenkomst eller retten til å begjære regjeringen om oppreisning av klagemål”, samt å fremme og forsvare den frie pressens rettigheter i USA.  Project Censored har trent over 1500 studenter i undersøkende forskning i de siste tre tiårene. Prosjektet arbeider i samarbeid med SSU akademiklassene Sociology of Media og Sociology of Censorship hvor studenter forsker og deltar i å skrive årboka. I tillegg støtter Project Censored over 60 studenter per år som forsker, støtter student og universitetsmøter og innledere og organiserer en årlig nasjonal Media Accountability konferanse.

I tillegg til dette utfører Project Censored forskning når det gjelder viktige nasjonale nyheter som er underrapportert, ignorert, løgnaktige eller sensurert av USAs kommersielle media gjennom et partnerskap mellom fakultet, studenter og samfunn. Mellom 700 and 1000 historier blir levert til Project Censored hvert år fra journalister, akademikere, biblioteker og borgere fra rundt om i verden. Med hjelp fra mer enn 200 Sonoma State University Faculty studenter og samfunnsmedlemmer gjennomgår Project Censored historienes dekning, innehold, pålitelighet av kilder og nasjonal betydning.

Universitetssamfunnet velger ut de 25 viktigste og mest sensurerte nasjonale nyhetshistoriene som blir gitt til Project Censoreds panel av dommere som deretter rangerer dem ut fra deres betydning. Nåværende og tidligere nasjonale dommere inkluderer: Noam Chomsky, Susan Faludi, George Gerbner, Sut Jhally, Frances Moore Lappé, Michael Parenti, Herbert Schiller , Barbara Seaman, Mike Wallace, Howard Zinn og Erna Smith. Alle 25 historier er med i årboken Censored: The News That Didn’t Make the News – Media Democracy in Action, som blir utgitt i september.

Carl Jensen, PhD – Project Censored

(2/4/98) Twenty Years of Censored News

Project Censored – The Top 10 Stories from the Past Year

Topp 25 nyhetene som ikke kommer i nyhetsmediet

§ #1. Over One Million Iraqi Deaths Caused by US Occupation

§ # 2 Security and Prosperity Partnership: Militarized NAFTA

§ # 3 InfraGard: The FBI Deputizes Business

§ # 4 ILEA: Is the US Restarting Dirty Wars in Latin America?

§ # 5 Seizing War Protesters’ Assets

§ # 6 The Homegrown Terrorism Prevention Act

§ # 7 Guest Workers Inc.: Fraud and Human Trafficking

§ # 8 Executive Orders Can Be Changed Secretly

§ #9 Iraq and Afghanistan Vets Testify

§ # 10 APA Complicit in CIA Torture

§ # 11 El Salvador’s Water Privatization and the Global War on Terror

§ # 12 Bush Profiteers Collect Billions From No Child Left Behind

§ # 13 Tracking Billions of Dollars Lost in Iraq

§ # 14 Mainstreaming Nuclear Waste

§ # 15 Worldwide Slavery

§ # 16 Annual Survey on Trade Union Rights

§ # 17 UN’s Empty Declaration of Indigenous Rights

§ # 18 Cruelty and Death in Juvenile Detention Centers

§ # 19 Indigenous Herders and Small Farmers Fight Livestock Extinction

§ # 20 Marijuana Arrests Set New Record

§ # 21 NATO Considers “First Strike” Nuclear Option

§ # 22 CARE Rejects US Food Aid

§ # 23 FDA Complicit in Pushing Pharmaceutical Drugs

§ # 24 Japan Questions 9/11 and the Global War on Terror

§ # 25 Bush’s Real Problem with Eliot Spitzer

Posted in Den nye verdensorden, Ytringsfrihet | Leave a Comment »

Citigroup kåret som månedens krigsprofitør

Posted by Fredsvenn den desember 26, 2008

Citigroup Inc. led store tap fra Subprime lån, den såkalte subprime mortgage krisen, se Den globale finanskrisen i 2008, og måtte ty til kilder som Abu Dhabi Investment Authority og regjeringen i Singapore for 20 milliarder dollar i kapitaluttrekk. Den ble reddet av en massiv bailout av den amerikanske regjeringen etter at det i november 2008 kom ble laget en avtale hvor Citigroup fikk en pakke med garantier, likviditet og kapital.

bilde1



Citigroup Inc., opererende som Citi, er et større finansselskap med hovedbase i New York City. Etter å ha blitt dannet via en sammenslåing av Citicorp og Travelers Group i 1998 har selskapet 332,000 ansatte rundt om i verden og holder over 200 millioner kontoer i mer enn 100 land. Det er verdens største inntektsbank i 2008. Det er hovedforhandler i US Treasury verdipapirer og dets beholdning har vært en del av Dow Jones Industrial Average siden 1997.

Citigroup Inc. har vært innblandet i flere av de største finansskandalene som har funnet sted i de siste tiårene, inkludert Enron skandalen, WorlCom kollapset og Terra Securities skandalen i november 2007 som involverte investeringer gjort av 8 kommuner i Norge i ulike Hedge funds i USAs Bond market, også kjent som lån, kreditt eller fixed income marked, som vil si et finansmarked hvor deltagerne kjøper og selger gjeld. Citigroup ble allerede i 2004 kritisert for å ødelegge for det europeiske bond markedet gjennom å selge 11 milliarder euro i verdier via MTS Group handelsplattform, drive ned prisene for deretter å kjøpe det hele tilbake igjen til en billigere pris. Fondene ble solgt til kommunene av Terra Securities ASA, mens produktene ble levert av Citigroup.

Bailout var en stor profittmulighet for disse finansinstitusjonene og deres aksjeholdere og beskrevet av Naomi Klein i hennes artikkel The Bailout Profiteers som: ”this is what U.S. taxpayers received: no controlling interest, no voting rights, no seats on the bank boards and just five percent in dividend payouts to the government, while shareholders continue to collect billions in dividends every quarter. What’s more, golden parachutes and bonuses already promised by the banks will still be paid out to executives — all before taxpayers are paid back.” Det stor togrøveriet som har blitt popularisert gjennom diverse romaner kan ikke en gang sammenlignes.

Citigroup har War ResistersInternational nå blitt kåret som månedens krigsprofitør.


Naomi Klein: Iraq was the trough for awhile. The Department of Homeland Security has been a pretty good trough. Building Fortress Europe has been a good trough. And what I mean by public money that is just transferred to private corporations in the name of fighting an endless war on terror. And we see it in this feeding frenzy around the world. The Green Zone is sort of, maybe, the epicenter of this feeding frenzy. But China is the new trough, because basically what the government in Beijing has said is, «We will spend whatever it takes to secure our country, and we want the latest technology and the best toys.»


The New Trough : ”The Wall Street bailout looks a lot like Iraq — a «free-fraud zone» where private contractors cash in on the mess they helped create” – Naomi Klein

Resources | Naomi Klein

Betrayed by the Bailout, Naomi Klein

The Bailout: Bush’s Final Pillage | Naomi Klein

Naomi_Klein_on_the_Bailout_Profiteers

Naomi Klein On Milton Friedman’s Legacy!

Naomi Klein: The Final Frantic Looting of Public Wealth

Wall Street’s Bailout is a Trillion-Dollar Crime Scene

The New Trough | CommonDreams.org

Where has the US bailout money gone?

On March 23, 2005, the NASD announced total fines of $21.25 million against Citigroup Global Markets, Inc., American Express Financial Advisors and Chase Investment Services regarding suitability and supervisory violations relating to mutual fund sales practices between January 2002 and July 2003. The case against Citigroup involved recommendations and sales of Class B and Class C shares of mutual funds.

On June 6, 2007, the NASD announced more than $15 million in fines and restitution against Citigroup Global Markets, Inc., to settle charges related to misleading documents and inadequate disclosure in retirement seminars and meetings for BellSouth Corp. employees in North Carolina and South Carolina. NASD found that Citigroup did not properly supervise a team of brokers located in Charlotte, N.C., who used misleading sales materials during dozens of seminars and meetings for hundreds of BellSouth employees.

On August 26, 2008 it was announced that Citigroup agreed to pay nearly $18 million in refunds and fines to settle accusations by California Attorney General Jerry Brown that it wrongly took funds from the accounts of credit card customers. Citigroup would pay $14 million of restitution to roughly 53,000 customers nationwide. A three-year investigation found that Citigroup from 1992 to 2003 used an improper computerized «sweep» feature to move positive balances from card accounts into the bank’s general fund, without telling cardholders.

Brown said in a statement that Citigroup «knowingly stole from its customers, mostly poor people and the recently deceased, when it designed and implemented the sweeps…When a whistleblower uncovered the scam and brought it to his superiors, they buried the information and continued the illegal practice.»

Citigroup is the 16th largest political campaign contributor, out of all organizations, according to the Center for Responsive Politics. Members of the firm have donated over $23,033,490 from 1989-2006, 49% of which went to Democrats and 51% of which went to Republicans. According to Matthew Vadum, a senior editor at the conservative Capital Research Center, Citigroup is also a heavy contributor to left of center political causes.

On 24 November 2008 the U.S. government announced a massive bailout of Citigroup, designed to rescue the company from bankruptcy while giving the government a major say in its operations. It was the largest bailout in history. The Treasury will provide another $20 billion in TARP funds in addition to $25 billion given in October. The Treasury Department, the Federal Reserve and the FDIC will cover 90% of the losses on its $335-billion portfolio after Citigroup absorbs the first $29 billion in losses. In return the bank will give Washington $27 billion of preferred shares and warrants to acquire stock. The government will obtain wide powers over banking operations. Citigroup has agreed to try to modify mortgages, using standards set up by the FDIC after the collapse of IndyMac Bank, with the goal of keeping as many homeowners as possible in their houses. Executive salaries will be capped.

US Treasury and the Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC) agreed to back $306 billion of residential and commercial loans and securities on Citigroup’s balance sheet. In exchange, Citigroup agreed to issue preferred shares to the Treasury and FDIC. Treasury also agreed to invest $20 billion in Citigroup from the Troubled Asset Relief Program (TARP) in exchange for preferred stock with an 8% dividend to the Treasury. The day before the announced agreement the company’s stock was trading at $3.77 — a price that represents a total loss of $244 billion in value in just two years. Citigroup also agreed to comply with executive compensation restrictions, and the FDIC’s mortgage modification program. Citi simultaneously announced that it would cut 52,000 jobs.

As the subprime mortgage crisis began to unfold, heavy exposure to toxic mortgages in the forms of Collateralized debt obligation (CDO’s), compounded by poor risk management led the company into serious trouble. In early 2007 Citigroup began eliminating about 5 percent of its workforce, in a broad restructuring designed to cut costs and bolster its long underperforming stock. By November 2008, the ongoing crisis hit Citigroup hard and despite federal TARP bailout money, the company announced further cuts. Its stock market value dropped to $21 billion, down from $244 billion two years prior. As a result, Citigroup and Federal regulators negotiated a plan to stabilize the company. Its single largest shareholder is Prince Al-Waleed bin Talal of Saudi Arabia, who has a 4.9% stake. Vikram Pandit is Citigroup’s current CEO, while Sir Win Bischoff the current chairman.

Posted in Økonomi, Militærindustrielle kompleks | Leave a Comment »

God jul!

Posted by Fredsvenn den desember 25, 2008

Julenisse på besøk i Oslo

Posted in 911 | Leave a Comment »

Cheney innrømmer tortur

Posted by Fredsvenn den desember 20, 2008

Visepresident Dick Cheney har nå tilstått å direkte ha stått bak, vært involvert i, bl.a ved å anerkjenne de illegale forhørstaktikkene brukt av CIA, tortur og å arbeide for at fengselet på Guantanamo Bay, Kuba, skal forbli i bruk på ubestemt tid, noe som går i mot Bush, som har uttrykt et ønske om å stenge fengselsvirksomheten på tross av at denne avgjørelsen trolig vil bli utsatt til å bli tatt av regjeringsadministrasjonen til Barack Obama. Men det er ingen automatikk at USA kommer til å følge internasjonale lover, selv om de skulle komme til å stenge fengselet på Guantanamo Bay. Cheneys uttalelse var første gang han anerkjente å ha spilt en viktig rolle i CIAs bruk av kontroversielle forhørstaktikker, som bl.a inkluderer ”water-boarding”.

ABC – Cheney_Admits_Torture_Guilt

Cheney was key in clearing CIA interrogation tactics

Progressive Politics Examiner: The Constitution and Dick Cheney

Cheney approved severe methods of CIA

Cheney Admits He Authorized Torture Against Guantanamo Detainees

Cheney Takes Credit for Torture | Crooks and Liars

Bakenforliggende filosofi

Saken er den at vi nå lever i en ny verdensorden (NWO). En verdensorden som har blitt forsøkt utarbeidet i lengre tid. Den nye verdensorden er ikke noe konspirasjonsteoretikere maler frem eller noe som dagens maktelite er ved å konstruere og som skal skje en gang i fremtiden. Den nye verdensorden er her og nå.

Egentlig, filosofisk, så lang tid som mennesket har dannet hierarkier og på den måten bygget Babels tårn. Ser man på menneskets tidligere historie i f.eks Sørvest Asia, også kjent som sivilisasjonens vugge, ettersom det var her vår sivilisasjon, som nå har spredt seg globalt, stammer fra. Som man sier: mens Sørvest Asia står for historien, står Vesten for teknikken. Mens de første sivilisasjonene, jordbrukskulturene og de første byene, hadde flat struktur, så begynte hierarkiske samfunnsstrukturer, gjerne sentrert rundt templene, å forme seg omkring 6000 f.vt.

Det var i begynnelsen bystater, men imperialisme ble etter hvert standarden. Og da ikke aller minst med den semittisk-talende Sargon av Akkad som samlet alle de sumeriske bystatene og mer til under seg og dermed dannet verdenshistorien første multietniske imperium. Hver by hadde hatt hver sin gud, noe som kom til å endre seg ettersom den ene bystaten underla seg flere byer. Troen på en gud ble etter hvert vanlig. Samtidig gikk man bort fra å tilbe de mer fredeligere gudinnene, som ikke minst kjennetegnes ved å ha nær kontakt med plassen hvor de levende bor, verden eller jorden, gjerne moder jord, og gikk over til å tilbe himmelguder og mer verdensfjerne og kanskje aggressive guder som ville dominere verden via misjonering, kolonisering og drap av andre guder og gudinner.

Samtidig som hierarkiene begynte å reise seg gikk vi fra en syklisk til en lineær måte å tenke på. Vi begynte å akkumulere og sentralisere, noe som er en iboende kraft i alt tilstedeværende, og som er i motsetning til desentralisering og endring, som også er iboende krefter i alt tilstedeværende.

Universet går fra orden til kaos, fra sentralisering til desentralisering, en prosess som måles i entropi. Ting skapes og dør og blir stadig mer komplekse. Sentralisering og akkumulasjon, som er kjernen i hierarkier, er en bevegelse i motsatt retning og fremmer destruktivitet. Disse kreftene har kjempet i mot hverandre fra tidenes morgen hvor man har kampen mellom de to motpoler, gjerne sett på som kampen mellom natur og menneske, død og liv, kvinne og mann, det maskuline og det feminine, slik som med Ahriman og Ahura Mazda, Ying og Yang eller Anima og Animus.

Problemet oppstår der det ikke er noen balanse mellom disse. Renessanser, som blir sett på som perioder hvor de to linjer krysser hverandre, noe de jevnlig gjør opp gjennom menneskets sivilisasjonshistorie, blir sett på som perioder med materialistisk og spirituell likevekt og de mest skaperrike periodene i vår historie.

Det var bare et spørsmål om tid når vi skulle nå en global verdensorden. Men ingenting er så lineært at det ikke er noen omveier, nei, tiden eller historien ser langt mer ut som en spiral. Det var kamper om hvordan denne verdensstaten, denne globale ordenen, skulle fungere og hvem som skulle herske.

Vi husker kampene som herjet Europa på 1800-tallet mellom det mer orientalske i øst, ikke aller minst representert gjennom Russland, Ottoman, Tyske keiserrike og Østerrike-Ungarn, og det mer ”fremskittsvennlige” i vest, representert ved England, USA og til dels Frankrike. En kamp som ble stadig klarere ettersom industrialiseringen kom til, men som også kom klart og tydelig frem under reformasjonen og kampen mellom katolikker og protestanter. Kampen kan også sees på grunnlag av det østromerske riket, Bysants, og de kommende germanske vesteuropeiske rikene. Dette på tross av vår forståelse av historien er påvirket av hvordan vi har det i dag og dermed tilsløret av dette. Vi synes f.eks at England, som koloniserte og la planer om å erobre hele verden for på den måten å grunnlegge en anglo-saksisk verdensorden, representerer det frie. Men hvilken frihet hadde vell de som ble tvunget inn i en slik verdensorden?

Pax Britannica

Pax Britannica, som refererer til en periode av britisk imperialisme, fant sted etter slaget i Waterloo i 1815 og ledet til en periode av oversjøisk britisk ekspansjon og dermed til spredningen av engelsk språk, parlamentarisk demokrati, teknologi og markedsøkonomi basert på engelsk lov. Det var i denne tid moderne konspirasjonsgrupper dukket opp og hvor enkeltmennesker dannet dynastier slik som med Rothchild familien, verdens største bankerdynasyti. På slutten av perioden hadde først industriherrene, senere bankerne grepet all makt og dannet monopoler og fremveksten av karteller og andre prisregulerende avtaler, samt sentralisering av kapitalen fant sted.

Pax Britannica ble svekket av fallet for den kontinentale orden etablert av Wienerkongressen i 1814/15, da Napoleon etter et mislykket felttog i Russland led et endelig nederlag ved Waterloo i 1815. Rothchild skal da ha tatt over store deler av både den britiske og franske økonomien. Perioden blir markert med stadige kolonieventyr og konflikt mellom de ulike stormaktene i Europa. Ikke minst jakten etter kolonier i Afrika. Slavehandelen var under denne perioden på sitt værste. Pax Britannica ble ytterligere svekket etter dannelsen av nye nasjonsstater i Italia og Tyskland etter den Franko-preussiske krig, samt industrialiseringen av Tyskland og USA på 1870-tallet. Begge partene ble sterke konkurrerende krefter. Men markeringen for slutten av perioden kom først med den første verdenskrig.

På 1800-tallet var det et forslag om at enimperial føderasjon skulle overta for det britiske imperiet, men den første verdenskrig satte en stopper for videre diskusjon. Før krigen hadde man satt i gang en rekke med imperiale konferanser, samtidig som man hadde transformert det britiske imperiet til Commonwealth of Nations. Etter den andre verdenskrig ble de imperiale konferansene derfor skiftet ut med Commonwealth konferanser, som skiftet navn til Commonwealth Heads of Government møter i 1971.

Lionel Curtis og Lord Milner, kjent for Milner’s Kindergarten, en gruppe unge menn han ledet og som i noen tilfeller ble viktige figurer i driften av det britiske imperiet og for hans innflytelse i Sør-Afrika, gjennom hans nådeløse forsøk på å styrke det britiske hegemoni, arbeidet for å fremme ideen om et imperialistisk fellesskap gjennom deres Rhodes-Milner Round Table Groups dannet i 1909 og som frem til i dag arbeider for å fremme Commonwealth of Nations.

Etter å ha deltatt i den andre boerkrig, som ble utkjempet over hvem som skulle ha råderetten over de store gull- og diamantforekomstene i Sør-Afrika, og tjenestegjort som sekretær for Milner, arbeidet Curtis for et samlet selvstyrt Sør-Afrika, noe som fikk ham til å ville danne en føderal verdensregjering. Sammen med Milner gikk han i gang med å danne en føderal verdensregjering basert på en samling av det britiske imperiet og USA.

Den store åpningen mellom Storbritannia og USA, dannelsen av det såkalte angloamerikanske kompleks, hadde da funnet sted. Det ble knyttet bånd som den dag i dag er sterke. Britisk imperialisme hadde i det siste århundre ført til flere kriger og grusomme massemord, nå førte man dette videre gjennom å bygge opp et stadig bedre forhold til USA, som på mange måter kan sies å lede opp til første verdenskrig, som var en fortsettelse av Balkankrigene og Det osmanske rikets fall. Gamle nasjoner måtte knuses, andre bygges opp.

I 1910 dannet han Round Table og i 1919 ledet en delegasjon av britiske og amerikanske eksperter å organisere Royal Institute of International Affairs (RIIA), også kjent som Chatham House, under Fredskonferansen i Paris, en konferanse vinnerne av den første verdenskrig hadde organisert for å forhandle frem en avtale mellom de assosierte maktene og de slåtte Sentralmaktene.

Round table gruppene var forbundet til en hemmelig gruppe kalt The Society of the Elect, som den Sørafrikanske diamantbaronen og frimureren – Cecil Rhodes, som selvstendiggjorde det såkalt Rhodesia fra Storbritannia, satte opp. I likhet med Weishaupts – Illuminati hadde denne organisasjonen en hierarkisk struktur basert på den til jesuittene. General of the Society, en posisjon modellert på General of the Jesuits, var Rhodes selv, men med William Thomas Stead og Lord Rothschild som arvtagere. En utøvende komite kalt Junta of Three, inkluderte Stead, Milner aog Reginald Baliol Brett (Lord Esher), deretter var det en Circle of Initiates, som blant annet inkluderte Cardinal Manning, Lord Arthur Balfour, Lord Albert Grey og Sir Harry Johnston, og Association of Helpers, hvor den brede massen av samfunnet befant seg. Det var sistnevnte som i følge Carrol Quigley i Tragedy and Hope fra 1966 som utviklet seg til å bli Rhodes-Milner Round Table Groups.

Og selv om de i første omgang feilet, la de grunnlaget for fremtidige organisasjoner som Council on Foreign Relations (CFR), Trilateral Commission (TC) og Bilderberg Group, en uoffisiell lukket årlig konferanse med rundt 130 gjester fra eliten som har til oppgave å fremme USAs diplomati.

Det er mange ofte motsetningsfylte visjoner av en verdensregjering, som spender alt fra det utopiske til det dystopiske. Fundamentalistiske kristne refererer til verdensregjering i apokalyptiske og dystopiske termer, men andre religioner, der i blant Bahai, ser det som en nødvendighet for å fremme fred. Termen Den nye verdensorden har blitt benyttet i ulike politiske kontekster. Ikke minst av George H. W. Bush i sin beskrivelse av den globaliseringsprosessen som nå foregår, en prosess som like gjerne kunne ha blitt kalt amerikanisering. Det er en unipolar verden og USA styrer med brutal væpna makt, ikke gjennom diplomati.

Pax Amaricana

Under det britiske hegemoniet utviklet USA nære bånd med Storbritannia. De mange likheter mellom de to imperiene gjorde dem til allierte og på mange måter kan man si at Pax Americana delvis ble bygget fra deler av Pax Britannica. I dag er det multinasjonale organisasjoner som International Monetary Fund (IMF) og Verdensbanken, North Atlantic Treaty Organisation (NATO), Southeast Asia Treaty Organization (SEATO), General Agreement on Tariffs and Trade (GATT), United Nations (UN) som leder utviklingen. Dette er organisasjoner som på mange måter kan sies å fungere som verktøy for USAs makt.

Pax Amaricana plasserer med andre ord USA i den militære og diplomatiske lederrollen, som et moderne Romerrike, Mongolimerie eller et britisk imperium, forholdsvis basert på Pax Romana, Pax Mongolica og Pax Britannica. Det første globale imperiet var det spanske fra og med 1500-tallet. Deretter tok Holland og senere Storbritannia maktposisjonen. I dag er det USA.

Wolfowitz og andre neokonservative ble forfremmet til ledende poster under president Reagan. De var motstandere av den tidligere avspenningspolitikken overfor Sovjet og flere av dem dypt involvert i Iran-Contra skandalen, som sendte mange av de neokonservative rådgivere i Reagan regjeringen ut i kulden, eller de ble dømt ved den følgende rettssaken. Penger fra hemmelige våpenhandler med lederne i Teheran ble brukt, i strid med kongressens beslutninger, i den blodige krig mot Nicaraguas lovlige regjering.

De neokonservative gikk under jorden frem til de i Clinton-årene presset på for NATOs såkalte humanitære invasjon på Balkan, men hvor man gjorde som i så mange andre land, som vil si å knuse landet økonomisk, krige gjennom teppebombing av sivilbefolkning og infrastruktur, samarbeide med forædere og interne opprørere, overta kommunikasjonssystemet og propagandere for fred og demokrati, dele opp landet slik at det skulle bli lettere å styre og dømme alle som hadde stått i mot.

De neokonservative advarte om den kinesiske fare, men deres hovedinteresse var hele tiden Midtøsten. «If you can’t beat the evil, join it.» Det var det man gjorde med Kina. Man støttet Formosa, nåtidens Taiwan, med våpen og midler for at det skulle føre en håpløs krig mot Kina, som ikke fikk sete i FN, men hvor Formosa satt i stedet for, samtidig som man støttet kontraelementer i Kina og gjennomførte en rekke hemmelige og lyssky opperasjoner. De neokonservative formulerte samtidig en sterkt konfrontatorisk politikk overfor Kina og ønsket å gi Taiwan USAs fulle økonomiske og militære støtte.

Deres støtte til Israel var ubetinget, ettersom det for dem er den judeo-kristne budskapet som gjelder. Og det kristne forsvant antagelig før det hadde kommet, som vil si før kristendommen gikk fra sitt opprinnelige hjemland i øst til sitt nye hjem i vest, hvor den kom til å bli brukt til undertrykking av andre folkeslag.

De forestilte seg at USA ikke lenger behøvde å ta hensyn til lokale, islamske herskere for å sikre tilføringen av oljen. Målet var derfor å for en gang for alle å erobre Midtøsten. Det var kritikken av Bush og Powell for ikke å ha styrtet Saddam Hussein under Golfkrigen i 1991 som samlet de neokonservative i starten av 1990-tallet.

I sin prinsipperklæring uttalte PNAC at USA, etter å ha ført Vesten til seier i den kalde krigen, fremstår som verdens overlegne makt, men at Clinton-administrasjonen har hatt en usammenhengende politikk og at de konservative har unnlatt på en tillitsfull måte å fremme en strategisk visjon for Amerikas rolle i verden, og heller ikke framsatt veiledende prinsipper for amerikansk utenrikspolitikk.

Ifølge PNAC har ikke de konservative kjempet for et forsvarsbudsjett, som har kunnet opprettholde amerikansk sikkerhet, fremme amerikanske interesser i det nye århundre og gjort det mulig for USA å leve opp til sitt globale ansvar. De mener at nedskjæringene i utenrikspolitiske anliggender og forsvarsutgifter, manglende oppmerksomhet omkring statsledelsens redskaper og inkonsistent ledelse har gjort det vanskeligere å opprettholde amerikansk innflytelse rundt i verden.

USA lever, ifølge PNAC, av kapitalen, både de militære investeringer og de utenrikspolitiske landvinninger, som er bygget opp av de tidligere administrasjoner. Men USA har glemt de grunnleggende elementer av Reagan administrasjonens suksess, et militær som er sterkt og rede til å møte både nåværende og fremtidige utfordringer, en utenrikspolitikk som dristig og målrettet fremmer amerikanske prinsipper i utlandet og et nasjonalt lederskap, som aksepterer USAs globale ansvar.

Gruppen arbeider med andre ord for en videreutvikling av Pax Americana, som blant annet ble brukt i PNAC’s tekst Rebuilding America’s Defenses: Strategies, Forces And Resources For A New Century fra 2000, skissert av blant annet Dick Cheney, Donald Rumsfeld og Paul Wolfowitz og brukt for å beskrive en periode med relativ fred i den vestlige verden, som startet i slutten av den andre verdenskrig i 1945. En periode preget av at USA har hatt en dominant militær og økonomisk posisjon, samtidig som USA og dets allierte har vært involvert i ulike regionale kriger, som Koreakrigen og Vietnamkrigen, og har spionert og gjennomført hemmelige opperasjoner i ulike deler av verden.

Land som England, Russland, Kina, Italia og Frankrike har militærbaser utenfor deres territorium, men USA er alene ansvarlig for 95 prosent av de utenlandske basene. ”Med mer enn 2.5 millioner mennesker ansatte rundt om på planeten og med militærbaser spredd over hvert kontinent er det på tide å komme i klarhet med at vårt amerikanske demokrati har dannet et globalt imperium”, skrev Chalmers Johnson i hans nye bok Nemesis: The Last Days of the American Republic.

Joint Vision 2020, et dokument publisert i mai 2000 av det amerikanske forsvarsdepartement erklærte behovet for såkalt “full-spectrum dominance” på slagfeltet, som vil si over hele verden. Joint Vision 2020, som tar for seg de militære trusler som kan oppstå frem til 2020 og mulige svar på disse, danner grunnlaget for USAs militære doktriner. Målet er å få herredømme i vann, på land, i lufta og i rommet. USA har i offentlige kilder 737 baser i 130 land, selv om mange mener at det riktige antallet er over 1000, og har som mål å kunne angripe et hvilket som helst land i løpet av 5 minutter.

I følge Bush er man enten for eller i mot, noe som med et trylleslag gjorde et hvert tenkende individ med selvrespekt til en motstander av Bush regimet. Amerikansk utenrikspolitikk føler seg mer hjemme i kategorier som godt og ondt enn med det tradisjonelle europeiske diplomatiets vurdering av nasjonale interesser og det som er godt er det som USA for en hver tid forfekter. De som ikke støtter den nye verdensorden blir sett på som terrorister, det finnes til og med begreper som intellektuelle terrorister for folk som kritiserer dagens urettferdige og kyniske økonomiske verdenssystem, uansett hva de nå måtte kjempe for.

I følge Bush administrasjonen opererer terroristene globalt, er mindre motivert av et spesielt klagepunkt enn av et allment hat og har adgang til våpen som de kan bruke for å ta livet av tusener og enda flere dersom de skaffer seg masseødeleggelsesvåpen. USA må derfor, via en global allianse, komme dem i forkjøpet. Ved å beskrive utfordringen som så omfattende at det kreves omforent internasjonal handling for å møte den bekreftet Bush USAs støtte til en ny verdensorden med USA som leder slik Project for a New American Century (PNAC), en bevegelse som ønsker amerikansk hegemoni på kloden og som stort sett jobber i full åpenhet, arbeider for. FN er nå utfordret til å enes om et kontrollsystem som fjerner eksisterende masseødeleggelsesvåpen i Irak, og som også hindrer at de kan produseres på ny.

Mens NATO, som blir ledet av USA, blir brandet som fredsorganisasjon, noe som ikke minst har vist seg gjennom at Marrti Ahrtisaari, som jo vant fredsprisen denne gangen og som bl.a er kjent for å ha ført kampen for rivløselse av Kosovo fra Serbia, benyttet den for å fremme Finlands medlemsskap i NATO, blir mennesker som tidligere kunne ha gått for å være frihetskjempere nå, under den såkalte krigen mot terror, klassifisert som terrorister. Dette å på tross av at de tidligere trolig ville ha blitt kalt frigjøringshelter eller revolusjonære ettersom de kjemper for bedre forhold for de fattige.

Et fallende imperium

USA har vært aggressiv i de siste årene og først krig mot blant annet Afghanistan og Irak. Barack Obama, som lovet å føre en mykere linje, har plassert en rekke krigshauker i sin administrasjon, samt lovet å gjennomføre en like stor innsats i hjemlandet, internt i USA, som i de siste årene har blitt gjort i utlandet, slik som i de to allerede nevnte landene når det kommer til sikkerhetsspørsmål. USA, som har en stadig dårligere økonomi, befinner seg nå allerede i en slags kontinuerlig unntakstilstand hvor det samme militæret som har blitt brukt i kriger i utlandet kan bli bedt om å gjøre det samme i USA.

Krigen mot terror, som ikke synes å avta på tross av at det blir hevdet at den skaper fremfor hindrer terrorisme, er lite annet å se på enn et angrep på de av oss som forsøker å reise seg opp mot en stadige mer urettferdig og grotesk verden hvor gapet mellom fattig og rik kun blir større og hvor menneskets overgrep mot naturen blir stadig grovere. Og i denne kampen er alle midler tillatt, der i blant tortur. Det er ikke rart at en selvmordepidemi pågår blant veteraner fra Afghanistan og Irak. Aldri før har så mange forsøkt å begå selvmord. Det er hele 1000 selvmordsforsøk i måneden.

Så lenge Vesten, for Norge er nå å anse som en stat i USA – De de forenede stater, ødelegger folks kamp for demokrati over hele verden er det ingen grunn til å tro at ting skal kunne endre seg. Obama kampanjen kan rope så mye de vil om Change, Change og atter Change, men dette vil ikke endre noe tatt i betraktning av at flere av de verste krigshaukene har kommet med i den nye administrasjonen. Kampen er langt fra over og det er dette vi nå må overbevise folkene om – Ja, det er bra med en svart president i USA, men det vil neppe endre noe som helst.

Mens folkemeningen skifter, er USA permanent opptatt av å verne om frihet, demokrati og menneskelige rettigheter”, sa USA ambassadør til Norge John Doyle Ong. ”Man må nok tilbake til motstanden mot USAs krigføring i Vietnam for å finne like brede og sterke anti-amerikanske stemninger som nå”, sa Ole O. Moen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo, som mener at skepsisen i dag er tverrpolitisk og deles av folk som vanligvis ikke har samme kulturelle syn på USA. Kanskje kan det være en logisk forklaring på det. For som Bob Marley sa så godt: ”You can fool some people sometimes, but you can’t fool People all the time.” eller ”You can bully some people sometimes, but you can’t bully People all the time.”

Det at USA har en stadig dårligere økonomi er ikke det spott merkelig. Det vil skje det samme med USA som det skjedde med Babels tårn. Av naturlige årsaker blir det nødt til å falle. Det samme kan sies om dagens vekstøkonomi, som blir nødt til å lide samme skjebne, samt vår teknologi som går ut på beherskelse av naturen. Den eneste farbare vei er bærekraft og gjensidig hjelp mellom alle mennesker. Noe annet vil, uansett hvordan man vrir og vender på det, slå feil. Det man gjør mot andre gjør man også mot seg selv! Også det å bytte ut sin frihet med sikkerhet via å opprette en totalitær stat, slik man i dag ser det utvikle seg i Vesten gjennom alle mulige slags terrorlover, vil møte samme skjebne.

Benjamin Franklin – Wikiquote

· They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.”

· Those who would give up Essential Liberty to purchase a little Temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety.”

· Sell not virtue to purchase wealth, nor Liberty to purchase power.

”They that can give up essential liberty to purchase a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.”

”They that can give up essential liberty to obtain a little temporary safety deserve neither liberty nor safety.”

”Those Who Sacrifice Liberty For Security Deserve Neither.”

”He who would trade liberty for some temporary security, deserves neither liberty nor security.”
”He who sacrifices freedom for security deserves neither.”

”People willing to trade their freedom for temporary security deserve neither and will lose both.”


”If we restrict liberty to attain security we will lose them both.”

”Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both.”

”He who gives up freedom for safety deserves neither.”

”Those who would trade in their freedom for their protection deserve neither.”

”Those who give up their liberty for more security neither deserve liberty nor security.”


I do not hesitate one second to state clearly and unmistakably: I belong to the American resistance movement which fights against American imperialism, just as the resistance movement fought against Hitler.

Paul Robeson

It’s very, very important to understand that war is the result of a flawed peace, and we must understand the systems that are at work here. You know, we must understand that the resistance movement in Iraq is a resistance movement that all of us have to support, because it’s our war, too.

Arundhati Roy

Resistance does not start with big words

But with small deeds […]

Asking yourself a question

And then asking that question to others

That is how resistance starts.

Remco Campert

Posted in Dagens kamp, Krigen mot terror, Tortur, USA | Merket med: | Leave a Comment »

USAs fengselsindustrielle kompleks

Posted by Fredsvenn den desember 20, 2008

USA har to millioner mennesker i fengsel, noe som tilsvarer halvparten av Norges befolkning. Dette bekymrer forkjempere for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Ikke noe annet industrialisert land har en så høy fengselsrate. Mot slutten av 1999 var tallet på 476 personer i fengsel pr. 100.000 innbyggere, i dag er trolig tallet enda høyere. De aller fleste av dem er svarte menn. Det er et stort utslag av rasisme og på tross av USAs neste president delvis er svart så vil dette neppe endre situasjonen stort.

picbarcodeinmate8k

Bilder

picontrial-splash

Public Enemy – RBG: Slavery Days

Det er mulig å se de dramatiske tallene i flere perspektiver: som et vellykket rettssystem hvor forbrytere effektivt blir satt bak lås og slå, eller som en samfunnsmessig krise hvor svære folkegrupper må tilbringe livet bak murene. Det er sistnevnte innfallsvinkel som menneskerettighetstidsskriftet Index on Censorship benytter seg av. På 25 år er tallet på innsatte i USA firedoblet. Det blir nå stilt spørsmål ved hvilken politikk som ligger bak og hvilke rettigheter de mange som holdes innenfor har. Spørsmålet om ytringsfrihet for to millioner mennesker er f.eks. ingen bagatellmessig sak.

Kompleksiteten i spørsmålene rundt menneskerettigheter og ytringsfrihet er betydelig endret, skriver tidsskriftet på lederplass. Med oppløsningen av Sovjetunionen var det lett å tro at den frie verden hadde vunnet og at sensur tilhørte fortida. Slik ble det ikke, men dagens stridsspørsmål er mye vanskeligere, mye mer nyanserte og ikke så iøynefallende som tidligere. Som eksempel nevnes USAs voldsomme fangevekst.

Randall G. Shelden, professor i jus ved universitetet i Nevada, hevder i en oppsiktsvekkende artikkel at det amerikanske fengselssystemet i dag har flere likhetstrekk med de sovjetiske fangeleirene. Han skriver at begrepet gulag, som først ble allment kjent igjennom Aleksander Solsjenitsyns bok Gulagarkipelet i 1970, ikke er så fjernt fra det enorme nettet av fengsler som i dag finnes i USA. Han hevder også at behandlingen av fangene har flere trekk felles med de sovjetiske leirene. En allmenn voldskultur preger miljøet i fengslene, det er fysiske overgrep og en rekke brudd på menneskerettighetene, videre mangel på medisinsk hjelp, få utdanningstilbud og tvangsarbeid.

Krigen mot narkotika ble lansert midt på 1970-tallet. Med denne kampanjen begynte tallet på innsatte å vokse. Kritikere av denne storstilte kampanjen hevder at den automatisk ble rettet mot fattige og minoriteter, med den følge at fengslene nå er fylt opp av svarte gettobeboere som har forbrutt seg mot narkotikalovgivningen. Enkelte hevder også at lovgivningen ilegger ekstra streng straff på omsetning av narkotikatyper som finnes i svarte miljøer. Et eksempel er at straffen stoffer for bruk og salg av crack er strengere enn for bruk og salg av kokain i pulverform. I løpet av tiåret fra 1980 til 1990 ble antallet narkotikaarresterte med minoritetsbakgrunn tredoblet. En måte å se dette på er som en kontroll av såkalt ”overflødig befolkning”, de som ikke klarer å komme seg opp og fram i et konkurransepreget samfunn.

I tillegg kommer CIA ”kontroll” over import og eksport av narkotika, som går inn i en svart økonomi CIA har av midler slik at de ikke trenger å vinne gjennom sakene de arbeider med via Kongressen, til USA fra Columbia og Afghanistan, som etter invasjonen og USAs okkupasjon har rekordstore avlinger. Narkotika utgjør i till egg en stor del av USAs nasjonale økonomi. DEA offiserer har flere ganger klaget over at saker de arbeider på blir fratatt dem og forblir uløst og at flere tråder innen narkotikahandelen fører mot den amerikanske regjering. På 1970-tallet var det 300.000 narkomane, men da grupper som Black Panters og andre minoritetsgrupper ble for sterke til å bli undertrykt, gikk man i samarbeid med mafiaen om å knuse de fargedes bydeler gjennom å forsyne dem med billig narkotika. På et par tre år gikk antallet narkomane opp til 3 millioner mennesker. De som sitter i fengsel er små lokale langere, mens de store fiskene slipper ut av nettet.

Kriminalitet lønner seg. På en bisarr måte har dette uttrykket fått full gyldighet i dagens USA. Fengsel er en blomstrende business. Arbeidsplasser i slike institusjoner er den hurtigst voksende sysselsettingen i USA. Bare i Texas er mer enn 42.000 mennesker ansatt i fengselsetaten. Fortjeneste er å hente på en rekke felt: for arkitekter, entreprenører, møbelprodusenter, telefonselskaper, ferdigmatleverandører, vaskerier og vaktselskaper. Finansieringsselskapet Merill Lynch reklamerer med positive utsikter og ventet kursoppgang for bedrifter knyttet til fengselssektoren.

Det fengselsindustrielle kompleks kaller professor Shelden USAs moderne fengselssystem. Akkurat som president Dwight Eisenhower i sin avskjedstale i 1960 advarte mot veksten i det militærindustrielle kompleks basert på frykt for kommunismen, vokser i dag fengselsindustrien basert på frykten for kriminalitet. USA har langt på vei har privatisert strafferettspleien, noe som innebærer en intens lobbyvirksomhet overfor politikerne for å få dem til å gå inn for strengere straffer. Bygging og drift av fengsler blitt Big Business. Private fengselsentreprenører bygger primitive anstalter og tjener seg søkkrike i et samfunn som prioriterer straff og hevn framfor forebygging og rehabilitering. Det er store penger å tjene på å huse en 18-åring i 60 år når staten betaler … Det er en frastøtende tanke at noen skal tjene store penger på at andre mennesker berøves friheten.

Økt satsing på samfunnstjeneste, flere på alternativ og åpen soning, mer bruk av betinget straff, innskrenkning av varetektsbruken og framskutt løslatelse (å la alle slippe ut noen dager før tida), er effektive virkemidler. En endring i straffenivået for narkotikakriminalitet ville krympet soningskøene betydelig. Men det er det neppe noen politiker som våger å gå inn for.

”From the hour of my first imprisonment in a filthy county jail I recognized the fact that the prison was essentially an institution for the punishment of the poor, and this is one of many reasons why I abhor the prison, and why I recognize it to be my duty to do all in my power to humanize it as far as possible while it exists, and at the same time to put forth all my efforts to abolish the social system which makes the prison necessary by creating the victims who rot behind its ghastly walls.”

– Eugene V. Debs, from the essay, «Walls and Bars», 1926.

List of U.S. state prisons

Supermax

Prison-industrial complex – SourceWatch

CRG — The Prison-Industrial Complex and the Global Economy

NationMaster – Encyclopedia: Prison industrial complex

Noam Chomsky on Drugs

Drug War Industrial Complex Interview with Noam Chomsky

US Government the World’s Leading Drug Peddler

Sourcewatch – War on drugs

Immigrants Drive Prison Profits

Mumia Abu Jamal: Either Life Sentence or a New Hearing

Toward Freedom – A Call to Fight the Prison/Industrial Complex

Dissident Voice : Organizing to Abolish the Prison-Industrial Complex

Critical Resistance

Public Enemy – RBG Slavery Days

Posted in Fengselsindustrielle kompleks, Militærindustrielle kompleks, USA | Merket med: , , , , , , , , , , , , , , | 1 Comment »

Til sak mot Cheney, Gonzales …

Posted by Fredsvenn den desember 20, 2008

På lederplass i New York Times går tidsskriftet inn for å stille Rumsfeld, Gonzales og andre for retten på grunn av deres ansvar for tortur. Lederen henviser til en ”bipartisan report by the Senate Armed Services Committee” som gir ”a strong case for bringing criminal charges against former Defense Secretary Donald Rumsfeld; his legal counsel, William J. Haynes; and potentially other top officials, including the former White House counsel Alberto Gonzales and David Addington, Vice President Dick Cheney’s former chief of staff.”

rums5b1d83e2fe974b85effa

rums1026_01

rums050120nobushdc231a

rums060711-torture1_g_011

rumscropped-puc_banr_unksam

rumsfeldeconomist

rumsfeld-saddam

rumsfelduu

rumsgonzales

rumsgonzalez-cartoon-710575

rumsthe_principals_of_torture

New York Times er ikke akkurat noen marginal gruppering som systematisk oversees av det kommersielle media og politikere. Så dette er interessant.

En jury i Sør Texas, hjemstaten til George W. Bush, går til sak mot visepresident Dick Cheney og tidligere justisminister i Bush administrasjonen, fra 2005 til 2007, Alberto Gonzales for ”organisert kriminell aktivitet” relatert til misbruk av innsatte i private fengsler. I november 2002 ble Gonzales utpekt til John Ashcrofts etterfølger som justisminister. Utnevnelsen ble møtte med motstand fra demokratene, men ble godkjent av det republikanskdominerte Senatet. Han har vært involvert i flere kontroversielle saker, der sparkingen av flere føderale statsadvokater har vært den som har skapt størst oppstyr. Dette skapte oppstyr blant begge partier i Senatet, da det ble mistenkt at utskiftningene var politisk motiverte.

Storjuryen i Willacy County i Rio Grande dalen i nærheten av den USA-meksikanske grensen, sa Cheney ”profiterer fra å berøve mennesker deres frihet.” The indictment cites a ”pengespor” av Cheneys eierskap i fengselsrelaterte selskaper inkludert Vanguard Group, som eier aksjer i private fengsler i det sørlige Texas. Gonzales brukte hans posisjon til å ”stanse etterforskning av dette misbruket.” Cheneys kontor nekter så langt å gi en reaksjon på det. I følge storjuryen utfører de saken med stor sorg, men at de ikke hadde noe annet valg enn å gå til sak mot de to på grunn av ”de (storjuryen) elsker vårt land.”

Human Rights First is deeply concerned about the potential nomination of Alberto Gonzales to the Supreme Court. Based on a review of Gonzales’ record as White House Counsel and his oral and written testimony during his Attorney General confirmation hearing, Human Rights First believes Mr. Gonzales’ views on Presidential power and his role in setting improper detention and interrogation policy make him a troubling choice for the Supreme Court.

“Mr. Gonzales offered a view of executive power so expansive that it would allow the President to ignore laws passed by Congress. His recommendations as White House Counsel also opened the door to the abuse of detainees in U.S. custody,” said Michael Posner, Executive Director of Human Rights First. “This is a troubling record for a possible Supreme Court Justice.” Read HRF statement.

Alberto Gonzales – Wikipedia

Alberto R. Gonzales – SourceWatch

Alberto Gonzales News & Articles on washingtonpost.com

Avlytting, løgn og gallestein (Dagbladet, Magasinet, 2007)

Hemmelig e-postkonto kan felle Gonzales (Dagbladet, 2007)

USAs justisminister trekker seg (Dagbladet, 2007)

Senate Report Pins Torture on Rumsfeld

Rumsfeld Charged with Torture in French Court

Gonzales and the Torture Cult

Posted in Fengselsindustrielle kompleks, USA | Leave a Comment »

Vår økonomi – The Crash Course

Posted by Fredsvenn den desember 18, 2008

Crash Course gir oss en forståelse av økonomien slik at man bedre kan vurdere de risker som vi alle er ved å møte.

chris-creditbubble

chrismartenson_chapter0_thecrashcou1

Global Research.ca – Colossal Financial Collapse: The Truth Behind the Citygroup Bank ”Nationalization”

Posted in Økonomi | Leave a Comment »

Hvem verver seg i US Army?

Posted by Fredsvenn den desember 18, 2008

nazi-ap04080207170

I 2006 kritiserte den britiske senioroffiseren Nigel Aylwin-Foster, nestlederen for treningen av de irakiske sikkerhetsstyrkene, US Army for dets handlinger i Irak og beskyldte det for å være institusjonalisert rasisme, moralistisk, feilplassert optimisme og for å være dårlig i stand til å involvere seg i kontraopprørsoperasjoner.

Nå, i teksten Killing a Brown – New Evidence of Extremists in the Military, kritiseres US Army for å la nazister og rasister få fritt spillerom. «The racist skinhead logged on with exciting news: He’d just enlisted in the US Army. ”Sieg Heil, I will do us proud”, he wrote.»

Editor’s Note: As this story went to press, Southern Poverty Law Center Chief Executive Officer Richard Cohen wrote Defense Secretary Robert Gates, reiterating the request that the Department of Defense adopt a zero-tolerance policy with respect to extremists in the military. As the article notes, a similar letter, addressed to Gates’ predecessor, Donald Rumsfeld, produced no action by the Pentagon.

The Black Commentator – Racism at Core of Iraq Invasion

Ray Hananaa: Iraq War: Hypocrisy and Racism

Act Now to Stop War & End Racism (ANSWER)

A profound racism infects the US and British establishments

An Analysis of U.S.-Iraq Conflict

Valley_of_the_Wolves_Iraq

Posted in Militærindustrielle kompleks, USA | Leave a Comment »

Slipp fri den irakiske journalisten Montadhar Al-Zaydi umiddelbart!

Posted by Fredsvenn den desember 18, 2008

Underskriftskampanje: HER. Man signerer her for «full frikjennelse av den irakiske journalisten Montadhar Al-Zaydi som kastet et par sko mot George Bush. Vi krever den umiddelbare løslatelsen av journalist Montadhar Al-Zaydi uten noen begrensning eller betingelser og vil holde Al-Malikis regjering og Bush administrasjonen ansvarlig for hans liv, verdighet og helse.»

shoe-_45304447_shoe512

Iraq Bush

shoe-iraqi_leaders_decry_shoe-tossing_reporter

Code Pink Does «Shoe-In» at White House Rally

Den irakiske journalisten Montadhar Al-Zaydi fra den Kairo-baserte al-Baghdadiya TV kastet skoene sine mot Bush og ropte ”Dette er et farvelkyss fra det irakiske folk, din hund!” og da han kastet den andre skoen ”Og dette er for de enker og foreldreløse og alle de som har blitt drept i Irak!” under en under Bush sin avskjedstale i Bagdad den 14. desember 2008 i reaksjon mot Bush’ umoralske invasjon av Irak og krigsforbrytelsene begått av okkupasjonsstyrkene med hjelp fra lokale krigsherrer.

Kjenner dere den irakiske symbolverden vet dere at dette er noe av det verste man kan gjøre. Det å vise sålene sine er et tegn på forrakt i arabisk kultur. Det var feiring og markering over hele landet i etterkant og krav om løslatelse av journalisten. Og Bush fortjener i alle fall ikke mindre, selv om han fortjener en god del mer – Han som har gjort hva han kan for å ødelegge verden vår – i alle fall i de siste 8 årene om ikke før – Dette selv om han er en dårlig intellektuelt utrustet alkoholiker som har gått konkurs og som har betalt seg gjennom universitetsstudiene for på den måten å komme med på laget til de rike og mektige.

På tross av lovnader om å trekke amerikanske angrepssoldater ut av urbane områder vil tusenvis bli værende i byene for å støtte opp om og trene opp irakere. Selv med mandatet i den nylige SOFA-sikkerhetsavtalen mellom USA og Irak har det blitt foreslått at soldater ikke vil forlate urbane områder. Men general Raymond Odierno var den første militære leder som har erklært at styrker vil bli værende ved lokale sikkerhetsstasjoner som trenings- og rådgivergrupper.

Etter å ha kastet hans sko ble al-Zaidi lagt ned på gulvet av sikkerhetspersonale og båret bort. Han har blitt banket opp og ikke fått noen anklage. I følge hans bror har al-Zaidi fått ødelagt hånden sin, brukket noen ribbein og fått indre blødninger, samt en øyeskade. Han har blitt gitt over til irakisk militærkommando i Bagdad.

Spørsmålet rundt Iraks masseødeleggelsesvåpen har nå trolig blitt løst en gang for alle – for hvem har vell ikke sko og det er mer enn 25 millioner irakere – så det skulle jo bli en hel del. I tillegg kommer at hendelsen viser hvor sårbar Bush, og andre typer som ham, egentlig er.

Den venezuelanske presidenten Hugo Chavez har løftet journalisten frem som en rollemodell for mot og tapperhet. ”Det er en god ting at den ikke traff ham. Jeg oppmuntrer ikke folk å kaste skoene sine mot noen, men for et mot”, sa Chaves. Demonstrasjoner blir holdt rundt om i verden, slik som denne utenfor Det hvite hus, og Media Workers Against the War vil levere et protestbrev til den amerikanske ambassaden denne fredagen.

Join the Calls to Release Iraqi Journalist Muntadhar al-Zaydi

Free Montadhar Al-Zaydi | AfterDowningStreet.org

Free Muntather al-Zaidi The 50000 Signatures Campaign

Shoes for all!

Bush claims victory, he gets shoes

George Bush Shoe Thrower ”Too Severely Beaten” for Court Appearance

Iraq Solidarity Campaign

Just Foreign Policy – Iraq Deaths

Iraqi shoe-thrower captures Mideast rage at Bush

Iraq shoe-thrower inspires Bush-bashing Web games

The Lesson of the Iraqi Shoe Thrower

shoes-539w

Mideast Lebanon Iraq Bush

Bush – The shoe incident

Iraqi Shoe Thrower’s Family Protest

På slutten av Vietnam-krigen forsto alle at amerikanerne ikke kunne vinne krigen. Det ble ofte gjentatt at amerikanerne da søkte var ”peace with honor.” Det de oppnådde, en fredsavtale som ingen kunne tro ville holde, var et tynt skalkeskjul for nederlaget.

Det var også helt urealistisk at de kunne gjøre Irak til en amerikansk vasallstat. De prøvde å unngå valg og isteden ha utpekte “caususes” til å velge et parlament, men da Sistani fikk hundre tusener ut på gatene for å kreve valg, var det ingen vei utenom. Lederne for den mest folkerike gruppen fikk makten og de har nære forbindelser med Iran.

Dette årets forhandlinger om SOFA – Status of Forces Agreement – ble det avgjørende. I forhandlingene ble amerikanerne drevet fra skanse til skanse. Til slutt oppnådde de stort sett bare en tidsfrist for sin tilbaketrekning – noe Bush-administrasjonen i årevis har sagt var meningsløst.

Som i Vietnam etterlater de et ødelagt land uten å ha oppnådd noen av sine mål. Å bytte ut en sekulær Saddam Hussein med nære venner av Iran er mildest talt ingen fordel for amerikanerne. Og skadene amerikanerne etterlater seg, er enorme. Forskere har i The Lancet beregnet at over en million mennesker er døde som følge av krigen, enten ved skade eller sykdom. Faktisk regner man med nære 2 millioner. Landets infrastruktur ligger stort sett i ruiner. Museer, gallerier og arkeologiske steder har blitt plyndret og ødelagt. Folkegruppene som tidligere levde i fred med hverandre, er blitt bitre fiender. De kristne, slik som arameere og assyrere, er ved å bli utryddet.

The Guardians kommentator Jonathan Steele hanalyserer og kommenterer den endelige avtalen.

Posted in Irak - Land og krig | Merket med: , , , | 1 Comment »

Global aksjonsdag mot statlig undertrykkelse

Posted by Fredsvenn den desember 16, 2008

greece-unrest_acrop_923287xWe don’t forget, we don’t forgive, den 20. desember 2008

Koordinert ulike steder rundt om på kloden på samme dag

«Som de fleste av dere sikkert har fått med dere har det vært opprør i Hellas i over en uke nå. For utenforstående kan det se ut som om det nesten utelukkende dreier seg om sinte ungdommer som sloss med politiet (noe som selvfølgelig både kan tolkes som rettmessig og forståelig, men som ikke nødvendigvis er konstruktivt). Nå begynner imidlertid et mer konstruktivt aspekt ved opprøret å åpenbare seg: folk okkuperer skoler, rådhus, o.l.  og oppretter folkeforsamlinger.Vis derfor internasjonal solidaritet ved å delta på en solidaritetsmarkering for opprørene i Hellas!»


Bastillen

Den_franske_revolusjon var en periode i fransk historie (1789-1799) med kraftige politiske, sosiale og økonomiske omveltninger. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn.

Året var 1789, Frankrikes økonomi var i ferd med å kollapse, i hovedsak på grunn av rollen de valgte å spille i den amerikanske uavhengighetskrigen. Frankrike gikk seirende ut av disse slagene, men krigen hadde fortsatt kostet mer enn den burde. På grunn av at statskassen lenge hadde vært tom, ble krigen finansiert av at vanlige folk måtte betale mye høyere skatt enn de hadde vært nødt til før. Den økte skatten kom som et hardt slag på de fleste, i stor grad på grunn av den harde vinteren 1788-1789. Avlingene hadde blitt ødelagt, og brødprisene var høyere enn noen gang. Fattigdom ble et stort problem i Frankrike. Folket var i ferd med å bli desperate, og tanker om opprør meldte seg.

Det begynte med spredte episoder med opprør, til slutt angrep de det forhatte fengslet Bastillen, et forhatt symbol på de undertrykkende styresmaktene. Søndag den 6. mai 2007 ble Bastillen igjen inntatt. Dette ikke minst i protest mot den neokonservative NWO presidenten Nicolas_Sarkozy.




Opprøret ulmer i Europa hvor en høyredreining har fått herje fritt i de siste to tiårene. Privatisering av offentlige goder, et stadig større gap mellom fattig og rik, apati og tafatthet, krig og okkupasjon. Politikerne hører ikke lenger på borgerne, og demokratiet har blitt en kulisse uten mening. Hva skal man vell med ytringsfrihet så lenge ingen bryr seg uansett. Vi får stadig mer kunnskap om hva som finner sted, men stadig mindre makt og innflytelse til å gjøre noe med det. Vi blir dynget med propaganda, en propaganda som blir stadig mer hul og overfladisk. Den blir som keiserens klær. Det blir til en stor grøt av ugjerninger utført av herskerklassen, som folk, og da kanskje ikke aller minst ungdom, av og til reagerer mot via ulike former for protester. Men militær- og politimakten har ikke minsket, men snarere blitt styrket, så disse opprørene blir spontant slått ned.

greece-966045_b

Hellas

I oktober 2008 gikk flere hundre tusener av offentlig ansatte og akademikere i streik i protest mot privatisering, lønn og pensjonsreform. Anarkister og studenter, samt brede lag av befolkningen, gjør nå opprør i Hellas etter at politiet skjøt og drepte Alexandros Grigoropoulos (15), et drap som blir sett på som toppen av isfjellet av en langvarig misnøye til myndighetene i Hellas.

Regjeringen forberedte seg på flere protester i forbindelse med 15-åringens begravelse, og rundt 2.000 lærere og studenter demonstrerte tirsdag i Aten sentrum. Opptøyer, de verste opptøyene på flere tiår, førte til at en rekke bygninger ble ødelagt og at 50 mennesker ble skadd.

I følge eksperter, som hevder at en av årsakene til at det gikk så galt var at regjeringen ikke klarte å stanse demonstrasjonene på et tidlig tidspunkt, bidro slett politiarbeid, en upopulær regjering, en lang historie med autoritære regimer og voldelige opptøyer til å sette Hellas i brann. De peker på at anarkistene i byene, som også tidligere har angrepet banker, butikker og kjøretøyer, er svært godt organisert og at myndighetene ikke har klart å kontrollere dem. I følge kriminolog Ioannis Panoussis har internett og mobiltelefoner gjort det enklere å sette i gang aksjoner raskt. ”Siden aksjonene denne gangen kom samtidig med et spontant sinne blant ungdommene, ble omfanget av hendelsene langt større”, sier han.

Årsakene til opptøyene er komplekse. Det kan se ut som drapet (eventuelt ulykken) på 15-åringen ble en gnist til flammen som nå fortærer Athen. BBCs reporter på stedet sa søndag: “A passer-by, Maria Stamatoulis, told me that most of the people went on to the streets to protest about the government’s failure to curb corruption, and in “revenge for killing the boy”.  Den konservative regjeringen i Hellas har i mange år vært plaget av korrupsjon, og har ikke i noen særlig grad vist seg å være i stand til å gjøre noe med det. Dette er en av faktorene som har skapt spenning i befolkningen. En lignende hendelse i 1985 førte også til kraftige opptøyer. Den gang ble en 15 åring skutt av politiet, og opptøyene varte i månedsvis.

Den konservative regjeringen til statsminister Costas Karamanlis ble gjenvalgt med knapp margin i høst og får nå en vrien oppgave med å stanse protestene. Og for å hindre at det samme skjer igjen, kan regjeringen bli tvunget til å ta tak i de underliggende årsakene til uroen. ”Urolighetene startet på grunn av drapet, men det var bare den utløsende årsaken. Problemet er regjeringens økonomiske politikk, skandalene og apatien”, sier professor Takis Kafetzidis ved Peloponnes-universitetet. Regjeringen er upopulær i langt større deler av befolkningen enn blant dem som har protestert i gatene. Innføring av tøffere pensjonssystemer og privatisering av ulønnsomme selskaper har fått den sosialdemokratiske opposisjonen og de mektige fagforbundene til å anklage regjeringen for bare å bry seg om de rike.

Demonstrantene har antikapitalistiske holdninger og viser motstand mot det etablerte og en svært fiendtlig innstilling til politiet, noe som bidrar til at demonstrasjoner ofte ender i sammenstøt. Politiet anklages dessuten for brutal fremferd mot ungdom under sine aksjoner i Aten, noe som bidrar til å forsterke motsetningene.

Dimitris Beladis, som er ekspert på urban krigføring, mener også sosiale og økonomiske faktorer bidrar til å forme anarkistbevegelsen: Den er tennladningen for en slags sosial eksplosjon som skyldes den økonomiske usikkerheten, som rammer mange unge og andre som er arbeidsledige eller tjener dårlig. Myndighetenes manglende evne til å få bukt med anarkistene blir dessuten utnyttet av bevegelsen og bidrar dermed til å forsterke problemet, fastholder Panoussis. ”Det skjer i et land hvor mange unge allerede er svært politiserte, og hvor en sterk mistanke mot folk i uniform har sin rot i en historie preget av flere autoritære regimer”, påpeker han.

Anarkistbevegelsen i Hellas sies å ha sine røtter i motstandsbevegelsen fra miltærdiktaturet, som varte fra 1967 til 1974. I etterkant av en massakre hvor militæret gikk inn på Athens universitet og drepte et tyvetalls streikende studenter gikk befolkningen til opprør, og regimet falt. Dette militærregimet har altså historisk lagt grunnlaget for en sterk motstandskultur i den Greske befolkningen, langt ut over de gruppene som kaller seg Anarkister.

På tross av at den 10.000 person sterke anarkistbevegelsen i Hellas er involvert er det tydelig at det har vært en langt dypere og bredere oppbakking enn dette, eller selv det greske venstre. Alle som har lidd i det greske samfunn av regjeringen, staten eller en annen institusjon er alle på gata sammen; ungdom, arbeidsløse, minoriteter, sigøynere, migranter uten papirer osv. Følgende tekst ble delt ut ved en studentdemo utenfor politihovedkvarterene av folk fra Athens’ Haunt of Albanian Migrants. Teksten viser at det har oppstått solidaritetsbånd mellom ulike deler av det greske samfunnet.

Athen er en by hvor det avholdes demonstrasjoner daglig, av en eller annen interessegruppe. Befolkningen som sådan er vant til å legge press på myndighetene i forhold til saker de måtte mene noe om, det kan se ut som tiltroen til den representative formen for nesten-demokrati står svakt i Hellas. Men opptøyer har ikke kun funnet sted i Athen, Thessaloniki og på Kreta, men i svært mange av landets byer og øysamfunn. På samtlige steder har det vært nedbrente banker og luksusbutikker, og harde sammenstøt mellom politi og studenter. Demonstrantenes mål har vært symbolene for politimakt, storkapital, og privilegier. Dette er kraftige reaksjoner,  men  knuste ruter kan ikke sammenliknes med et system gjennomsyret av vold, undertrykking og eksklusjon.

”Hvor dyp den politiske krisen i Hellas er, forsto jeg ikke før jeg så ungjenter i miniskjørt og på høye hæler fylle håndvesken med stein”

Ask, Aftenposten.

”Today (Friday), the assembly of the occupied Athens Polytechnic decided to make a callout for European and global-wide actions of resistance in the memory of all assassinated youth, migrants and all those who were struggling against the lackeys of the state. Carlo Juliani; the French suburb youths; Alexandros Grigoropoulos and the countless others, all around the world. Our lives do not belong to the states and their assassins! The memory of the assassinated brothers and sisters, friends and comrades stays alive through our struggles! We do not forget our brothers and sisters, we do not forgive their murderers.”

Indymedia Hellas har rapportert at den statsdrevne TV stasjonen NET ble okkupert i noen minutter og studenter viste frem et banner hvor det sto:

“STOP WATCHING – EVERYONE TO THE STREETS!”

Denne frihetlige bevegelsen har blitt drevet framover av elever og studenter, men rommer også arbeidere, arbeidsløse og innvandrere. Studentene, som har bred støtte i befolkningen, har okkupert hundrevis av videregående skoler og universitetsbygninger. Med sine aksjoner og erklæringer setter de spørsmålstegn ved hele samfunnsstrukturen. De har også okkupert media og radiostasjoner for å gi sitt bilde av situasjonen. Overalt forsøker bevegelsen å eksperimentere med demokrati, og spre ideen om alternative samfunnsformer. Faktisk har det i en rekke byer og bydeler i skjedd en interessant utvikling: I Agios Dimitrios, Halandri og Sikeon har demonstrantene okkupert rådhusene og innkalt til åpne forsamlinger for bydelens innbyggere. Denne bevegelsen forsøker hele veien å vise folk et alternativ til dagens system. Hele 60 prosent av befolkningen i Hellas forstår dette som et sosialt opprør og ikke som isolerte aksjoner organisert av «voldelige demonstranter.»

Nynazistene

”There have been confirmed informations about groups of fascists in action with police forces at the city of Patras. This is happening now it is not a joke! The media speak of ”civilians” who attack anarchists. We know very well the concept of ”angry civilians”. Already know faces of fascists from other cities (including Athens) are seen in Patras, walking down the streets accompanied by policemen in civilian clothing, attacking and arresting anyone who looks suspicious. At least one student is at the hospital stubbed because of them. People are reported to hide protesters from these fascist groups who already have spotted such houses with protesters hidden in there. They stand outside throwing rocks, yelling ”come out or we will come in”, threatening the owners. Since the police forces cannot handle the riot situations along Greece, their right hand is being unleashed, the fascists and neonazis.”

Dette er som hentet ut av Jack Londons bok Jernhelen fra 1902.

Europa

Hallas’ ambassader i London og Berlin har blitt okkupert av anarkister og det har blitt avholdt flere demonstrasjoner og solidaritetsmarkeringer i ulike land og byer. Opprøret som startet i Athen ser ikke ut til å ende med det første. Nå har det spredt seg til en rekke europeiske storbyer, blant annet Barcelona og Madrid. Minst 200 demonstranter gikk til angrep på en politistasjon, butikker og banker i den spanske hovedstaden. I Madrid har ni demonstranter blitt anholdt av politiet, mens ubekreftede kilder sier at to personer er arrestert i Barcelona. I de spanske byene marsjerte demonstrantene gjennom gatene med bannere hvor det blant annet sto skrevet: ”Politiet er drapsmenn.”

Siden sammenstøtene startet etter politidrapet lørdag har opprørstemningen spredt seg rundt om i verden hvor folk gjenkjenner seg og derfor viser solidaritet med dem i Hellas som kjemper mot demokratisk totalitæitaisme i en tøylesløs og barbarisk kapitalistisk verden. I tillegg til Barcelona og Madrid har det funnet sted markeringer og demonstrasjoner i Berlin, London, Istanbul, Moskva, Roma og København. Det har blitt avholdt markeringer i Kypros, Østerike, Tyrkia, Sveits, Nederland, Spania, Irland, England, Skottland, Frankrike,  Belgia, Italia, Sverige, Danmark, Norge, Kroatia, Canada, Tyskland, Portugal, Bulgaria, Polen, Russland, Argentina, Chile, Kanada, Uruguay, USA, Mexico, Sør-Korea, Australia og New Zealand.

Demonstrasjonene har spredt seg i rask fart over hele Europa. Først ute var rundt 15 demonstranter i Berlin som tok seg inn på det greske konsulatet i byen. Her overleverte de et brev som skulle sendes til Athen, der de uttrykte sitt raseri over tenåringsguttens død.

I følge den spanske avisen La Vanguardia sprer demonstrasjonene seg over Europa via internett, og da ikke aller minst internettsiden Nodo50.org, som samler demonstrantgrupper over hele verden. I London forsøkte demonstranter å storme den greske ambassaden i Holland Park og heiste det anarkistiske flagget ved ambassaden. Onsdag kveld demonstrerte 200 personer på Rådhusplassen i København. De skal blant annet ha forsøkt å velte det store juletreet på Rådhusplassen. Ved midnatt var 68 personer arrestert.

”We don’t forget, we don’t forgive”

– Day of International Action Against State Murders

Direkte aksjon: Friheter gis ikke – de tas!

Direkte demokrati: Vårt mål & vårt middel

Folkeforsamlinger er veien framover

Streik! Okkuper! Dann folkeforsamlinger!

Vis solidaritet med greske studenter og arbeidere

greece-cp-5973209

greece-390598

greece-police-and-protesters-cla-003

Vanskelige viljar – WordPress

Hellas opprøret sprer seg over Europa via internett

Presset gresk regjering må stanse gatekamper

Tv2nyhetene.no/utenriks/hellas

Anarchistblackcat.org/Greece

Libcom.org/Greece-unrest

Anarkismo.net/In Solidarity

Direct Action Greece

Indymedia.org/Greece

Libcom.org – Riots

On the Greek Riot

“Stop watching, get out onto the streets”

Wikipedia – 2008_Greek_Riots

GroundReport | Greece | Witnessing the Greek Riots Through Foreign Eyes

Chronology of the Greece unrest – Anarkismo

Chronology of the Greece unrest – Blaumachen | libcom.org

Greece riots: timeline | World news | guardian.co.uk

Could Greece’s Riots Spread to France? – TIME

Fears of unrest spreading across Europe – Scotsman.com

Europe’s ruling elite fear the “contagion” from Greece

As in the days of Noah: Greeks Bearing Bricks Offer Warning to Europe

Greek riots spark fear of Europe in flames – Times Online

Opprop:

Våre greske kamerater fører en kamp som er legitim og nødvendig!

Vi støtter våre greske kamerater i kampen mot politiovergrep.

Vi støtter dem i kampen for et varmere og mer solidarisk samfunn.

Vi støtter deres eksperimentering med demokrati.

Vi erkjenner at våre greske kameraters kamp er vår egen.

Solidaritet med våre greske kamerater!

Posted in Dagens kamp, Kamp nedenfra | 1 Comment »

En uavhengig komite bør utgi Nobels fredspris

Posted by Fredsvenn den desember 11, 2008

Nå skal svenskene undersøke nobelprisen og nobelkomiteen, og vurdere om de leverer etter nobels ønske. Og det er jo på høy tid. Galtung tar nå til ord for at Norge må frasi seg retten til å vurdere og beslutte hvem som hvert år skal tildeles Nobels fredspris. «Det finnes en nobelprisformel: Prisen utdeles til en person med meninger som er forenlig med norsk utenrikspolitikk», sier han.

I følge Galtung bør Norge foreslå at FN tar over tildelingen. Dette er jeg skeptisk til. Ikke minst på grunn av at dagens FN tilhører det vestlige regimet nesten i like stor grad som USA, EU, NATO, IMF, Verdensbanken, WTO med mer.

USA har ført krig mot FN og selvstendige eller uavhengige enheter har blitt sabotert og lagt ned. På samme måte som man snakker om et nytt NATO, kan man nå snakke om et nytt FN. Et FN hvor multinasjonale selskaper har medbestemmelsesrett som om de skulle representere ulike land.

En uavhengig internasjonal komite bør dele ut fredsprisen. Ikke kun bestående av Vestens eliter og nasjonale ledere foruten det sivile samfunns ”ledere”. En fri, selvstendig og ukorrupt komite. Men dette tror jeg det nok dessverre aldri, i alle fall ikke på særlig lang tid, kommer til å bli noe av. NATO blir nå brandet som fredsorganisasjon og Norge, på tross av at landet befinner seg i en illegal aggresjonskrig, som fredsnasjon, og norske politikere blir hedret som fredsfolk, på tross av at de beskar Norges fredsbevegelse med 100 % i statsbudsjettet i 2005. No Logo sier nå jeg!


Posted in Løsninger, Persongalleri | Leave a Comment »