Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for januar, 2009

Dagens økonomiske krise

Posted by Fredsvenn den januar 30, 2009

Det er ikke lett å forstå de økonomiske svingningene. De økonomiske ekspertene synes stort sett heller ikke å gjøre det. Men Peter Schiff, som utga en bok i fjor der han forutså at krisen måtte komme, sa omtrent dette på CNN: ”USA har lånt og lånt og lånt. Dette gjelder både de føderale myndighetene og de enkelte borgerne. Begge parter har brukt langt mer penger enn produksjon og verdiskapning tilsier. Det kan selvsagt ikke gå bra i lengden.”

En bærekraftig økonomi har balanse mellom låning og sparing. Men sentralbanken og regjeringene, ikke minst under Clinton, har ved sin politikk bare oppmuntret borgerne til å låne og ikke til å spare. Som svar på den moderate nedgangen da dot com-bølgen sprakk satt sentralbanken ned renten til 1 %, noe som er atskillig lavere enn inflasjonen, og holdt den der i årevis. Dette oppmuntrer ikke til sparing, bare til låning. Situasjonen ble ytterligere forverret ved at dårlige huslån ble overtatt av Fanny Mae og Freddie Mac, som de føderale myndighetene garanterte for. Bankene behøvde derfor ikke ha sikkerhet for sine lån når myndighetene garanterte. I følge Schiff var situasjonen den at bankene ikke tørr å låne ut i en periode amerikanerne burde ta opp langt færre lån for å oppnå den nødvendige balansen mellom lån og sparing. Ved å sprøyte penger inn i banksystemet forsøker myndighetene derfor låneboblen, noe som vil gjøre lite annet enn å å forlenge og forsterke den.

Han spår at nedturen blir lang og hard, men uunngåelig. Det vil bli mange konkurser og overhodet mange av 1930-åras problemer, men nå med inflasjon i tillegg, fordi myndighetene øker pengemengden sterkt. Den tidligere amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan omtaler krakket som en hundreårskrise, og mener at den kan bli verre enn depresjonen på 30-tallet. Når USAs borgere og myndigheter så lenge har levd over evne, er det ingen vei utenom – i lengden må de som alle andre sette tæring etter næring. Økonomisk har det utviklet seg en dyp, lanfvarig og global nedgang eller en kollaps som vil være større enn den på 1930-tallet.

For de føderale myndighetene blir det ikke lettere. Det blir blytungt å betale tilbake de svære lånene til Kina og andre. Og andre land vil ikke være like villige til å låne dem i framtiden. En stor og langvarig krise i USAs økonomi vil selvsagt ha store ringvirkninger på verden forøvrig. USAs lånefinansierte overforbruk har også vært en motor for andre lands eksportindustri. Nedturen blir med andre ord smertefull.

Franske fagforbund gikk i 2006 ut i streik til støtte for studentenes kamp mot en ny arbeidslov, som de mener fjerner stillingsvernet for unge. Den nye arbeidsloven gir arbeidsgiverne rett til å si opp ansatte under 26 år uten grunn i løpet av en prøveperiode på to år. Målet med de såkalte førsteansettelseskontraktene – Contrat Première Embauche (CPE) – er ifølge regjeringen å få ned arbeidsløsheten blant unge, som ligger på rundt 23 prosent for personer under 26 år, men kritikerne anser CPE som et grovt angrep på stillingsvernet, og loven har dermed utløst massive protester blant franske studenter, elever og fagforbund de siste ukene.

Flere millioner arbeidstakere gikk i følge fagforeningen CGT til streik i frustrasjon over franske myndigheters manglende evne til å rydde opp i den rådende finanskrisen i 2009. Hele 2 millioner gikk ut i gatene i 200 franske byer og tettsteder med krav om økt sikkerhet for arbeidsplassene og styrking av de sosiale støtteordningene. En undersøkelse viser at over to tredeler av befolkningen støttet oppunder aksjonene. Uansett om man legger fagforeningenes eller politiets anslag til grunn, er den største streiken som har rammet Frankrike siden 2006. I følge Guy Rouget, et av medlemmene av CGT, som marsjerte sammen med Renault-arbeiderne under markeringen, har folk fått nok og ”kan ikke lengre finne seg i lave lønninger og en konstant frykt for å miste jobben.” Han mener Sarkozy behandler arbeiderne som idioter.

Frankrike er den første betydelige industrinasjonen som nå rammes av en generalstreik etter at verdens finansmarkeder kollapset på sensommeren i 2008. Den franske fagbevegelsen anklager Sarkozys høyreregjering for å glemme arbeiderne som rammes aller hardest av krisen, mens han tilgodeser banker og finansinstitusjoner med krisepakker. For å avhjelpe de stadig økende problemene, bevilget Sarkozy-administrasjonen, som har knust den franske arbeiderbevegelse og den franske velferdsstat, en krisepakke på over 230 millarder norske kroner før nyttår, men beskyldes nå av franske fagforeninger for kun å hjelpe de store finansgigantene, som selv har vært med på å bidra til krisen.

Verdensøkonomien stopper opp i år, spår IMF. Alt ser ut som å gå verre enn det man spådde i november 2008. IMFs prognoser er dramatisk nedjustert: Verdens samlede verdiskaping vil vokse med bare 0.5 % i år. Det er den laveste veksten etter Andre verdenskrig. I november spådde IMF at veksten i år ville bli 2.2 %. Verdiskapingen i industrilandene vil synke med 2 %. Verst blir det i Japan og Storbritannia. Veksten blir ganske høy i Kina og India, men markert lavere enn det som har vært vanlig de siste 10 årene. Norge er ikke noe unntak. Mandag nedjusterte Finansdepartementet sine prognoser for Norge enda mer. Departementet spår nå nullvekst i verdiskapning i Fastlands Norge i år. Finanskrisen rammer arbeidsplassene med full styrke. ILO spår at verdens arbeidsledighet kan stige fra 180 millioner i 2007 til 230 millioner ved utgangen av 2009. dette er en ledighet på 7.1 % av verdens arbeidsstyrke, noe som betyr at fattigdommen i verden vil stige dramatisk. Men denne ILO prognosen er basert på IMFs novemberanslag for vekst i verdensøkonomien. En oppdatert ILO prognose for ledigheten vil derfor være en tilsvarende høyere arbeidsledighet. De såkalte investorene og gründerne, sammen med de helt ordinære børshaiene, noterer seg nå for imaginære tap i milliardklassen, men de kan formodentlig trøste seg med at dette er penger han aldri har sett og som antagelig aldri har eksistert.

Det frie markedets grådige etegilde er snart slutt – nå kommer den store krisa for fullt. Mens børsene skjelver over hele verden, går amerikanske storbanker overende i tur og orden. De trekker med seg skyldige og uskyldige i stadig videre sirkler. Til den siste kategorien hører allerede millioner av amerikanere som har mistet boliger, sparepenger og arbeidsplasser. Dessverre vil de få følge av mange, mange flere over hele verden – også i Norge.

Denne krisen kommer langt fra uanmeldt. Den har vært forutsett i årevis, både av enkelte klarsynte økonomer og av helt alminnelige mennesker. Mens borgerpressa hausset opp de såkalte boliginvestorene fordi de fikk ”markedet til å fungere” skjønte folk flest at dette handlet om grådig spekulasjon. I løpet av få år er boligprisene doblet mens byggekostnadene har steget med bare 40%. De som nå mister hus og hjem vet hvor den skyhøye fortjenesten har havnet.

Nå som boligbobla og diverse andre bobler har sprukket nesten synkront har både Terra-kommunene og det statlige norske oljefondet fått merke at ingen trær vokser inn i himmelen. Oljefondet har antagelig tapt over en halv milliard – foreløpig – bare på konkursen i investeringsbanken Lehman Brothers. Ingen vet hvor mange flere norske oljemilliarder som vil gå tapt på råtne aksjer og verdiløse amerikanske statsobligasjoner. På vegne av kommende generasjoner bør derfor Kristin Halvorsen og resten av AP-regjeringen merke seg at oljeformuen bare er sikker så lenge den befinner seg i naturlige hvelv – f.eks. i Barentshavet og utenfor Lofoten.

I USA har den statlige seddelpressen altfor lenge spydd ut dollarsedler uten dekning for å holde spillet gående. Krigene i Irak og Afghanistan pluss militære baser og våpenlagre over hele verden har kostet astronomiske beløp. I tillegg har finanskapitalistene og de verdensomspennende monopolfirmaene fått fri og ukontrollert adgang til å legge seg opp avsindige formuer. Nå står de med hendene dypt i hverandres lommer mens de skriker om hjelp fra statskassen. ”Det fins bare en vei,” hoverte høyresidas yppersteprester på begynnelsen av nitti-tallet. Den kommende krisen vil vise at kapitalismen ikke er denne veien, heller ikke i sin neokonservative og nyliberale utgave.

Vedrørende den nåværende kausjonssituasjonen er det enorme summer som er involvert. Inkluderer man Citi kausjonen er den totale kostnaden på over 4.6165 trillioner dollar, noe som tilsvarer den største i hele USAs historie.Den har kostet mer enn alle disse budsjettutgiftene kombinert:

Marshall Plan: Cost: $12.7 billion, Inflation Adjusted Cost: $115.3 billion

Louisiana Purchase: Cost: $15 million, Inflation Adjusted Cost: $217 billion

Race to the Moon: Cost: $36.4 billion, Inflation Adjusted Cost: $237 billion

S&L Crisis: Cost: $153 billion, Inflation Adjusted Cost: $256 billion

Korean War: Cost: $54 billion, Inflation Adjusted Cost: $454 billion

The New Deal: Cost: $32 billion (Est), Inflation Adjusted Cost: $500 billion (Est)

Invasion of Iraq: Cost: $551b, Inflation Adjusted Cost: $597 billion

Vietnam War: Cost: $111 billion, Inflation Adjusted Cost: $698 billion

NASA: Cost: $416.7 billion, Inflation Adjusted Cost: $851.2 billion

TOTAL: 3.92 trillioner dollar

(Bianco Research)

Dette er 686 milliarder dollar mindre enn kostnaden for den økonomiske krisen, og den er langt fra over. Den eneste historiske hendelsen i USA som kommer i nærheten av denne summen er Andre verdenskrig: Opprinnelig kostnad 288 milliarder dollar, inflasjonskostnad 3.6 trillioner dollar. De 4.6165 trillioner dollar så langt brukt er om lag en trillion dollar (979 milliarder dollar) mer enn hele kostnaden for Andre verdenskrig: 3.6 trillioner dollar. Man regner med at krisens sluttregning frem til 2010 vil være på 10 trillioner dollar…

Schiff er ikke akkurat noen sosialist. Han mener at myndighetenes oppmuntring til billige lån er viktigste årsak til krisen. Han kan i og for seg ha rett i det, men krisen kunne selvsagt også vært unngått med en mer fornuftig statlig regulering av finansmarkedet.

Den automatiske respons i alle deler av ”systemet” er å prøve å redde det best mulig, sikre at vi kan videreføre og forsterke de grunnleggende systemfeilene, en økonomi som overforbruker ressursene og vil ødelegge det viktigste produksjonssystemet vi har, naturens gaver og grøde. Det vil legge alt liv dødt i ganske nær fremtid. Militær kapprustning bidrar til forurensning og overforbruk og total usikkerhet, dommedagsvåpnene kan bli brukt ved misforståelser og feil. Vi har nå en enestående sjanse til å mobilisere og legge økonomien og kursen om.

Peter Kenny, direktør i et meglerhus på New Jersey, sier nå at ”kontinentalplatene under verdens finansielle system beveger seg kraftig, noe som vil bidra til fødselen av en ny økonomisk orden.” Ja, la oss håpe det!

Fremtiden for OljeNorge ser mørk ut. Norge, som i årevis har vært en av verdens største oljeprodusenter, er nå forbigått av flere land. Men i følge Kjell Aleklett, professor ved Uppsala Universitet i Sverige til DN Energi er dette ”bare begynnelsen på utforbakken” Aleklett leder en forskningsgruppe ved avdeling for Globala Energisystem, som har gjort en detaljert studie av fremtidig norsk oljeproduksjon. Forskningen deres viser at Norge har hatt en årlig produksjonsnedgang på 13 prosent på de store oljefeltene, mens de mindre feltene har falt enda mer. Konklusjonen er at dersom det ikke gjøres nye store oljefunn, vil Norge om noen år kun være selvforsynt med olje. Uten funn av nye, store felt, vil norsk oljeeksport stoppe opp i 2030, altså om 22 år. Og de landene som i dag mottar norsk olje, må se seg om etter andre eksportører. ”Størstedelen av den norske olje ble produsert da oljeprisen var lav, og man kan stille spørsmål ved om den raske norske oljeutbyggingen har vært den beste strategien for landet”, sier Aleklett.

Financial Weapons of Mass Destruction

Undeployment in Times of Economic Crisis

Big Bailouts, Bigger Bucks

Collapse of the Real Economy

The World Crisis and an Anarchist Response

Anarchist Communist Statement on the Global Economic Crisis and G 20

Posted in Økonomi | Leave a Comment »

Norske våpen best til å drepe

Posted by Fredsvenn den januar 26, 2009

USAs fryktede Stryker-brigade bruker norske våpen, og gir følgende attest: De dreper flest. På US Armys webside skriver det amerikanske forsvarets Stryker-brigade at Remote Weapon Station (RWS) både gir økt overlevelse for operatørene, i tillegg til en signifikant økning i sannsynligheten for treff med første skudd. Det gir større dødelighet og flere drepte per ladning.

Kongsberg Protech Systems, kremmere i drap og råskap,  inngikk høsten 2007 en rammeavtale med den amerikanske regjeringen om en gigantleveranse av RWS Protector. Verdien av norsk våpeneksport økte i 2008 med hele 44,5 prosent. For første gang viser tallene over utenrikshandelen at eksporten er på over tre milliarder kroner. Det er 954 millioner mer enn i 2007. Våpeneksporten til USA alene har økt med ikke mindre enn 85,6 prosent, og ligger nå på 1,7 milliarder kroner.

Alexander Harang er leder for Norges Fredslags Våpenhandelgruppe, og skrev i 2007 en rapport for Norwatch om Norsk eksport av krigsmateriell til arabiske diktaturer. Nå forsker han på de pågående forhandlingene for å få etablert en internasjonal legalt bindende våpenhandelkonvensjon (”Arms Trade Treaty”).

Det er fortsatt svært gode tider for våpeneksportørene i Norge, på tross av alle rykter om at eksportnæringene i landet går dårligere i disse finanskrisetider. Jeg mener vi bør komme dit at norske myndigheter – og det internasjonale samfunn – sier nei til den slags!

Posted in Militærindustrielle kompleks, Norge | 1 Comment »

Folkemordet på armenerne

Posted by Fredsvenn den januar 24, 2009

ataturk0c3

ataturk0e3

NETHERLANDS-ARMENIA-TURKEY-HISTORY

ataturkarmenian-music-awards-2006-01

ataturk1681

ataturk20080709-232934-pic-301518827

ataturk_gencligi_id_by_ataturk_gencligi

ataturkarmenian_genocide

ataturkarmeniangenocidemap

ataturkoldmap

ataturkimg33216_t

ataturkimg33228_t

ataturkthey_shall_not

atattarmenia-lake196

Vi har alle hørt om hva som skjer i Gaza og venstresiden i Norge, som tydeligvis ikke har forstått hva som fant sted i det osmanske imperiet ettersom de ser på Mustafa Kemal Ataturk, som i moderne tyrkisk historie regnes Atatürk for å være den største reformisten og tyrkiske helten, ikke minst på grunn av at han grunnla den tyrkiske republikken rett etter Første verdenskrig og ble også landets første folkevalgte president, som en befrier, en dyktig militærleder og en nasjonalistisk talsmann, som samlet folket og kjempet tappert mot grekerne og engelskmennene under og rett etter første verdenskrig. Blant tyrkerne har han alltid blitt respektert, og hans ideer kalles kemalisme og utgjør nesten Tyrkias grunnlov. Atatürk selv gikk alltid med dress og hatt av europeisk type, og insisterte på at alle tyrkere skulle gjøre det samme.

Det er riktig at Atatürk gjennomførte en modernisering, som i dagens bruk av ordet vil si en vestliggjøring av det tyrkiske samfunnet, noe som var langt fra smertefritt og langt fra kun det gode ettersom den europeiske nasjonalismen hadde dødelige konsekvenser i denne delen av verden. Ataturk kan mer sees på som en Stalin eller Saddam Hussein. Den medisinen Ataturk kom med for Tyrkia, det osmanske riket ble oppfattet som Europas syke mann, var langt fra kun å være god, men kan bli oppfatt som både imperialistisk og undertrykkende, og da ikke aller minst for de mange av landets minoriteter som enten ble tyrkifisert, undertrykt eller utslettet. Atatürk og startet en tyrkisk nasjonalistisk bevegelse i Ankara.

Arven etter Atatürk er tydelig i dagens tyrkiske militære styrker, som er preget av nasjonalistisk ledelse og har som sitt mål å beskytte Tyrkia så vel mot prestestyre som mot å bli kontrollert av andre land. Men kemalistiske offiserer har tre ganger (i 1960, 1971 og 1980) med begrunnelse i Atatürks lære, initiert militærkupp mot sitt eget lands styresmakter og kalt det bekjempelse av politisk korrupsjon. Dette har naturligvis skapt frykt hos myndighetene, og selv dagens moderate muslimske regjering er nødt til å trå meget varsomt når det gjelder følsomme tema som Kypros og kurdere, for ikke å nevne folkemordet mot armenerne, for ikke å fornærme kemalistiske krefter i det militære. Kemalistenes uuttalte militære trusler mot sin egen nasjons ledere gir dem en makt over Tyrkias politikk som har blitt en av grunnene til at Tyrkia ikke har kunnet bli godtatt som medlem i Den europeiske union, selv om deres innflytelse og posisjon er blitt betydelig svekket under dagens regjering.

Da Første verdenskrig begynte brøt det ut krig mellom det osmanske imperiet og det russiske imperiet i Kaukasus, og på grunn av de persiske kampanjene, begynte den ungtyrkiske regjeringen i Konstantinopel å se på armenerne med en fornyet mistillit. De kristne hadde i århundrer blitt marginalisert og drept, og da ikke aller minst av de mange kurdiske gruppene som kom som nomader fra sørøst og som ble bevæpnet av den osmanske stat. Da Hitler under den andre verdenskrig bestemte seg for å massakrere jødene sa han ”Hvem husker i dag armenerne, hvem vil i morgen huske jødene”, og synet på de to ulike folkene var mer eller mindre det samme.

Hitler trodde at nazistenes folkemord på jødene skulle glemmes like fort som folkemordet på armenerne. Mellom 1.5 og 1.8 mill armenere mistet livet idet Robert Fisk anser for å være verdens første holocaust og Hitlers inspirasjon for drapet på jødene. Det blir i begge tilfelle påpekt at bl.a sionister sto bak folkemordene, men dette skal jeg ikke skrive mer om her. Her rekker det å si at Israel har vært blande de mest standhaftigste når det kommer til å ignorere, undergrave og ikke vedkjenne at det dreier seg om et folkemord. Hendelsene fra 1915-1917 blir ansett for å ha blitt utført av staten, men Tyrkia, som er alliert med Vesten og har en viktig strategisk posisjon i Sørvest Asia, nekter å anerkjenne folkemordet noe også land som USA og Storbritannia gjør. Dette på tross av at Armenia og den armenske diaspora har arbeidet for offisiell anerkjennelse av det.

Under Førstekrig klarte sionistene å få gjennomslag for Balfour erklæringen, et brev skrevet av Storbritannias daværende utenriksminister, Athur James Balfour, stilet til den prominente leder av de britiske jøder, Lord Rothschild, som ga det jødiske samfunnet et nasjonalt hjem i Palestina i utsikt, men som samtidig uttrykkelig understrekte at opprettelsen av dette nasjonale jødiske hjem på intet tidspunkt måtte krenke juridiske og religiøse rettigheter for de befolkningsgrupper som allerede befant seg i området. Da dette allikevel fant sted forsøkte britene å stanse det, men da var det for sent.

Til og med under Andre verdenskrig anså flere sionister, der i blant Avraham («Yair») Stern, en tilhenger av den revisjonistiske sionist bevegelsen dannet av Ze’ev Jabotinsky og et medlem av Irgun, den nasjonale militærorganisasjonen, Storbritannia som sin største fiende noe for eksempel bombingen av Kong David Hotel i Jerusalem i 1946 og Deir Yassin massakren kan bekrefte. Churchill mente for eksempel at Palestina var det verste mandatet Storbritannia noen sinne hadde hatt. Årsaken var det enorme presset sionistene utførte mot Storbritannia i etterkrigstiden, noe som gjorde at Storbritannia etterlot Palestina til USA og ikke minst til sionistene. Dette på tross av at de før de trakk seg ut hadde forsøkt å stanse det som kom til å skje og som vi i ettertiden har betraktet, men uten å ha funnet evne til å endre. Sionistene tok over og undertrykket og jaget bort den befolkningen som var der.

Irgun, som førte frem til det som i dag er kjent som Israel Defense Forces, har i Vesten blitt beskrevet som en terroristorganisasjon av The New York Times, The Times, BBC, Anglo-American Committee of Enquiry og prominente internasjonale og jødiske figurer som Winston Churchill, Tom Segev, Hannah Arendt og Albert Einstein, samt mange andre, var en politisk forløper til Israels høyrevings Herut parti, som førte frem til dagens Likud parti, som ledet eller vært del av de fleste israelske regjeringer siden 1977. Irgun var det væpnede uttrykket til den revisjonistiske sionismen grunnlagt av Ze’ev Jabotinsky, som uttrykte hans ideologi som ”en hver jøde har rett til å komme til Palestina; kun aktiv hevn vil forhindre arabere og briter; kun jødisk væpnet styrke vil sikre den jødiske stat.” Under tiden skiftet fokuset for deres aksjoner fra palestinske arabere til britene.

I 1940, da Irgun bestemte seg for å slutte sin undergrunnsmilitæraktiviteter mot britene under Andre verdenskrig forlot Avraham («Yair») Stern Irgun for å danne hans egen gruppe kalt Irgun Tsvai Leumi B’Yisrael (National Military Organization in Israel). I følge Stern skulle den jødiske befolkningen i Palestina bekjempe, heller enn å støtte, britene i sin krig. Han var i mot de såkalte White Paper av 1939, som reduserte både jødisk immigrasjon og muligheten for jøder å få tak i land i Palestina. Han mente at immigrasjon til Palestina skulle være tilgjengelig for jødiske flyktninger fra Europa.

Stern mente at det å dø for den utenlandske okkupasjonsmakt som forhindret opprettelsen av den jødiske stat var unyttig og skilte mellom fiender av det jødiske folk, slik som britene, og jødehatere, slik som nazistene, og mente at den førstnevnte måtte bli slått og den sistnevnte manipulert. Han startet samarbeid med nazistene for å få hjelp til å etablere en jødisk stat i Palestina bestående av jøder som flyktet fra nazismen i utbytte mot samarbeide med nazistene mot deres felles fiende, det britiske imperiet. Han forsynte nazistene med jødehat, samtidig som han ikke ville hjelpe jøder, på tross av tyske forslag, så lenge de ikke kom til det som senere kom til å bli Israel. Han skydde ingen midler. Men han representerer så absolutt ikke hele den sionistiske bevegelsen, som i dette spørsmålet som i de fleste andre, var splittet både når det kom til mål og midler.

Det er mye man kan klandre sionister og jøder form, generelle trekk som har kommet til å forme verdenspolitikken, men man skal ikke kaste stein i glasshus ved å kritisere disse for noe også andre tar del i eller gjør. Ingen vil få det bedre bare ved å peke på hva sionister og jøder gjør, foruten gjennom å sette pekestokken mot seg selv og endre sin egen politiske rolle. Dette sagt like mye om den tiden denne teksten handler om som situasjonen i dag. Og ting som ser ut til å være nøyeplanlagt og organisert kan være et resultat av mange ulike hendelser. På tross av at sionister og frimurere, korrupte eller ikke, var med på å planlegge og gjennomføre folkemordet i 1915 så var det for det meste kurdere og tyrkere som utførte det, og som dermed burde være dem som blir sett på som de ”skyldige.”

En hver er herre over seg selv. Det er dette, på slutten av dagen, det hele handler om. En hver er ansvarlig for sine egne handlinger. Samtidig må vi innse at spekulanter, finansfolk, bankere, industrialister, etterretningsfolk, politikere og diplomater osv. spiller en helt avgjørende rolle når det kommer til å forme verden og at jødene, og da selvsagt ikke alle, i dette spillet er meget betydningsfulle og ikke alltid akkurat har vært med på å gjøre verden bedre. Jødene har gjennom historien vært assosiert med penger, noe som ikke er uten grunn. Jesus kastet pengevekslernes skrin i veggen av bare sinne da han var i templet. De kristne, som flere andre, skydde penger som de så på som skitne.

De moderne handelsbankene ble i Europa opprettet i etterkant av korstogene ettersom forespørselen på denne tiden økte. Jødene, som ikke fikk eie jord og som ikke var forpliktet til å overholde de samme budene som de kristne, kom her til å ha en betydelig rolle, noe historien som Shakespeares Kjøpmannen i Venedig kan minne oss om. Men dette kom ikke til å vare særlig lenge ettersom de kristne endret sine bud i etterkant av reformasjonen. De kunne da ta renter, noe som tidligere hadde vært strengt forbudt for kristne, men ikke for jøder.

I tillegg kommer at man fra å bli rost eller rist i etterkant av døden, noe som førte til at man i livet måtte gi avlat og almisser til de fattige, ble rost og rist her i livet, noe som gjorde at man ikke trengte å ta hensyn til hva som skjedde med en etter at man døde og at rike mennesker dermed ikke kjente det samme ansvaret for de fattige som det de tidligere hadde gjort. For jøder er kristne ugudelige og ikke en almisse verdt uansett.

Det er uansett ikke før pavens og kongenes makt forsvinner at de industrialister og finansfolk vant frem og overtok makten, og jødene, som mer var å anse som finansfolk enn industrialister, vant frem. Dette inkluderer folk som dynastier som Rockefeller og Rothschild. Og i dag dukker de, men ikke dem alene, frem som oligarker. Folk som George Soros burde nå ha blitt en kjenning av oss alle. Men dette gir ikke hele svaret på hvorfor mange jøder var med i reformvennlige bevegelser, som ikke alltid arbeidet for å ødelegge samfunn, foruten menneskerettigheter og frihet fra utbytting og undertrykkelse. Jødene ble ofte diskriminert og svært dårlig behandlet av de kristne, og da ikke aller minst i Russland.

Jødenes versjon av vår felles religion ble overtatt av både muslimer og kristne, noe som også kan ha bidratt til at jødene så sterkt holdt fast på sine tradisjoner. Mens mange folk i årenes løp har forsvunnet har jødene holdt på sin identitet. Jødene grunnla ingen egen stat, men som diaspora drømte de om å få vende tilbake til det sted hvor de en gang kom fra. Dette på tross av at moderne sionisme ikke er fult så gammel. Men i det osmanske riket var det de kristne som først og fremst ble undertrykt og marginalisert, noe de også har blitt i dagens Tyrkia, heller enn jødene som ble sett på som en ressurs fremfor et folk som måtte kues slik som de kristne.

Balfour erklæringen ble trolig presset gjennom slik at Storbritannia skulle få den nødvendige hjelpen i krigen mot Tyskland. Og for at Russland, som etter februarrevolusjonen fortsatte sin kamp mot Tyskland, skulle slutte fred med Tyskland så sendte den tyske etterretningen, etter råd fra Trotskys og Lenins venn Alexander_Parvus, også kjent som Israel Helphand, Lenin til Petersburg med en mengde gull for der å sikre at oktoberrevolusjonen fant sted og at Russland sluttet å kjempe. Tyskland, som på sin side var redd for å tape Første krigen var på parti med Tyrkia og gjorde ingenting for å stanse massakren mot armenerne.

En av de tingene Parvus gjorde foruten å gjøre sitt beste for å destabilisere Russland, i feil retning, var i Tyrkia hvor han levde i 5 år, å sette opp et våpenhandelsselskap som profiterte på Balkan krigen, samt å bli den finansielle og politiske rådgiver for ungtyrkerne. I 1912 ble han redaktør for ungtyrkernes avis Turk Yurdu. Han samarbeidet nært med triumviratet kjent som de tre pashaene – krigsminister İsmail Enver, innenriksminister Mehmed Talat Pasha og marineminister Ahmed Djemal, samt finansminister Djavid Bey. Hans firma leverte forsyninger til den tyrkiske hær og han var handelspartner med Krupp selskapet og Vickers Limited til den kjente våpenhandler Basil Zaharov. Flere av de mest ihuga forkjemperne for folkemordet var sionister og frimurere.

I Tyrkia ble Parvus en nær alliert av den tyske ambassadør Baron Hans Freiherr von Wangenheim, som var kjent for å etablere revolusjonære femtekolonner blant de allierte, noe som førte til at Parvus leverte sin plan kalt A preparation of massive political strikes in Russia som handlet om å paralysere Russland via generalstreik finansiert av den tyske regjeringen, som da befant seg i krig mot Russland, via Baron von Wangenheim til den tyske generalstab. Planen anbefalte oppsplittingen av Russland gjennom å sponse bolsjevikene, fremme etnisk separatisme i ulike russiske regioner og støtte ulike forfattere viss kritikk av tsarismen fortsatte under krigen. På tross av at den russiske hæren klarte å erobre det meste av det osmanske Armenia under Første verdenskrig ble området tapt under den bolsjevikiske revolusjonen i 1917.

Baron Hans Freiherr von Wangenheim (1859-1915) er i seg selv kjent for å støtte Tyskland og det osmanske imperiet da Tyskland ble møtt av internasjonalt press og beskyldt for å være delaktig i folkemordet ved å uttrykke støtte for den osmanske regjeringens sikkerhetsbekymringer. I følge Wangenheim: ”The measures of repression by the Imperial Government [Young Turks] against the Armenian population of the eastern Anatolian provinces having been dictated by military considerations and constituting a legitimate means of defense, the German Government is far from opposing their execution inasmuch as these measures have objective of consolidating the internal security of Turkey and avoiding attempts at insurrections.”

Det disse sionistene hadde til felles var at de hadde kontakter med Ungtyrkerne, som hadde sitt senter i det jødiske, eller rettere sagt donme jødiske og sterkt sionistvennlige Tessaloniki og var dem som i første rekke organiserte og fikk utført det forferdelige folkemordet, arbeidet for en egen stat, var innfiltrert i de fleste etterretningsorganisasjoner i den vestlige verden, var styrtrike bankere og ikke hadde noen moralsk ryggrad. De spilte med andre ord stormaktene, som trolig ikke var langt bedre enn dem selv, opp mot hverandre og benyttet de sjanser som bød dem for å mele sin egen kake.

Leon Trotsky, som fungerte som leder for den røde hær og som i denne posisjonen kom til å utrydde alle som ikke var enige med ham, arbeidet for sionistene og kom senere, etter at Stalin hadde tatt makten, til å måtte flykte til utlandet. Mange av trotskistene var jøder og disse reiste til USA for der å male sin egen kake, og da ikke aller minst som neokonservative. De neokonservative, som særlig har vært aktive under Ronald Reagan og Bush, har dessverre vært innflytelsesrike i amerikansk politikk.

Etter deres tap i Første verdenskrig gikk den nye osmanske regjeringen til sak mot lederne bak folkemordet og dømte dem til døden i absentia. Men innen få måneder ble prosessen avsluttet uten at noen ting hadde funnet sted. De overlevende etter folkemordet fikk ikke vende tilbake til det armenske platå og få armenere lever i dag i deres tradisjonelle hjemland. Det var et ”vellykket” folkemord. På tross av at flere enkeltpersoner forsøkte å hjelpe armenerne hadde det internasjonale samfunn lite å tjene på å gå aktivt inn, noe som førte til at de skyldige slapp straff.

Den 15. mars 1921 ble storvisir Talat Pasha was ble drept i Charlottenburg i Berlin, Tyskland, i midt på dagen og under tilstedeværelsen av mange vitner. Talats død var en del av Operation Nemesis, også kjent som den armenske Nuremberg, som var Armenian Revolutionary Federations (ARF) kodenavn for deres hemmelige operasjon på 1920-tallet for å drepe dem som hadde planlagt folkemordet på armenerne. Den påfølgende rettsaken av drapsmannen Soghomon Tehlirian hadde en viktig innflytelse på den polskjødiske dommeren Raphael Lemkin, som arbeidet i Folkeforbundet for å ban hva han kalte barbari og vandalisme, og, i 1943, myntet ordet folkemord.

Armenia

Etter at armenerne valgte Kristendom som statsreligion i 301 ble landet delt mellom det sassanidiske Persia og Romerriket på tross av at det ennå var en sterk nasjon som hadde sterk innflytelse i begge de to imperiene. Persia etablerte kontroll i Øst Armenia, det såkalte persiske Armenia, etter det armenske arsacide dynasiets fall i 428. På grunn av sin strategiske betydning kjempet Persia og det osmanske imperiet over Armenia, som vekslet mellom om å bli okkupert av først den ene og deretter den andre slik som tidligere hadde skjedd mellom perserne og romerne.

Det osmanske styret i Armenia, også kjent som Det osmanske_Armenia eller det vestlige_Armenia, begynte med annekteringen av Mehmed II (1432-1481), og den osmanske støtten for å starte den armenske patriark i Konstantinople, men det var under Selim II (1524-1574) at Armenia ble en integrert del av det osmanske imperiet. Etter de osmansk-persiske krigene (1602-1639) ble det vestlige Armenia en del av det osmanske imperiet frem til dette i kollapset under Første verdenskrig. Siden den russisk–tyrkiske krig (1828–1829) ble den armenskbefolkede regionen underlagt det osmanske riket referert til som det vestlige Armenia, mens det østlige Armenia, det såkalte russiske_Armenia, var den delen som ble underlagt Russland.

På høyden av de tyrkisk-persiske krigene skiftet Yerevan hender hele 14 ganger mellom 1513-1737. For hundrevis av år levde borgerne i det østlige Armenia under osmansk eller safavid herredømme, hvor av begge var muslimske nasjoner mens armenerne var kristne, og de mange krigene mellom dem førte til ødeleggelsen av mange av de armenske byene og gjorde livet for armenerne vanskelig. Men i løpet av 1700-tallet ble en ny stormakt en avgjørende faktor for Armenia, nemlig Russland. I året 1797 intervenerte russerne for første gang Armenia, i det tsar Paul I erobret Karabagh fra perserne. Ved en overenskomst i 1813 måtte Persia avstå Karabagh og andre av sine besittelser i området. Under tsar Nikolaj I fortsatte de russiske troppene deres fremrykning helt frem til Yerevan, Nakhichevan og Urmia sjøen. En endelig fredsavtale fant først sted i 1828 i Turkmanchai. Nikolaj I vendte seg deretter mot den tyrkisk okkuperte delen av det armenske området og erobret i 1828 Kars og Akhalalak og året etter Erzurum.

Ved Adrianopel-freden i 1829 måtte Russland imidlertid på grunn av engelske inngrep i forhandlingene nøyes med å beholde en del av det erobrede; og en situasjon som omtrentlig tilsvarer til grenene i etterkant av 1920 ble etablert. Størstedelen av det gamle armenske området – foruten det kilikiske – hørte til under Tyrkia, en annen del til Sovjet og en tredje, betydelig mindre del til Iran.

Den avgjørende politiske begivenheten i det osmanske riket ble den såkalte ungtyrkiske revolusjon i 1908. Ungtyrkernes ideologiske målsetninger hadde mange trekk til felles med den armenske nasjonalliberale bevegelse, og da ikke minst den imot Sultan Abdul Hamids blodige fremferd. Ungtyrkere og armenere samarbeidet på mange områder ettersom det syntes som om de hadde felles interesser for forbedringer og reformer. I disse årene var armenerne mer lojale mot det osmanske imperiet enn andre befolkningsgrupper i riket. I reformforhandlingene i 1913-1914 ble det lovet gjennomføring av de armenske reformkravene, og med Russlands støtte den 8. februar 1914 ble det underskrevet en avtale.

Armenerne var glade for denne overraskende seieren for demokratiet og en bedre fremtid og demonstrasjoner ble holdt hvor tyrkere og armenere bar bannere hvor det sto frihet, likeverd og rettferd. Men deres håp forsvant da de tre ungtyrkerne, de tre pashaene, tok kontrollen over regjeringen via et kupp i 1913. Disse hadde sine egne ambisiøse planer for Tyrkia, planer om å samle  alle tyrkiske folk i hele regionen gjennom å ekspandere Tyrkias grenser østover over Kaukasus hele veien inn i Sentral Asia, noe som ville skape et nytt tyrkisk imperium kalt Turan med et språk og en religion. Problemet var kun at armenernes tradisjonelle historiske hjemland lå i veien for deres planer. Og i dette området var det en større kristelig befolkning på 2 millioner, noe som på den tiden tilsvarte omkring 10 % av Tyrkias befolkning. I løpet av sommeren 1914, omtrent på samme tid som Første verdenskrig brøt ut, forrådte derfor ungtyrkerne armenerne og i 1915 fant folkemordet sted.

Sammen med ungtyrkernes ideologi eller turanismen var det en dramatisk økning i islamsk fundamentalisme i Tyrkia. De kristne armenerne ble pånytt sett på som hedninger og antiarmenske demonstrasjoner ble satt i gang av unge islamske ekstremister, noe som av og til endte i voldelige sammenstøt slik som i 1909 da to hundre landsbyer ble plyndret og over 30.000 personer massakrert i Kilikia ved Middelhavskysten.

Det var også store kulturelle forskjeller mellom armenere, som alltid hadde vært det best utdannede samfunnet i det osmanske imperiet, og tyrkere. Armenerne var fagfolkene i samfunnet, handelsfolk, dommere, doktorer og håndverkere. Og de var åpnere for nye vitenskapelige, politiske og sosiale ideer fra Vesten (Europa og Amerika). Barn av rike armenere gikk til Paris, Geneva eller til Amerika for å utdanne seg. Som en kontrast var hovedparten av tyrkerne analfabetiske småbønder og butikkeiere. Ledere av det osmanske imperiet hadde ikke verdsatt utdanning og ikke et eneste institutt for høyere utdanning eksisterte i det gamle imperiet. De ulike autokratiske og despotiske herskerne gjennom imperiets historie hadde verdsatt lojalitet og blind lydighet. De uutdannede undersåttene hadde aldri hørt om demokrati eller liberalisme og visste derfor lite om politisk reform, noe som skilte seg fra de bedre utdannede armenerne som søkte politiske og sosiale reformer som ville forbedre livet for dem selv og Tyrkias andre minoriteter.

For å bøte på dette bestemte ungtyrkere seg for å glorifisere verdiene av de enkle tyrkiske småbøndene på bekostning av armenerne for å vinne tillitt blant folket. De utbyttet de religiøse, kulturelle, økonomiske og politiske forskjellene mellom tyrkerne og armenerne slik at tyrkerne begynte å se armenerne som fremmede blant dem. De Første verdenskrig startet i 1914 tok Ungtyrkerne side med sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Krigen ga en perfekt mulighet for å løse det såkalte armenske spørsmål en gang for alle. Verdens fokus var rettet mot slaget mellom Frankrike og Belgia hvor Europas unge menn fant sin død. Østfronten inkluderte grensen mellom Tyrkia og Russland. Med krigen var unormale midler mot den sivile delen av befolkningen nærmest å forvente.

Den 11. november 1918 sluttet Første verdenskrig med Tysklands og det osmanske rikets kapitulasjon og i en kort overgang lyktes det britene å opptre som fredsstiftere mellom Grusia (Georgia) og Armenia. I etterkant av folkemordet og den russiske revolusjon var det et forsøk på å samle det russisk-kontrollerte Øst Armenia, Georgia og Azerbaijan i den Transkaukasiske demokratiske føderative republikk, men denne kun kom til å vare fra februar til mai 1918, da man bestemte seg for å løsrive seg. Som et resultat ble det østlige Armenia uavhengig som den Demokratiske republikken Armenia (DRA). Men DRAs kortlevde uavhengighet var preget av krig, territorial disputt, massiv influx av flyktninger fra det osmanske Armenia, spredning av sykdom og sult.

Etter Versailles avtalen underskrivelse i februar 1919 utnevnte USAs president Wilson en kommisjon for å tegne grensene for den nye armenske stat som skulle stå under USAs mandat. I Sèvres avtalen, signert mellom de allierte og det osmanske imperiet den 10. august 1920, forsøkte de allierte å beskytte de kristne minoritetene ved å plassere mesteparten av Anatolia under kristen kontroll: grekerne okkuperte vest og de allierte (England, Frankrike og Italia) okkuperte sør, mens de gjenværende armenerne erklærte en uavhengig republikk i øst. Videre regnet man med at tyrkerne skulle sørge for selvstyre i Kurdistan.

Armenia ble lovet deres egen stat under Folkeforbundets beskyttelse, samt de tidligere territoriene av det osmanske imperiet, det såkalte Vest Armenia, som til sammen skulle danne det såkalte Wilsonske Armenia ettersom de nye grensene ble trukket opp av USAs president Woodrow Wilson. Men Sèvres avtalen ble fornektet av Turkish National Movement, som brukte den som en anledning til å erklære seg som den rettmessige regjeringen i Tyrkia, og byttet ut monarkiet i Istanbul med en republikk med hovedkvarter i Ankara, under ledelse av Ataturk og ble aldri effektuert.

En del av Atatürks modernisering var selvsagt av det gode. Men den andre siden var utviklingen av den tyrkiske nasjonalismen. Den greske og den armenske befolkningen i Tyrkia ble etnisk renset ut. Ved begynnelsen av det 20. århundre var Istanbuls befolkning halvt muslimsk, halvt ikke-muslimsk. I dag er 99 prosent muslimer. De andre ble jaget ut, truet ut – det var en etnisk rensing som utarmet en hel kultur. Og dessuten – grekerne, jødene og armenerne drev jo tradisjonelt små forretninger, kunst, håndverk og så videre. Mens tyrkerne styrte staten og forsvaret. Så det innebar også en svekkelse av velstanden. Men man trenger ikke å se på dette økonomisk. Dette er et etisk spørsmål. Men tyrkerne får den dag i dag, på grunn av paragraf 301 og på grunn av at Tyrkia ikke anerkjenner folkemordet, ikke snakke om dette temaet. Den jevne tyrker føler derfor heller ingen skyld overfor denne etniske rensingen, like lite som den jevne tyrker føler noen form for ansvar for det som har skjedd i krigen mot kurderne.

Under ledelse av militærkommandant Kemal Mustapha Atatürk gikk tyrkiske nasjonalistiske styrker i Anatolia til uavhengighetskrig fordi de nektet å godta Sevres-traktatens innhold. De sloss og overvant grekerne i vest og drev de allierte styrkene ut fra sør. De drev også de gjenværende armenerne ut av sin armenske republikk i øst. I 1920 marsjerte de nasjonalistiske tyrkiske troppene under kommando av Ataturk inn i det sårbare og ødelagte Armenia fra øst og etter heltemodig armensk motstand under den tyrkisk-armenske krig erobret de tyrkiske styrkene under kommandoen til Kazım Karabekir de armenske territoriene som Russland hadde annektert etter den russisk-tyrkiske krig (1877) og den gamle armenske byen Alexandropol (dagens Gyumri). Konflikten endte med Alexandropol avtalen den 2. desember 1920, som tvang armenerne til å avvæpne de fleste av sine militærstyrker, overgi mer enn 50 % av sitt førkrigsterritorium og oppgi hele det wilsonianske Armenia lovet dem via Sèvres avtalen.

Med Lausanne-traktaten (1923) ble den moderne staten Tyrkia grunnlagt som en etterfølger av det Ottomanske rike. Grensene ble tegnet og sikkerheten til de gjenværende minoritetene skulle bli garantert. Atatürk ble Tyrkias første president. Slik reiste den tyrkiske nasjonalismen seg fra asken etter det sterkt reduserte Ottomanske rike og ble etablert etter den følgende uavhengighetskrigen. Tyrkisk nasjonalisme ble født gjennom tyrkiske kamper mot kristne nasjoner, både innfødte minoriteter og store utenlandske makter.

Samtidig som Tyrkia invaderte Armenia angrep Den røde hær, Soviet Eleventh Army under kommandoen til Grigoriy Ordzhonikidze, den 29. november ved Karavansarai (dagens Ijevan) og den 4. desember gikk Ordzhonikidzes styrker inn i Yerevan og den kortlivde armenske republikken kollapset hvoretter Armenia ble til den sosialistiske sovjetrepublikken Armenia. Armenia ble annektert av det bolsjevistiske Russland og sammen med Georgia og Azerbaijan ble den annektert inn i Sovjet som en del av Transkaukasisk SFSR den 4. mars 1922. Med denne annekteringen ble Alexandropol avtalen erstattet av den tyrkisk-sovjetiske Kars avtalen hvor Tyrkia tillot Sovjet å ta kontrollen over Adjara med havnebyen Batumi i gjengjeld for byene Kars, Ardahan og Iğdır, hvor av alle var del av det russiske Armenia. Under Josef Stalin begynte en ny era av frykt og terror for armenerne. Som med ulike andre etniske minoriteter som levde under Sovjets åk under Stalins Great Purge ble titusener av armenere enten henrettet eller deportert.

I 1991 ble Sovjet oppløst og den armenske sovjetrepublikk ble til Republikken Armenia. Den dekker et areal på 29.800 kvadratkilometer og har ca. 3,5 millioner innbyggere hvor av 1 million bor i hovedstaden Yerevan.

Dokumentarfilmer:

1945 – Fatherland (dir. G. Balasanyan, L. Isahakyan and G. Zardaryan)

1964 – Where Are My People? (dir. J. Michael Hagopian)

1975 – The Forgotten Genocide (dir. J. Michael Hagopian)

1983 – Assignment Berlin (dir. Hrayr Toukhanian)

1988 – An Armenian Journey (dir. Theodore Bogosian)

1988 – Back To Ararat (dirs. Jim Downing, Göran Gunér, Per-Åke Holmquist, Suzanne Khardalian)

1990 – General Andranik (dir. Levon Mkrtchyan)

2000 – I Will Not Be Sad in This World (dir. Karina Epperlein)

2003 – Germany and the Secret Genocide (dir. J. Michael Hagopian)

2003 – Voices From the Lake: A Film About the Secret Genocide (dir. J. Michael Hagopian)

2003 – Desecration (dir. Hrair «Hawk» Khatcherian)

2003 – The Armenian Genocide: A Look Through Our Eyes (dir. Vatche Arabian)

2005 – Hovhannes Shiraz (dir. Levon Mkrtchyan)

2006 – The Armenian Genocide (dir. Andrew Goldberg)

2006 – Screamers (dir. Carla Garapedian)

Films:

1919 – Ravished Armenia

1991 – Mayrig by Henri Verneuil

2002 – Ararat (dir. Atom Egoyan)

2007 – La Masseria Delle Allodole

Armenian-Turkish relations

Denial of the Armenian Genocide

Recognition of the Armenian Genocide

Anti-Armenianism

Fall of the Ottoman Empire

Armenian diaspora

Armenians in the Ottoman Empire

Assyrian Genocide

Pontic Greek Genocide

Armenian Genocide Related Music

Recognition of the Armenian Genocide

Ødeleggelsen av den armenske kulturelle, religiøse, historiske og kommunale arv var et av hovedformålene for både folkemordet i seg selv og de påfølgende postfolkemordskampanjene. Armenske kirker og klostre ble ødelagt, armenske kirkegårder kjørt over av bulldosere og i flere byer, slik som i byen Van, ble armenske kvarterer ødelagt.

Posted in Armenia | 2 Comments »

Obama legger ned Guantanamo

Posted by Fredsvenn den januar 24, 2009

Obama har sagt at USAs militære styrker skal være ute av Irak i løpet av 16 måneder. Enkelte soldater kan nok være der noe lenger, men det er ikke tvil om at Irak-krigen er på hell. Til gjengjeld vil han øke innsatsen i Afghanistan. Her vil Norge og andre Nato-land kunne bli presset til å akseptere at styrkene skal kunne benyttes over hele landet. Obama vil heller ikke utelukke angrep på al-Qaidas baser inne i Pakistan.

Obama skal legge ned fangeleiren ved den amerikanske militærbasen i Guantánamo Bay på Cuba, samt andre hemmelige, amerikanske fangeleirer og fengsler i verden. Det kan likevel ta et helt år før alle fangene er omplassert. Ifølge ordrene som ble underskrevet i går, skal Guantanamo og de hemmelige fengslene være stengt og avviklet innen utgangen av 2009.

Sakene til de 245 fangene som nå blir holdt på Guantánamo-basen på Cuba må nå bli gjennomgått på nytt for å avgjøre om de skal overføres til andre fengsler, stilt for sivile amerikanske domstoler eller løslatt. Rettssakene blir nå stanset i 120 dager. Dette gjelder 21 saker, deriblant fem saker hvor de tiltalte risikerer dødsstraff for å ha vært med på å planlegge terrorangret 11. september 2001. En av dem det gjelder er Sheikh Mohammed, som ofte omtales som den 20. flykapreren.

”Da jeg hørte nyheten, sa jeg til meg selv: ”Jeg skulle ønske Obama var blitt valgt for mange år siden. Da ville det ikke vært noe fengsel på Guantanamo”, sier saudiaraberen Jomaa al-Dosri, som i seks år har sittet i det omstridte fengselet på den amerikanske marinebasen på Cuba. Han fikk aldri vite hva han var anklaget for og ble heller aldri stilt for retten. Det eneste han fikk høre var at han var en terrorist.

Hans regjering vil også innlede en øyeblikkelig undersøkelse av hva USA skal stille opp med de fanger som settes fri, fremgår det av dekretet. Rettssaker i leiren mot flere fanger har blitt innstilt og nå overveies det om fanger skal overføres til fengsler i USA….

FNs spesialrapportør for tortur, Manfred Nowak, som peker på at USA har undertegnet FN-konvensjonen om tortur, noe som innebærer en forpliktelse til å rettsforfølge personer som bryter konvensjonens bestemmelser, mener både USAs nylig avgåtte president George W. Bush og tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld bør stilles for retten for å ha tillatt torturmetoder. Han mener det er åpenbart at det var kunnskap om avhørsmetodene på Guantanamo-basen på Cuba på de aller høyeste nivåene i den amerikanske administrasjonen. Amerikanske, franske og tyske menneskerettsgrupper har tidligere sagt at de ønsker Rumsfeld stilt for retten for å ha tillatt bruk av tortur.

Allerede i 2006 het det seg i en rapport fra FNs torturkommisjon at USAs omstridte fengsel på Guantánamo, samt deres ”hemmelige fengsler” i utlandet, burde stenges og de skyldige bli avstraffet. I rapporten ble det understreket torturkommisjonen at disse fengslene, som Bush-administrasjonen har opprettet i den såkalte Krigen mot terror strider med folkeretten. De juridiske ekspertene sa at USA må ”sikre at ingen blir fengslet i hemmelige fengsler som de facto er under amerikansk kontroll,” samt ”etterforske og avdekke eksistensen av eventuelle slike fengsler.” Kommisjonen ba ikke minst Bush-administrasjonen slutte å bruke avhørsteknikker som kan anses som tortur eller ondskapsfull fangebehandling.

USA vil bekjempe tortur verden over, hevdet USAs president George W. Bush i en erklæring på FNs torturdag i 2005. Som øverstkommanderende har Bush det øverste ansvaret i torturskandalen. I februar 2002 erklærte han, etter råd fra sine juridiske rådgivere, at Genève-konvensjonen ikke var gjeldende for fanger tatt i Krigen mot terror. Cheneys kontor var sentral i utformingen av det juridiske rammeverket rundt fangebehandlingen. Visepresidentens menn ble satt til å arbeide for å rettferdiggjøre bruk av tortur, i tett samarbeid med Pentagons ledelse.

Men allerede i 2003 presiserte Amnesty International Norge (AIN), som ba de norske myndighetene reise problemet mens de var i Washington, at norske myndigheter ikke kan forbli troverdige i sitt forsvar av menneskerettighetene dersom de unnlater å ta dette opp med amerikanerne. Utenriksministeren hadde svart dem at norske myndigheter jevnlig tok dette opp med amerikanerne, men har ikke villet svare på om de har tatt det opp med Powell, noe som gjorde det sannsynlig at de ikke gjorde det. I følge AIN er det dobbeltmoralsk å protestere mot tortur i Burma eller Kina dersom man ikke protesterer høylytt når USA, den stat som er forbilde for flest andre stater i verden, tillater tortur. Men tortur var ikke det eneste som ikke ble drøftet med amerikanerne foruten ulovelig transport av fanger og mye annet. Som et lite land, som tjener fett på våpenhandel og olje, har Norge, som fører en realpolitikk som lønner seg (på kort sikt), vært å anse som en amerikansk vasallstat.

President Bush har tilstått at han personlig autoriserte tortur av Khalid Sheikh Mohammed, som ble holdt i et hemmelig CIA fengsel hvor han ble waterboarded over 100 ganger. President Bush: “En slik person som ga oss informasjon var Khalid Sheikh Mohammed… Og jeg er i det ovale rom, og blir fortalt at ve har tatt til fange Khalid Sheikh Mohammed og at de profesjonelle tror han har informasjon nødvendig for å sikre landet. Så jeg spør ”Hvilke midler er tilgjengelig for oss for å få informasjon fra ham?” Og de ga meg en liste av midler. Og jeg sa ”Er disse midlene ansett for å være legale?” Og slik ble det at vi fikk legale meninger før noen bestemmelse var blitt tatt.” Det burde være åpenbart for en hver at tilståelser under tortur ikke kan benyttes til å dra konklusjoner fra. Dette kommer derfor antagelig til å bli en større sak vedrørende 911 og hvem som sto bak.

Mange lurer på om Obama vil fortsette utbyggingen av det omstridte rakettskjoldet over Europa. Her har han sagt at han støttet utbyggingen når teknologien fungerer. Han motsetter seg at Iran får utvikle atomvåpen, men har sagt at han er åpen for å forhandle direkte med regimet – i motsetning til hva Bush gjorde. I det hele tatt forventer en hel verden at USA under Obama skal avslutte sin alenegang, lytte mer til andre stater og internasjonale organisasjoner – og styrke båndene til sine allierte. Obama satser sterkt på at USA skal bli mindre avhengig av utenlandsk olje. En av metodene er å øke landets egen produksjon av fornybar energi.

Finanskrisen har førsteprioritet og Kongressen har allerede bevilget 825 milliarder dollar til ulike krisepakker. Meningen er at finansmarkedene igjen skal fungere, og dette skal blant annet skje gjennom lavere skatt og økte offentlige investeringer. Aldri har noen president i USA startet perioden sin med så sterk kongresstøtte til å senke skattene og øke de offentlige utgiftene. Opprustning av skoler fra grunnskolen til universitetene har Obama snakket om flere ganger. Et bedre helsevesen. Konkret er det ventet at det kommer et landsomfattende helsetilbud til barn i fattige familier. Dessuten er det planlagt et landsdekkende helserapporteringssystem.

Posted in Tortur, USA | Leave a Comment »

Deconstructing the War on Terror

Posted by Fredsvenn den januar 22, 2009

Internasjonalt seminar

Deconstructing the War on Terror

Chateu Neuf, Slemdalsveien 11, Oslo

Søndag den 22. februar 2009, 12.00-19.00

Den 11. september 2001 blir ansett for å være dagen da verden endret seg. Ikke kun var det angrep mot Tvillingtårnene, men i de følgene måneder og år har vært preget av økende konflikter, noe som har ført til internasjonal og innenriks tilbakeslag for statsnasjoner. Språket rundt Krigen mot terror har blitt globalisert og har nå blitt innarbeidet inn i den politiske retorikken av land som ikke direkte var involvert i 911 hendelsene for å fremme deres politiske mål, noe som har eskalert den fabrikkerte konflikten mellom Øst og Vest, som spiller inn i hendene av dem som vil profitere på en slik konflikt.

Dette seminaret har blitt oppført for å diskutere disse såkalte eksisterende konfliktene og splittelsene som så ofte blir referert til som Clash of Civilizations. Seminaret Deconstructing the War on Terror gir en mulighet for velkjente talere å ekspandere debatten på mange viktige saker når det kommer til de internasjonale forholdene. Med pågående hendelser slik som sekterisk splittelse og utrydding i Irak, Mumbai angrepene, Israels gjenokkupasjon av Gaza, Guntanamo er det et behov for en ny dialog og diskurs.

Innledere vil være:

Elisabeth Eide, som vil si noen ord om Afghanistan og den nåværende sikkerhetssituasjonen, samt medierepresentasjonen rundt konflikten, konfliktene i Pakistan og India. Yvonne Ridley, som vil vise sin nye dokumentar om menneskerettighetsbrudd og innvirkningene Krigen mot terror har hatt på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. George Galloway, som vil fokusere på de etniske minoriteters rettigheter i Storbritannia som kommer fra den såkalte Ondskapens akse, samt den økte overvåkningen i Storbritannia og Europa og deres formål. Massoud Shadjareh vil si noe om rasisme, islamofobia og antiterrorisme. Han vil vise til noen rasistiske og islamofobiske narrativer vedrørende lovene ved Krigen mot terror. Muhammad Idrees Ahmad vil være ordstyrer.

Posted in Krigen mot terror | Leave a Comment »

Kurdere på verdens kart

Posted by Fredsvenn den januar 21, 2009

Sosialistisk Verdenskafé, Oslo SVs gruppe for etnisk likestilling, – møtestedet for politikk, kultur og samtale for folk fra hele verden, hvor ingen er majoritet – vil lørdag den 24. januar kl. 14.00-17.00 ha et møte kalt Kurdere på verdens kart på Dattera til Hagen, Grønland 10, 2. etasje. Det vil bli holdt en presentasjon av kurdernes kultur og historie. Kurderspørsmål og den politiske dagsorden.

Innledere:

Trude Falch, Leder for Norsk Folkehjelps arbeid i Kurdistans region i Irak fram til 2006

Azad Rostami, Leder for Iranskkurdisk forfatterforening

Knut Kjeldstadli, Professor i historie, Universitetet i Oslo

Folk og kulturer med armensk (folket ved KhaburaHebat – også skrevet Kheba/Khepat, var modergudinnen til hurrierne – kjent som mor til alt levende. Hun var venninnen til tordenguden Teshub, mor til solguden Sarruma og datter av en dødelig kalt Arm. Det fonetiske skiftet fra B til V, gjorde at Heba ble til det hebrewiske Chavvah, som opptrer som Eva i Genesis. Natuferne, som lagde de første byer/jordbruk og som kom til å utvikle seg ved Khabur deltaet kom fra Kebaran kulturen.

Se: Kebaran, Khabura, Hebat, Hebrew/Halaf, Hatti, Hay, Hayasa (Hay betyr leder på protoindoeuropeisk og Haik er armenernes stamfar. Armenerne kaller seg for hay og landet for Hayastyan.), Khaldi, Khaldi og khaldeere (urartierne, som senere ble til armenerne). Se også Jeriko, Jerusalem og Jerevan.

Jeriko, uttalt Ariha, som betyr velluktende, et ord som stammer fra kanaanittisk, samt arabisk og hebrew, Reah, som har den samme betydning, viss ikke da ordet kommer fra ordet for måne på kanaanittisk og hebrew, Yareah, ettersom byen var et tidlig senter for måneguden, er antatt å være en av de eldst beboddebyene i verden og datere seg til 9000 f.vt. Den første permanente bosettingen ble bygget nær Ein es-Sultan kilden mellom 8000-7000 f.vt. Jarmo i det nordlige Irak på skråningen av Zagros fjellene øst for Kirkuk er kjent som det eldste jordbrukssamfunn i verden og daterer seg til 7000 f.vt. Çatal Hüyük i Anatolia er det største og best preserverte neolittiske stedet funnet frem til i dag.

Bakgrunn:

KebaranNatufiansJeriko

Harifian EgyptFayyumProto-Semitic

Çatal HüyükTell Halaf Khabur

HurriansUrartuArmenia/Kurdistan

Tell_SawwanUbaidSumer

ElamElamo-DravidianIndus

HattiansTyrrheniansEtruscans

Shulaveri-Shomu Kura-AraxesMaykop

Sredny StogSamaraKhvalynsk

YamnaCatacombProto-Indo-Europeans

Anatolians Tocharians Paleo-Balkan

ArmenianGreekProto-Indo-Iranians

—-

Kurds

Armenians

Armenian_genicode

Genocide/Armenians

Kurds that condemns the Genocide

General Andranik and Cenghir Agha

The Armenian diaspora

Armenians in Kurdistan

Kurdish-Armenian

kurdiurartu

kurd59316157ronark

kurdhurrian-ledge-j925

kurdj2-distribution

kurdi800px-urartu743

kurdiurartu1bk0

kurdarmenian-alphabet

kurdistannagorno_conflict-2

kurdarm_xix

kurdiarmeniagenocidemap

kurdiarmenia_genocide_memorial

kurdiarmenian_genocide

kurdiguilty

kurdishpeople

kurdistan

kurdistan1

kurdistan-11

kurdistanarmenia_000

Posted in Irak - Land og krig, Sørvest Asia/Kaukasus | 1 Comment »

Norsk våpeneksport økt med hele 44,5 %

Posted by Fredsvenn den januar 15, 2009

Verdien av norsk våpeneksport økte i 2008 med hele 44,5 prosent. For første gang viser SSBs tall at eksporten er på over tre milliarder kroner. Det er 954 millioner mer enn i 2007. Våpeneksporten til USA alene har økt med ikke mindre enn 85,6 prosent, og ligger nå på 1,7 milliarder kroner.

Posted in Militærindustrielle kompleks, Norge | Leave a Comment »

Kurdish Parliament In Exile Recognizes Genocide

Posted by Fredsvenn den januar 15, 2009

Kurdistan Recognizes the Armenian Genocide


BRUSSELS-The Kurdish Parliament in Exile, passed a resolution recognizing and marking the Armenian Genocide Thursday. Below is the entire text of that resolution, which is being reprinted in its entirety and without any editorial posturing. To The Public Opinion

The massacres during the First World War which shocked the civilised world then became a precedent for an even more appalling and destructive demonstration of genocide of the Jewish people by the German Nazis in the Second World War. Let us recall Hitler’s response to a critic of the ”final solution” of the Jewish problem: ”Who complained about the Armenians?”

– 1997

Posted in Armenia | Leave a Comment »

Stopp Goliat-aksjon

Posted by Fredsvenn den januar 15, 2009

Framtiden i våre hender sammen med Stopp Goliat-alliansen arrangerer aksjon foran slottet i anledningen statsråd den 16. januar. Høringsfristen for konsekvensutredningen for utbygging går ut samme dag.

Goliat kan bli det første oljefeltet i Barentshavet. Dersom det skulle bli bygget ut vil det bli et av de mest kystnære funnene på norsk sokkel, kun 48 kilometer fra land.

I kampen mot økte klimagassutslipp fra norsk oljevirksomhet, teller hver nye utbygging. Da må vi si nei til utbygging av de funn som ligger i de mest sårbare områdene.Statens egne miljøeksperter fagetater advarer sterkt mot å bore i området og regjeringen har selv sagt at området er særlig sårbart og verdifullt.

Bli med og fortell regjeringen at nok er nok. Stopp Goliat!

Sted: Foran slottet

Tid: Fredag 16. januar kl. 10.30 til ca 11.30

Les mer på www.stoppgoliat.no

Stopp Goliat alliansen er: Arbeiderpartiets Ungdomsfylking (AUF), Bellona, Fremtiden i Våre Hender, Greenpeace, Kristelig Folkepartis Ungdom (KrfU), Natur og Ungdom (NU), Norges Naturvernforbund (NNV), Norges Naturviterforbund (NAFO), Rød Ungdom (RU), Senterungdommen (SUL), Sosialistisk Ungdom (SU), Unge Venstre, Verdens Naturfond (WWF). Miljøpartiet de Grønne, Miljøagentene og Changemaker.

Posted in Kampanjer, Klima og miljø | Leave a Comment »

Jøder i solidaritet med Palestina: Vi sier nok!

Posted by Fredsvenn den januar 15, 2009

Amerikanske jøder oppfordrer nå til å bli med på underskriftskampanje for Gaza under hovedparolen: Vi sier nok!  De vil stoppe USA og Israels folkemord, men sier også: – Det er ikke nok å protestere mot bombinga. Det er ikke nok å kreve slutt på den 41-årige okkupasjonen av Gaza og Vestbredden. Vi står for en fullstendig og ubetinget støtte til det palestinske folkets selvbestemmelse. Dette innbefatter retten til å returnere til Palestina, fra elva til sjøen, og retten til å bestemme formen og framtida til den palestinske staten gjennom demokrati.

Posted in Israel/Palestina | Leave a Comment »

Slå ned på jødehat og muslimhets

Posted by Fredsvenn den januar 15, 2009

Rasister i Norge utnytter konflikten mellom Israel og Palestina.

Krigen mellom Israel og Palestina vekker sterke følelser på begge sider av denne konflikten.

SOS Rasisme er svært bekymret for oppblomstring av både jødehat og hets av muslimer den senere tid.

Debattsidene på internett fylles opp med hatpropaganda. Vi får servert myter om verdensomspennende jødiske konspirasjoner skjult bak strekkoder på e-post. Muslimer blir drapstruet og holdes kollektivt ansvarlige for opptøyer i Oslo.

Å gi alle jøder skylden for krigshandlingene til staten Israel er like feilslått som å gi alle muslimer ansvaret for terrorhandlingene 11. september.

Å spre ideer om at foreldrenes fødeland er årsaken til at ungdom i Oslo går til angrep på politiet er like skadelig som å vitse om jøders økonomiske driftighet.

Slik rasisme må slås hardt ned på.

Det hviler et spesielt stort ansvar på politikere, myndighetspersoner i politiet og ledende folk i organisasjoner for å unngå å nøre opp under fordommer.

I Norge sympatiserer folk seg av forskjellige grunner med enten den ene eller den andre siden av kampen mellom Israel og Palestina. En sympati som kan anta mange former.
Men en form kan ikke under noen omstendigheter aksepteres – rasistisk hatpropaganda. Ekstreme rasistiske grupperinger i Norge utnytter konflikten, nører opp under og sprer sitt kriminelle tankegods under påskuddet av å støtte eller kritisere staten Israel.

Forutenom de små klikkene med menneskefiendtlige rasister, er ingen i Norge tjent med mer rasisme. Den beste måten å bekjempe den økende tendensen til hat, vold og ensretting av tanken, er ved å stå sammen med andre som også er mot rasismen og konsekvent reagere på dette råtne tankegodset.

Verken jødehatet eller muslimhetsen kan fjernes med et pennestrøk gjennom en statlig holdningskampanje. Den virkelige kampen mot all rasisme skjer der folk jobber – der folk bor.

Posted in Diskriminering | Leave a Comment »

Fordøm den israelske aggresjonen i Gaza

Posted by Fredsvenn den januar 13, 2009

De massive angrepene mot Gaza rammer først og fremst sivilbefolkningen. I tillegg til den uproporsjonale militære voldsbruken og den langvarige blokaden av en hel befolkning er dette klare brudd på internasjonal humanitær rett, i følge den 4. Genevekonvensjonen. Israels handlinger på Gazastripen må karakteriseres som krigsforbrytelser.

De siste dagene har vi sett angrep på grønnsaksmarkedet i Gaza, angrep på ambulanser i tjeneste, og angrep på en rekke sivile mål som universiteter, moskeer og boligblokker. Av de mange hundre drepte er en tredjedel kvinner og barn. Nærmere 3000 palestinere er skadet, og det er nærmest total mangel på medisinsk utstyr og personell.

Vi fordømmer den israelske aggresjonen i Gaza. Angrepene må stanses og blokaden av Gaza må heves umiddelbart. Grensene må åpnes og de internasjonale hjelpeorganisasjonene må få komme inn i Gaza for å få delt ut nødvendig medisinsk utstyr, mat og drivstoff.

Vi oppfordrer den norske regjering til en kraftigere fordømmelse av Israels krigspolitikk, og at de legger ytterligere press på alle relevante aktører for å få en stopp i krigshandlingene. Uten slikt press vil ikke volden avsluttes og palestinerne på Gazastripen vil fortsatt lide.

Israel må stilles til ansvar for sine forbrytelser!

Skriv under her: Stans Israel

Posted in Israel/Palestina | Leave a Comment »

Til den norske regjering!

Posted by Fredsvenn den januar 13, 2009

Stopp angrepet på Gaza – Trekk Pensjonsfondets investeringer ut av Israel!

Israels voldsomme angrep på Gazas innbyggere er ute av alle proporsjoner, og et overtramp mot menneskerettighetene og folkeretten. Vi krever at Norge gjør alt som står i vår makt for å stanse Israels angrep på Gaza og overgrepene mot den palestinske befolkningen.

Vi tar avstand fra all voldsbruk som rammer sivile. Norge har fordømt voldsbruken, men Israel bør møtes med sterkere reaksjoner når de går så brutalt til verks som det de gjør i Gaza. Som en reaksjon på de uakseptable krigshandlingene må Norge bruke sin økonomiske makt til å sende en klar beskjed om at Israel må stanse bombingen, som fører til store lidelser. Som okkupant har Israel det klart største ansvaret for å ende krigføringen.

Pensjonsfondet har store midler investert i israelske selskaper og israelske statsobligasjoner. Vi krever at Norge trekker ut alle Pensjonsfondets investeringer i israelske selskaper og israelske statsobligasjoner. Norge må vise overfor Israel at vi ikke aksepterer okkupasjonen av, og krigføringen mot palestinere, og at vi ikke vil at Pensjonsfondets midler skal brukes til investeringer i Israel.

Opprop

Posted in Israel/Palestina, Norge | Leave a Comment »

Ann Frank Alive In Gaza – Genocide in the Gaza Ghetto

Posted by Fredsvenn den januar 13, 2009

Their is a Warsaw Ghetto Uprising going on right now
This is a Rotterdam terrorized from shock and awe to induce fear and obedience
This is Pearl Harbor, Alamo, Wounded Knee, and the Amritsar Massacre all rolled up into one
This is Leningrad and i pray that it will morph into a Stalingrad, but not a Nangking when the storm troopers storm in

Les mer her

En sang om håp for palestinerne i Gaza laget av Michael Heart. Her med lyrikk!

Gud gir ordre til israelittene i 4. mosebok, kapittel 33, vers 51-56:

Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan og kommer inn i Kanaan, skal dere drive ut alle som bor i landet, …. Så skal dere ta landet i eie og bosette dere der; for jeg har gitt dere det til odel og eie. …. Men dersom dere ikke driver ut innbyggerne i landet, da vil de dere lar være tilbake, bli som torner i øynene og brodder i sidene på dere. De kommer til å plage dere i deres eget land. Og det jeg hadde tenkt å gjøre med dem, det vil jeg da gjøre med dere.

Dette er en klar ordre om å drive ut de som bor der.

Dere kan lese originalen i siste avsnitt her

Det er aldri noen god tid for antisemittisme eller dobbeltstandard. Derimot er dette tida for anti-zionisme – fordi det er zionismen som har lagt grunnlaget for konflikten i Palestina. Ifølge zionismen har israelerne rett til å fortrenge palestinerne fra deres eget land pga av Guds løfter til Abraham.

Zionismen gir israelerne rett til å benytte doble standarder. I dagens situasjon mener de seg å ha rett til å slakte ned befolkningen i Gaza, som de har beleiret og sultet ut i årevis. Dette er en grotesk reprise av angrepene på Warsawa-gettoen, men i mangedobbel målestokk og med de mest avskyelige moderne mordvåpen.

Dette er dessuten tida for å ta klar avstand fra bødlene, som også denne gang synes å mene at de har moralsk rett til å myrde og massakrere uskyldige palestinere – og som forøvrig forventer å slippe unna med folkemordet og de øvrige folkerettsbruddene enda en gang!

Posted in Israel/Palestina | Leave a Comment »

Sign Our Open Letter to President-Elect Obama

Posted by Fredsvenn den januar 13, 2009

We Need a Change in Israel/Palestine Policy

Dear President-Elect Obama,

Congratulations on your historic election as the next President of the United States.

Last year, you pledged to «take an active role, and make a personal commitment to do all I can to advance the cause of [Israeli-Palestinian] peace from the start of my Administration.» We are eager to work with you to fulfill this goal.

To do so, your Admin istration should break with past policies of unconditional support for Israel’s illegal military occupation of the Palestinian West Bank, East Jerusalem, and Gaza Strip, and change U.S. policy toward Israel/Palestine to support human rights, international law, and equality.

We agree with Aaron David Miller, a 25-year State Department Middle East negotiator and adviser on Arab-Israeli affairs, who wrote that «For far too long, many American officials involved in Arab-Israeli peacemaking, myself included, have acted as Israel’s attorney, catering and coordinating with the Israelis at the expense of successful peace negotiations.»

To become an honest and effective broker, your Administration should:

* Insist that Israel ends its siege of the Gaza Strip. Israel has deliberately impoverished the 1.5 million residents of the Gaza Strip and caused a humanitarian catastrophe of dire proportions by prohibiting the delivery of food, medicine, fuel, and electricity. Your Administration should insist on the illegality of collective punishment and support the human rights of Palestinians such as freedom of movement as a first step towards ending Israel’s occupation of the Gaza Strip.

* Demand a freeze in the construction of settlements and Israel’s Wall in the West Bank. Israel’s West Bank settlements, including those in East Jerusalem, are all illegal under international law,and the International Court of Justice ruled in 2004 that Israel’s Wall is illegal and must be torn down. Halting this construction should be a first step toward completely dismantling the infrastructure of Israel’s occupation of the West Bank and East Jerusalem, which former President Jimmy Carter, Archbishop Desmond Tutu, and others have labeled «apartheid.»

* Hold Israel accountable for its misuse of U.S. weapons. In 2007, the United States and Israel agreed to increase military aid to Israel by 25% over the next decade, totaling $30 billion. During the Bush Administration, Israel killed more than 2,000 innocent Palestinian civilians who took no part in hostilities, oftentimes with U.S. weapons in violation of the Arms Export Control and Foreign Assistance Acts. Your Administration should hold Israel accountable for these violations of U.S. law and cut off military aid as required by law, rather than increase it.

* End the U.S. veto protecting Israel at the United Nations. The United States has used its veto power at the UN more than 40 times since 1972 to shield Israel from the consequences of its violations of human rights, UN resolutions, and international law. Your Administration should work with, not in opposition to, the international community so that human rights, UN resolutions, and international law20are applied and enforced uniformly.

* Base a just peace on human rights, international law, and equality. Such a policy is the only way to ensure the legitimate security needs of all peoples and can only be achieved by engaging in dialog with all interested parties. A just and lasting Israeli-Palestinian peace includes the complete end of Israel’s military occupation of the West Bank, East Jerusalem, and Gaza Strip; a resolution to the Palestinian refugee issue consistent with international law and UN resolutions, including the right of return and/or compensation; and full equality for Palestinian citizens of Israel. A policy denying Palestinians these internationally-guaranteed rights will only lead to yet another failed «peace process».

Signed by,

Posted in Persongalleri, USA | Leave a Comment »