Mer om Iran
Posted by Sjur Cappelen Papazian den juli 10, 2009
Mediene renner over av stoff om Iran hver dag. Det er avgjort begrenset ytringsfrihet i landet, og selv om det avholdes valg, settes grenser for de alternativer en kan velge mellom.
Vi ville ikke trives med et slikt system. Ytringsfrihet og frie valg er viktig. Ikke like viktig som mat, arbeid og tilgang på helsevesen. For dem som mangler disse elementære godene, er ytringsfrihet desserten. Likevel er ytringsfrihet viktig.
Men la oss tenke et øyeblikk: Hvorfor har det aldri vært store gatedemonstrasjoner blant USAs beste allierte i den muslimske verden, som Saudi Arabia og Egypt? I disse landene er det vist ved meningsmålinger at befolkningen er ytterst kritisk til USAs politikk. I frie valg ville de få sterkt USA-kritiske regjeringer. Men der har det aldri vært rapportert noen store demonstrasjoner mot regjeringene. Det ville aldri bli tillatt. Ytringsfrihetens kår er åpenbart enda mer innskrenket der enn i Iran.
Men nå er det altså Iran som skal demoniseres. Ikke fordi Iran har mindre ytringsfrihet enn Egypt og Saudi Arabia, men fordi landet er sterkt kritisk til Israel og USA. Mediene følger lydig opp, som det Sigurd Allern kalte «flokkdyr».
Det som rapporteres fra Iran er ille. Men mens vi bombarderes med negative nyheter derfra, er det sunt å holde hodet klart og se rapportene i et større perspektiv.
Det er en rekke land med udemokratiske styrer, ikke minst blant USAs allierte. I ulike perioder utnevner USA en statsleder til sjefsdjevel, og mediene følger lydig opp med negative reportasjer dag etter dag. Da USA ville beholde Panamakanalen etter avtalens utløp, var det Noriega, og mediekampanjen legitimerte militær intervensjon. Den neste var Ghadafi, hvor kampanjen legitimerte amerikansk bombing som bl.a. drepte et av Ghadafis barn. Og så var det selvsagt Saddam Hussein, hvor det krevdes en lang og grundig demonisering før amerikanernes angrep (det ville vært minst like lett å demonisere Saudi Arabia, hvis det hadde passet USAs interesser).
Denne gang er det altså Iran. Mediene er samlet. Hovednyhet i NRKs nyheter kl. 23 i går var at «et nettsted» hevdet at valgdeltakelsen i mange byer var over 100 %. Det illlustrerer hvordan normal kildekritikk nå anses fullstendig unødvendig i «den gode saks» tjeneste.
Ingen i Vesten vet om det offentliggjorte valgresultatet er korrekt. De fleste i Iran vet det heller ikke. Man vet stemningen blant de en kjenner, noe som ofte kan slå feil ettersom man ofte er tlbøyelig til å dele livsanskuelse med dem man kjenner.
Den beste kilden til å bedømme valgresultatet er trolig en meningsmåling før valget som ble arrangert av det uavhengige amerikanske New America Foundation, utført av et iransk meningsmålingsinstitutt som har fått priser av både BBC og ABC News. Denne meningsmålingen stemmer godt med det valgresultatet som er offentliggjort. De eneste grupper hvor Moussavi lå over eller likt med Ahmadinejad var studenter, akademikere og de med høyest inntekt. (Dette stemmer godt med det jeg så Trond Linstad hevde i to aviser.)
Denne meningsmålingen ble trapportert i Washington Post etter valget, men er jo ignorert i de dominerende mediene. Pakistans tidligere militærsjef, general Mirza Aslam Beig, sier at ”The documents prove that the CIA spent 400 million dollars inside Iran to prop up a colorful but hollow revolution following the election.” Vårt kjennskap til CIA gjør ikke dette usannsynlig. En bra artikkel om saken ble skrevet av Paul Craig Roberts, som var visefinansminister under Reagan.
Thoughts on Iran election protest coverage
We cannot understand Iran’s current events in a vacuum — the essential background includes the U.S. role there in the coup to remove Iran’s Prime Minister in 1953, support for the Shah (a brutal dictator), arming both sides in the Iran / Iraq war, the Iran / Contra scandal, and more. Compared to other equivalent sized protests around the world, the current protests and election in Iran are receiving highly disproportionate coverage from our news media and commentary from our politicians. It is in the interests of our system to present a narrative in which the protesters not only want «democracy» but also are «pro-Western.» The news uses the story to reaffirm the idea that the U.S. is the force for democratizing the world and the people desperately want what we want for them despite their authoritarian government.
Iran is not a democracy but neither is the U.S. We are both countries have corrupt systems in which all of the political parties use the word «democracy» to mean something it does not. You can not have democracy where the true people holding power are unelected, where secret police are above the law, where there are no international observers of the elections, where it requires massive funding to be a candidate, where entire demographics are disenfranchised, where there are no instant run-off elections, where the system is winner take all, where politicians once elected can ignore their promises during the campaign and go against what the majority want.
Whatever plays out in Iran, we should focus on our own lack of democracy instead of theirs.
by: Nick Cooper
”What is there about the Iranian election of June 12 that has led to it being one of the leading stories in media around the world every day since?”
Killing Hope – The Anti-Empire Report – www.killinghope.org
July 3rd, 2009 by William Blum
“Change for the poor means food and jobs, not a relaxed dress code or mixed recreation… Politics in Iran is a lot more about class war than religion.”
Financial Times Editorial, June 15 2009
Global Research – Iranian Elections: The ”Stolen Elections” Hoax
by Prof. James Petras
Published on Monday, June 22, 2009 by TruthDig.com
Iran Had a Democracy Before We Took It Away
by Chris Hedges
Tehran and Tegucigalpa: A tale of two capitals
U.N. Atomic Energy Chief Says Iran Wants Bomb Technology
The «Bomb Iran» contingent’s newfound concern for The Iranian People
The Iranian Uprising is Home Grown, and Must Stay That Way
Nyheter for aktivister 
Legg igjen en kommentar