Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for september, 2009

Verdensmarsjen for fred og ikkevold i Norge

Posted by Fredsvenn den september 30, 2009

humanadera-logo

Fredsmarsj.wordpress.com


Verden i dag erfarer en kritisk situasjon karakterisert gjennom en manglende etisk refleksjon og retningslinjer som har ført til økonomisk krise og fattigdom, forurensing og klimaendring, samt konfrontasjoner mellom kulturer. Vold og diskriminering forgifter hverdagslivet til brede befolkningslag. Det er som om dagens samfunn ikke kun preges av å være en konflikt mellom sivilisasjoner foruten en sivilisasjonskrise i seg selv. Vi står i stadig større risiko for ikke kun å skade oss selv foruten alt livet på jorden.

Det er på denne bakgrunnen at den internasjonale organisasjonen Verden uten krig i samarbeid med andre organisasjoner og personer via Den humanistiske bevegelse har tatt initiativ til Verdensmarsjen for fred og ikkevold, som vil være den første marsjen som vil gå rundt hele jorda med det til formål å kreve en slutt på krig og atombomber, samt eliminere alle typer vold; inkludert fysisk, økonomisk, etnisk, religiøs, kulturell, seksuell og psykologisk. Marsjen, en 3 måneder lang global marsj i 2009-10, vil starte i New Zealand den 2. oktober 2009 og ende i Andes (Punta de Vacas, Aconcagua, Argentina) den 2. januar 2010.

Marsjen, som er åpen for alle som deler de samme håp og etterstrebelser uansett organisasjon, kollektiv, gruppe, politiske parti, religion, ideologi og kultur osv., håper å samle millioner av mennesker fra alle sosiale lag til en marsj mot krig og vold, som verden ikke tidligere har sett maken til. Alle som ønsker å ta til orde mot vold og krig kan delta i hele eller deler av marsjen, som vil bli skapt og formet av de som deltar.

I forkant, under og etter marsjen vil fred stå i fokus og man vil sammen forsøke å skape en fredskultur. Dette ikke aller minst gjennom å avholde alle slags typer aktiviteter av både sportslige, kulturelle og sosiale slag, som vil bli organisert via lokale initiativer ettersom marsjen beveger seg. Det har allerede blitt tatt initiativ til flere hundre prosjekter, slik som konserter, konferanser, utstillinger og dokumentarer.

Den 2. oktober

I Oslo vil det bli holdt et arrangement på Eidsvolls plass utenfor Stortinget den 2. oktober kl. 17.00, datoen da Gandhi ble født og som har blitt erklært som verdens fredsdag av FN, i forbindelse med at Verdensmarsjen for fred og ikkevold starter i New Zealand. Det vil bli holdt appeller av Mai Bente Bonnevie, Gunnar Garbo og Fredrik Heffermehl og Ayekantun dansegruppe vil skape varme og godt humør! La oss feire dagen sammen!

Den 29. oktober

En gruppe marsjdeltagere, som startet sin vandring fra New Zealand den 2. oktober, kommer til Oslo den 28. oktober. Det vil den 29. oktober derfor bli avholdt et arrangement hvor marsjdeltagerne forteller om marsjen og hvordan og hva som har skjedd så langt. Det vil samtidig være musikk og andre kunstinnslag. Den 30. oktober reiser de videre til andre land med sitt budskap. Vi skal prøve å gjøre vårt beste slik at de kan fortsette sin reise med god og ny energi.

La oss huske ordene til Edmund Burke:

Ingen begikk en større feil enn han som ikke gjorde noe, fordi han kunne gjøre lite” og ”Det eneste som skal til for at det onde skal triumfere er at gode menn ikke gjør noe som helst.”

Ingen kan høste fruktene av frøene som ikke har mot til å plante dem. La oss oppfinne fremtiden og anspore til en rask endring!

LondonPeacedemonstrationk peace world-peace

mainpic_peace

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Klimatoppmøtet i København

Posted by Fredsvenn den september 25, 2009

NNF: Internasjonale klimaforhandlinger

350 byer i Europa vil kutte klimagassutslipp

350.org

Mandagens Wake Up Call var utrolig – 2632 aksjoner i 134 land. Det var titusener av telefonoppringninger, noe som fikk regjeringers linjer til å gå ned, og en enorm kreativitet og mangfoldige aksjoner, noe som fikk regjeringsledere fra Australia til Europa til å kjenne presset. Ord kan ikke beskrive, men denne videoen kommer nærme:

Klimatoppmøtet

UN COP15 Conference

UN COP15 Conference Blogs

Copenhagen UN Climate Conference December 2009

Nylig erklærte Barack Obama at USA er en seriøs partner når det kommer til å bekjempe global oppvarming ved å fortelle verdenspressen: “Vi er bestemte på å handle. Reisen er hard. Og vi har ikke mye tid igjen å gjøre den på”, sa Obama i en kort replikk på toppmøtet om klima i regi av FNs generalsekretær Ban Ki-moon. President Barack Obama og den kinesiske presidenten Hu Jintao oppfordret begge til aksjon for å kjøle ned en overopphetet planet, på tross av at utsikten for en full avtale i slutten av året ble noe matt. Verdens to største drivhusgassforurensende nasjonene var fokuset ved FNs dagslange klimaendringsmøte, som tiltrakk seg mer enn 50 presidenter og 35 statsministere, sammen med mange miljøministere og minst en prins.

With Copenhagen Summit Approaching, Leading Polluters US and China Undercut Hopes of Substantial Pollution Cuts

Norges Sosiale Forum inviterer medlemsorganisasjoner og interesserte til kickoffmøte for Klimamarsjen

I desember blir det klimatoppmøte i København. Dit kommer verdens toppledere for å forhandle om kutt i utslippene av klimagasser. Men dit kommer også tusenvis av andre som ikke stoler på at topplederne vil finne løsninger på den globale klimakrisen, i hvert fall ikke hvis disse blir overlatt til seg selv. Norges Sosiale Forum mobiliserer derfor til den internasjonale stordemonstrasjonen i København den 12. desember.

Vi oppfordrer deg til å være med til København, og første skritt er kickoff for klimamarsjen!

Tid: Torsdag 1. oktober kl 18.00

Sted: Litteraturhuset

Innledere:
Lars Haltbrekken (leder i Norges Naturvernforbund), Jan Davidsen (leder i Fagforbundet), Marianne Martinsen (på Stortinget for Arbeiderpartiet), Inga Marte Thorkildsen (på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti), Guro Fjellanger (tidligere miljøvernminister fra Venstre), Elin Volder Rutle (miljøpolitisk talsperson i Rødt), Malin Jacob (Natur og Ungdom), Jørn
Andersen (Klimabevegelsen og 12. desemberinitiativet i Danmark), og en representant fra Concerned Scientists Norway.

Arrangører: Norges Sosiale Forum, Norges Naturvernforbund.

Kanskje gjelder det å redde vår jord… Norges Sosiale Forum oppfordrer deg til å være med til København. I forkant av toppmøtet ønsker vi en bred mobilisering. Første stopp skjer på Litteraturhuset torsdag den 1. oktober.

G20 møtet i Pittsburgh:

G20-landene tar snarveien forbi FNs 192 medlemsland og ser til Pittsburgh for resultater. Attac rapporterer direkte fra G20 i Pittsburgh. Leder i Attac, Emilie Ekeberg, og Utveier- redaktør, Terje Karlsen, har vært i Pittsburgh hvor de har blogget både direkte på nettsidene til Attac. På et møte med nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, og Leo Gerard, internasjonal president for fagforeningen United Steel Workers, ble det konkludert med at dagens finanskrise først og fremst er en krise for de som har mistet jobbene sine på grunn av en finanskrise de ikke har noen skyld i og at denne krisen slett ikke er over. Statslederne på besøk i Pittsburgh kommer direkte fra FNs generalforsamling i New York.

”G20 mangler legitimitet”, sa Bhumika Muchhala fra Third World Network på lanseringen av Social Watch’ årlige rapport. ”Det er liten transparens i G20, og det finnes ingen måte å stille krav overfor G20 på. FN er G192, men FN har blitt satt på sidelinjen av Det internasjonale pengefondet IMF og Verdensbanken”, argumenterte hun på pressekonferansen som Social Watch arrangerte sammen med Third World Network i Pittsburgh. Utenriksminister Jonas Gahr Støre for sin del bidrar til FNs svakhet ved å lansere ønsket om en felles nordisk plass i G20. Hans argument er at de nordiske landene til sammen utgjør verdens åttende største økonomi. Det er for Støre altså ikke slik at demokrati og folketall avgjør, det er størrelsen på lommeboka som skal fortelle om du har krav på stemmerett ved G20.

Klima sett fra Sør:

Klima sett fra Sør er en felleskampanje hvor Utviklingsfondet, Regnskogsfondet, WWF, Norges Naturvernforbund, Miljøagentene, Fremtiden i våre hender og Spire sammen setter fokus på hvordan klimaendringene vil gjøre de fattige i utviklingsland enda mer sårbare enn de er i dag. «Det handler om klimarettferdighet», sa Jan Egeland da han innledet seminaret Klimatoppmøtet sett fra Sør – fra Bali til Poznan.

Hold av dagen 19. november og få med deg årets klimaseminar: Klimatoppmøtet sett fra Sør: Fra Bali til Poznan. Seminaret er på dagtid (09.00 – 13.35). Håndverkeren Kurs- og konferansesenter, Rosenkrantzgate 7, Oslo. Seminaret er gratis og åpent for alle, men vi oppfordrer alle til å melde seg på til hilde@utviklingsfondet.no slik at vi kan beregne lunsj og plass til alle. Spire arrangerer eget kveldsseminar på Blindern i Oslo om samme tema for de som ikke kan komme på dagtid. Program finner du her.

Klima-sett-fra-sr_bilde

ULIKE INITIATIV:

100 Days to Copenhagen

Tcktcktck.org

Climate Orb

Climate Thoughts”

Climate Game

Copenhagen Climate Change Conference eller COP15 er det 15. møte med deltagere av UN Framework Convention on Climate Change og vil finne sted mellom 7.-18. desember. Konferansen har sin opprinnelse i 1992 Earth Summit i Rio de Janeiro, som hadde som formål å koordinere internasjonal aksjon mot klimaendring. 6 år senere ble Kyoto protokollen signert i Japan og for to år siden møttes disse i Bali, Indonesia, for å lansere forhandlinger for å styrke aksjonen mot klimaendring.  Denne prosessen vil nå kulminere med møtet i København.

Dette vil det største klimamøtet noen sinne holdt finne sted i København, Danmark. I følge The Independent vil dette bli en av de viktigste samlingene i historien og overgå Wien kongressen i 1814-1815 eller Yalta og Potsdam møtene i 1945 ettersom mellom 10.000-15.000 embedsfolk, rådgivere, diplomater, kampanjefolk og mediepersonale fra nesten 200 land er forventet å komme.

Konferansens mål er ikke mindre enn å nå en global avtale for måter å takle klimaendring og global oppvarming. Man skal med andre ord komme frem til hvilke land som skal kutte hvor mye av CO2 utslippet, noe som vil si hvem det er som skal betale regningen. Målet er å begrense den globale oppvarmingen til 2°C over preindustri nivået. Utfordringen for regjeringene blir å komme frem til en avtale som vil redusere de utviklede landenes utslipp med minst 40 % frem til 2020.

Møtet har blitt kalt ”Vårt siste, beste håp” for å gjøre noe med klimaendringene. Men FN samtalene vil ikke løse klimakrisen. Vi er ikke nærmere en redusering av drivhusgassutslipp nå enn da forhandlingene begynte for 15 år siden: Utslippene fortsetter å øke med stadig raskere tempo, mens karbonhandel tillater klimaforbrytere å forurense og profitere. Det er på tide å si nok! Ikke noe mer med Business as Usual, ingen flere falske løsninger!

Demonstrasjonen den 12. desember under klimatoppmøtet i København har nå støtte fra i alt 37 organisasjoner i Danmark, og tallet øker. Også internasjonalt begynner støtten å bre seg med nåværende 28 organisasjoner fra 11 land.

COP15: Who’s who and what’s when

Q&A: Copenhagen climate change summit 2009

Climate Thinkers Blog – COP15 United Nations Climate Change Conference

The Associated Press: UN climate summit puts China, India in spotlight

UN strives to offset climate summit’s carbon footprint

China fails to impress at climate summit – upiasia.com

Al Jazeera English – Americas – UN talks fail to set climate target

Rich countries stealing from poor for climate change aid

Climate news – CICERO

Global Campaign for Climate Action

Copenhagen Conference | TakePart Social Action Network

Crowne Plaza Copenhagen Towers – First Low Energy and CO2 Neutral Hotel

Den globale klimauka:

Folk rundt om i verden har gjort et opprop om klima-aksjon under Den globale klimauka, fra den 21. til den 25. september, mens ledere fra rundt om i verden møtes i New York. Bær noe grønt, gjør noe grønt og send en beskjed til verdenlederne om å komme frem til en avtale i København! Se her.

Send a strong green message to world leaders!

Cool Planet 2009.org

Global Climate Week

UN Launches Global Climate Week

UN seeks signatures for action against climate change

Aksjoner:

“Check out this incredible list and map of over 1500 events for the great global climate wake-up call on Monday. Brazil has 153 events, France 95, New Zealand 26 …”

Avaaz har registrert flere hundre arrangementer i flere titalls land spredd utover 5 kontinenter under oppropet for klimaaksjoner den 21. september!

Avaaz’s Notes | Facebook

It’s time to wake up the world! | TckTckTck

tcktcktck

C40 byer:

Byer har en sentral rolle å spille når det kommer til å takle klimaendringene, især ettersom byer bærer et disproporsjonelt ansvar for å forårsake det. Byene og urbane områder konsumerer 75 % av verdens energi og produserer opp til 75 % av dets drivhusgassutslipp. Dette gjør det essensielt at byer å samarbeide, setter agenda og viser lederskap. C40 byer er en gruppe av verdens største byer som er committed til å takle klimaendringene. Via effektivt partnerskap med Clinton Climate Initiative vil C40 arbeide for utslippsreduksjoner og bedre energieffektivitet.

New Earth Deal:

Europarådet, som er en internasjonal organisasjon med 47 medlemsstater med 800 millioner innbyggere i og omkring Europa (fem asiatiske land er tatt opp som medlemmer: Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Kypros og Tyrkia), er en organisasjon som hovedsakelig arbeider med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i medlemslandene.

New Earth Deal er Europarådets initiativ for å legge press på klimaforhandlerne under FN klimaendringskonferanse i København i desember. Ledet av Europarådets rapportør vedrørende klimaendring, Kyoto forhandler og tidligere britisk visestatsminister John Prescott MP, er New Earth Deal en kampanje for at man skal komme frem til en definitiv, rettferdig og effektiv avtale. New Earth Deal har sammen med miljøfilmen The Age of Stupid utført en kampanje på skoler i England hvor man forklarte om klimaendringsforhandlingsprosessen og behovet for en avtale i københavn.

new-earth-deal

New Earth Deal

New Earth Deal

New Earth Deal | Facebook

New Earth Deal (newearthdeal) on Twitter

A new film: The Age of Stupid

The Age of Stupid – trailer

Awards for Age of Stupid

Business for the Environment Global Summit:

Mer enn 700 ledere fra business, sivilsamfunnet, internasjonale organisasjoner og regjeringer møttes ved Business for the Environment Global Summit i Paris den 22-23 april 2009 for å diskutere måter å øke grønn vekst rundt om på kloden. Hendelsen, nå i sitt tredje år, er verdens ledende internasjonale konferanse for handelsdrevet aksjon for miljøet. Mens verden sliter med dyp økonomisk nedgang, vil konferansen fokusere på grønne løsninger som kan snu krisen til en mulighet.

B4E – Wall of events on Climate Change

B4E, the Business for Environment Global Summit

Global Business Summit 2010

Powering a Global Green New Deal

Copenhagen Climate Council

b4e

Champions of the Earth:

Uansett om de er økonomer eller filosofer, musikere eller kunstnere, religiøse eller sivilsamfunnsfigurer som opererer på et globalt, nasjonalt eller lokalt nivå så utmerker visse folk og organisasjoner seg når det kommer til å lage en virkelig forskjell når det kommer til å forsvare vår planet. Champions of the Earth, UNEPs globale miljøpris, ble lansert i 2004 for å anerkjenne disse utstående prestasjonene i regi av disse prominente og inspirasjonsrike individene og organisasjonene når det kommer til å fremme og forbedre miljøet. Champions of the Earth Award Ceremony and Gala Dinner holdes hvert år i forbindelse med B4E Global Summit og blir besøkt av regjeringsledere, handels- og sivilsamfunnsledere. Folke som tidligere har mottatt prisen er Mikhail Gorbachev, King Jigme Singye Wangchuk fra Bhutan, Sør Afrikas president Thabo Mbeki, Al Gore, New Zealands statsminister Helen Clark, Janine Benyus, Kevin Conrad og prins Hassan Bin Talal av Jordan.

champions of the earth logo

Responible Business:

Responsible Business Television belyser ledende globale selskaper som i partnerskap med regjeringer, NGOer og andre internasjonale organisasjoner utvikler selskapsdrevne løsninger til de universelle prinsippene satt frem via FNs Global Compact. Responsible Business Global Forum er en global plattform for å dele kunnskap og erfaring, skape partnerskap og utvikle løsninger for noen av de største utfordringene vi står overfor. Ledere fra ulike selskaper, regjeringer, NGOer og media diskuterer rollen selskaper har når det kommer til å fremme en bærekraftig økonomi og samfunnsutvikling og leverer strategier for å takle globale saker slik som fattigdom, klimaendring, korrupsjon og menneskerettigheter.

Seal the Deal:

aksjon W020090828587022763566

Den FN ledede Seal the Deal kampanjen har til formål å fremme politisk vilje og offentlig støtte forå nå en helhetlig global klima-avtale i København i desember. «Our aim is to create a mosaic of faces and voices calling for urgent action on climate change.» Signer underskriftskampanjen for en rettferdig klima-avtale ved København konferansen!

petition_sign_the_deal

Fragile Planet:

Fragile Planet er en musikkvideo med Sting og Rhythms del Mundo produsert i samarbeid med Artists’ Project Earth, the World Bank, UNEP og Global Environment Facility. Den ble lansert i Bali ved COP13 klimakonferansen med det til formål å reise global bevissthet rundt klimaendring.

Carl Sagan:

Carl Sagan: «We Speak for Earth»

Earth Journalism Awards:

«The Earth Journalism Awards Organisers would like to thank the 907 journalists, bloggers and young creatives from 148 countries who registered and sent their best climate change reports and creative work in the lead up to the United Nations Climate Change Conference.»

”This December world leaders meet in Copenhagen to decide how we deal with climate change. What sort of future would you have them choose – Earth or Global Warming? Show your VOTE FOR EARTH! Put yourself on the map and upload your photos, pictures and weblinks so we know what you’re up to, wherever you are on the planet.”

SE: Climate Change: latest news and comment

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Åpningsfestival for RadiOrakel

Posted by Fredsvenn den september 25, 2009

radiorakel_logo

RadiOrakel er en idealistisk kvinneradio i Oslo som holder til i Pilestredet 30c i 4. etasje i Blitzhuset. I Oslo og omegn sender den på frekvens 99,3, og den streamer også over internett. Den deler frekvens med Radio Nova. Kanalen sender hverdager 13.00 -19.00, natt til lørdag og lørdager 11.00 – 19.00. Kanalen har mellom 50 000 og 70 000 dokumenterte lyttere (1998). Disse er likt fordelt mellom kvinner og menn. Undersøkelser viser at lytterne er mellom 15 og 45 år og har forholdsvis høy utdannelse.

I 2008-2009 holdt radiOrakel til i brakker i Pilestredet 28 grunnet oppussing av Blitz-huset, men flyttet i august 2009 inn i nyoppussede lokaler i Blitz-Huset, Pilestredet 30c. Dette vil bli feiret med en åpningsfestival fra fredag den 25. til søndag den 27. september.

Program

RadiOrakel – Wikipedia

Nyheter om radiorakel

RadiOrakel | Facebook

radiOrakel fm99.3 (radiOrakel) on Twitter

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

10:10 og Zero 09

Posted by Fredsvenn den september 25, 2009

climate_picture

Den 10.10. klokka 10.10 lanseres klimakampanjen den 10:10 (den 10. oktober) i Norge på Fagforbundets hovedkontor i Oslo. I likhet med britiske The Guardian går ukemagasinet Ny Tid, som forplikter seg til å gå foran i norsk presse som et godt eksempel og oppfordrer alle til å bli med, i front og støtter kampanjen. Ikke vent på en diffus månelanding i 2050, kutt nå! Her er den første artikkelen på norsk om klimakampanjen 10:10-kampanjen, som skal inspirere organisasjoner så vel som privatpersoner til å kutte sine CO2-utslipp med 10 prosent i løpet av 2010.

The Guardian har spilt en stor rolle i å få fart på kampanjen. Etter at kampanjen ble lansert gjennom The Guardian i Storbritannia den 1. september 2009, har kjendiser som statsminister Gordon Brown, klesdesigner Vivienne Westwood, DJ Sara Cox, samt en strøm av organisasjoner meldt seg på. Alt fra Tottenham Hotspur fotballklubb til the Tate Galleries og British Fashion Council University. Responsen i England har vært formidabel, og alt fra politikere til politienheter, fotballklubber, sykehus og universiteter har hengt seg på. Det er nærmest blitt trendy å gå inn for å kutte ned på forurensing.

Som leder av Global Migrants for Climate Action (climateact.org) fronter Dessau den internasjonale kampanjen i Norge. Norge skal med 10:10 klimahandlingskampanjen – for private, bedrifter og institusjoner. Verdens karbonutslipp må reduseres i løpet av de neste par årene, ellers blir risikoen for selvforsterkende klimaeffekter for stor. Regjeringene må forplikte seg. Hvis flest mulig folk viser at de både vil og kan ha 10 % i løpet av ett år er vi på riktige bane! Fra lørdag vil du kunne melde dag på http://www.1010norge.org

Dessau håper at flest mulig i Norge blir med på laget fort, og at det utløses et internasjonalt skred av klimaforpliktelser, men understreker viktigheten av individets engasjement. ”For enkelte mennesker kan det virke meningsløst å anstrenge seg for å kutte ned på egen forurensing. Løsningen på klimaproblemene ligger ikke bare på individnivå, men uten individuelt engasjement, får man heller ingen løsning. Klimakrisen må håndteres på alle nivåer. Et slikt engasjement er nødvendig”, sier hun.

Dessau mener 10:10-kampanjen skiller seg fra andre klimakampanjer i det at den ikke bare har en symboleffekt, men også en praktisk betydning. Hun mener 10:10-kampanjen er genial fordi den har kortsiktige, klare mål som er enkle for enhver å oppnå. Bedrifter, institusjoner og privatpersoner kan alle klare å kutte sine utslipp med 10 prosent i 2010. Kampanjen samler individuelle innsats og gjør dem synlige, hvilket i seg selv har en dominoeffekt.

Dessau påpeker at privatpersoners handlinger også kan være med på å påvirke politikerne. ”Klimaforhandlingene i København er helt avgjørende for framtiden. Vi trenger globale avtaler som regjeringene forplikter seg til. Det beste man kan gjøre for å påvirke politikerne, er å vise at man både vil og kan kutte 10 prosent i løpet av ett år. I tillegg er det viktig å vise utviklingsland at folk i den rike verden faktisk tar slike kutt alvorlig”, sier Dessau.

I følge Dessau har kampanjen ”potensiale til å spre seg over hele verden.” ”Det er ikke bare snakk om å demonstrere utenfor Stortinget og andre bedrifter, men demonstrantene forplikter seg også. Dette gir mening. Jeg tror folk ser at det er noe mer enn en kampanje, men også reell handling”, sier hun. Hun vil ikke avsløre hvilke bedrifter, utover Ny Tid, som hittil har forpliktet seg til å kutte CO2-utslipp. Det vil hun vente med å offentliggjøre til 10. oktober, da kampanjen lanseres.

En som er lei av mye prat og null handling, er Gøril Andreassen, transportpolitisk talskvinne i miljøorganisasjonen Zero, som jobber for å overbevise næringslivsaktører og politikere om å kutte klimagassutslippene.

Den 28. og 29. september arrangeres Zero 09 konferansen på Gardermoen, hvor Norges største kommersielle biobrenselsanlegg ligger. Innledere fra hele verden vil i løpet av de to dagene konferanse varer presentere konkrete tiltak i alle utslippssektorer med det til formål å stoppe global oppvarming. På fire år er det som startet som Lavutslippskonferansen blitt den største årlige konferansen for klimatiltak i Norge.

Til konferansen kommer blant annet den britiske samfunnsøkonomen Nicholas Stern, mannen som oppnådde umiddelbar internasjonal anerkjennelse og kjendisstatus som leder for den britiske klimakommisjonen etter å ha gitt ut den banebrytende Stern-rapporten, om klimapolitikkens økonomi, i 2007. Dette er første gang Stern snakker på en åpen konferanse i Norge. Stern, som har sluttet seg til 10:10 kampanjen, oppfordrer verden til å gå inn for å løse klimaproblemene nå, ettersom det vil bli dyrere jo mer tiden går.

Til konferansen kommer også den tidligere svenske statsministeren Göran Persson, en av Skandinavias mest markante nålevende politiske skikkelser. Persson har etter at han forlot svensk politikk markert seg som en skarp og reflektert kritiker av dagens politikere manglende tiltak i eget land. I tillegg kommer miljøvernminister Erik Solheim, professor Jørgen Randers, tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga, konserndirektør, teknologi og ny energi Margaret Øvrum i Statoil, og konsernsjef Jens Ulltveit-Moe i Umoe. På konferansens andre dag kan man velge mellom 16 forskjellige fagsesjoner, fordelt på fire parallelle bolker, innen de aller fleste norske utslippssektorene, inkludert petroleum, energi, transport, jordbruk og industri.

ZERO jobber ikke først og fremst for å få enkeltmennesker til å løse klimakrisen, men i følge Andreassen, som hilser 10:10-kampanjen velkommen, ”kan slike kampanjer skape et utrolig sterkt politisk press, og det er nødvendig.” Selv jobber hun med å få byttet ut fossilt drivstoff med klimavennlige alternativer, og hun etterlyser politisk ansvar. ”Stasjoner med klimavennlig drivstoff må først og fremst være tilgjengelige og det billigste alternativet. Til det trenger vi politiske virkemidler”, sier hun, før hun understreker at det må lønne seg å være miljøvennlig.

10:10

– Kutt 10 % i 2010! : Ny Tid

10:10 – Wikipedia

10:10 Climate Campaign Launched | Global Changes

When it comes to climate change London’s dropping 10 by 10 | TckTckTck

10:10 | Cutting 10% of emissions in 2010

10:10 climate change campaign | Environment | guardian.co.uk

10:10 climate change campaign launches in London today

Entire cabinet signs up to 10:10 climate change campaign

10:10 and the politics of climate change | open Democracy News

Take Action – Campaigns – Sign up, sign up… It’s the 10:10

Triangle Media | Industry News Article – Royal Mail joins 10:10

PodcastDirectory | Episode: Guardian Daily: The 10:10 climate Change Campaign

1010

ZERO 09

ZERO09.no

ZERO09.no

Nå kan du melde deg på ZERO-konferansen — ZERO

zero09-500x321

Posted in Aktuelt, Kampanjer, Klima og miljø, Konferanser | Merket med: , , , , , , , , , , | Leave a Comment »

13 punkter for en verdig asylpolitikk

Posted by Fredsvenn den september 25, 2009

Opp mot regjeringens 13 punkter for innstramming av asylpolitikken, legger Norsk folkehjelp fram 13 punkter for en verdig asylpolitikk.

Kravlisten
Her er Norsk Folkehjelps tretten krav (forkortet):

  • Norge må øke antall kvoteflyktninger.
  • Omsorg for asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år må inn under barnevernet. Alle asylsøkerbarn må få en kvalifisert (hjelpe)verge.
  • Gi asylsøkerbarn mellom 16 og 18 år full rett til skole og utdanning uavhengig av oppholdsstatus.
  • Barn som har vært i Norge i tre år eller mer må som hovedregel få oppholdstillatelse.
  • Ikke gjør enslige asylsøkerbarn til kasteballer. Asylsøkerbarn må spares for de unødvendige belastningene som følger med overføring til et annet land under Dublin-systemet.
  • Gi torturofre tilbud om å dokumentere skadene sine. Alle asylsøkere må få tilbud om medisinsk kartlegging av torturskader.
  • Lovfest en verdig minimumsstandard på asylmottak.
  • Ikke overfør mennesker på flukt til land uten sjanse for beskyttelse. Det er helt uakseptabelt å returnere asylsøkere til Hellas.
  • Gi asylsøkere med endelig avslag en verdig retur.

«Noen må ta anstendigheten på alvor. Utspillet til Siv Jensen om at det kommer en strøm av asylsøkere som selger narkotika, driver kriminalitet og voldtar, er uverdig. Det samme gjelder utspillet til Jan Bøhler og Rune Gerhardsen om å internere asylsøkere uten ID-papirer. Vi ønsker å framheve at dette dreier seg om vanlige mennesker i en uvanlig situasjon», sier Tor-Henrik Andersen, som mener det er feil å stigmatisere alle innvandrere, selv om en liten gruppe mennesker begår lovbrudd.

13 punkter for en verdig asylpolitikk | Facebook

Posted in Uncategorized | 1 Comment »

Tar de kameratene våre, så tar vi pengene deres

Posted by Fredsvenn den september 25, 2009

Boikott Israel aksjon mandag den 28. september kl. 15.00

Vi skal rydde Oslo for okkupantenes varer!

Møte opp på SU-kontoret Akersgt 35

Mohammad Othman er desverre ikke den eneste som har blitt arrestert, mishandlet eller drept av Israel. Sentralstyremedlem i SU Lars Klottrup Berge ble fredag den 21. november 2008 arrestert av israelske okkupasjonstyrker på Vestbredden i Palestina. SU krevde da offisiell beklagelse fra den israelske ambassadøren og garantier for menneskerettighetene til innbyggerne i Jayyous. Den nyvalgte borgermesteren i annektert Jerusalem ville fortsette byggingen av bosetterkolonier og i Jayyous ble 200 nye oliventrær revet. Og israelske okkupasjonsmyndigheter leter etter olje på Vestbredden.

Vi husker alle den amerikansk fredsaktivisten Rachel Corrie (født 10. april 1979, død 16. mars 2003), medlem av International Solidarity Movement (ISM), som reiste til Gaza-stripen under den 2. intifadaen og ble drept da hun forsøkte å hindre en Caterpillar D9 pansret bulldoser operert av den israelske hæren (IDF) nær grensen mot Egypt. I e-poster til sin familie, beskrev Corrie det hun opplevde og uttrykte sin frustrasjon over det hun opplevde. Den 4. mars 2003 sa hun i et intervju med the Middle East Broadcasting network: «I feel like I’m witnessing the systematic destruction of a people’s ability to survive … Sometimes I sit down to dinner with people and I realize there is a massive military machine surrounding us, trying to kill the people I’m having dinner with.»

rachel-corrie

Saken er at slike tilfeller skjer daglig. I desember 2007 ble en fredelig demonstrasjon angrepet av israelske soldater med tåregass, sjokkgranater og gummibelagte metallpatroner. Se videoen. Israelske soldater skjøt da mot SU leder Kjersti Bergstø, som demonstrerte mot det hun oppfatter som Israels apartheidmur på den okkuperte palestinske Vestbredden. «Det var en utrolig ubehagelig opplevelse å bli skutt på. Sjokkgranatene kan gjøre folk døve og tåregassen svir noe forferdelig», sa Bergstø. Hun og tre andre SU-ungdommer måtte behandles etter ha innhalert større mengder tåregass. Palestinerne i landsbyen og internasjonale fredsaktivister har i flere år kjempet mot muren som annekterer store deler av landsbyens områder. Flere olivenlunder med trær som er over 1000 år gamle er blitt annektert av Israel.

Landsstyret i SU vedtok søndag den 15. februar 2009 en uttalelse til støtte for palestinernes kamp mot okkupasjon og påtvungen eksil. SU slo fast palestinernes rett til selvforsvar og behovet for boikott, deinvesteringer og sanksjoner mot Israel. SU, RU og AUF lanserte lørdag den 10. januar 2009 et opprop for å trekke ut alle norske investeringer i Israel og israelske selskaper. Press, Fagforbundet Ungdom, Changemaker, NTL og SV er blant organisasjonene som støttet oppropet. Nå har altså SU bestemt seg for å rydde Oslo for okkupantenes varer!

Se: Israel-Palestina

Boikott Israel nå!

Stopp angrepet på Gaza – Trekk Pensjonsfondets investeringer ut av Israel!

Til den norske regjering! (Stopp angrepet på Gaza – Trekk Pensjonsfondets investeringer ut av Israel! )

israel boycott card28

Boycott%20IsraelMøte

Vi husker alle Sabra og Shatila massakrene, som fant sted i de palestinske flyktningeleirene Sabra og Shatila i Vest-Beirut i Libanon mellom 16. og 18. september 1982.

Etter svært hardt indre press gikk den israelske statsministeren Begin med på å etablere en offisiell kommisjon som gransket hendelsen. Den la fram sin rapport i februar 1983. Ifølge rapporten var det styrker fra det kristne falangistpartiets milits som angrep leirene og gjennomførte massakren. Mange israelske toppledere fikk sterk kritikk. Forsvarsminister Ariel Sharon måtte gå av etter rapporten ble fremlagt. Fra ettermiddag 16. september til morgenen 18. september pågikk massakrene i de to flyktningeleirene. Israelske militæravdelinger holdt til bare noen hundre meter fra leirene, men grep aldri inn, selv om israelske offiserer tidlig ble klar over at det ikke var kamper som pågikk, men rene nedslaktinger. Først på morgenen 18. september begynte omverdenen å bli klar over hva som hadde skjedd. Hele familier ble funnet drept. Noen steder var så mange som 18-20 mennesker samlet sammen og skutt ned.

Opplysninger fra libanesisk Røde Halvmåne, libanesisk sivilforsvar og tall fra sivile tyder på at 460 ble drept. I tillegg ble minst 360 meldt savnet. En antar derfor at mer enn 800 ble drept. Ifølge den israelske etterretningen ble mellom 700 og 800 drept. Den offisielle libanesiske rapporten konkluderte med at 460 var drept, og det skyldtes ukjente gjerningsmenn. Israel ble pålagt det juridiske ansvaret for massakren i denne rapporten. Ingenting ble gjort av libaneserne for å avdekke hvem som var skyldige for angrepet, men flere arabiske og europeiske organisasjoner har forsøkt å få Ariel Sharon, som de mener har ansvaret for massakren, tiltalt for krigsforbrytelser.

Det er nå 27 år siden Sabra og Shatila massakrene. Det vil derfor bli holdt møte i regi av Ungdom for fritt Palestina på Habibi kafe, Storgt. 14, den 9. oktober kl. 19.00. Alle er velkomne!

Generalstreik:

Det stadig forverrede politiske klima i Israel under statsminister Benjamin
Netanyahus høyrefløysregjering har ført til at lederskapet av landets 1.3 millioner arabiske borgere har erklært den første generalstreiken på flere år. En dags stansen, som vil finne sted den 1. oktober, en dato tung med symbolikk ettersom den markerer dagen for en tidligere avholdt generalstreik, på oppstarten til den andre intifada da 13 arabiske demonstranter ble skutt ned av israelsk politi i år 2000. I følge det arabiske lederskapet vil dette være et resultat av en rekke av hva den kaller regjeringens rasistiske grep som ser den arabiske minoriteten, en femtedel av befolkningen, som fiender av staten.

Wilsons erklæring:

En erklæring på USAs uavhengighetsdag den 4. juli i 1918 fra president Woodrow Wilson vedrørende jødisk tilstedeværelse i Palestina som vi alle bør huske (Balfour erklæringen sier noen lunde det samme):

“The settlement of every question, whether of territory, of sovereignty, of economic arrangement, or political relationship, rests upon the basis of the free acceptance of that settlement by the people immediately concerned, and not upon the basis of the material interest or advantage of any other nation or people which may desire a different settlement for the sake of its own exterior influence or mastery.  If that principle is to rule, and so the wishes of Palestine’s population are to be decisive as to what is to be done with Palestine, then it is to be remembered that the non-Jewish population of Palestine – nearly nine-tenths of the whole – are emphatically against the entire Zionist program.  The tables show that there was no one thing upon which the population of Palestine were more agreed upon than this.  To subject a people so minded to unlimited Jewish immigration, and to steady financial and social pressure to surrender the land, would be a gross violation of the principle just quoted, and of the People’s rights, though it is kept within the forms of law.”

time-1982-cover-sabra-and-shatila

WE ARE ANGRY

We are angry at rhetoric of oppression

Hafrada-Segregation-Apartheid and Security

Two-states, one state, cantons and autonomy

The chosen state’s right to exist

While colonialism can persist

Addictws now to talk about talking

And hold meetings about more meetings

Maybe to revive the “peace process” charades

to ensure no peace for a few more decades

giving the monster created by Western powers

time to gobble more of the holy pieces

and belch its pleasure in more negotiations

devoid of human rights or UN resolutions

We are angry at statistics of oppression

11,000 political prisoners

534 Destroyed villages and towns

35% seeking stolen jobs

450 km of apartheid walls

7 million displaced or refugees

1.5 million uprooted fruiting trees

1.5 million in Gaza besieged

62 years of justice denied

We are angry at manufactured misery

Epidemics and pandemics

Genocides hidden with polemics

Swelling ranks of the disempowered

Phosphorous bombs on Gaza showered

An apartheid wall that snakes around

Running sewage in the streets abound

Children barefoot in a refugee camp in 2009!

While the unelected leaders repeat the same line

We are angry at spies

Some come take pictures and pretend to care

Others just watch and hope to avoid the glare

Some punished by law or by a guilty conscience

Others abandoned by their racist masters

Some feed stomachs but starve their souls

Others fall for carnal desires as fleeting as the empty goals

Some serving the colonial racist regime

Others think it safer with the quisling theme

Some commit suicide or die forgotten

Others repent and are soon forgiven

We are angry at hypocrisy

Those who claim then need their human right

While not sparing children from their plight

Those who champion International laws

While leaving heavy trails of bloody claws

Those who smile plunging knives in your back

While screaming loudly that they are under attack

Those who use a religious heritage to support overt racism

While defaming anyone who dares to speak out: “anti-semitism”!

We are angry at collaborators

Those with nice suits and those with guns

Those who sell their people for shekels

Those who do it out of ignorance

And those who with malice and malfeasance

Presidents, Pundits, and peasants

Large or small petty criminals

We are angry at being angry

While it may help us break the chains

Yet our love through anger diminishes

And our faith in humanity shrinks

And even what we want for ourselves

So maybe this final anger motivates ….

To shed anger and keep high our heads and spirits

In our world there are many who deserve merits

good, honest, brave activists

Philanthropists, protestors, poets…

men and women of all life stages

tailor-made therapists for all ages

Political Prisoners and Martyrs

Intellectuals and small farmers

Working to plant the blood-soaked lands

With cactus, figs, olive trees, and  almonds

watering hopes and dreams like a growing grape vine

tendrils reaching out to free beloved immortal Palestine

Mazin Qumsiyeh, PhD

A Bedouin in Cyberspace, a villager at home

Qumsiyeh.org

Read Richard Falks Why the Goldstone report matters

Take Action: Support the Recommendations of the Goldstone Report on Gaza

To jødiske sangskrivere har laget en sang for Palestina. Se her eller på Youtube i to deler: Del 1 og Del 2

Richsiegel.bandcamp.com

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Malahat Nasibova og Nakhitsjevan

Posted by Fredsvenn den september 25, 2009

nasibova img650x367

Malahat Nasibova peker mot personer som har angrepet henne ved kontoret der hun jobber for Democracy & NGO’s Development Resource Center i et bilde fra 2002.

Foto: Ilgar Nasibov/Radio Free Europe/Radio Liberty

Malahat Nasibova, som er korrespondent for det uavhengige aserbajdsjanske informasjonsbyrået Turan og for Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE/RL) og som er kjent som journalisten som ikke lar seg tvinge til taushet, fra Aserbajdsjan, får nå Raftoprisen for sin modige og urokkelige innsats for en fri og uavhengig presse.

Med fare for egen sikkerhet rapporterer hun om maktmisbruk, menneskerettsovergrep og korrupsjon i den isolerte autonome republikken Nakhitsjevan, som er en del av Aserbajdsjan og som ligger inneklemt mellom Armenia, Iran og Tyrkia. I tillegg til dette leder Nasibova også menneskerettighetsorganisasjonen Democracy and NGO’s (Non Governmental Organisation) Development Resource Center i Nakhitsjevan.

Nakhchivan var i den siste delen av Første verdenskrig skueplass for mer kamp mellom armenere og azerbaijanere, hvor av begge krevde området. Nakhchivan er et armensk navn og har fra gammelt av vært underlagt Armenia. Dette på tross av at en rekke folk opp gjennom tidene har forsøkt å erobre territoriet.

Forsøk på kritikk av myndighetene blir møtt med trusler, vold og arrestasjoner. Journalister som skriver om korrupsjon og maktmisbruk risikerer å bli fengslet på grunnlag av falske anklager. Grov trakassering har ført til at det i dag knapt finnes uavhengige journalister igjen i regionen.

Den lukkede enklaven styres med hard hånd av Vasif Talibov, som har tette familiebånd til president Alijev. All opposisjon undertrykkes. Det var herfra Ilham Alijev overtok som president i Aserbajdsjan etter sin far i 2003, og har ført regimet i en stadig mer autoritær retning. Opposisjonen er marginalisert og antallet uavhengige medier er kraftig redusert. Myndighetene legger begrensninger på opplag og distribusjon av aviser, og har monopol på etermediene.

Forholdene i i den autonome republikken Nakhitsjevan blir stadig og Nasibovas profesjonelle journalistiske virke og uavhengige, kritiske stemme har her enorm betydning. Hun har vært en kritisk røst mot myndighetene i ti år, og nekter å gi opp kampen for ytringsfrihet. Nasibova setter fokus på den alminnelige lovløsheten og fraværet av rettssikkerhet i Nakhitsjevan. Hun rapporterer om overgrep fra politiet mot vanlige borgere, kidnappinger av opposisjonelle og angrep på journalister. I mangel av andre uavhengige institusjoner er Nasibova blitt en slags ombudsperson som lokalbefolkningen henvender seg til for å bli hørt.

I en nyhetssak fra 2007 skriver hun: “Politimenn kom til landsbyen og forlangte at de lokale innbyggerne betalte strømregningen. De som nektet ble slått og tatt med til politistasjonen.” Nasibova forteller videre hvordan flere av de arresterte ble bundet til trær og etterlatt i februarkulden i opptil seks timer. Reportasjen avsluttes med hennes sedvanlige lakoniske kommentar om at de lokale myndighetene benekter ofrenes skildring av hendelsen.

Samme år forteller hun hvordan opposisjonspolitikeren Alesker Ismailov ble tvangsinnlagt på et psykiatrisk sykehus av politiet, etter å ha skrevet en klage på den lokale politimesterens opptreden.

Europarådet:

Da Aserbajdsjan ble tatt opp som medlem av Europarådet i 2001, ble det satt som vilkår at staten måtte avvikle sin praksis med å fengsle opposisjonelle. Dette har ikke skjedd. Aserbajdsjan har det lengste rullebladet i Europa når det gjelder å holde journalister i fengsel. Committee to Protect Journalists (CPJ) registrerte ni fengslede journalister i 2007 og fem i 2008. En av disse, Novruzali Mammadov, døde i fengsel august, 2009. Det blir færre og færre uavhengige stemmer igjen utenfor murene og nye arrestasjoner skjer på politisk grunnlag. I juli 2009 ble to kjente bloggere, Emin Milli og Adnan Hajizade, arrestert.

Det er ingen tvil om at arrestasjonene var politisk motivert. Aserbajdsjan følger ikke alminnelige demokratiske spilleregler, og mangel på rettssikkerhet er et alvorlig problem. Dommere utpekes av presidenten og korrupsjon er utbredt så vel i rettsvesenet og politiet som i det private næringslivet.

Raftostiftelsen skriver at man ved å gi Raftoprisen 2009 til Malahat Nasibova løfter man fram en ”ubøyelig forkjemper for det frie ord og den frie presse” i tillegg til å ”rette oppmerksomhet mot et medlem av Europarådet som i stigende grad svikter sine demokratiske og menneskerettslige forpliktelser overfor borgerne og det internasjonale samfunnet.” Dette er en utvikling Europarådet og dets øvrige medlemsland i følge Raftostiftelsen ikke bør akseptere. Norge har her et særlig ansvar i lys av den betydelige rolle norske aktører har i oljeindustrien i Aserbajdsjan.

Nasibova har selv vært arrestert, trukket for retten og offentlig trakassert. Leiligheten der hun bor med ektemann og tre barn er blitt gjennomsøkt, familiens datautstyr konfiskert og kameralinser knust. Hun har mottatt drapstrusler og er blitt utsatt for fysiske angrep. Hennes ektefelle og journalistkollega Ilgar Nasibov ble i 2007 dømt til 90 dagers fengsel for å ha ærekrenket offentlige tjenestemenn. Det hersker liten tvil om at siktemålet var å bringe journalister i Nakhitsjevan til taushet, og da i første rekke Malahat Nasibova.

Etter at hun vinteren 2009 ble truet på livet, uttalte en informasjonsmedarbeider i Innenriksdepartementet at “journalister som ikke ønsker å bli utsatt for trusler bør ikke fornærme vanlige borgere og gå dem på nervene.” Like fullt lar hun seg ikke tvinge til taushet og hun nekter å forlate Nakhitsjevan.

Raftoprisen deles ut søndag 1. november, 2009 kl. 18.00-19.30 på Den Nationale Scene i Bergen.

Raftoprisen til Malahat Nasibova – Nyheter – NRK Nyheter

Statoil skandale:

Landet har rike olje- og gassressurser og en strategisk beliggenhet i regionen. Mange land prioriterer økonomiske og energipolitiske interesser i Aserbajdsjan høyere enn forsvar av menneskerettighetene, demokratiet og grunnleggende rettstatsprinsipper.

I 1999 bestilte Statoil en utredning om Aserbajdsjan fra NUPIs Jens Andvik. Han var så kritisk til de lokale forholdene at Statoil ikke ønsket å stå ved den bestilte rapporten. I 2003 ble det kjent at Statoil skal ha betalt en tidligere KGB-agent flere hundre tusen kroner for å levere månedlige analyser om forholdene i landet.

Statoil er ved siden av BP en av de tyngste investorene i Aserbajdsjan. Selskapet var et av de første til å vise interesse for landet og etablerte seg allerede i 1992. Oljeselskapet har investert 13 milliarder kroner her og det har de måtte tåle kritikk for, på grunn av de omfattende bruddene på menneskerettighetene i landet. I en rapport utarbeidet av Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren ble det slått fast at Statoil var på røvertokt i Angola, og at de heller ikke burde være i Aserbajdsjan. Helsingforskomiteen og Amnesty er blant de kritiske.

Det er Statoils forhold til menneskerettigheter i Aserbajdsjan Helsingforskomiteen er særlig kritisk til. Den politiske opposisjonen i Aserbajdsjan mener at vestlige oljeselskaper er skyldige i å ha drevet frem korrupsjonen i landet. Forsker Daniel Heradstveit er enig. NUPI-forskeren mener at dette har ført til at Alijevfamilien fortsatt sitter ved makten.

Opposisjonen i landet mener at oljeselskapene bør gjøre mer for å støtte fremveksten av et sivilt samfunn. Uten ytringsfrihet og et sterkt organisasjonsliv er det vanskelig å sikre at oljeinntektene kommer hele det aserbajdsjanske folket til gode. Statoil, slik som andre oljeselskaper, har styrket det sittende regime ved at de har sørget for økt inntekter til staten.

På spørsmål fra NRK om president Alijev opplevde at Statoil forsøkte å presse på for å stoppe brudd på menneskerettighetene i landet svarte diktatoren følgende: ”Press fra Norge? Hvorfor skulle jeg oppleve press fra Norge? Tror du Norge er i en posisjon til å presse meg?” ”Vi mener at det ikke er vår oppgave å gå til presidenten å fortelle ham hvordan han skal styre landet”, sa Kai Nielsen i Statoil. Svaret er gitt.

oil 061118_AZ_offshore_exploration_blocks

The Oil Drum: Caspian Oil

En omskiftende tid:

Et forhold som gjør tildelingen av denne prisen særlig interessant er at det den 23. april ble annonsert et Veikartet for å normalisere bilaterale bånd med Tyrkia og den 31. august og at Armenia og Tyrkia beveget seg nærmere hverandre gjennom å annonsere at de akter å signere to protokoller som har til hensikt å etablere diplomatiske bånd og gjenåpne deres grenser slik at de kan utvikle bilaterale relasjoner og dermed få en slutt på nesten 100 års fiendtligheter.

Aserbajdsjan, en hovedleverandør av billig gass til Tyrkia og som Tyrkia deler nære lingvistiske bånd med, er skeptisk til denne prosessen ettersom det skal skje uten forbehold, noe som har ført til at det fortsatt er nasjonalistisk opposisjon mot å inngå et kompromiss med Armenia i det tyrkiske politiske systemet.

Den tyrkiskarmenske grensen, som ble stengt av Tyrkia i 1993 som et resultat av Nagorno Karabakh konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia, vil gjenåpne innen to måneder etter at protokollen blir signert. Armenia og Tyrkia har ingen diplomatiske bånd, men en stengt grense og en historie med mistro som stammer fra folkemordet på armenerne utført av det ottomanske Tyrkia under Første verdenskrig.

Protokollene har satt spesifikke tidsbegrensninger og det internasjonale samfunnet forventer Tyrkia å oppfylle dets forpliktelser via målbare resultater og forsøker å normalisere relasjonene med Armenia. Protokollene krever samtidig konsultasjoner og parlamentarisk debatt, noe som trolig kommer til å bli energiske og emosjonelle, samtidig som de må bli utført med respekt og verdighet.

Sies må det at hadde Tyrkia hatt rent mel i posen så hadde de anerkjent folkemordet, trukket seg fra Kars avtalen og gitt fra seg Vest Armenia, samt støttet Armenia, eller i det minste nøytrale, vedrørende Nagorno-Karabakh konflikten. Det hersker lite tvil om at Nagorno-Karabakh bør være en del av Armenia. Det at Tyrkia forsøker å så tvil om folkemordet gjennom å sette som forpliktelse at man må lage en egen historiekommisjon for å granske hendelsen, noe som av Armenia kun blir sett på som en måte å forsinke prosessen på, og å presse Armenia til å bukke under for Tyrkias og Azerbaijans særinteresser gjør at man ikke kan stole fult ut på landet.

Det er kun etter at et historisk fakta har blitt anerkjent at forbrytelser og deres forbrytere kan bli tilgitt, og glemt. Men det skal samtidig sies at det ikke kan skade Armenia særlig mye hvis det lar være å la seg forføre av Tyrkias krav. Det er uansett bra at grensene blir åpnet, så får de andre tingene komme på plass ved et senere tidspunkt. Sann forsoning kan kun være mulig, men da kun som et resultat av et fundamentalt skifte i perspektiv fra begge sider, en virtuell revolusjon i tenkning som baner vei for ekstraordinær aksjon.

Azerbaijans posisjon er essensiell og den azerbaijanske utenriksministeren er i konstant kontakt med deres tyrkiske kollegaene vedrørende protokollen og Nagorno-Karabakh samtalene. Azerbaijan, som er en olje- og gassforsyner til Vesten og Europas nøkkel for gassforsyninger til det planlagte Nabucco oljerøret, venter for å se hva som skjer, men det er klart at åpningen av grensen uten noen endring i Nagorno-Karabakh konflikten vil bli ansett som forræderisk og noe lederskapet ikke kan ignorere. Dette på tross av at landet kan leve med normalisering av de diplomatiske relasjonene mellom Tyrkia og Armenia. Ingen noen tyrkisk leder kan åpne grensen uten en resolusjon rundt Nagorno-Karabakh spørsmålet eller en tilbaketrekningstidstabell av Armenia uten da å forlate Azerbaijan og føre de tyrkisk-azerbaijanske relasjonene inn i en krise uten sidestykke, samt risikere sin eget politiske fremtid. Azeriske og armenske styrker har ennå sammenstøt over den urolig grenselinjen på tross av at en våpenhvile ble inngått for 15 år siden.

Forventning har økt i forkant av det planlagte besøket av den armenske president Serzh Sarksyan til Tyrkia den 14. oktober, hvor han skal delta under en returnerende World Cup kvalifiseringsfotballkamp, hvor av den første foregikk i Yerevan i fjor med den tyrkiske president Abdullah Gul til stede, mellom de to landene. Samtidig som den armenske presidenten Sarksyan har advart om at han akter ikke å reise for å se på kampen viss ikke grensen har blitt gjenåpnet eller at det er klare tegn på at den vil bli det forblir det forblir uklart hva som vil skje med Erdoğans lovnad til azerbaijan den 14. mai om at det ikke vil bli noen åpning av grensen før Armenia har trukket seg ut av okkupert azerbaijansk territorium.

I følge Taner Akcam, professor i historie ved Clark University i Worcester, Massachusetts i USA, kommer dette historiske gjennombruddet på grunn av økt demokratisering i Tyrkia, redusert innflytelse fra det militære i den politiske sfæren, noe som ikke aller minst skyldes etterforskningen rundt den hemmelige tyrkiske ultranasjonalistiske kemalist gruppen Ergenekon, samt økt internasjonal oppmerksomhet på Kaukasus, især vedrørende det å åpne grenser for handel.

Ergenekon, som hadde bånd til landets militære og sikkerhetsstyrker og som forsøkte å gjennomføre et kupp mot den tyrkiske regjeringen, slik som kontrageriljagruppen hadde gjort på 1980-tallet, er et nettverk av tyrkiske fascister som trolig har hatt forbindelse med NATO, slik som NATOs øvrige nettverk av hemmelige fascistorganisasjoner, slik som operasjon Gladio, har hatt. Eregenekon sitter nå i avhør og venter på å bli dømt, noe som kan bety at USA har skiftet stilling når det gjelder problematikken i det sørlige Kaukasus. Om mulig besto Ergenekon av elementer som ville ha gått imot normaliseringsprosessen, og som derfor utgjorde et for faretruende element.

Store ting i emning i det sørlige Kaukasus

Konflikten i Nakhchivan

Dagens armenske grenser

armenia turkey

turkey-armenia

turkey_armenia_mass_102148s

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Nedtur for Det norske oljeselskaps Irak eventyr

Posted by Fredsvenn den september 23, 2009

Det norske oljeselskap var det første norske oljeselskapet som ble notert på Oslo Børs, i 1972. Selskapet har interesser i Jemen, Storbritannia, Ekvatorial-Guinea, Mosambik og i det kurdiske Nord-Irak. DNOs verdier i Nordsjøen ble i november 2007 skilt ut og slått sammen med Pertra ASA til det nye selskapet Det Norske Oljeselskap ASA.

DNO, som var første utenlandske oljeselskap i Irak etter Saddam Husseins fall, fikk som første vestlige oljeselskap en avtale med kurdiske myndigheter om oljeleting i Nord-Irak. I 2005, da DNO fant olje i sin første letebrønn, steg kursen med 60 % på få dager. DNO kom raskt blant Børsens mest populære folkeaksjer. Ved utløpet av 2008 hadde selskapet over 17.600 aksjonærer. I juni 2009 fikk DNO omsider på plass en eksportavtale. Produksjonen fra feltet er på 50.000 fat dagen, hvorav 45.000 er for eksport. På grunn av forventningene klatret DNO-aksjen over 50 prosent det siste halvåret.

Oslo Børs, som har suspendert DNO, har nå offentliggjorde detaljer rundt DNOs salg av en selveid aksjepost på 4.8 % av selskapet i oktober i fjor. Det kom da frem at den kurdiske oljeministeren Ashti A. Hawrami via KRG sto oppført som kjøper av aksjene for 175 millioner kroner, noe som kan koste selskapet milliarder av kroner. DNO vil nå bli satt under særlig observasjon av Oslo Børs, inntil videre avklaring.

KRG hevder selv at de bare hjalp DNO med å få solgt selskapets aksjer videre til det tyrkiske oljeselskapet Genel Enerji, som eies av en av Tyrkias rikeste menn. Men i Dagens Næringsliv antydes det at kurdiske myndigheter solgte aksjene med rundt 100 millioner kroner i gevinst – og at noe av aksjesalget foregikk samme dag som den kurdiske Hawrami hadde snakket opp aksjekursen.

Om dette stemmer, kan det være snakk om ulovlig manipulasjon av aksjekursen, såkalt markedsmanipulasjon, noe som i likhet med misbruk av innsideinformasjon har en strafferamme på seks års fengsel. Men etterforskningen kan bli en riktig hodepine for Kredittilsynet, som i lengre tid har fått rapporter fra Oslo Børs. For det første skal det ikke være brakt på det rene hvem som faktisk har stukket av med eventuelle gevinster. For det andre er det ikke innlysende hvordan norske myndigheter eventuelt kan stille regionale myndigheter eller ledere i Irak til ansvar. Dermed kan det bli et spørsmål hvor mye saken vil bli prioritert i lengden.

Ifølge Oslo Børs, som nå har ilagt selskapet en bot på 1.1 millioner kroner, brøt DNO sin informasjonsplikt ved ikke å opplyse om Hawramis eierskap. Aksjene ble i løpet av våren overført eller solgt videre til det tyrkiske oljeselskapet Genel Enerji, tilsynelatende med en gevinst i størrelsesorden 100 millioner kroner. Et spørsmål Oslo Børs stiller og som Kredittilsynet undersøker er om KRG snakket opp DNO kursen før aksjene ble videresolgt. KRG avviser at KRG har gjort milliongevinst på å kjøpe billige aksjer av DNO og selge dem til en høyere pris et halvt år senere til Genel Enerji. Dette på grunn av at de ble kjøpt på Genel Enerjis vegne.

DNO-aksjen ble suspendert fra handel mandag ettermiddag i påvente av en melding fra selskapet. Den potensielt svært kursdrivende meldingen om konflikten DNO har med kurderne ble ikke sendt ut av DNO før klokken 21:29 mandag kveld. Børsen bestemte seg så – etter en forespørsel fra DNO – for å opprettholde børspausen i DNO frem til onsdag klokken 17:30. Ved børsslutt 17.30 onsdag meldte Oslo Børs at det opprettholdt sin beslutning om å åpne opp handelen i DNO-aksjen fra klokken 09.00 torsdag morgen. DNO-aksjen er stort sett priset på selskapets operasjoner i Irak. Det er grunn til å anta at DNO-ledelsen jobber på spreng for å løse flokene onsdag kveld.

DNOs aksjonærer kan vente seg et usedvanlig brutalt møte med markedet dersom DNO-ledelsen ikke makter å komme til en eller annen form for enighet med kurderne innen børsåpningen. Det er ikke småpenger som står på spill for DNO og dets mange ivrige aksjonærer. Totalt er det utstedt 905 millioner aksjer i selskapet. Disse var mandag verdsatt til 6,66 kroner da børsen stengte. Uten verdiene fra Kurdistan er aksjen bare verdt en brøkdel av dette, tror analytikere nå. Det blir antatt at 4 kroner per aksje vil innebære en betydelig risiko for kjøperen. Men et fall til i overkant av 3 kroner er ikke usannsynlig ifølge analytikere.

Andre tror på en halvering av aksjekursen, og i verste fall enda mer. I så fall vil det bli store tap for mange aksjonærer. Noen, slik som Trond Omdal i meglerhuset Arctic Securities, tror på et enda større fall og anslår i en fersk analyse at aksjen da vil være verdt helt ned til mellom 1 og 1,5 kroner per aksje. First Securities, som før de siste problemene i Irak satte First Securities en verdi på DNOs Irak-eiendeler på 8.7 kroner pr aksje, men med en verdirisiko med en faktor på 60-65 %, verdsetter nå DNOs netto verdijusterte egenkapital (Nav) til 1.2 kroner pr aksje uten Irak eiendelene. Ifølge dette regnestykket står dermed verdier for mellom 4,7 og 5,2 milliarder i fare.

”Det er ikke så hyggelig å være DNO-aksjonær nå”, sier Ivar Arvid Molvær i Stavern til Aftenposten. Han er en av flere tusen norske aksjeinvestorer som følger selskapets oljeeventyr i det nordlige Irak tett. Nå ser det ut til at eventyret kan få en brå og smertefull slutt. Om trusselen blir virkelighet, kan verdien av aksjene falle fra 6 til mellom 0,9–1,4 milliarder kroner, ifølge DNO-analytiker Trond Omdal i meglerhuset Arctic Securities.

MER OM SAKEN (En fortsettelse)

Alt om DNO-saken

Her kan du følge med på hva investorene mener om utviklingen i DNO-saken

IRAQ-NORWAY-OIL-DNO_411633v

dno_jpg_1112366t

bors_ned_pil_borsfall_XLoil price

Blogg

Posted in Økonomi, Irak - Land og krig, Norge | Merket med: , , , , , , , | Leave a Comment »

«Løslat min venn Mohammad Othman!»

Posted by Fredsvenn den september 23, 2009

LØSLAT MOHAMMAD OTHMAN- DEMONSTRASJON

Den 24. september kl. 17.00
Foran den israelske ambassaden

Mohammad Othman er 33 år gammel og har dedikert de siste ti år av livet sitt i kampen for palestineres menneskerettigheter. Hans landsby, Jayyous på den okkuperte Vestbredden, har mistet størstedelen av sin jord etter bygginga av Apartheidmuren og bosetterkoloniene. Han har arbeidet konstant med å fortelle verden om de israelske krigsforbrytelsene mot hans folk og har et stort nettverk i den internasjonale solidaritetsbevegelsen. Mohammad arbeider med sivilsamfunnet og ikke-voldelig motstand. Israelske okkupasjonsstyrker arresterte i dag Mohammad da han krysset grensen mellom Jordan og den okkuperte Vestbredden etter et besøk i Norge.

Mohammad har i flere år hatt et tett samarbeid med ungdomsorganisasjonen til regjeringspartiet SV, SU. Han har bl.a. deltatt tre ganger på SUs sommerleir og har besøkt SU-lag i bl.a. Oslo, Kristiansand, Stavanger, Trondheim, Harstad, Tromsø, Ås og Bergen. I sommer har han besøkt Norge for å drive kampanjearbeid sammen med SU og skal flere ganger ha møtt SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen, som han blant annet har diskutert israelske selskaper som har drevet på okkupert palestinsk land med. Han er ikke partipolitisk aktiv, er ikke organisert i Hamas eller liknende og jobber fredelig gjennom lovlige organisasjoner, sier SU-leder Mali Steiro Tronsmoen, men i følge Dagbladet er han aktiv i Stopp muren, en organisasjon som jobber mot den israelske muren som bygges for å separere palestinske og israelske områder. Byggingen av muren er domstol folkerettsstridig av FNs Internasjonale domstol i Haag.

Mohammad befinner seg nå, etter det ryktet går ut på, ved Hawarra for forhør og vil bli stilt for retten på tirsdag, og vil få møte en advokat i morgen. Israel har tidligere fengslet fredelige aktivister som Othman i lang tid og tortur er jo ikke et ukjent virkemiddel i det landet.

SU og Palestinabevegelsen krever nå umiddelbar og betingelsesløs løslatelse. ”Arrestasjonen av Mohammad er nok et bevis på Israels totale forrakt for folkeretten,” sier Mali Steiro Tronsmoen, som legger til at ”Deres fengslinger og drap mot dem som våger å heve stemmen mot okkupasjonen avslører okkupantenes anti-demokratiske ansikt. Vi krever øyeblikkelig løslatelse og garanti fra Israel om at Mohammad ikke utsettes for tortur fram til løslatelsen.”

Se: Malis blogg

Engasjer deg!

SU oppfordrer alle medlemmer og sympatisører som vil gjøre noe for Mohammed å ta kontakt med sentralt på freemohammad@su.no eller å ringe til kontoret på 21 93 33 50

Facebook.com

Presse:

Kontakt Mali Steiro Tronsmoen på 95 94 66 15

othman

Mohammed

Elbit:

Ilan Pappe, leder for historiedepartementet ved universitetet i Exeter, har skrevet The Ethnic Cleansing of Palestine og gravd frem så mye sannhet om hva som skjedde da Israel ble dannet i 1948 at han mistet sin jobb i Israel og nå arbeider i Storbritannia. For kort siden roste han Kristin Halvorsen og trakk frem at det har fått store virkninger i Israel at Oljefondet nylig solgte seg ut av Elbit, noe Oljefondet gjorde på grunn av at selskapet er med å bygge den israelske apartheidmuren. FrP støtter israelsk sionistisk politikk. FrP, som vil at Oljefondet skal investere mer i våpenindustri, også selskap som produserer deler til atomvåpen, ønsker å ta inn igjen Elbit.

Konflikten mellom Israel og Palestina har pågått i mer enn et halvt århundre. Det ser ikke ut til å være noen ende på stridighetene. Vold avløses av vold. Angrep og represalier går nærmest i ett. Klager og anklager glir over i hverandre. Konflikten er dessverre den mest “høyprofilerte” i dagens globale politiske virkelighet. Det at Vesten begynte å disinvestere, trekke seg ut og boikotte Sør Afrika var helt essensielt i kampen mot apartheidregimet som var der. De samme uttrykksformene må nå benyttes overfor apartheidstaten Israel.

Norge, en av verdens desidert største, våpeneksportører, er samtidig husholderske til Hurum-bedriften Chemring Nobel, som leverer rakettdrivstoff til Hellfire og Javelin missiler. Ifølge Lockheed Martin er 3000 eksemplarer av Hellfire avfyrt så langt i krigen mot terror. Israel har også avfyrt Hellfire raketter fra sine angrepshelikoptre mot mål i Libanon og Gaza. Det at norske våpen blir brukt på denne måten må stanses umiddelbart.

Stopp angrepet på Gaza – Trekk Pensjonsfondets investeringer ut av Israel!

Til den norske regjering! (Stopp angrepet på Gaza – Trekk Pensjonsfondets investeringer ut av Israel! )

Ny Gaza konvoi:

Forberedelser for den neste Gaza konvoien, som akter å forlate helgen den 5. og 6. desember er underveis. Ulike dokumenter vil bli sendt de neste dagene og inkludere registrering, kjøretøy og individuelle sjekklister, samt annet nødvendige papirarbeid. Ruten har allerede blitt bestemt og vi er ved å kontakte de relevante landene i all høflighet. Så mange mennesker som mulig er ønsket for å bryte beleiringen, men uten at plass er garantert. Det vil bli en utvelgningsprosess. Man må signere en erklæring og være enige med de gjeldende betingelser og forhold. Viva Palestinas regionale koordinatorer vil møtes med hver enkelt deltager. Det vil også bli holdt trening i oktober og november som deltagere må delta på før man eventuelt reiser med konvoien.

International Movement to Open Rafah Border | Facebook

Viva Palestina. Aid Convoy to Gaza!

Vår verdighet er angrepet:

Dignity, som blir drevet av Free Gaza Movement, har flere ganger tidligere utfordret den israelske blokaden av Gazastripen og lyktes med å frakte forsyninger og nødhjelp til området. Dette på tross av et israelsk marinefartøy stanset den i internasjonalt farvann utenfor Gazastripen, ved å renne rett inn i den. Ingen kom til skade i sammenstøtet mellom den israelske patruljebåten og den såkalte solidaritetsbåten Dignity. Hendelsen var ifølge israelske talsmenn et uhell. En av gruppens grunnleggere, Paul Larudee, forteller at Dignity ble omringet i internasjonalt farvann av flere israelske marinefartøy. ”Den ble omringet av 11 israelske marinefartøy”, forteller han.

Opprop!

Amerikanske jøder oppfordret tidligere i år folk til å bli med på underskriftskampanjen for Gaza under hovedparolen: Vi sier nok!  De vil stoppe USA og Israels folkemord, men sier også: – Det er ikke nok å protestere mot bombinga. Det er ikke nok å kreve slutt på den 41-årige okkupasjonen av Gaza og Vestbredden. Vi står for en fullstendig og ubetinget støtte til det palestinske folkets selvbestemmelse. Dette innbefatter retten til å returnere til Palestina, fra elva til sjøen, og retten til å bestemme formen og framtida til den palestinske staten gjennom demokrati.

Se: Israel-Palestina

Boikott Israel nå!

Stans aggresjonen mot Gaza!

La Mordechai Vanunu få komme til Norge NÅ!

palestinian-loss-of-lan

israel_palestine_pictures_02

Blogg

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

De en og tyve største løgnene makteliten vil ha oss til å tro på (eller noen av dem)

Posted by Fredsvenn den september 23, 2009

Det eneste som nytter er global desentralisert grasrotaksjon med det til hensikt å frigjøre oss – rive oss løs fra – dagens maktsystemer, arbeidsplasser og pengesystemer, for å skape en bærekraftig verden uten krig og vold, urettferdighet og klasseskiller!

Hvordan ser fremtiden ut?

En tekst om hvilket hinder vi står overfor og

hva vi kan gjøre for å få bukt med dem


1) At kapitalisme er det fremste økonomiske systemet, når det aldri før har eksistert et mer destruktivt økonomisk system, både når det kommer til mennesker, dyr og natur, og er skreddersydd for alle de egenskaper vi minst ønsker, slik som grådighet og egoisme.

Kjøpefri dag

the capital
the-faces-of-capitalism1
the capitalism
the Capitalism pyramide
the capitalism-organized-crime
the capitalism2
the capitalism not working
the MakeCapitalismHistory

2) At man forsøker å avhjelpe på fattigdommen i verden når det rent faktisk går langt flere midler og ressurser fra de fattige til de rike landene, såkalt i-hjelp, på tross av at de rike presenterer det som om det er de rike landene som gjennom offervilje gir til de fattige. Bistandstrøttheten, som vil si det synkende engasjement vestlige mennesker har når det gjelder bistand til de fattige landene, øker år for år. Dette på grunn av at man ikke føler at det hjelper. Man legger skylden på de fattige. Enten er de udugelige, eller så er de korrupte. Dette på tross av at sannheten er noe temmelig annet og at det i første rekke bør være de fattige landene som bør være lei av den globale utbyttingen som skjer i regi av de fattige landene.

På 60- og 70-tallet ga Norge u-hjelp til u-land. Disse begrepene danner et bilde av en dominerende velgjører, Norge, en svak hjelpetrengende, u-landene, en relasjon av typen kuratorklient eller foreldrebarn, og en enveis samhandling hvor Norge er den aktive part. I dette bildet er det lett å tro at Norges motivasjon for å gi u-hjelp bunner i godhet, nestekjærlighet, altruisme, med et anstrøk av at ”vi vet best hva som er til deres, u-landenes, beste.” Saken er at penger stater gir alltid kommer hånd i hånd med forpliktelser, som oftest å kutte offentlig sektor, privatisering og åpne grensene for handel osv.

På mange måter kan man si at bistandskanalene som oftest er lite annet enn utenriksdepartementets forlengede arm. NGOer er for det meste subsidiert av staten, og non-profit selskaper, for det meste av kapitalister. Verken bistand eller menneskerettigheter er synonymt med hva som legges i begrepene. Begge deler er styrt av de samme kreftene som en bedrift forholder seg til, markedskonkurranse og profitt. altså: tomme begrep den sterke part kan ta i bruk, men som i praksis betyr noe ganske annet enn i teorien. USA sanksjonerer f.eks. Venezuela p.g.a. brudd på menneskerettigheter. Kanskje latterlig, men det er sant.

Det tas ut mer fra disse landene enn det gis i bistand. Gammel gjeld hoper seg opp og renter trekkes ut fra land som sliter med stadig trangere budsjetter. Ny gjeld legges til. Norge ga i 2002 en rekordstor sum, 13,6 milliarder kroner, i bistand til utviklingsland. Men Norge mottok samtidig en i-hjelp, bistand fra fattige land til i-land, som i beste fall var av samme størrelsesorden, om lag 12 milliarder kroner. Avhengig av forutsetningene som legges til grunn, kan i-hjelpen også hevdes å være vesentlig større.

I-hjelp er en betegnelse på det i-land tjener som følge av at makt og rikdom er skjevt fordelt, noe som fører til at de rike landene kan nyte store fordeler i markedene for varer, kapital, arbeidskraft og miljøskadelige utslipp. Med begrep lånt fra u-hjelpsterminologien, kan vi si at i-landene mottar både mer varebistand, finansbistand, ekspertbistand og miljøbistand fra de fattige. Det er ikke bare selvtilfredse nordmenn som begynner å bli ”likestillingstrøtte”, ”bistandstrøtte” og ”rekrutteringstrøtte”, foruten de som mottar hjelpen, afrikanerne selv. Bistand er på mange måter et ledd i den patriarkalske Vestlige tradisjonen og undergraver afrikansk selvstendighet og tradisjon. Istedenfor å bli portrettert som et livlig og mangfoldig kontinent, blir bildet av sultne barn i Afrika prentet inn i oss.

Et stadig større gap

3) At Vesten forsøker å stanse korrupsjon, når det i høyeste grad er Vesten selv som fremmer den, at oljeindustrien i Norge har ord på seg for å være like korrumpert som pornoindustrien skulle si oss en hel del om de forholdene som faktisk eksisterer. Statoil inngikk forlik i Horton-saken etter å ha innrømmet at selskapet betalte bestikkelser.

Rettssikkerhet og pålitelig byråkrati er viktig for å kunne gjøre forretninger. Derfor støtter StatoilHydro UNDP-fondet Democratic Governance Thematic Trust Fund, DGTTF.

StatoilHydro har samarbeidet med UNDP siden 1998, med særlig fokus på governance. I 2005 gikk Statoil inn og støttet DGTTF med en million dollar, som hittil har vært benyttet på prosjekter i Brasil og Iran. I Iran har UNDP jobbet for å få menneskerettighetsregler inn i rettsapparatet. Dette resulterte i rettshjelpstjenester innenfor temaet, samt opplæring knyttet til reform av rettsapparatet. I Brasil iverksatte StatoilHydro i samarbeid med UNDP et prosjekt for å gjøre noe med ungdomskriminaliteten: man så på hvordan konflikter kan løses på en måte som ikke bare omfatter lovbryteren og offeret, men også andre som berøres: familie, venner og nærmiljø. Dette resulterte i en konferanse og en bok, som skal hjelpe rettsapparatet og sosialarbeidere å jobbe riktig for å forhindre ungdomskriminalitet.

Statoil inngikk i juni 2002 en tiårig rådgivningsavtale med Horton Investments til en verdi av 115 millioner kroner. Få måneder etter at rådgivningsavtalen var inngått fikk Statoil operatøransvar for utbygging av deler av gassfeltet South Pars i Iran.

Reell motpart skal ha vært eks-presidentsønn Mehdi Hashemi, sønn av Ayatollah Akbar Hashemi Rafsanjani, som ledet et datterselskap av statsoljeselskapet Nioc. I 2005 var Mehdi leder av hans fars valgkampanje, og ble leder av Islamic Azad University Research Center og råd av tillitsmenn. Under valget i 2009 var han leder av arbeidet for å samle data til hjelp for valgovervåkningen ved Islamic Azad University, for på den måten å slå president Ahmadinejad. Under valget i 2009 beskyldte Hamzeh Karami Mehdi for å bruke penger fra den iranske Fuel Conservation Organization for å finansiere hans fas 2005 kampanje. Mehdi satte spørsmål ved sannhetsverdien av denne bekjennelsen ut i fra at Karami «sto for retten uten forsvarsadvokat etter å ha vært over 70 dager i isolasjon, og beskyldte president Ahmadinejad for å ha gjort et langt større underslag ”som manglet fra Tehran guvernørkontor i 2005.”

Mehdi etablerte Engineering Company of Marine Equipment and Construction, som er forbundet med oljeministeriet, i 1994 og ble dets leder. Deretter, i 1999, ble han leder for gasseksport i oljeministeriet og ble leder av Fuel Consumption Optimizing Organization etter dets etablering i 2000. I 2007 arresterte Frankrike lederen, sammen med andre ansatte, i det franske oljeselskapet Total SA, et av de 6 største, såkalte supermajor, oljeselskapene i verden, på grunn av bestikkelser til iranere. Fra 1997 til 2003 betalte Total 60 millioner euro for en kontrakt i PSEEZ off-shore naturgassfelt. Mye av disse pengene ble betalt til bankkontoer under kontroll av Mehdi Rafsanjani, som da var leder i det statseide selskapet Gaz Iran. Mehdi benektet denne anklagen og truet avisene som rapporterte det med rettsforfølgelse.

Statoil inngikk opprinnelig avtale, som var godkjent av Statoil-sjef Olav Fjell, om å betale 15,2 millioner dollar i bestikkelser, en sum som skulle betales ut over 11 år. Først ble 5,2 millioner utbetalt. Disse skulle følges opp av ytterligere 1 million dollar i året i 11 år. Men bestikkelsene ble avslørt av Dagens Næringsliv høsten 2003, noe som førte til at kun 5,2 millioner dollar ble utbetalt i bestikkelser.

Statoil innrømmet ifølge forlikspapirer fra det amerikanske kredittilsynet/Securities and Exchange Commission (SEC) at selskapet blant annet fikk fortrolig informasjon om olje- og gassprosjekter i Iran og at den iranske tjenestemannen ga Statoil kopier av tilbudsdokumenter som konkurrerende oljeselskaper hadde levert inn til iranske myndigheter. Bestikkelsene ble betalt for at Mehdi skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av fase 6, 7 og 8 av det iranske gassfeltet South Pars. Ifølge Statoil-sjef Helge Lund innrømmet Statoil også at bestikkelser ble betalt for å åpne for at Statoil kunne få tilgang til andre områder i Iran og for å få tilgang til konfidensiell informasjon. Forliket gjaldt også uriktig regnskapsførsel av betalingene og for ikke ha tilstrekkelig intern kontroll til å hindre at betalingene ble foretatt.

Økokrim utferdiget 29. juni 2004 en bot på 20 millioner kroner mot Statoil og 200.000 kroner mot Richard Hubbard for at Horton-avtalen ikke ble terminert straks etter innskjerpelsen av korrupsjonsparagrafen 4. juli året før. Etter at SEC hadde gransket saken i ti måneder startet det amerikanske Økokrim/Fraud Section, Criminal Division i US Department of Justice ved statsadvokaten i Southern District, New York, en egen kriminaletterforskning av saken. Som en del av forliket med amerikanske myndigheter innrømmet Statoil korrupsjon og selskapet måtte betale 21 millioner dollar eller rundt 140 millioner kroner i bøter.

Da Statoil i 2004 ble ilagt bot av Økokrim for brudd på straffelovens bestemmelser om påvirkningshandel insisterte selskapet på at vedtakelsen av boten verken var en innrømmelse eller avvisning av straffeskyld. Senere fikk pipen en annen lyd og de amerikanske myndighetene tvang Statoil til klart å innrømme korrupsjon. Som en del av forliket kunne ingen i Statoil uttale seg offentlig i strid med innholdet i det. Hvis Statoil-ansatte skulle prøve å snakke seg bort fra ansvaret ville Statoil da risikere at amerikanske myndigheter åpnet Horton-saken igjen. Denne regelen skulle gjelde i tre år fremover.

”Vi er av den oppfatning at forlikene er til selskapets beste. Det gjør det mulig å unngå langvarige rettssaker, som ville utgjøre en stor byrde for selskapet”, sa Statoils styreleder Jannik Lindbæk på pressekonferansen. I tillegg til bøter i hundremillioner klassen har Statoil betalt store beløp til advokater over flere år. Statoil må også betale lønn for en eller flere såkalte interne vakthunder i selskapet de neste tre årene. Saken, som ble rullet opp av Dagens Næringsliv i 2003, fikk store konsekvenser for Statoil. Blant annet måtte konsernsjef Olav Fjell gå av.

Bare få dager etter at selskapet måtte innrømme bestikkelser i forbindelser med Iran-skandalen var den nye Statoil-sjefen Helge Lund foredragsholder på den store Oslo-konferansen om åpenhet og bekjempelse av korrupsjon i oljerike utviklingsland, EITI-konferansen, som har som mål å bidra til bekjempelse av korrupsjon i olje- og gassrike land og bidra til større åpenhet om hvor de enorme inntektene fra olje- og gassvirksomhet eller gruvedrift tar veien. Han holdt sitt foredrag under temaet Fordelene med større gjennomsiktighet. Han hadde ingen problemer med å stille opp på en slik konferanse kun få dager etter at Statoil hadde erkjent bestikkelser i Horton-saken overfor amerikanske myndigheter, en sak som skriver seg fra tiden før Lund overtok som konsernsjef i selskapet. ”Jeg synes det er helt fint at vi får anledning til å fortelle om hvordan vi driver forretninger, og på hvilket grunnlag vi gjør det,” sa Lund, som understrekte at Statoil er kjent for å ha sterke etiske prinsipper. ”Åpenhet er nøkkelfaktoren for å oppnå tillit,” sa Lund til flere hundre fremmøtte deltagere under konferansen. Større åpenhet om pengestrømmene kan være første skritt i retning av en mer rettferdig fordeling av godene i mange ressursrike utviklingsland.

I 1999 bestilte Statoil en utredning om Aserbajdsjan fra NUPIs Jens Andvik. Han var så kritisk til de lokale forholdene at Statoil ikke ønsket å stå ved den bestilte rapporten. I 2003 ble det kjent at Statoil skal ha betalt en tidligere KGB-agent flere hundre tusen kroner for å levere månedlige analyser om forholdene i landet. Statoil er ved siden av BP en av de tyngste investorene i Aserbajdsjan. Selskapet var et av de første til å vise interesse for landet og etablerte seg allerede i 1992. Oljeselskapet har investert 13 milliarder kroner her og det har de måtte tåle kritikk for, på grunn av de omfattende bruddene på menneskerettighetene i landet. I en rapport utarbeidet av Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren ble det slått fast at Statoil var på røvertokt i Angola, og at de heller ikke burde være i Aserbajdsjan. Helsingforskomiteen og Amnesty er blant de kritiske.

Det er Statoils forhold til menneskerettigheter i Aserbajdsjan Helsingforskomiteen er særlig kritisk til. Den politiske opposisjonen i Aserbajdsjan mener at vestlige oljeselskaper er skyldige i å ha drevet frem korrupsjonen i landet. Forsker Daniel Heradstveit er enig. NUPI-forskeren mener at dette har ført til at Alijevfamilien fortsatt sitter ved makten. Opposisjonen i landet mener at oljeselskapene bør gjøre mer for å støtte fremveksten av et sivilt samfunn. Uten ytringsfrihet og et sterkt organisasjonsliv er det vanskelig å sikre at oljeinntektene kommer hele det aserbajdsjanske folket til gode. Statoil, slik som andre oljeselskaper, har styrket det sittende regime ved at de har sørget for økt inntekter til staten. På spørsmål fra NRK om president Alijev opplevde at Statoil forsøkte å presse på for å stoppe brudd på menneskerettighetene i landet svarte diktatoren følgende: ”Press fra Norge? Hvorfor skulle jeg oppleve press fra Norge? Tror du Norge er i en posisjon til å presse meg?” ”Vi mener at det ikke er vår oppgave å gå til presidenten å fortelle ham hvordan han skal styre landet”, sa Kai Nielsen i Statoil. Svaret er gitt.

4) At Vesten ønsker å skape en fri og demokratisk verden, når det de gjør er å gjøre alt for å fremskape synarkiet, en klasse av verdens mektigste og rikeste, verdens bankere, det militærindustrielle kompleks og for den saks skyld også toppene innfor de andre industrigrenene, blant annet ved å fjerne de sivile rettigheter en etter en under den såkalte Krigen mot terror, som har gjort lite annet enn å fremskaffe nettopp det.

Patriot Act I og II blir etterfulgt av lignende lover og reguleringer i hele Vesten, som tvinger det også på andre land rundt om i verden. Krigen mot terror er en bløff. Tyranniske regimer har i årtusener brukt terror for å få befolkningen til å støtte dem. Det enhver tyrannisk stat frykter mest er en befolkning som gjør opprør. Ethvert regime trenger en befolkning som godkjenner og støtter deres tyranni. Derfor har tyranner opp igjennom historien gang på gang brukt terror mot sin egen befolkning for å gi dem frykt.

Det spiller ingen rolle om krigen er ekte eller ikke, og om den ikke kan vinnes i de tilfellene den er ekte. Krigen er ment å være kontinuerlig. Krigen kjempes mellom den regjerende gruppen og de regjerte; og målet er ikke å vinne den fiktive krigen; den egentlige krigen bak fasaden har kun som mål holde samfunnsstruktur intakt.

Det er ikke meningen å vinne krigen mot terror. Den er ment å være kontinuerlig. Målet er å holde samfunnets maktstruktur intakt; og fienden er fiksjon og kan naturligvis ikke overvinnes…

Terroristene myndigheter verden over er ikke fundamentalistiske arabiske muslimer. Terroristene er vanlige borgere som forteller sannheten: At det ikke er noen krig mot terror og at det er statlig styrte etterretningstjenester som står bak absolutt alle terroraksjoner av større omfang.

Terrorangrepet 11. September 2001, som ble utført av Bush-regimet, og London-bombene 7/7 2005, som ble utført av Blair-regimet, og resten av “krigen mot terror”, er ikke lenger noe som brukes for å gjøre Norge til en politistat. Norge er allerede politistat. Som resten av NATO-landene. Krigen for sannheten om den fiktive krigen mot terror er en krig for å gjenopprette Norsk lov i Norge.

USAs arbeid for å fremme uttrykksfrihet, eller …

USA (med sine allierte) og Iran – Slående likheter

5) At det er stemmeavgivning som styrer våre politikere, når verden er styrt av penger og militærmakt, ikke ut fra folks ønsker eller behov, men av elitens.

Den nye verdensorden

Fødselen (eller sluttfasen) til den nye verdensorden

Verden – Hva nå?

Militærbaser og geostrategisk kamp

slaveri2931141734_9e874a23e6_m

slavery-dont_forget_to_vote_magnet

6) At man er ved å skape en bærekraftig verden og stanse klimaendringer, når det man gjør er å forurense. Og det til og med i en stadig større skala år for år. Var ønsket sterkt nok kunne man jo bare krevd såkalt grønn skatt.

Godt nytt år!

Kristin H. (SV): “Shop så det svir!” – Bush (Rep) “… And I encourage you all to go shopping more”

Klimaløftene er en bløff

7) At man forsøker å fremme menneskerettigheter, når det man gjør er å bryte dem. Nå heter det seg nærmest at tortur er et av de viktigste vern for demokratiet, noe blant annet Cheney, som ikke har gitt opp sin politiske karriere, propaganderer for og som Obama forsøker å dekke over gjennom ikke å publisere fotografier fra amerikansk praksis. USA både sendte og sender fanger rundt om i verden til ulike fengsler utenfor USAs eget domsterritorium, noe som gjør at de ikke står ansvarlig for hva som finner sted og at man derfor ikke trenger å følge USAs regne lov. Private leiesoldatsfirmaer blir stadig mer vanlige, og i tilfeller som i Irak, sto de over rettsapparatene og hadde en slags amnesti som gjorde at de ikke kunne straffeforfølges. Konsentrasjonsleire som Guatanamo og Abu graib er bare noen få eksempler. School of the Americas (SOA), på folkemunne kalt School of the Assasins, leverer utdannede drapsmaskiner over hele det latinamerikanske kontinent.

8. At man ønsker å være venner, når det farligste for de som i dag sitter med makten faktisk er å ikke ha noen fiender. Dette ikke aller minst på grunn av at det interne presset på denne måten blir vendt utover til en felles ytre fiende, som maktapparatet har propagandert for.

9) At man forsøker å stanse narkotikaindustrien, når de krefter som i dag sitter med makten er de som tjener på den, Opiumskrigen var langt fra å være en enkelt foretakende. CIA og andre etterretningsorganisasjoner er like avhengig av narkopenger som det de ulike andre terroristgruppene er, noe skandalen rundt BCCI og CIA flyet som styrtet full av kokain skulle tilsi. Det hersker lite tvil om at blant annet CIA er involvert i de ulike svarte industriene, som blant annet inkluderer narkotikatrafikk.

Wall St, CIA & The Global Drug Trade – by Mike Ruppert

10) Den amerikanske drøm, som var propaganda for å få mennesker til å oppgi sine respektive hjemland for å søke lykke i Den nye verden, men hvor de ble brukt for å kolonisere det amerikanske kontinent og gjøre området i stand til å tømmes for ressurser. Kun en ørliten minoritet opplevde Den amerikanske drømmen. Folkemord (indianerne), slaveri (de svarte), imperialisme (resten av verden), økonomisk urettferdighet og utbytting (USAs egne borgere) har preget USA fra begynnelsen. En ting bør være soleklart og det er at USA trolig er så langt fra å være et direktedemokrati, som det Sovjet var på sitt verste. Forskjellen er kun at mens det i Sovjet var staten som styrte, så er det oligarkene i USA. Mer eller mindre de samme oligarkene som forsøkte å komme til makten i etterkant av at Sovjet falt. De som da hadde drevet en svart økonomi forsøkte da, via reformer fra Harvard, USA, som Jeltsin, Vestens venn i Russland, innførte, å slå kloa i produksjonsutstyret for på den måten å bli de nye herrene i Russland. Med Putin så endte dette kapittelet, ettersom han på mange måter fikk stanset denne prosessen, og igjen ble Russland en geopolitisk spiller man måtte regne med.

11) At man etter Andre verdenskrig gjorde et oppgjør med nazismen gjennom Nurnbergprosessen, når det som faktisk skjedde var at man ansatte de verste nazistene i CIAs og andre vestlige organisasjoners rekker, slik som for eksempel med Gehlens spionnettverk. General Reinhard Gehlen, som var Hitlers viktigste spion på Østfronten og som hadde oppsyn med alle de militære etterretningsoperasjonene i Øst-Europa og Sovjetunionen under den andre verdenskrigen, overga seg og stilte sin kunnskap til rådighet for CIA i den kommende kampen mot kommunismen da krigen gikk mot slutten. Et tilbud CIA grep begjærlig. I tillegg til å overlevere sitt gedigne spionarkiv, lovte Gehlen å gjenskape undergrunnsnettverket av harde antikommunister som nazistene hadde kontroll med. Disse skulle brukes til å organisere opptøyer i hele Sovjetunionen og Øst-Europa.

«Ærlig og idealistisk … med sans for god vin og mat … fullstendig fordomsfri…» Slik beskrev CIA i 1952 naziideologen og SS-mannen Emil Augsburg, en offiser som var med på planleggingen av utryddelsesleirene. Selv om han var ettersøkt i Polen ble Augsburg på slutten av 1940-tallet ansatt av CIA som ekspert på sovjetiske spørsmål.

Den kjente nazijegeren Eli Rosenbaum uttrykker det på følgende måte. ”Den kalde krigens egentlige vinnere var de tyske krigsforbryterne”. Rosenbaum ledet det såkalte Interagency Working Group som ble oppnevnt av president Clinton. Etter å ha gjennomgått mer enn 18 000 sider CIA materiale konkluderte denne granskingen med at tyske krigsforbrytere ”mottok mild straff eller ingen straff i det hele eller mottok kompensasjon fordi vestlige etterretningsorganisa-sjoner så dem som verdifulle allierte i den kalde krigen”.

I følge Martin A. Lee i San Francisco Bay Guardian viser de frigjorte dokumentene fra CIA at organisasjonen betalte lønninger til en mengde veteraner fra Det tredje riket som var skyldig i de mest groteske forbrytelser mot menneskeheten. Dette valgte man å se bort fra med bakgrunn i den kalde krigens antikommunistiske korstog. Nazister som eller ville ha blitt stilt for retten slapp derved unna ved å arbeide for CIA.

How Bush’s grandfather helped Hitler’s rise to power


12) At marshallhjelpen ble gjort kun for å avhjelpe europas fattigdom etter krigen, uten at det var noen doktriner bak, når det i høyeste grad var det som skulle til fra USA for å underlegge og styre de europeiske økonomiske systemene. USA dro nytte av Marshallplanen; nødhjelpen var et maktmiddel hvor de kunne demme opp for kommunismen og skape et felles Europa som var sterkt nok til å stå imot eventuelle angrep. Dette ville igjen begunstige USA da de over tid ville, når Vest-Europa var økonomisk på fote, få en stor og sterk alliert som da i stor grad var integrert i amerikansk økonomi blant annet gjennom OEEC.

Marshallplanen var en amerikansk økonomisk imperialisme med det tilformål å få kontroll over Vest-Europa slik som Sovjet kontrollerte Øst-Europa. Det var et resultat av USAs geopolitiske mål, heller enn sjenerøsitet ettersom det tjente USAs egen industri. Ett resultat av ødeleggelsene i Europa gjennom to verdenskriger var at USAs jordbruk og industri hadde en overlegenhet i verden. Historikerne mente at private amerikanske virksomheter derfor bare kunne tjene på dette på å åpne nye markeder og frihandel. Selv om den europeiske gjenoppbyggingen trengte produkter fra USA hadde ikke europeerne i etterkrigstiden pengene til å kjøpe utstyret. I tillegg fikk europeisk kapitalisme problemer fordi det var mangel på dollar. USA hadde en stor balanse av handelsfortjenester, og pengebeholdningen var stor og økte kraftig. Men kredittinnretningene til IMF og IBRD kunne ikke takle Vest-Europas enorme handelsunderskudd. Derfor begynte USA å gi ut dollarkreditt i Europa på forskjellige måter, og en av de måtene var Marshallplanen.

I tillegg kommer at Marshallplanen kanskje ikke spilte en så stor rolle i Europas gjenoppbyggelse som tidligere antatt. Dette ikke minst på grunn av at den økonomiske veksten i mange Europeiske land var godt i gang allerede før Marshallplanen ble satt til verks. Selv om bistand fra Marshallplanen lettet vanskeligheter og bidrog til gjenvinningen av noen nøkkelsektorer, var veksten fra etterkrigstiden stort sett en uavhengig prosess. Penger til gjenoppbygging kunne blitt oppnådd ved å nasjonalisere verdipapirer til velstående europeere som hadde satt pengene sine i amerikanske banker under Andre verdenskrig. De nasjonene som fikk mest bistand fra Marshallplanen hadde minst utbytte og vokste minst mellom 1947 og 1955, mens de nasjonene som mottok lite bistand vokste mest. Det bør merkes at de landene som fikk mest bistand var de mest ødelagte, og derfor hadde det største potensialet for gjenoppbygging.

13) At USA erklærte Sovjet en kald front, det såkalte Jernteppet i det som har blitt kalt Den kalde krigen, for å temme, demme eller stanse Sovjets innflytelse. Det var ikke noen nødvendighet å etablere det såkalte Jernteppe i etterkant av Andre verdenskrig. Det verst tenkelige for USA gikk oppfyllelse da den kommunistiske fienden i øst ble borte og Den kalde krigen opphørte. De måtte finne seg en ny: Islam …

Elitene i Europa spilte på flere strenger under Andre verdenskrig, hvor av Det tredje riket og De allierte var to av dem. Målet var uansett å fjerne Sovjet, noe man ville gjøre mye for å få til. Dette på tross av at det også var uoverensstemmelser mellom elitene i Vesten, noe som førte til at krigen brøt ut. Sovjets avtale med Tyskland om å dele Polen med Tyskland kom som et resultat av avtalen De allierte hadde laget med Tyskland. Dette er også grunnen til at De allierte ventet så lenge med å erklære en annen, en vestlig, front. Helst ville de ha at Tyskland og Sovjet, som mistet 20 millioner mann, skulle bekjempe hverandre, slik som Iran og Irak gjorde under deres krig mot hverandre på 1980-tallet. For å ende krigen brukte USA og de allierte en knusende taktikk, som ikke minst er kjent fra Dresden, samt Hiroshima og Nagasaki. USA fortsatte senere krigen i Korea, før de reiste videre til Vietnam osv.

14) At det var revolusjoner i Polen, Serbia, Georgia, Ukraina osv., når de som sto bak var topptrente ”revolusjonære” fra CIA, og når de to neste oransjerevolusjonene; mot hvite Russland og Russland, allerede har blitt planlagt av de mektigste i verden. Forsøket deres i Iran har allerede vist seg mislykket. Heydar Pourian, redaktør i Iran Economics, skrev at det beste hadde vært for Iran å ha en tiårsperiode med demokratisering, og absolutt ingen revolusjon, noe eksiliranere i USA og Europa vil. USA og England har spyttet inn milliardbeløp for å påvirke opinionen i Iran i forkant av valget. Tilsynelatende til ingen nytte.

Den britiske avisen Guardian hevder at USAID , National Endowment for Democracy (NED), International Republican Institute (IRI), National Democratic Institute for International Affairs (NDIIA) og Freedom House direkte har vært med på å støtte og vært delaktige i å planlegge revolusjonene. Informasjon vedrørende disse organisasjonenes websider, hvor av de første fire er støttet av USA, er konsistent med disse anklager. Aktivister fra Otpor i Serbia og Pora i Ukraina har sagt at de fikk publikasjoner og trening fra den amerikansk baserte Albert Einstein Institution staben, som hadde vært instrumentelle vedrørende formasjonen av deres strategier.

Konspirering rundt valget i Iran
15) At man forsøker å stanse spredning av atomvåpen, for ikke å nevne våpenindustrien, når det man gjør er å spre atomvåpenteknologi og våpen, slik som i sin tid til Israel. Da Norge eksporterte 20 tonn tungtvann til Israel i 1960 ble landet sterkt medskyldig i at Israel kunne utvikle et stort og meget avansert arsenal med atomvåpen. Plutonium er selve bombematerialet i Israels atomvåpen. Norge har eksportert store mengder atomutstyr som er essensielt for produksjon av plutonium til Israel. Eksporten skjedde like etter at Frankrike nektet å bygge ferdig den hemmelige underjordiske plutoniumsfabrikken til Israel.

Norge leverte et tilbud på bygging av Dimona-reaktoren – Israels atomvåpenreaktor – allerede i 1957. Tilbudet omfattet også et fullt utstyrt anlegg for produksjon av plutonium. Norge har gitt israelske atomforskere adgang til all informasjon om produksjon av plutonium. Norge forhandlet i 1960 med Israel om å låne ut den første brenselladningen fra den nye norske atomreaktoren i Halden. Israelerne ønsket å øve seg i utvinning av plutonium som denne brenselladningen inneholdt. Norge har gitt Israel detaljert informasjon om bygging av underjordiske atomanlegg. Flere av Israels viktigste anlegg for produksjon av atomvåpen er bygget under jorden.

16) At man forsøker å stanse terrorisme, når den i høyeste grad har økt etter at man startet krigen mot terrorisme og når de fleste fundamentalistiske islamister er faktisk trent opp av USA. Al-Qaida kan ha brukt en britiskeid treningsleir for bla. våpenopplæring som ligger i USA.

Afghanistan har i de siste 25 år blett revet sønder og sammen av USA som sammen med deres allierte i deres krig mot Sovjet brukte landet som et krigsskueplass for at «Sovjet skulle få sitt Vietnam.» Operasjon Cyclone på 1980-tallet skapte blant annet 5 millioner afghanske flyktninger. Landet har vært i ruiner like siden. Det var på denne tiden at Global jihad, al Qaida, bin Laden osv. ble skapt med støtte fra USA. Det pakistanske etterretningsorganet, den pakistanske tvillingen til CIA, ISI, for ikke å glemme den saudiske kongefamilien var viktige brikker. Afghanske skolebarn fikk utlevert bøker med «Det er 10 russere i en tanks. Mujahedin dreper 5 av dem. Hvor mange russere er igjen?», samt islamsk indoktrinering og innføring i terrorisme. Bøkene ble trykket opp på universiteter i USA – Ohio og Nevada av Center for Afghan Studies (CAS) og delt ut på diverse madrasser, som vil si en slags islamske skoler. USA støttet krigsherrer, i dag kjent som Nord alliansen, som rev ut tungene og skjærte bort nesene til folk, samt rev av hudflik etter hudflik. Disse sitter i dag ved makten beskyttet av blant annet norske soldater og kampfly.

17) At Vesten ønsker å fjerne diktaturer, som de kanskje med rette har kalt ondskapens akse, men som blir tomme ord med tanke på den liste av folkevalgte presidenter som har blitt drept i attentat for deretter å ha innført nye diktatur, slik som da man fjernet iranernes Mohammed Mosaddeq fra makten via Muhammed Reza Pahlavi, sjahen i Iran, og lojale styrker av monarkiet i et komplisert komplott, støttet av britiske og amerikanske etterretningsorganisasjoner. Vesten har kontinuerlig støttet diktaturer, slik som Saudi Arabia, som kunne sikre deres interesser, ikke aller minst olje, i de respektive landene uten tanke på hva dette innebærer for lokalbefolkningene.  Mens folkemordet på armenerne pågikk var Vesten mer interessert i å male egen kake enn å redde dem ved å forhindre det. De gadd hovedsakelig ikke en gang å forsøke … Kirkpatrick doktrinen var en amerikansk doktrine på 1980-tallet oppkalt etter dens opphavsperson, USAs FN ambassadør Jeane Kirkpatrick og bygget på hennes 1979 verk: Dictatorships and Double Standards. Doktrinen ble brukt for å rettferdiggjøre USAs utenrikspolitikk med å støtte antikommunistiske regimer i Sør under Den kalde krigen.

18) At den 11. september 2001 blir sett på som et muslimsk angrep mot USA, når aksjonen kom rimelig lagelig, nærmest som en ønsketenkning for starten på en ny verdensorden, og det er høyst usikkert hvem det var som i det hele tatt utførte det og de fleste indisier hentyder at det var USA selv (CIA), og da i samspill med Israel (Mossad), som sto bak. Det nærmeste man kan komme eller sammenligne den 11. september 2001 med er Riksdagsbrannen i Tyskland, som startet forfølgelsen av tysk opposisjon og som ledet frem til Andre verdenskrig. 

Osama bin Laden fritatt for 911

Paul Wolfowitz advarte om et Pearl Harbor lignende angrep før 9/11

8 år har gått siden 911 – Hvor står vi i dag?

Parallels to 9/11: Northwoods, Pearl Harbor, 9/9/99 (Russia)

19) At man forsøker å skape fred, når det er USA med sine allierte som har stått for nærmest alle krigene i det siste århundre, hvis ikke før, i det som kalles den amerikanske holocaust, og har skapt doktriner som har blitt kalt for blåkopi for en ny verdenskrig, en såkalt permanent krig, som eliten selv har kalt det.

Hver krig sin egen løgn

The Secret History of America – The Greatest Conspiracy On Earth

Zbigniew Brzezinski, også kjent som Z Big, en tidligere amerikansk sikkerhetsrådgiver og nå Obama ledende sikkerhetsrådgiver, skrev boka Det store sjakkspillet: Amerikas forrang og dets geostrategiske imperativer, publisert som Den eneste supermakten i Tyskland. Den sies å være malen for en ny verdenskrig. Det store sjakkspillet er lite annet enn en fornyet utgave av Det store spillet som var en geostrategisk konflikt som utspant seg mellom Storbritannia og Russland om kontrollen over Sentral Asia, hvor av det klassiske store spillet fant sted i perioden mellom Den Russisk-persiske avtalen i 1813 til den anglorussiske konvensjonen i 1907, etterfulgt av en annen, men mindre intensiv fase i etterkant av bolsjevik revolusjonen i 1917.

Kort sagt dreier det seg om at USA vil gjøre alt for å oppnå fullstendig hegemoni, noe som vil bli gjort gjennom å sette opp en egen global geopolitisk struktur som kan kontrollere og styre verdensutviklingen. Det sier seg selv at boken er et av de ledende strategiske dokumentene for den sittende administrasjonen i Washington, USA.

20) At krigen mot Irak, og for den saks skyld de andre krigene Vesten, og da særlig USA, har blitt ført for å fjerne en såkalt trussel mot demokratiet, når krigen mot irak i høyeste grad var en geostrategisk krig om ressurser og kontroll. Det har aldri vært en god krig. Den sivile befolkningen,inkludert alle minoriteter, kvinner og barn, har det verre i Afghanistan nå enn før invasjonen fant sted, og det samme kan sies om Irak, hvor samtlige befolkningsgrupper i lengre tid har krevd koalisjonsstyrkene ut av landet.
Journalisten som kastet sko på Bush fri fra fengsel

slaveryshock-doctrine-short-film

slaverycpa_pays_cash-2

21) At man har stanset hampindustrien på grunn av de dårlige bifaktorene, når det man gjorde var å knuse en konkurrent til bomullsindustrien, som er langt mer skadelig for naturen.

Verden i dag

Med løgn som våpen

Keiserens nye klær

Mer om Norge spesifikt:

“Snillismen” i Norge

Ber Norge trappe opp kampen mot skatteparadiser

Oljefondet – hvor går vi hen?

Oljefondet dobler investeringer i skatteparadis

Solidarisk forvaltning av Oljefondet

Hva gjør Norge i Afghanistan?

Krigens kostnad

Fredsnasjonen Norge – Verdens 7. største våpeneksportør

Aksjon for ny politikk på Norges våpeneksport

Norske våpen best til å drepe

En samlet anti-imperialistisk og anti-krigs bevegelse:

En samlet anti-imperialistisk og anti-krigs bevegelse kan ikke kun bli basert på mobilisering av de som ikke liker krig, men må knuse de kriminelles militære og sette spørsmål ved deres rett til å regjere. For å gjøre dette må vi demontere dets propaganda apparat.

Anti-krigsmanifestasjonene rundt om i verden må ta skritt for å få etablert fundamentet for et permanent kommunikasjonsnettverk, bestående av titusener antikrigskomiteer på lokalt nivå. Det vil bli gjennom dette nettverket at legitimiteten til de som regjerer “i vårt navn” vil bli utfordret.

Anti-krigs og anti-kapitalist bevegelsene må bli integrert i en samlet global bevegelse. Folk må bli forent i alle sektorer; grupper som arbeider med en enkel sak må forenes i felles og kollektiv forståelse i hvordan den nye verdensorden (NOW) ødelegger og fattiggjør.

Globaliseringen av kampen er fundamental og krever et nivå av solidaritet og internasjonalisme som aldri før har eksistert. Det nåværende globale økonomiske systemet mates av disharmoni og sosial splittelse mellom og innen land. Dette ikke aller minst gjennom å lage en todelt verden hvor man enten er med USA/Israel eller terrorisme, og hvor man fører en krig mot terrorisme, som man selv opprettholder for på den måten å hindre fred.

Det felles mål og den globale koordineringen mellom ulike grupper, sosial organisasjoner og bevegelser er viktig. En felles anstrengelse for å få slutt på fattigdom, krig og klimaendringer må bli konsolidert raskt. Vi bør derfor forene alle de eksisterende nettverk av organisasjoner og sosiale bevegelser slik at vi kan koordinere og synkronisere vår kamp i målsetting, rom og tid.

ICAN:

We as the Independent Community Action Network (ICAN), a community based organisation in Tafelsig, Mitchell’s Plain, hereby forward our position on the 2009 Elections:

As ICAN, we will seek to engage with the masses in terms of their needs. By participating in organisational building, we do not need your vote, rather, we need you to partake in ‘action’ to free us all. Participatory democracy is a necessary in order to achieve freedom for all. We fully support our comrades in the Anti-Eviction Campaign and we support their No Land! No House! No Vote! Campaign.

Also, we would like to add that for true freedom to exist, poverty must die. For poverty to die, its root cause, Capitalism, must be abolished as well.

Down with capitalist elections, down!

Down with imperialism, down!

Down with neo-slavery, down!

Forward to freedom for all, forward!

Forward to the Independent Community Action Network, forward!

Forward to the death of poverty!

Forward to a human life for all!

”We will not be judged through their eyes!

We will not live according to their rules!

We will not be pawns in their game!

We will partake in our own game.

We will make our own rules.

Active participatory democracy,

time to move from the slums of surrender.

Organise to mobilise for the war against poverty.”

Join our journey! If ICAN then UCAN

slavery-peacenotwar3-white


Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Store ting i emning i det sørlige Kaukasus

Posted by Fredsvenn den september 19, 2009

Les: Den store verden – Vendepunkt i forholdet mellom Armenia og Tyrkia

Skal/skal ikke – skrive under på de to banebrytende protokollene som er det viktigste som har skjedd i forholdet mellom Armenia og Tyrkia siden Tyrkia stengte grensen mot Armenia i 1993

Veikart til normalisering

Reaksjoner

Motstand

Den armenske diaspora

Ingen forbehold

Usikkerhet

1) Folkemordet

2) Kars avtalen

3) Karabakh

4) Økonomi

Stormaktene

Spørsmålet Abkhazia

Les: Den store verden – Bakgrunnen for dagens Armenia

Bakgrunnen for dagens Armenia og

konfliktene med dets nabostater i moderne tid

Nagorno-Karabakh

Nakhchivan

Bilder:

Armenia

Nakhitsjevan, Artsakh og Georgia

Armenia – Folkemord

Anerkjenn folkemordet på armenerne nå!!!

Armenia – Kulturelt folkemord

Armenia – I stormaktenes hender


YouTube: Robert Fisk – Denial Of Armenian Genocide

YouTube: As President, I Will Recognize The Armenian

YouTube: Turkish Bribes To Deny Armenian Genocide Part 1

YouTube: Obama Armenian Genocide Turkey

YouTube: Why the Recognition of Armenian Genocide Is Important

armenia getattachment

armenia turkey

armenian frienship flag

armenian genocide

chevronprotest-Medium

armenian

Det er en rekke uløste problemer i det sørlige Kaukasus, der i blant den tyrkisk-armenske åpningen, en resolusjon vedrørende Nagorno-Karabakh, på armensk kjent som Artsakh, konflikten, Det kaspiske havs gass og Tyrkias forhold til Russland. Hva som er særegent er at de tre stormaktene Russland, Tyrkia og USA for første gang på lang tid synes å arbeide sammen for å skape endring. Dette på tross av at hver av dem har sine grunner til å gjøre det. Endring vil nødig komme lett, men hvis det er politisk vilje kan dette endre det sørlige Kaukasus for alltid.

Den 23. april annonseringen av Veikartet for å normalisere bilaterale bånd med Tyrkia og den 31. august beveget Armenia og Tyrkia seg nærmere hverandre gjennom å annonsere at de akter å signere to protokoller som har til hensikt å etablere diplomatiske bånd og gjenåpne deres grenser slik at de kan utvikle bilaterale relasjoner og dermed få en slutt på nesten 100 års fiendtligheter. Grensen, som ble stengt av Tyrkia i 1993, vil gjenåpne innen to måneder etter at protokollen blir signert. Landene har ingen diplomatiske bånd, men en stengt grense og en historie med mistro som stammer fra folkemordet på armenerne utført av det ottomanske Tyrkia under Første verdenskrig. Normalisering skal i følge avtalen finne sted uten forbehold. Sveits fungerer som fredsmegler.

Protokollene har satt spesifikke tidsbegrensninger og det internasjonale samfunnet forventer Tyrkia å oppfylle dets forpliktelser via målbare resultater og forsøker å normalisere relasjonene med Armenia. Protokollene krever samtidig konsultasjoner og parlamentarisk debatt, noe som trolig kommer til å bli energiske og emosjonelle, samtidig som de må bli utført med respekt og verdighet.

Annonseringen fulgte etter måneder med stans i den internasjonalt velkomne åpningen som begynte for et år siden via den armenske president Serzh Sargsyans fotballdiplomati, som fulgte opp dialogen som hadde eksistert mellom Yerevan og Ankara, men som hadde stanset i 2004. Hemmelige møter mellom Armenia og Tyrkia fant sted i Wien med viseutenriksminister Arman Kirakossian som representant for Armenia, men Ankara stilte det krav at hvis det lakk nyheter vedrørende de hemmelige samtalene så ville Yerevan offisielt benekte at de hadde funnet sted.

Sakene som da hadde vært berørt var å ende blokaden og etablere diplomatiske relasjoner, noe Armenia ønsket, og gjensidig anerkjennelse av grenser og etablering av en kommisjon, noe Tyrkia ønsket. Da den nye presidenten og utenriksministeren kom til kontoret i april 2008 fortsatte samtalene via fotballdiplomatiet, som ledet frem til Veikartet og nå de to protokollene. Forskjellen er at samtalene nå har fått bred publisering i fult offentlig dagslys. I tillegg kommer at protokollene går langt lenger enn kun normalisering og grenseåpning, noe som har blitt diskutert mellom Armenia og Tyrkia over mange år. Protokollene omfatter på en fundamental måte hele bredden av uløste saker mellom Tyrkias og Armenias folk globalt, inkludert dem som involverer den legitime retten for de armenske diaspora samfunnene. Begge sider holder derfor nå 6 uker med politiske konsultasjoner med innenriksaktører før de vil signere de to protokollene.

De to protokollene, som stort sett blir holdt hemmelig for offentligheten, skal i følge de fleste pro-regjeringskreftene i Armenia ikke inkludere noen referanser eller til og med antydninger til en mulig armensk innrømmelse av noen av de omdiskuterte sakene, slik som Kars avtalen, som gjorde at Armenia tapte Vest Armenia, og folkemordet. Dette på tross av at ulike kilder, slik som ARF, Armenian National Congress (ANC) og Heritage partiet hevder at de inkluderer en rekke forhold Armenia må møte før diplomatiske bånd blir etablert mellom de to landene og at protokollene kan Armenia ha gitt Tyrkia tre viktige innrømmelser, hvor av den ene omhandler etableringen av en felles kommisjon bestående av historikere for å undersøke om det pågikk et folkemord, den andre gjelder anerkjennelse av Tyrkias territorielle grenser og Kars avtalen, mens den tredje er en resolusjon vedrørende Nagorno-Karabakh konflikten.

Sies må det at hadde Tyrkia hatt rent mel i posen så hadde de anerkjent folkemordet, trukket seg fra Kars avtalen og gitt fra seg Vest Armenia, samt støttet Armenia, eller i det minste nøytrale, vedrørende Nagorno-Karabakh konflikten. Det hersker lite tvil om at Nagorno-Karabakh bør være en del av Armenia. Det at Tyrkia forsøker å så tvil om folkemordet gjennom å sette som forpliktelse at man må lage en egen historiekommisjon for å granske hendelsen, noe som av Armenia kun blir sett på som en måte å forsinke prosessen på, og å presse Armenia til å bukke under for Tyrkias og Azerbaijans særinteresser gjør at man ikke kan stole fult ut på landet. Det er kun etter at et historisk fakta har blitt anerkjent at forbrytelser og deres forbrytere kan bli tilgitt, og glemt. Men det skal samtidig sies at det ikke kan skade Armenia særlig mye hvis det lar være å la seg forføre av Tyrkias krav. Det er uansett bra at grensene blir åpnet, så får de andre tingene komme på plass ved et senere tidspunkt. Sann forsoning kan kun være mulig, men da kun som et resultat av et fundamentalt skifte i perspektiv fra begge sider, en virtuell revolusjon i tenkning som baner vei for ekstraordinær aksjon.

Armenia vil, hvis protokollene går igjennom, komme over følelsen av å være omringet og under beleiring, åpne en ny kommersiell og psykologisk port vestover til Europa, bli i stand til å se bedre etter interessene til de mange titusener (hvis ikke hundretusener) av armenere som arbeider i Tyrkia, bli i stand til å market sitt elektrisitetsoverskudd og ha lettere tilgang til de mange armenske kulturelle og religiøse stedene i det østlige Tyrkia, mens Tyrkia på denne måten får vist Europa og Vesten at det arbeider for vennskap med Armenia, samt for stabilitet, fremgang og samarbeid gjennom relasjoner med alle sine tre naboer.

I følge Taner Akcam, professor i historie ved Clark University i Worcester, Massachusetts i USA, kommer dette historiske gjennombruddet på grunn av økt demokratisering i Tyrkia, redusert innflytelse fra det militære i den politiske sfæren, noe som ikke aller minst skyldes etterforskningen rundt den hemmelige tyrkiske ultranasjonalistiske kemalist gruppen Ergenekon, som hadde bånd til landets militære og sikkerhetsstyrker og som forsøkte å gjennomføre et kupp mot den tyrkiske regjeringen, slik som kontrageriljagruppen hadde gjort på 1980-tallet, samt økt internasjonal oppmerksomhet på Kaukasus, især vedrørende det å åpne grenser for handel. Om mulig besto Ergenekon av elementer som ville ha gått imot normaliseringsprosessen, og som derfor utgjorde et for faretruende element.

Men også slike drap som drapet på den prominente 52-årige tyrkisk-armenske journalisten Hrant Dink i 2007 har gjort sitt til å få folk til å forstå at den tyrkiske holdningen må endres. Hrant Dink, som var redaktør for den armensktyrkiske avisen Agos og hans hovedanliggende var å bygge bruer mellom armenere og tyrkere. Således skrev han en gang i en lederartikkel: ”Jeg er tyrker, men jeg er også armener.” For dette, samt det at han hadde skrevet om det armenske folkemordet, ble han trukket for retten og dømt til seks måneders betinget fengsel for i 2005 ettersom det ble ansett som brudd på den tyrkiske straffelovens paragraf 301. Han ble skutt ned og drept utenfor avisens redaksjon i sentrum av Istanbul fredag 19. januar 2007.

Da Hrant hadde skrevet at den tyrkiske stats grunnlegger Mustafa Kemal Atatürks adoptivdatter var en armensk pike, noe de fleste normale mennesker antakelig ville synes at talte til Atatürks fordel ettersom han tok seg av en liten pike som hadde mistet foreldrene sine i folkemordet under Første verdenskrig, hadde en fanatisk mobb beleiret redaksjonslokalene for å lynsje ham i tillegg til at han ble tiltalt for å ha krenket Atatürks minne. Paragraf 301 nok en gang. Dette på tross av at det var et historisk faktum.

Protokollene og skrittet mot normalisering tatt den 31. august var opprinnelig forventet i april, men Tyrkia gikk tilbake på avtalen. Alt som kunne bli annonsert den 22. april 2009 var et vagt Veikart. Denne vaklingen var øyensynlig på grunn av press fra Azerbaijan, en hovedleverandør av billig gass til Tyrkia, and som Tyrkia deler nære lingvistiske bånd med, og fortsatt nasjonalistisk opposisjon mot å inngå et kompromiss med Armenia i det tyrkiske politiske systemet. Dette sammenfalt med en periode i Tyrkia hvor reformer mot EU medlemskap praktisk talt hadde stanset; hvor statsminister Erdoğan syntes å gå vekk fra Tyrkias EU medlemskap ambisjoner for heller å ettertrakte alternativer i Russland og Sørvest Asia; og hvor Tyrkia tok side i Sørvest Asia saker, med hard kritikk av Israel, som i gjengjeld truet med å anerkjenne folkemordet på armenerne.

Nyhetene om normalisering med Armenia er trolig et signal om at Tyrkia har endret retning igjen, noe som vil hedre avstemningen som viste at hele 70 prosent av den tyrkiske befolkningen støttet president Güls besøk til Armenia under det siste års første runde fotballkamp i septembers, og den store kampen Tyrkias intellektuelle og politiske eliter har tatt i opp gjennom årene for å forkaste den nasjonalistiske benektelsen av folkemordet i 1915, samt paragraf 301 som omhandler krenkelse av staten de militære Atatürks minne eller «tyrkiskheten» – hva nå det måtte være. Tyrkia sto på azerbaijansk side mot Armenia, og det forblir uklart hva som vil skje med Erdoğans lovnad til azerbaijan den 14. mai om at det ikke vil bli noen åpning av grensen før Armenia har trukket seg ut av okkupert azerbaijansk territorium.

En annen viktig ting er at Tyrkia, som en del av protokollene, vil kreve informasjon vedrørende ASALA og PKK, noe som i følge kilder kan sabotere åpningen mellom de to landene på grunn av bånd mellom PKK og ASALA. I følge protokollene skal de to landene nå dele etterretning vedrørende såkalte terrorister. Armenia må også fordømme terroristaksjonene til ASALA som myrdet flere tyrkiske diplomater og sivile. Og på tross av at organisasjonen er marginalisert så krever Turkish National Intelligence Agency etterretning vedrørende medlemmer av ASALA som ennå lever i Armenia. En annen årsak for Tyrkias krav vedrørende ASALA er informasjon om at ASALA fortsetter sin eksistens innen PKK, og da ikke aller minst syriske armenere, noe mye kan tyde på at det er.

En erklæring av president Woodrow Wilson

på USAs uavhengighetsdag den 4. juli 1918:

”NED MED DE AMERIKANSKE IMPERIALISTENE!”

Denne parolen, eller en av dens mange variasjoner, kan bli sett på demonstrasjoner rundt om i hele verden. USAs politikk har gitt dette rykte, som fyrer opp under et legitimert hat i land som Afghanistan, Irak, Palestina og andre ofre for USAs behov for olje og støtte for Israel. Men mindre enn 100 år siden ble USA beundret på den globale arena som en bastion for rettferd og frihet. Sionisme, troen på at alle jøder har rett på å komme til et hjemland i Palestina, fordømt i offisielle dokumenter.

King-Crane kommisjonen er relativt ukjent, begravd under et århundre med sionistisk propaganda og forsøker å diskreditere Henry Churchill King og Charles R. Crane som nazi sympatisører, når realiteten er det stikk motsatte. King var en av de mest kjente folkeopplysere i sin tid og fungerte som direktør for religionskunnskap for YMCA i Frankrike, mens Crane ble utvalgt som en del av en spesiell diplomatisk oppdrag til Russland og var USAs ambassadør til Kina fram til 1920-1921.

I 1919, etter Første verdenskrig og oppløsningen av Det ottomanske imperiet, valgte president Woodrow Wilson ut King og Crane til å lede Inter-Allied Commission on Mandates in Turkey. King og Cranes oppdrag var å nedsette ønskene til folket i de tidligere ottomanske territoriene vedrørende deres ønske om å danne regjering og hvor vidt en utenlandsk intervensjon ville bli akseptert. President Woodrow Wilsons tale den 4. juli 1918 uttrykte deres motive:

“The settlement of every question, whether of territory, of sovereignty, of economic arrangement, or political relationship, rests upon the basis of the free acceptance of that settlement by the people immediately concerned, and not upon the basis of the material interest or advantage of any other nation or people which may desire a different settlement for the sake of its own exterior influence or mastery.  If that principle is to rule, and so the wishes of Palestine’s population are to be decisive as to what is to be done with Palestine, then it is to be remembered that the non-Jewish population of Palestine – nearly nine-tenths of the whole – are emphatically against the entire Zionist program.  The tables show that there was no one thing upon which the population of Palestine were more agreed upon than this.  To subject a people so minded to unlimited Jewish immigration, and to steady financial and social pressure to surrender the land, would be a gross violation of the principle just quoted, and of the People’s rights, though it is kept within the forms of law.”

Untold Story of the King-Crane Commision

Armenia:

No other single issue has aroused so much passion and controversy and occupied the attention of the present Armenian public and political life as the relationship with Turkey. The lawful claims of Armenians for moral satisfaction, financial indemnification and territorial readjustment, remain the longest, most intractable, and potentially one of the most dangerous unsolved problems of international relations and world community of the modern times. The emergence of the Armenian state – the Republic of Armenia, and its presence on the world political stage as the successor of the first Armenian Republic (1918-1920), adds a critical dimension to the matter. The importance of the new dimension is based on the fact that as a subject of international law the Republic of Armenia is in full power and has all legal rights to pursue the implementation of the legal instruments and to insist on the fulfillment of international obligations assumed by the Turkish states – the Republic of Turkey or the Ottoman Empire, as a legal predecessor of the Turkish Republic. It is therefore imperative to analyze all relevant legal instruments, i.e. bilateral and multilateral treaties, Woodrow Wilson’s Arbitral Award (22 November 1920), diplomatic documents and international papers, resolutions of international organizations, recommendations of special missions, decisions of law-determining agencies (particularly of the International Court of Justice), the opinions of authoritative institutions, etc. to clarify the legal state of Armenian-Turkish confrontation and determinate the legal aspects of the Armenian claims regarding Turkey.

Due to final and binding character of the arbitral awards it seems the most appropriate to begin the elaboration of the legal instruments with the arbitral award of the President of the United States of America Woodrow Wilson (22 November 1920): “Decision of the President of the United States of America respecting the Frontier between Turkey and Armenia, Access for Armenia to the Sea, and the Demilitarization of Turkish Territory adjacent to the Armenian Frontier.”

«The Turkish portion of the present Ottoman Empire should be assured a secure sovereignty, but the other nationalities which are now under Turkish rule should be assured an undoubted security of life and an absolutely unmolested opportunity of autonomous development, and the Dardanelles should be permanently opened as a free passage to the ships and commerce of all nations under international guarantees.»

“With full consciousness of the responsibility placed upon me by the request, I have approached this difficult task with eagerness to serve the best interests of the Armenian people as well as the remaining inhabitants, of whatever race or religious belief they may be, in this stricken country, attempting to exercise also the strictest possible justice toward the populations, whether Turkish, Kurdish, Greek or Armenian, living in the adjacent areas.”

Armenian-Turkish border determined by Wodroow Wilson arbitration award

Wilsonian Armenia – Wikipedia

The Arbitral Award on Turkish-Armenian Boundary by Woodrow Wilson

Liberation of Western Armenia

Wilson for Armenia.org

armenia Treaty_of_Sevres_President_Wilson_Armenian_Boundary

armenia-throughout-history-map-550

Bilde: MAP

nagorno-karabakh-01

Nagorno-Karabakh_Occupation_Map

Bilde: MAP

Bilder: Nagorno-Karabakh

ARF Eastern U.S. Central Committee chairperson

Antranig Kasbarian:

Let me be clear: This is not about some ordinary disagreement. These protocols represent an advanced stage, perhaps the final stage, in Turkey’s effort to bury our national demands—the Armenian Cause, most broadly. When fundamental issues are now put on the block (i.e. creating committees that could question the genocide’s incontrovertible nature, i.e. affirming Turkey’s current borders which are based on genocide and dispossession), the time for niceties has passed. In our view, the Armenian government has crossed a major line here. The authorities, not the ARF, should be the ones worried about proprieties at this stage.
On a more practical note, let me say this: We are facing a momentous stage in our national history, and there may be only weeks until these protocols are up for signing. Our valuable time should be spent in convincing our own government—through all means necessary—that this move would betray Armenia’s fundamental interests. We don’t have time to convince the Turks, the Swiss, the Americans, whose interests lie somewhere else. Our only hope is to convince our own government and public. If we fail to do all that we can, and find later that the worst has been realized, how will we react then? Will we say, “It’s really terrible what has happened, but at least we behaved politely with our authorities”? No. At a time when the knife has reached the bone, we must be guided by our larger principles. It’s imperative that we stand up for what is right. Yes, even by publicly confronting our own government. This is not sacrilege. Rather, it’s a reflection of how far Armenia has strayed, how much its policies and positions have deteriorated.

Muriel Mirak-Weissbach:

In my book, I have tried to suggest an approach. Its title, Through the Wall of Fire, is taken from an episode in Dante’s Divine Comedy, actually its turning point. At the end of Purgatory, the pilgrim Dante is confronted with a Wall of Fire which he is told he must pass through in order to enter Paradise. Paralyzed by fear and the vivid memories of those he had seen in Hell tormented by fire, he is unable to move. It is only when his guide Virgil tells him that his beloved Beatrice is on the other side of the Wall of Fire that he is able to act. Abandoning his obsession with himself to shift his focus to the Other, and willfully casting aside all irrational emotions that had governed him earlier–wrath, hatred, fear, and desire for revenge,– Dante succeeds in entering the flames and crossing into a new, morally superior realm. There in Paradise he joins with political leaders, intellectuals, religious leaders, and others to build a society founded on justice, a reflection of the City of God.


The episode is a powerful metaphor for the challenge posed to the leaders of Armenia and Turkey today: can they, through a determined act of personal and political will, cast off the heritage of a century of enmity and mistrust, and, dealing rationally with the historical past, enter a new universe of political discourse?

Bloody Turk!

Heldigvis er det også positive ting som har skjedd, også på tyrkisk side. I en veldig sjelden nyhetsartikkel publisert av en av de største avisene i Tyrkia, Today’s Zaman, taler forfatteren åpent om folkemordet og hvordan det ble orkestrert. Det var i begynnelsen total stillhet og benektelse av folkemordet, men en prosess begynte for to år siden hvor man kunne finne fraser som ”det såkalte folkemordet,” ”armensk påstand om folkemord” osv. Folkemord ble uansett skrevet i sitatmarkør. Den 18. septembers artikkel i Today’s Zaman kalt Bloody Turk!
av menneskerettighetsadvokaten Orhan Kemal Cengiz om hvordan folkemordet ble organisert og orkestrert av den herskende elite i den tyrkiske regjeringen i 1915 var uansett helt unik. Den starter slik: ”I am not a religious person. I am not Kurdish. I am not gay. I am not Christian. I am not Armenian. I am not Roma. But I have spent all my life defending these people’s rights.”

Justice not Protocols.com

The Protocols

Asbarez.com

An open letter to US President Barack Obama:

”Thanks to your leadership, recent protocols were made public by the respective foreign ministries of Armenia, Turkey and Switzerland. Those advances must not pre-empt America’s moral standing, nor the credibility of its foreign policy.

We urge you at this critical time for the entire Caucasus region to confront Turkish leaders with the historic truth. That will help, in the first place, to heal the deep wounds in the history of the Turkish people, thereby laying the foundations of a true democracy, allowing that country to join the family of civilized nations.

We believe that will also be consonant with your conscience and with America’s global leadership and will help Armenia regain its place in the world.”

Letter: ADL District Committee of US and Canada Appeals to President Obama

They don’t have the Right to Deal on Genocide and on Western Armenian lands – It’s not Their’s:

”I say all Armenians rise as one and reject these two protocols, after all the current authorities do not care for the presnt or the future of Armenia. Global powers are still at their dirty games, we do not need none of them. Reject these crap and keep the borders closed at least now we know where the enemy is standing. Normalization of relations should occur only after the enemy has renounced its past has paid in full for all the damage for Armenia including the damage caused recently by its blockade. If they do not want to come to terms, why do we need to compensate for their crimes and forget what they did and are planning to do.”

Tekster:

Armenia, Turkey Announce Relations Protocols

“Football Diplomacy”: Armenia-Turkey Rapprochement

Kasbarian: The Armenian Government Has Crossed a Major Line

ARF Declaration on Armenia-Turkey Protocols

ARF Bureau Issues Announcement on Protocols

Take the Armenian Weekly, Asbarez Survey on Turkey-Armenia Protocols (Corrected Link)

Armenia and Turkey to Sign Protocols on Relations

Azerbaijan Seeks to Thwart Turkish-Armenian Rapproachement

urartu1bk0

Her

Posted in Armenia, Løsninger | Merket med: , , , , , , , | 1 Comment »

Yes We Can – Stanse klimaendringene (fordi vi ikke har noe valg – TINA)

Posted by Fredsvenn den september 18, 2009

«Check out this incredible list and map of over 1500 events for the great global climate wake-up call on Monday. Brazil has 153 events, France 95, New Zealand 26 …»

Avaaz har registrert flere hundre arrangementer i flere titalls land spredd utover 5 kontinenter under oppropet for klimaaksjoner den 21. september!

Avaaz’s Notes | Facebook

It’s time to wake up the world! | TckTckTck

tcktcktck

Partners___TckTckTckGlobal Campaign for Climate Action

Norges Sosiale Forum inviterer medlemsorganisasjoner og interesserte til kickoffmøte for Klimamarsjen

I desember blir det klimatoppmøte i København. Dit kommer verdens toppledere for å forhandle om kutt i utslippene av klimagasser. Men dit kommer også tusenvis av andre som ikke stoler på at topplederne vil finne løsninger på den globale klimakrisen, i hvert fall ikke hvis disse blir overlatt til seg selv. Norges Sosiale Forum mobiliserer derfor til den internasjonale stordemonstrasjonen i København den 12. desember.

Vi oppfordrer deg til å være med til København, og første skritt er kickoff for klimamarsjen!

Tid: Torsdag 1. oktober kl 18.00

Sted: Litteraturhuset

Innledere:
Lars Haltbrekken (leder i Norges Naturvernforbund), Jan Davidsen (leder i Fagforbundet), Marianne Martinsen (på Stortinget for Arbeiderpartiet), Inga Marte Thorkildsen (på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti), Guro Fjellanger (tidligere miljøvernminister fra Venstre), Elin Volder Rutle (miljøpolitisk talsperson i Rødt), Malin Jacob (Natur og Ungdom), Jørn
Andersen (Klimabevegelsen og 12. desemberinitiativet i Danmark), og en representant fra Concerned Scientists Norway.

Arrangører: Norges Sosiale Forum, Norges Naturvernforbund.

Kanskje gjelder det å redde vår jord… Norges Sosiale Forum oppfordrer deg til å være med til København. I forkant av toppmøtet ønsker vi en bred mobilisering. Første stopp skjer på Litteraturhuset torsdag den 1. oktober.

tcktcktck_logo_hz_blue

Copenhagen Climate Change Conference eller COP15 er det 15. møte med deltagere av FNs Framework Convention on Climate Change, som vil finne sted mellom 7.-18. desember. Konferansen har sin opprinnelse i 1992 Earth Summit i Rio de Janeiro, som hadde som formål å koordinere internasjonal aksjon mot klimaendring. 6 år senere ble Kyoto protokollen signert i Japan og for to år siden møttes disse i Bali, Indonesia, for å lansere forhandlinger for å styrke aksjonen mot klimaendring.  Denne prosessen vil nå kulminere med møtet i København.

I følge The Independent vil dette bli en av de viktigste samlingene i historien og overgå Wien kongressen i 1814-1815 eller Yalta og Potsdam møtene i 1945 ettersom mellom 10.000-15.000 embedsfolk, rådgivere, diplomater, kampanjefolk og mediepersonale fra nesten 200 land er forventet å komme.

Konferansens mål er ikke mindre enn å nå en global avtale for måter å takle klimaendring og global oppvarming. Man skal med andre ord komme frem til hvilke land som skal kutte hvor mye av CO2 utslippet, noe som vil si hvem det er som skal betale regningen. Målet er å begrense den globale oppvarmingen til 2°C over preindustri nivået. Utfordringen for regjeringene blir å komme frem til en avtale som vil redusere de utviklede landenes utslipp med minst 40 % frem til 2020.

Demonstrasjonen den 12. desember under klimatoppmøtet i København har nå støtte fra i alt 37 organisasjoner i Danmark, og tallet øker. Også internasjonalt begynner støtten å bre seg med nåværende 28 organisasjoner fra 11 land.

100 Days to Copenhagen

Tcktcktck.org

Climate Orb

Climate Thoughts”

Climate Game



Facebook

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Forestillingen Palestinsk ambassade

Posted by Fredsvenn den september 18, 2009

– en forestilling av Goksøyr & Martens

Martens & Goksøyr viser forestillingen PALESTINIAN EMBASSY på Kontraskjæret ved Akershus festning/Rådhusplassen i Oslo i perioden 19.-22. september kl. 17. 00.

Forestillingen vil ha form av en ambassadeåpning. Ambassaden er en luftballong som skal fly over Oslo, og norske og palestinske politikere og akademikere vil inviteres ombord for å diskutere det palestinske folkets demokratiske og diplomatiske muligheter.

– Vi er stolte av å ha med de profilerte palestinske politikerne Mustafa Barghouti, Ahmad Tibi og Hanin Shakrah. Samtidig er vi spente på om de sentrale norske politikerne som er blitt invitert til å møte dem vil kjenne sin besøkelsestid, sier kunstnerne Goksøyr og Martens.

Samtlige diskusjoner vil ledes av Stein Tønnesson, og direktesendes til bakken for på den måten å være tilgjengelige både for publikum og media. I tillegg vil hver enkelt flytur også ha en eksklusiv plass for en tv-fotograf.

Luftballongen er utformet i det palestinske flaggets farger, og har påskriften PALESTINSK AMBASSADE på engelsk og arabisk.

Prosjektet er produsert av Kunst i offentlige rom – KORO, og støttet av Fritt ord.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Aksjon for ny politikk på Norges våpeneksport

Posted by Fredsvenn den september 18, 2009

Folket har stemt og vi har fire nye år foran oss med Rødgrønne beslutningstakere å påvirke. Fire nye år med Rødgrønn regjering KAN bety viktige endringer i den norske eksportpraksisen – OM vi står på og presser hardt! Det er store sjanser for at norske våpen og ammunisjon havner på avveie. Men klart vi kan gjøre noe med det!

SP og SV er på vår side, men AP er en sinke som trenger masse press. Støre har sagt at AP skal «se på» muligheten for å tette hullene i det norske regelverket, men vi trenger konkrete lovnader i den nye regjeringserklæringen som skal skrives. Om den nye regjeringserklæringen inneholder ord om at den norske eksporten må konktrolleres bedre, bindes regjeringen til å gjøre noe med det og vi kan følge opp om de holder det de lover de neste fire årene. Men, ordene vi vil ha i erklæringen kommer ikke av seg selv. Derfor vil vi på mandag 21. september – FNs internasjonale dag for fred – reise ut og aksjonere der regjeringserklæringa forhandles frem og utfordre politikerne til å ta tak. Det er nå det gjelder.

Hva? Aksjon!

Hvor? Soria Moria Hotell og konferansesenter

Når? Mandag 21.september

Det er VIKTIG at vi er mange og at vi synes godt, så sett av formiddagen og bli med!

Mer om Norsk våpeneksport

Det er skremmende mye som brukes på krigsmateriell. Det er den voldsomme veksten i verdens militærutgifter siste ti år, og ikke minst at det er rustningskappløp og ”Krigen mot terror”, som fører til veksten. Statlige subsidier pumpes inn i den globale våpenindustrien som aldri før. Utvikling og produksjon av krigsmateriell er nemlig unntatt fra internasjonale handelsavtaler som ellers skal begrense enkeltlands mulighet til å subsidiere egen industri. For Norges del reguleres dette av EØS-avtalen, som i artikkel 123 krystallklart spesifiserer at ”Denne avtale skal ikke hindre en avtalepart i å treffe tiltak … som angår produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell”.

I sin iver etter høyteknologiske industriarbeidsplasser sponser staten våpenprodusentene med vanvittig beløp hvert år. Dette blir en selvforsterkende prosess, hvor alle blir rausere med pengene og ingen holder igjen. Militæret vil ha siste skrik innen våpen, våpenindustrien vil gjerne selge disse, mens den enkleste måten for staten å få stappet subsidier inn i nasjonal industri er nettopp gjennom utvikling av krigsmateriell.

I sin avskjedstale som USAs president i 1963 advarte den tidligere generalen Dwight D. Eisenhower mot å la det ”militærindustrielle kompleks” løpe løpsk, og påpekte viktigheten av et våkent og aktivt sivilsamfunn for å hindre dette. Da er det særlig ille at den norske stat i dag ikke offentliggjør statistikk på hvor mange skattekroner våpenindustrien mottar.

Norges Fredslag krever at denne informasjonen offentliggjøres, og at rammevilkårene for norsk industri legges om så de favoriserer samfunnsnyttig produksjon, ikke blåsebelgen i våpensmien som nå.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Kollektiv medieaksjon mot Afghanistankrigen

Posted by Fredsvenn den september 16, 2009

8 år senere: Nasjonal uke, 14.–18. september:

– Media against the War in Afghanistan

United For Peace & Justice, CODEPINK, Peace Action, MADRE og en koalisjon av progressive og antikrigsorganisasjoner holder en nasjonal uke med medieaksjoner, 14.-18. september, for å presse lederne i USA til å ta aksjon mot krig og å markere den 8. årsdagen av kongresstemmen for Use of Military Force (AUMF), som nesten fikk enstemmig støtte – 98-0 i Senatet og 420-1 i Huset.

Det var denne loven som autoriserte, og mindre enn tre uker senere, den 7. oktober, førte til invasjonen av Afghanistan. Den eneste som stemte imot var representant Barbara Lee, som advarte “11. september endret verden. Vår dypeste frykt jager oss nå. Men jeg er overbevist om at ytterligere militær aksjon ikke vil være i stand til å hindre ytterligere internasjonal terrorhandlinger mot USA … Uansett hvor vanskelig denne stemmen er må noen av oss ta det valget å formane de andre om selvbeherskelse.” Lee har vært en krass kritiker av Irak krigen og støtter lovgivning som vil danne et fredsdepartement.

Hele 57 prosent av folk i USA motsetter seg nå krigen i Afghanistan og antallet øker. Senator Russ Feingold sto nylig opp som det første medlemmet av Kongressen som krevde en tidstabell for tilbaketrekning fra Afghanistan. Progressive organisasjoner og blogger som motsetter seg krigen i Afghanistan kommer nå sammen for å fortelle historien om okkupasjon, få bredere støtte imot den og kreve at landets ledere ender den.

Hele 8 år, hundrevis av milliarder dollar og tusener av liv senere er man ikke nærmere enn slutt på en krig i Afghanistan. På tross av mangel på klare mål og ingen tilbaketrekningsstrategi, har president Obama ført et opprop for en økning på 21.000 soldater og leder oss nå inn i en okkupasjon som man regner med minst vil vare et tiår eller lenger og som strekker USAs militære og økonomisk evner til dets grenser.

Via medieoppslag, artikler, bloggposter, redaksjonsbrev, samfunnsmedieaktiviteter og grasrotaksjoner i en fokusert og kollektiv nasjonal medieuke vil man nå kollektivt tale ut mot krigen og kreve en utgangsstrategi og en tidstabell for tilbaketrekning. Som en koalisjon vil man kunne levere innhold inkludert video, grafikk, linker, aksjoner og andre materialer.

Peace for Afghanistan

Afghanistan in Focus

Register Your Afghanistan House Party Today Peace Action chapters across the country will be hosting house parties to raise awareness about Afghanistan leading up to the 8th anniversary of that country’s invasion. Visit our House Party Center for more information about registering, attending, and hosting.

Er man BLOGGER kan man gå HIT

War in Afghanistan (2001–present) – Wikipedia

afghanistan 51faLsPf7yL._SS500_

afghanistan howsmydying500

afghanistan monkeys

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »