Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Mother Of All Bombs og Iran

Posted by Fredsvenn den januar 15, 2010

https://i1.wp.com/media-cdn.tripadvisor.com/media/photo-s/01/41/65/2f/mother-of-all-bombs.jpg

Northrop Grumman og Lockheed Martin arbeidet i 2002 på å utvikle av et 30.000-lb gjennomtrengende våpen kjent som Big BLU på tross av manglende finansiering og tekniske vanskeligheter resulterte i at man gikk bort fra prosjektet. Etter Irak invasjonen i 2003 viste analyser av plasser truffet av bunker-buster bomber svak gjennomtrengning og nivå av ødeleggelse, noe som førte til ny interesse for utviklingen av en ultrastor bunker-buster og MOP prosjektet ble startet. US Air Force har ingen spesifikke militære krav for en ultrastor bombe, men har et konsept for en samling massive gjennomtrengende og eksplosjonsvåpen kjent som Big BLU samlingen, som inkluderer Massive Ordnance Air Burst (MOAB) bomben, populært kalt Mother Of All Bombs (MOAB), som i dag er verdens kraftigste konvensjonelle bombe og er utstilt på USAF Weapons Museum på Eglin AFB, som er verdens største basekompleks.

Vi har allerede sett bruken av The BLU-82B/C-130, kjent under program Commando Vault og med kallenavnet Daisy cutter i Vietnam, Irak og Afghanistan, en 6.800 kilo tung konvensjonell bombe benyttet av et C-130 eller et MC-130 transportfly. US Air Force slapp flere BLU-82s under sin kampanje for å ødelegge Taliban og al-Qaeda baser i Afghanistan for å angripe og demoralisere personale og for å ødelegge undergrunns- og hulekomplekser. Men denne ble skiftet ut med GBU-43/B Massive Ordnance Air Blast bomb (MOAB), som er en stor konvensjonell bombe skapt til å bli sluppet fra et C-130 fly og som er kjent som Mother Of All Bombs (MOAB). Da den ble utviklet ble det sagt om den at den var det mektigste ikke-atomvåpen som noen sinne var blitt skapt.

Pentagon foreslo å bruke MOAB som et anti-personellvåpen, som del av Shock & Awe strategien under invasjonen i 2003. En MOAB, som ble utviklet på kun 9 uker for å være tilgjengelig for Irak kampanjen og testet i Florida kun uker før Operation Iraqi Liberation (OIL), senere kalt Operation Iraqi Freedom (OIF), ble skipet til Irak, men ble ikke brukt under invasjonen. Det er ikke et gjennomtrengningsvåpen. Nå ulmer det krig igjen og Iran er i kikkersiktet til USA og det er mulig vi får se MOABen igjen.

George Friedman, leder for etterretningsorganisasjonen Strategic Forecasting, Inc., som har blitt sitert av medier som CNN, Bloomberg, Associated Press, Reuters, New York Times og BBC, som en autoritet på strategiske og taktiske sa om den 9.000 kilo tunge MOAB ”Jo, den er veldig effektiv. La oss si at vi har en stor konsentrasjon av republikanergardeenheter så kan man utslette en bataljon på 500-600 mann med en bombe i stedet for å være nødt til å gjenta bombetokter.” Noen få bomber kunne ha rasert en hel by. Forsvarskontraktører er ivrige etter å få avprøvd nytt krigsutstyr.

En tidlig versjon, GBU-28, som veide 2.132 kilo og rommet 286 kilo sprengstoff og kunne gjennomtrenge 6 meter tykk, forsterket betong før den eksploderte, ble utviklet og to stykker ble sluppet av F-111F fly under angrepskrigen mot Irak under Operation Desert Storm for å gjennomtrenge de herdede irakiske kommandosentre som skal ha vært plassert dypt under bakken.

Det første utenlandskjøpet av GBU-28 ble gjort av Israel som skaffet seg 100 enheter, noe som ble autorisert i april 2005. Leveringen av disse ble akselerert på etterspørsel fra Israel under Libanon krigen i 2006, også kjent som Israel-Hezbollah krigen i 2006 og i Libanon kjent som Juli krigen, i juli 2006. I følge det israelske militære skyter Hezbollah deres raketter fra undergrunnsbunkere.

GBU-27 Paveway III (Guided Bomb Unit) er en laserledet bombe med bunker buster kapasitet. Det er en GBU-24 Paveway III, som har blitt laget til å bli brukt av F-117A Nighthawk stealth bakkeangrepsfly. Også GBU-27 ble brukt under Operation Desert Storm. Det var våpenet som ble brukt den 13. februar 1991 til å angripe tilfluktsrommet i Bagdad-bydelen Al-Amiriyah der over 400 sivile ble drept. Den ble også brukt i en serie angrep på Muthanna State Enterprise stedet i februar 1991.

Også det første utenlandskjøpet av GBU-27 ble gjort av Israel, som skaffet seg 500 enheter utstyrt med BLU-109 gjennomtrengningskrigshoder, noe som ble autorisert i september 2004. Også leveringen av disse ble akselerert på etterspørsel fra Israel under Libanon krigen i 2006. Ifølge Israeli Defense Forces ble annen precision-guided munitions brukt til å angripe Hezbollah fasiliteter, men bunker busting teknologien i GBU-27 kan bli rettet mot, ifølge israelske militærkilder, Iran eller Syria.

USA og Storbritannia hevdet at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, noe som har vist seg å være en løgn brukt for å få folk til å slutte opp om krigen. Masseødeleggelsesvåpen var en essensiell del av rettferdiggjøringen av krigen. Men masseødeleggelsesvåpen, slik som utarmet uran og MOAB, ble skapt for å bli brukt mot Irak.

MOAB, som er avanserte klasebomber med etylen gass, er essensielt kjemiske bomber. Etylenbombene, av den type som ble brukt under den andre Gulfkrig, fungerer gjennom å benytte det eksploderende drivstoffet i lufta. Når en blanding av brensel og luft påtennes kastes det ut en flammeball og en bølge med eksplosjoner som sprer seg raskt over et mye større område enn tradisjonelle eksplosiver.

Resultatet av eksplosjonen er veldig lik dem til små atombomber, men uten radiering. Skyen med etylengass som dannes er giftig og eksponering av etylenoksid fører til lungeproblemer, hodepine, kvalme, oppkast, diare og pustevansker og til og med kreft og fødselsproblemer. Gassen er høyst lettennelig og reaktiv. Men faren ender ikke der. Den eksplosive blandingen skaper et vakuum som fortærer all luft og andre materialer og skaper en soppformet sky. Dette kan skape hjernerystelse eller blindhet, blokkerer luftveier og føre til lungekollaps, river i stykker ørehinner, massiv intern blødning og forskyvning og rifter i interne organer, samt skader fra flyende objekter. Disse kommer i tillegg til de allerede nevnte skadene som skyldes inhalering av den giftige etylenoksidskyen. I tillegg kommer at virkningen av disse bombene kommer til steder andre bomber ikke ville ha nådd.

Det er på grunn av disse årsakene at menneskerettighetsorganisasjonene anser disse MOABene å være masseødeleggelsesvåpen. De skiller ikke mellom sivile og militære mål og deres bruk i befolkede områder strider med internasjonale avtaler relatert til krig.

Utviklingen av MOP, som vil bli den største konvensjonelle bomben USA noensinne har laget, pågår nå ved Air Force Research Laboratory, Munitions Directorate, Eglin Air Force Base, Florida. Utvikling og testing blir også utført av Boeing. Det blir tenkt at bomben vil bli tatt i bruk av B-2 eller B-1 bombere og vil bli ledet ved bruk av GPS. Northrop Grumman annonserte en 2.5-million dollar stealth-bomber tilpasningskontrakt den 19. juli 2007. Et ukjent antall US Air Force’ 20 B-2 bombere vil bli klare til å bære to 15-metriske tonn MOPer. Utviklingsprogrammet og avprøvningen av de to testversjonene av bomben ble betalt og styrt av Defense Threat Reduction Agency, som er en avdeling i Pentagon.

Ifølge en artikkel i Air Force News Service fra desember 2007 skal den nye, seks meter lange bomben kunne grave seg 200 fot under jorda før den eksploderer. Irans atominstallasjoner ligger langt under bakken og er de eneste målene for slike MOP, som er en 13.608 kilo tung bunker buster bombe, hvor av 2.4 ton er høyeksplosivt sprengstoff, som har 10 ganger mer eksplosjonskraft enn den hittil største, dens forgjenger BLU-109. Dette er langt større enn den dypeste gjennomtrengende bunker buster som i dag er oppnåelig, den 2.268 kilo tunge GBU-28.

Den 6. oktober 2009 kunne ABC News reportere at Pentagon hadde bedt om og mottatt tillatelse fra USAs Kongress å få mer støtte for å få fortgang på prosjektet. Ut fra en forespørsel sendt av USAs viseforsvarsminister Robert Hale i august gikk det frem at det amerikanske forsvarsdepartementet ville framskynde innfasingen av ”bunker buster” bombene med tre år. Hale ba Kongressen om tillatelse til å flytte 68 millioner dollar over forsvarsbudsjettet, for å sørge for at de første fire superbombene er klare til bruk allerede i juli 2010. Det ble senere annonsert av det amerikanske militære at ”støtteforsinkelser og forbedringer til den planlagte test tidstabellen” betydde at bomben ikke ville bli anvendbar frem til desember 2010, noe som vil si 6 måneder senere enn den opprinnelige datoen.

”Det er et umiddelbart operasjonelt behov for å ha kapasitet til å ramme beskyttede mål dypt under bakken i områder der trusselnivået er høyt”, skrev Hale i brevet til Kongressen. ”USA må ha konvensjonell militær kapasitet til å knuse disse anleggene dersom de skal framstå som overbevisende overfor Iran og anlegg i andre fiendestater”, sa Anthony Cordesman, senioranalytiker ved Center for Strategic and International Studies.

GBU-43/B / «Mother Of All Bombs» / Massive Ordnance Air Blast Bomb

MOAB IS A WOMD

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: