Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Full krise i Hellas

Posted by Fredsvenn den april 29, 2010

Aksjemarkedene stuper på statlig gjeldsfrykt, her  fra børsen i Tyskland. Nå melder børsen i Hellas at de forbyr shorting  av aksjer.

Aksjemarkedene stuper på statlig gjeldsfrykt, her fra børsen i Tyskland. Nå melder børsen i Hellas at de forbyr shorting av aksjer.

To av tre grekere frykter sosial uro når regjeringen skal gjennomføre nye kutt for å etterkomme krav fra långivere som EU og IMF.

Hellas-krisen har rammet hele eurosamarbeidet i EU og skapt frykt for at krisen kan spre seg til andre EU-land med store budsjettunderskudd og stor statsgjeld. Spania, Portugal og Irland er utsatt, men også Italia og Frankrike kan være i faresonen.

Frykt har sendt hedgefondene over i eurospekulasjon. Krisen i Hellas og flere andre euroland har skapt en massiv mistillit til euro i valutamarkedene, noe som har gitt næring til spekulasjonene mot euroen i de internasjonale finansmarkedene. Dette igjen har ført til at euroen har falt kraftig i verdi mot de andre store valutaene – dollar, yen og pund.

Økonomien i Hellas var spådd en nedgang på 2 % i inneværende år, men den greske sentralbanksjefen George Provopoulos har nå gått ut med enda dystrere prognoser. I sin årsmelding hevder han at ”Det er stor fare for en enda sterkere nedgang.” ”Hellas’ underskudd på fjorårets statsbudsjettet kan vise seg å bli hele 14 prosent”, opplyser finansminister George Papakonstantinou.

Statsminister George Papandreou har nå bedt om drøyt 350 milliarder kroner i kriselån fra EU og IMF. En meningsmåling som er utført for fjernsynsstasjonen Mega TV viser at hele 60,9 prosent av grekerne sier de ikke støtter lånesøknaden. De mener at Papandreou skulle ha holdt IMF utenfor og nøyd seg med å be EU om bistand.

Men ifølge landets finansminister har Hellas i realiteten ikke noe annet valg enn å søke hjelp hos EU og IMF. Ifølge Axel Weber i styret for den europeiske sentralbanken ECB trenger grekerne opptil 80 milliarder euro eller 636 milliarder kroner i internasjonal hjelp.

Landet sliter med stort budsjettunderskudd og en gigantisk statsgjeld som stadig vokser. Under EU-toppmøtet i Brussel 11. februar forpliktet eurolandene seg til å gi Hellas økonomisk støtte dersom landet får betalingsproblemer. Det internasjonale pengefondet (IMF) er bedt om å gi teknisk assistanse.

Statsgjelden tilsvarer 120 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), som er den samlede summen av de varer og tjenester landet produserer. Det er ventet at gjelden vil nå 125 % i løpet av året. Eurosonens grense er på 60 %. Underskuddet på statsbudsjettet i 2009 kom opp i 14 %. EU-kommisjonen krever at dette årlige underskuddet skal ned i 3 % innen 2013.

Valutaunionen til EU, som Hellas er medlem av, er basert på en slags ”frihet under ansvar”. I en valutaunion kan ingen regjering tillate at en annen regjering slipper pengesekken løs i en vanskelig situasjon. Da blir denne regjeringen ”gratispassasjer” i forhold til andre regjeringer som holder igjen på utgiftene sine. Den bevilger seg i så fall en vekst som de andre regjeringene avstår fra. EU har lovfestet denne gjensidige disiplineringen med den såkalte ”stabilitetspakten”. Det er den som krever at underskudd på statsbudsjettet ikke må være større enn 3 %.

Dette har som konsekvens at Hellas ikke kan vente pengestøtte fra EU eller fra andre EU-land når landet er i krise. For det ville føre ekstra penger inn i gresk økonomi og ha samme virkning som om pengene kom fra et underskudd på statsbudsjettet. EU erkjenner at situasjonen i Hellas er problematisk, ”men det er et innenlandsk problem som må løses med innenlandske avgjørelser” – som det ble sagt av det svenske formannskapet i EU før jul.

Hellas kan heller ikke få økonomisk hjelp fra IMF – av samme grunn. Ekstra penger inn i gresk økonomi gir ikke den innstramningen som de femten andre finansministrene i valutaunionen forlanger.

Medlemskapet i valutaunionen har med andre ord blitt en tvangstrøye for den greske regjeringen. Men EUs stolte valutaunion står også maktesløs i denne situasjonen. ”De offentlige finansene i Hellas og andre kriserammede medlemsland stiller valutaunionen overfor en svært alvorlig utfordring”, sa Olli Rehn, en sannsynlig økonomikommissær i den nye EU-kommisjonen, i en utspørring i EU-parlamentet. Men EU-kommisjonen har ikke andre virkemidler enn å pålegge den greske regjeringen å få ned underskuddet på statsbudsjettet raskest mulig. Av hensyn til den indre solidariteten i valutaunionen.

Den greske statsgjelda er på topp i EU – like høy som den italienske. Den ventes å øke i løpet av 2010 fra 113 prosent av BNP til 125 prosent. Det kan bli vanskelig å betjene ei slik gjeld hvis rentenivået etter hvert stiger mot mer normale høyder. Det kan bli ekstra vanskelig fordi det også her er ”dyrt å være fattig”.

En regjering som må ut på lånemarkedet for å skaffe inndekning for store løpende underskudd på statsbudsjettet, blir nøye kredittvurdert av mulige långivere. I dagens situasjon må den greske regjeringen betale langt høyere rente enn de fleste andre EU-regjeringer. Går det ille nok, ender det med at ingen vil kjøpe greske statsobligasjoner.

Myndighetene har lovet sine EU-partnere at et stabiliseringsprogram skal bringe underskuddet ned i 8,7 % i år og under 3 % innen 2012. Dette betyr at staten må skaffe til veie omkring 55 milliarder euro, 470 milliarder kroner, i 2010 for å kunne refinansiere gjelden og holde fram med å utbetale pensjoner og lønninger.

Årsaken til motstanden mot lånesøknaden er at folk frykter krav til reformer som følger med kriselånet fra IMF. Papandreou har varslet nye kutt i statsbudsjettet i et forsøk på å bringe landet ut av gjeldskrisen. Ifølge ham må Hellas forandre alt fra den økonomiske strukturen til folks vaner og tankesett for å skape en levedyktig økonomi.

EU presser på regjeringen i Athen om å foreta enda større nedskjæringer og innstramninger for å redusere det store underskuddet i statsbudsjettet, noe også den tyske forbundskansleren Angela Merkel, som har vært en av de sterkeste pådriverne blant eurolandene i EU, har gjort.

Folkets støtte er viktig for statsministeren, som nå ber om fred og ro til å gjennomføre de nødvendige, dyptgripende økonomiske reformene. Men fagforeninger har de siste månedene gått til streik i protest mot innstrammingstiltakene. Flere av demonstrasjonene har fått voldelige forløp. To av tre grekere frykter mer sosial uro i tida som kommer.

Ved valget i oktober feide sosialdemokraten George Papandreou til side den konservative regjeringen til Kostas Karamanlis med løfte om å få Hellas ut av krisa ved å straffe de rike og hjelpe de fattige. Hovedgrunnen til at den konservative regjeringen til Kostas Karamanlis tapte valget, var at den hadde kjørt gresk økonomi i grøfta. Ingen steder ellers i EU var statsfinansene så ute av balanse.

Valutaunionen til EU bygger på at ingen medlemsland skal ha større underskudd på statsbudsjettet enn tre prosent av BNP (bruttonasjonalproduktet). Karamanlis-regjeringen hadde kjørt underskuddet opp i både 6 og 7 prosent og fikk stadige krav fra EU-kommisjonen om å stramme inn. Den store smellen kom rett før jul da det ble klart at EU i årevis var ført bak lyset av de greske statistikkmyndighetene. Papandreou måtte erkjenne at underskuddet på statsbudsjettet var så stort som 12,7 prosent av BNP. Ingen andre EU-land er i nærheten av et slikt underskudd.

EU-kommisjonen krever at dette årlige underskuddet skal ned i tre prosent innen 2013. Det krever dramatiske kutt i offentlige utgifter – og at en del skatter og avgifter økes betydelig. Så kraftige innstramninger vil kaste langt flere ut i arbeidsløshet og øke de sosiale forskjellene. Arbeidsløsheten er alt oppe i 10 prosent – målt så offisielt som det går an i Hellas.

Mange husker Papandreous lovnader. Han møter fort seg sjøl i døra med en slik innstramningspolitikk. Det blir ikke lett å stramme inn slik at det bare er de rike som straffes, mens de fattige hjelpes. Fagbevegelsen har varsla full kamp hvis lønninger og trygder rammes.

Globale investeringsfond har tjent store penger på Hellas-krisen. Flere hedgefond har innkassert store gevinster på å spekulere i utfallet av den greske økonomiske krisen. Hedgefondene har ifølge avisen Financial Times kjøpt opp gresk gjeld (statsobligasjoner) fra europeiske banker. Disse har solgt unna greske statsobligasjoner fordi de frykter at Hellas ikke vil være i stand til å oppfylle sine låneforpliktelser.

Hedgfondenes veddemål mot euroen stiger, på økende frykt for innstramming i reguleringer mot deres posisjoner i statsgjeld i Hellas og andre svake land i eurosonen, skriver Financial Times. Men hedgefondene sikret seg mot slike mulige mislighold av gjeldsforpliktelsene da de i fjor var storkjøpere av såkalt kredittapsforsikring, eller CDS (credit default swap). Slike forsikringer fikk de kjøpt billig før Hellas-krisen ”eksploderte” i fjor høst, skriver den britiske avisen.

Mange av de største hedgefondene har blitt stadig mer bekymret for den kraftige kritikken fra europeiske politikere. Kritikken dreier seg om at hedgefondenes posisjoner i utsatte land øker krisen i noen markeder. Lord Turner, sjef i det britiske finanstilsynet, har også blitt kritisk. Han støtter undersøkelser av spekulative posisjoner i finansinstrumenter som tjener på et fall i prisingen av obligasjoner i land eller bedrifter.

Hedgefond som Brevan Howard og Moore Capital har konkludert med at den politiske og reguleringsmessige risikoen knyttet til posisjoner mot enkeltland i eurosonen nå er for stor. I sitt seneste brev til investorer skrev Brevan Howard, Europas største hedgefond som forvalter rundt 27 milliarder dollar, at shortsalg i statsobligasjoner var ”utvidet, overinvestert og at de fundamentale forholdene er fullt priset inn.”

I brevet sto det i tillegg at handlene var eksponert for ”regulatorisk skvis, på linje med shortposisjoner i finansaksjer i 2008.” Hedgefondet har gått ut av alle sine posisjoner i statsgjeld i eurosonen. Samtidig beskylder Moore Capital EU-myndighetene for å drive med ”uinformert skyldutdeling”, og at det ikke lenger har noen netto shortposisjoner mot gresk statsgjeld. Verdien på markedsposisjonene som vedder på fall i euroen har samtidig steget kraftig. ”Hedgefond viser nå det samme synet på svakhet i eurosonen, denne gangen gjennom euroen”, sier en forvalter i et milliardfond i London til FT. Det er nå 12,1 milliarder dollar i shortposisjoner mot euroen, ifølge Commodity Futures Trading Commission. I begynnelsen av februar var det rundt syv milliarder dollar i shortposisjoner.

Aksjestup

Aksjemarkedene verden over har det siste døgnet stupt på frykt knyttet til den greske økonomien. Børsen i Hellas stupte med 6 % tirsdag, og fortsetter med et fall på vel 0,5 % onsdag. Nå melder børsen i Aten at det greske finanstilsynet forbyr shortsalg av aksjer i to måneder. Dette var et grep flere land, også Norge, innførte da børskollapsen var på sitt verste i 2008. Kredittilsynet stoppet da shortsalg av aksjer og grunnfondsbevis utstedt av selskaper i finans- og banksektoren på grunn av finanskrisen.

Shortsalg går ut på å selge innlånte aksjer, for så å kjøpe dem tilbake senere og levere dem tilbake til utlåneren. Den eventuelle gevinsten kommer i stand ved at aksjene selges på høyere kurser enn de kjøpes tilbake, i motsatte fall vil transaksjonene påføre investoren tap.

Tirsdag ble det klart at kredittvurderingsbyrået Standard & Poor’s har nedgradert sin vurdering av den greske statsgjelden tre grader fra karakteren BBB+ til BB+, noe de begrunner med at de er bekymret over landets evne til å gjennomføre de planlagte innstramningene.

Karakterer fra dette nivået og nedover kalles spekulativ, eller mer uformelt: ”junk”. I tillegg er utsiktene betegnet som negative, hvilket innebærer at det er fare for videre nedgradering. Den nye ratingen er under det Den europeiske sentralbanken (ESB) stiller som minstekrav for lånepant.

Les mer: Søppelkarakter til Hellas

Analytikerne Shakeb Syed og Knut Anton Mork hos Handelsbanken Capital Markets skriver i sin morgenrapport at dersom de andre kredittratingbyråene Moody’s og Fitch gjør det samme, vil greske statspapirer ikke lenger kunne benyttes som pant i ESB, noe som de mener vil kunne gi følgende effekter:

* Greske banker vil ikke kunne låne fra ESB, selv med ESBs lettelser i pantekravene den siste tiden. Det vil ytterligere heve de greske bankenes likviditetsrisiko.

* I neste omgang vil den greske stat også svi. Ikke bare av den åpenbare grunn at statsrentene vil stige ytterligere, men spesielt fordi at greske banker har vært storkjøpere av greske statsobligasjoner i det siste. Motivet har neppe vært profittorientert, etter som misligholdsrisikoen mer enn oppveier de høye rentene som gresk stat betaler. Snarere er nok motivet å holde den greske stat i gang, ikke nødvendigvis som veldedighet, men fordi greske bankers eksistens naturligvis i stor grad er avhengig av at staten overlever. Hvis greske statsobligasjoner ikke blir godtatt som lånepant av ESB, vil altså denne finansieringskilden tørke opp for den greske stat, hvilke øker både likviditets- og misligholdsrisikoen.

* Det er ikke bare greske banker som har kjøpt landets statsobligasjoner, tyske banker har også gjort det. Derfor vil en ytterligere oppgang i greske statsrenter og økt misligholdsrisiko også ramme tyske banker. Dette bør være et insentiv for tyskerne til å hjelpe Hellas ut av knipen.

* Dette vil naturligvis også ha store ringvirkninger til andre søreuropeiske land med skakkjørte statsfinanser som resten av PIGS-landene (Portugal, Italia, Hellas (Greece) og Spania journ. anm.). De siste dagenes oppgang i portugisiske statsrenter – altså før gårsdagens nedgradering – er indikasjon på at smitten ikke lenger kun er et risikoscenario.

– Dette setter naturligvis press på EU og IMF om å få fortgang i prosessen om å gi Hellas lån, slik Hellas ba om sist fredag. Derfor annonserer EU et møte den 10. mai, hvor nettopp dette skal diskuteres. Dette er neppe en tilfeldig dato, etter som det er dagen etter det tyske regionvalget. I frykt for at kollisjonsregjeringen kan miste majoriteten i parlamentets øverste hus, ønsker ikke Merkel å bevilge lån til Hellas før dette valget, melder Syed og Mork.

De siste dagene er det blitt klart at Hellas vil benytte seg av en støttepakke fra EU og IMF. Pakken ventes å bli på inntil 45 milliarder euro, men det skal fortsatt diskuteres om detaljene, og Tyskland er svært skeptisk til å støtte uten harde innstramninger i Hellas.

Usikkerheten har drevet renten på greske statsobligasjoner til ekstreme høyder. Risikoen er nå så stor at Hellas må betale en årlig rente på vel 12 prosent for å låne penger i ti år. For å låne penger i to år er renten på utrolige 24 % i året.

Til sammenligning la Nigeria før helgen ut tre statslån, med en rente som varierte fra 4 til drøyt 7 %, avhengig av lånenes løpetid, ifølge Reuters. Og det er ikke bare Nigeria som kan låne billigere enn Hellas. Kenya betalte 8,6 % rente da et tiårig statslån ble lagt ut før helgen.

Samtidig som dette finner sted kuttet ratingbyrået også Portugals statsgjeld to grader til fra A+ til A-. Onsdag stupte børsen i Lisboa med rundt 6 %. Børsen i Spania er ned vel 3 % og her hjemme faller Oslo Børs med 1,5 % til 382,29 poeng. Dette kommer etter kraftige fall tirsdag der børsene i USA avsluttet en elendig dag med fall på vel 2 %.

Aksjene til banker, som er store innkjøpere av statsgjeld og er sensitive mot nasjonale økonomiske svingninger, står for den største nedgangen på børsene. Flere av de største bankene i Sør-Europa har falt med 5 % eller mer.

From Greece

The financial situation in Greece is getting worse everyday. For the time being, it is impossible for the country to borrow from the financial markets. The rate of interest for the Greek 10 years bonds is 10,55 % (18,50 % for the 2 years bonds). In reality nobody wants to lend Greece.

The government tries to speed up the process of the EU-IMF aid. If they don’t get the money until May 18, the state will be obliged to suspend payments. Nevertheless, the terms imposed by Germany and IMF for the loan will cause a real social disaster. Our European “partners” demand:

15% reduction in salaries both in private and public sector

Increase of the age limit before retirement to 67 years

Decrease of the pensions thousands (maybe hundreds of thousands) of job cuts in the public sector

Abolition of collective labour agreements between trade unions and employers

Abolition of any legal restriction in job-cuts in the private sector

Cuts in public expenditure (it is already announced that next year the pupils in every class will go from 25 to more than 30).

As you understand this is the worst possible IMF plan.

But it is highly possible that the situation will finally get out of control even with this catastrophic plan. Many people compare the situation with that of Argentina. First of all, there is a wave of money withdrawal of the banks. Rich and middle class people are afraid that the Germans will kick Greece out of the euro-zone. They are trying to save their Euros by transferring them to Cyprus or by making real-estate investments in London (some just keep the at home…).

In addition to that, as the time goes by, it seems impossible that Greece will be able to pay its debt event with the IMF aid. It is said that among the five next GNP, the one should be used to pay the public debt.

In conclusion, Greece is in front of the abyss.

On May 5, there will be a general strike in Greece. It would be a good idea for the European movements to make of this day a day of solidarity to the Greek people and international resistance to the IMF-EU neoliberal policies.

P.S. When I started to write this note at 11:00 the rate of interest it was 10,58. Now it is 11:25 and the rate is 10,85 %…

Yannis Almpanis (member of the Network for Political and Social Rights)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: