Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for 15. mai 2010

En ny konvoi står klar til å seile til Gaza med mer hjelp – Men trenger din støtte

Posted by Fredsvenn den mai 15, 2010

GFM_Head_2b

GFM_Logo1

Gaza

Befolkningen i Gaza, som er på 1.5 millioner, er for det meste flyktninger fra krigen i 1948 og deres etterkommere. Israel, som styrte Gazastripen fra 1967 til 2005, kontrollerer fremdeles stripens luftrom, territorielle vannforsyninger og adgang til havner. Denne kontrollen har gjort at Israel kan styre innførsel og utførsel av essensielle ressurser.

Flere land i Midtøsten befinner seg under grensen for vannmangel, som er beregnet til 1000 m3 vann pr innbygger i året. I Israel og Palestina blir spenningene rundt vann stadig mer intense. For tiden mangler Israel nær 300 millioner m3 vann pr år. På Gazastripen er mangelen på 80 millioner m3 i året. Dette skyldes overbefolkning og de jødiske bosettingenes vannboring fram til august 2005. Før israelerne trakk seg ut av Gaza boret de en rekke brønner langs grensen for å sikre seg vannet som renner dit fra Vestbredden og forsyner kyststripen.

I slutten av 2008 innledet Israel en storstilt bombing av Gazastripen og etterhvert en bakkeinvasjon. Angrepet, omtalt som Operasjon Støpt bly av det israelske militæret, mens den av flere arabisk og persisk medier ble omtalt som Gaza massakren, fant sted mellom den 27. desember 2008 og 18. januar 2009. Rundt 1.300 palestiner ble drept i kampene, svært mange av dem sivile og barn. Infrastrukturen på Gaza fikk store skader. De norske legene Mads Gilbert, Erik Fosse, Snorre Hol og Tobias Fjellbakk var også tilstede under krigen.

I løpet av krigen hevdet Israel flere ganger at de kun hadde til hensikt å ramme Hamas’ infrastruktur, og at de gjorde sitt ytterste for å spare sivilbefolkningen. Dette står imidlertid i kontrast til hva Israels president, Shimon Peres, uttalte på et AIPAC-møte den 14. januar der ha sa at hensikt var å rette et hardt slag mot folket i Gaza, slik at de vil miste lysten til fortsatt å skyte mot Israel. Dette minner sterkt om Shock & Awe taktikken amerikanerne benyttet seg av mot Irak og som skulle ha fått irakerne til å innse at motstand var nytteløst. Norsk Folkehjelp var en av de første organisasjonene som påpekte at Israel trolig begikk brudd på folkeretten under krigen på Gaza.

Militæraksjonen på Gaza-stripen var helt ute av proporsjoner i forhold til den ”trusselen” Israel står overfor. Israelske militære rettet seg bevisst og systematisk inn mot den palestinske sivilbefolkningen. Israel har påstått at sivile dødsfall er en beklagelig bieffekt av jakten på palestinske terrorister, men dette er ingen holdbar unnskyldning. Det vil alltid være feil å nedskrive verdien av menneskeliv som går tapt i en konflikt.

Den israelske forsvarsminister Ehud Barak advarte den 4. januar 2009 om at den israelske offensiven ville være ”full av overraskelser.” ”Ennå en gang ser verden med forferdelse på det dysfunksjonelle sikkerhetsrådet,” sa FNs generalrådsleder Miguel d’Escoto, som videre uttalte at Israels angrep på Gazastripen er et folkemord.

Ved siden av hvitt fosfor, som Israel, etter å ha nektet i flere uker, innrømmer å ha brukt i angrepene på Gazastripen har den internasjonale organisasjonen Action of Citizens for the Total Dismantling of Nukes (ACDN) kommet frem til at Israel benyttet seg av hele 75 tonn utarmet uran, som nå befinner seg i Gaza.

Den palestinske president Mahmoud Abbas fordømte den israelske luftkampanjen som kriminell og ba det internasjonale samfunnet om å intervenere, mens den iranske utenriksministertalsmannen Hassan Qashqavi beskrev det hele som ”mordere” som ”er et resultat av den internasjonale samfunns stillhet.” Israel utførte angrepene med F16 jegerfly og raketter kjøpt for amerikanske borgeres skattepenger. Israel er helt avhengig av den aktive militære og politiske støtten til USA.

De israelske angrepene kommer på toppen av en brutal okkupasjon av Gaza som har skapt en humanitær katastrofe for Gazas 1.5 millioner palestinere gjennom å begrense tilgangen på mat, brensel, medisin, elektrisitet og andre nødvendigheter.

Befolkningen i Gaza holdes nå hermetisk lukket fra kontakt med omverden og fratas alle de rettigheter slik de står skrevet i FNs menneskerettighetserklæring. De lever uverdig og uten muligheter. Nødsendinger kommer heller ikke frem. Hadde noe lignende skjedd et annet sted ville hele verden ha fordømt den som står bak for sin fryktelige atferd og forbrytelse mot menneskeheten. Men Israel blir priset og sett på som det eneste demokratiet i Midtøsten.

Viva Palestina

Den 27. desember, årsdagen for Israels barbariske invasjon i 2009, møttes konvoier fra Storbritannia, USA og Tyrkia pakket med nødhjelp donert av folk fra disse landene ved Gaza for å bryte den umenneskelige beleiringen som forhindrer essensielle resurser i å nå palestinerne i et av verdens mest tettbebodde områder for å bli gitt til folk som lever under den desperate situasjonen i Gaza.

Etter suksessen til den britiske konvoien i februar, som blant annet inkluderte hjelpeorganisasjoner som Redd Barna, Oxfam, Action Against Hunger og Mercy Corps og som besto av over 100 biler, en brannbil, 12 ambulanser og en båt, samt den amerikanske konvoien i juli, inkluderte denne Viva Palestina konvoien flere organisasjoner og mennesker og var en stor internasjonal innsats for å gi mer hjelp til Gaza. De4tte på tross av at internasjonale hjelpeorganisasjoner fremdeles er nektet adgang til Gaza.

”Det er helt avgjørende at våre heroiske medarbeidere i Gaza nå får hjelp utenfra for å kunne gi befolkningen den nødvendige hjelpen”, sa Annie Foster, som leder Redd Barnas nødhjelpsaksjon i Gaza. Alle hjelpeorganisasjonene som deltar i konvoien krever fri tilgang for den humanitære hjelpen og hjelpearbeidere umiddelbart. Organisasjonene jobber alle på spreng med å få inn vann, mat, medisiner og annen livsviktig nødhjelp, men når de ikke får inn flere hjelpearbeidere utenfra, blir det vanskelig å levere alt som behøves. Folk lider under stadige strømbrudd, matmangel og økonomisk kollaps.

De runde og diplomatiske erklæringene fra regjeringer, og da især de Vestlige, er ynkelige. Israel er kun i stand til å handle på denne måten fordi landet støttes av ulike lands regjeringer som lukker sine øyne for hva som finner sted. Men vi kan ikke lukke våre øyner for andres lidelser. ”Krig er forakt for liv, fred er å skape. Kast dine krefter inn, døden skal tape”, skrev vår frihetsdikter Nordahl Grieg. ”Troen på livet vårt, menneskets verd”, det er ”sverdet” vi må bruke, sa han.

”Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!”, skrev Arnulf Øverland. Vi har lært at vi må ta vare på hverandre og at vi aldri må gi opp. Vi må ikke sove. Vi må skape en bølge av protest som fører frem til et krav om umiddelbart å stanse den israelske massakren.

Viva Palestina

Tyrkisk side

Amerikansk side

Britisk side

Redd Barna – Prøver å få konvoi med nødhjelp inn i Gaza

Viva Palestina – Konvoi fra UK til Gaza

Båten Dignity

Free Gaza Movement er en internasjonal politisk organisasjon. Den ble skapt av en koalisjon av pro-palestinske politiske organisasjon og aktivister i 2008 med det til formål å publisere saker vedrørende aksjonen mot den israelske blokaden påtvunget Gaza i etterkant av valget hvor Hamas seiret. Formålet var å seile to skip med medisiner og kirurger fra Hellas til Gaza.

På sin vei til Gaza ble båten Dignity stanset med makt av den israelske marinen. Ifølge aktivistene om bord, som inkluderte det tidligere amerikanske kongressmedlemmet, de grønnes presidentkandidat i 2008, Cynthia McKinneys, og et kypriotisk parlamentsmedlem, ble de beskutt. Free Gaza Movements talsmann sa at hun hadde vært i kontakt med passasjerene på båten, men at det hadde vært skutt i bakgrunnen rett før kontakten med dem ble brutt. Båten, som inkluderte aktivister fra mange ulike land og religiøse enheter, utstedte en nødaksjonsalarm hvor de ba den israelske regjeringen om å stanse angrepet på den humanitære hjelpeaksjonen.

I en pressemelding erklærte Free Gaza Movement: “I motsetning til internasjonal maritim lov forhindrer israelerne aktivt Dignity fra å nå Gaza eller å søke ly i enten Egypt eller Libanon. I stedet krever den israelske marine at Dignity returnerer til Kypros på tross av det faktum at skipet ikke har nok brennstoff til å gjøre det.”

Vår verdighet er angrepet

Kidnappet av den israelske marine

En ny konvoi

Free Gaza bevegelsen har blant annet takket være folket i Malaysia hatt nok penger til å kjøpe tre lasteskip, samt fem passasjerbåter. De 3 nye båtene står klare for å seile til Gazastripen fra Irland, Hellas og Tyrkia. Planen er å seile til Gaza i mai. På hver båt vil det være kjente folk slik som parlamentsmedlemmer fra land rundt om i verden, journalister og verdensrepresentanter.

Lasteskipet har nå, etter velsignelse fra  familien til den drepte amerikanske fredsaktivisten Rachel Corrie (født 10. april 1979, død 16. mars 2003), fått navnet MV Rachel Corrie. Dette ftil minne om Rachel Corrie, som var medlem av International Solidarity Movement (ISM) og hadde reist til Gaza-stripen under den andre intifadaen. Hun ble drept da hun forsøkte å hindre en Caterpillar D9 pansret bulldoser fra den israelske hæren (IDF), som var ved å rive ned palestinske boliger i nærheten av grensen mot Egypt. Barn i Gaza og det okkuperte Vestbredden vil oppkalle de to andre båtene.

Man er nå ved å samle last… sement, bøker for barn og universiteter, papir til printing av bøker, vannrensingsutstyr, og medisinsk utstyr, hvor av alt blir nektet folket i Gaza på grunn av Israels brutale blokkade. Man ber derfor om den nette sum av 25-100 dollar i donasjoner, som uavkortet vil gå for å betale driftutgiftene. Det er ikke nok å kjøpe, registrere og forsikre båtene. Man trenger brensel for alle båtene, mannskapsutgifter, forsyninger til alle 4 båtene, en kran for å få lasten ombord på skipet og for å laste den av, samt uforutsette utgifter som altid kommer i det siste minuttet.

Ifølge Free Gaza Movement la 1.200-tonneren Rachel Corrie på vei fra Dundalk i Irland fredag. I Middelhavet skal den slå seg sammen med de andre skipene for å danne det gruppen har døpt en «Frihetsflotilje».

«Dette er en provokasjon og et brudd på israelsk lov, og Israel akter ikke å la flotiljen slippe inn til Gazastripen», sier visegeneraldirektør Naor Gilon i utenriksdepartementet i Israel.

For å donere kan man gå til: Free Gaza donasjon

Ny konvoi på vei til kriserammede Gaza

Ship to Gaza – Hellas

FPM: Digital Ship

Free Gaza Movement

Free Gaza Movement – Wikipedia

Gaza Freedom March

International Coalition to End the Illegal Siege of Gaza

Support the Gaza Freedom March | International Solidarity Movement

Gaza Freedom March – Research And Information Network (RAIN)

Finkelstein wants to break siege of Gaza

Norman G. Finkelstein » Why I resigned from the Gaza Freedom March

“U.S. officials… backed an armed force under Fatah strongman Muhammad Dahlan, touching off a bloody civil war in Gaza”

2007–2010 blockade of the Gaza Strip

Cynthia McKinney: We Live to Tell the Story: Lebanon Rescued Us

The Gaza_Strip after Disengagement

The True Story Behind this War is not the One Israel is Telling

If Gaza Falls

Gaza Massacres must Spur Us to Action

US Military Aid Underpins Gaza Offensive

Eye Witness Report from Vittorio Arrigoni Volunteer ISM Gaza

Death Toll Rises in Gaza

Tidligere tekster:

Stans aggresjonen mot Gaza!

“Løslat min venn Mohammad Othman!”

Tar de kameratene våre, så tar vi pengene deres

Oljefondets investeringer

Israel demokratisk?

Israels demokratiske verdier: Straff menneskerettighet-sorganisasjoner, ikke krigsforbrytere

Kamp om retten til å bli anerkjent som israeler

Diplomatisk press mot Israel – Og Tyrkia

Apartheidstaten Israel

South Africa and Israel

Fremtiden til Israels okkupasjon av Palestina

En selvstendig og uavhengig palestinsk stat?

Henlagt anmeldelse av Israel blir anket

Når skal vi lære å sette hardt mot hardt?

Palestine: Fra Balfour til T. Blair

Høsting av organer, Israel og ytringsfriheten

Felles Palestinsk-Israelsk motstand mot okkupasjonen

Demonstrasjon: vi fordømmer Israels etniske rensning av Øst-Jerusalem

Demonstrasjon mot apartheidmuren mellom Israel og Palestina

Hvorfor sanksjonere Iran – Og ikke Israel?

Til den norske regjering!

Stopp angrepet på Gaza – Trekk Pensjonsfondets investeringer ut av Israel!

Israels uavhengighetsdag

Boikott Israel nå!

Krystallnatta – Sett en stopper for folkemord – en gang for alle!

Propagandamøte om Israel?

Hvilken frihet?

Krever at Støre hjelper Vanunu

Ny arrestasjon av Mordechai Vanunu

La Mordechai Vanunu få komme til Norge NÅ!

Juristopprop til støtte for Vanunu

Radioaktive kriger i dag: Uranvåpen i Afghanistan, Irak og Balkan

Om Israels kommende valg

Jøder i solidaritet med Palestina: Vi sier nok!

Slå ned på jødehat og muslimhets

Fordøm den israelske aggresjonen i Gaza

Sett halen på grisen

Mennesket har evne til å elske og å drepe

Fra konflikt til forsoning

The last Set


Maybe one day or another, someone will write the full story of this adventure. There will be lot of laughs, some real shouting and few tears. But what I can tell now is that we never imagined that we would have made Israel freak out like that. Well maybe in some of our best dreams.

First, they created an emergency task force gathering the Israeli Foreign ministry, the Israeli Navy and Commando and the prisons authorities to handle with the existential threat that us and our few boats full of humanitarian aids represent. Then, Ehud Barak himself took the time on his busy agenda to warn us trough Israel media. Now they are announcing that they will send us in the worst prison of Israel, in the desert near BeerSheva.

These are announcement to make us afraid. And somehow we are afraid. We are afraid of their warships, afraid of their Apaches and their black dress commando crew. Who will not be? We are afraid that they will seize our cargo and all the medical aids, the construction materials, the prefab houses, the school kit, and destroy them.

All this solidarity patiently gathered in so many countries during more than one year. All these efforts and this wave of love and hope send by normal people, humble citizen from Greece, Sweden, Turkey, Ireland, France, Italy, Algeria, Malaysia  All of these take as trophy by a state acting like a vulgar pirate island. Who will not feel some sense of responsibility and afraid of not being able to do our deed and deliver our cargo to the jailed people of Gaza?
But we now that fear is also in the other side. Because since the beginning of our coalition, Israel State is making whatever it can to avoid the confrontation with us.

Since the beginning Israel tried to prevent us to sail, they tried to impeach us to gather our forces and sail all together to Gaza. They tried to divide us. Their ideal scenario was to having us split a part, the Irish on one side, the Greek-Swedish on another side, the Americans on another  and the Turkish alone. Of course, they knew that they couldn’t put pressure on Turkey, neither they could directly act there. So they concentrate their attack on the Irish and Greek sides of our coalition. The first set began two weeks ago when they sabotaged the Irish cargo, obliging it to delay its departure for nearly a week. But, the Irish repaired as fast as they could and now they are about one or two days behind us.

Then, they put huge pressure on the Greek government, which is weakened by the economical crisis, to oblige him to not let the Greek Cargo and the Greek-Swedish passenger boat sail. Because of these pressures we had to delay our trip two times and ask the Turks, their 500 passengers and the American friends who were ready to sail to wait for us. Which fortunately they did! Until the last minute before their departure from Greece we were not sure if the two boats will get the authorization from the Greek government, but finally the Greek government decided to take his responsibility and act as a sovereign state and let the cargo and the passenger boat leave the port of Piraeus in Athens.

The second set took place yesterday, in the Greek Cyprus, where we had arranged with the government there to pick up a VIP delegation of European and National parliamentarians from Sweden, England, Greece, and Cyprus. As the two boats from Greece, the American boat coming from Crete and the 4 Turkish boats were already all in the meeting point waiting for the VIP delegation to arrive and embark in our boats, we received the news that our delegation was surrounded by the Cyprus police in the Port of Larnaka and forbidden to move anywhere. Cyprus, a European country was forbidding European MP’s to move freely on its soil in complete break of all legality and European regulations!

As we began to negotiate with the Cyprus government we understood clearly that this sudden change in the attitude toward us was dictated directly by Israel. From seven in the morning until down, Cyprus government was lying to us, saying that it was misunderstanding that the VIP were allowed to embark to any direction they like to go, that it was just a bureaucratic question that has to be solved. But nothing happen and our parliamentarians were trapped. The Cyprus government was acting as a proxy of Israel and made us losing crucial time.

This morning the VIP delegation decided that the only choice that remained was to go to the port of Formogossa in the North of Cyprus under Turkish control and from there take a speed boat to reach us in the meeting point.

Of course, because our coalition is formed with Turks and Greeks and Cypriotes, the North Cyprus which is under Turkish occupation, is a very big political question. And sending our delegation to take a boat in the port of Formogossa still under UN embargo is even a biggest political question. This could have break the back of our Greek and Cypriote friends in the coalition. It nearly did. But the opposite happened to be true. Our coalition holds still. This is the Cypriote leading governing party which is about to split, and the 7 Greek and Cypriote MP’s who were part of the delegation and could not go to the North of Cyprus are furious against the Cypriote government.

A huge debate is going on now in Greece and Cyprus about what happened and about our Flotilla to Gaza. In one hour or two, 80% of our VIP delegation will embark on our boats and we will sail to Gaza as we planned. So we can say that Israel lost the two set it played.

In few hours, the last and crucial set will begin as we will enter the Gaza
waters. Of course, materially it would be very easy for Israel to stop and arrest us, but the political cost they will have to pay will be huge. Very huge, as all the tricks and traps they tried put on our road succeed to do only one thing, raising more and more the awareness of the people all over the world about our flotilla and the situation of Gaza.

And from all of this, we learn something, the fear is not on our side, but from Israel. They fear us because we represent the wrath of the people all around the globe.  People who are upset with what the criminal state of Israel is doing to the Palestinians and to every peace lover who dare to take the side of the oppressed. They fear us, because they know that in the near future there will be more boats coming to Gaza as there are more and more people who are deciding to boycott Israel every day.

Thomas Sommer-Houdeville

eddamanga


Posted in Israel/Palestina | Leave a Comment »

Israel demokratisk?

Posted by Fredsvenn den mai 15, 2010

Sionisme og Israels vesen

Av Trond Ali Linstad

I disse dager markerer jøder over hele verden, fødselen til ”sionismens far”, Theodor Herzl. Uten Herzl ville det ikke blitt det vi i dag kjenner som staten Israel.

Herzl skapte det moderne Israel. Sionismen som politisk ideologi, utformet av Herzl, var og er drivkraften bak Israel. Skal Israel forstås, må sionismen forstås.

Sionister selv definerte sionismen slik – og vi snakker altså om det ideologiske grunnlaget for staten Israel: Sionismen er ”et kolonialiserende tiltak, og derfor står og faller det på spørsmålet om væpnet makt”. (Jabotinstky)

I dette ligger Midtøsten-konfliktens røtter: Israel er et kolonialistisk tiltak! De involverte er klar over det selv. Mange vil at vi i dag skal se på Israel som en hvilken som helst annen stat i verden. Vi i Europa ønsker det. Men folk i Midtøsten vet bedre, om hva som er Israels karakter.

Bakgrunn

Det området som i dag er Israel og de okkuperte palestinske områdene var fram til 1918 en del av det osmanske rike. Etter første verdenskrig overtok Storbritannia området (og daværende Transjordan) som mandatområde. Palestina var da bebodd av over 90 prosent arabere og sju prosent jøder. Jødisk innvandring fra Europa hadde så smått begynt på slutten av 1800-tallet etter grunnleggelsen av sionismen, som er en jødisk-nasjonalistisk ideologi som går ut på at jødene er ett folk og derfor burde ha sin egen stat. Denne staten bestemte sionistbevegelsen skulle ligge i Palestina og det ble organisert masseimmigrasjon til nyetablerte jødiske kolonier, til tross for at dette området allerede var bebodd av et annet folk.

Demokrati?

Israel er det eneste landet i Midtøsten som blir klassifisert som et «fritt» «valgdemokrati» av den amerikanske tenketanken Freedom House. Men rettssystemet i staten Israel kan bedre beskrives som en underlig blanding av ganske avansert demokrati og en meget tilbakestående diskrimineringspolitikk kombinert med klossete forsøk på å skjule intensjonen om diskriminering. Sionistiske apartheid-prinsipper står i motsetning til de fremherskende synspunkter i New York, London eller Paris.

Mange lovpriser Israel som Midtøstens demokrati, men det minner om demokratiet i Athen for et par tusen år siden – demokrati for frie borgere, ikke for slaver. Mustafa Barghouthi skriver ganske treffende at “Dette er ikke noen konflikt mellom arabere og jøder, men mellom universelle konsepter om frihet og utdaterte ideer om raseoverlegenhet og kolonisering.”

Hvorfor var boikott mot apartheidstaten Sør-Afrika så riktig mens boikott mot apartheidstaten Israel er så feil? Jeg finner ikke annen forklaring enn at vi tidlig ble hjernevasket med at “Israel er jødenes land.” Men det er to tusen år siden det var sant.

Flyktninger

Israel har gjennom krigen og fordrivelsen i perioden 1947-49 drevet et helt folk på flukt, uten hensyn til menneskerettigheter og internasjonal lov. Fortsatt i dag lever over halvparten av verdens palestinere som flyktninger utenfor Palestina, over fem millioner mennesker, uten mulighet til en gang å vende tilbake som turister for å se de stedene deres foreldre og besteforeldre flyktet fra.

I dag bor de fleste flyktningene, i hovedsak etterkommere, fremdeles i flyktningleirer i Libanon, Syria, Jordan, på Vestbredden og i Gaza. Mens palestinerne ønsker repatriering, det vil si tilbakevending av flyktningene til deres opprinnelige hjemsteder, ønsker Israel resettlement, som betyr at palestinerne gjøres bofaste der de befinner seg nå, noe som innebærer å omgjøre flyktningleirene til permanente bosettinger og å utvikle leirene økonomisk. Det er vertslandene til flyktningene som skal gi dem statsborgerskap. Dette på tross av at FN i 1948 vedtok en resolusjon som fastslo flyktningers rett til å vende tilbake til sine hjemland.

I sterk kontrast til dette vedtok Knesset, Israels parliament, den 5. juli 1950 punkt 5710-1950, som vil si Loven om tilbakevendig. Denne gir alle som er jøder, av jødisk avstamning, og deres ektefeller retten til å immigrere til Israel og få statsborgerskap. Etterfølgende lovgivning om innvandringssaker kom med nasjonalitetsloven av 1952.

Disse to lovgivningen kombinerer religion, historie, nasjonalisme og demokrati, på en unik måte for Israel. Tilsammen gir lovgivningen, som erklærer at Israel ikke kun utgjør et hjem for innbyggere i staten, men også til alle medlemmer av det jødiske folk overalt, spesielle rettigheter til jøder med det mål å forenkle innvandring til jødenes såkalte nedarvede hjemland.

For Israel er problemet at dersom mange palestinske flyktninger vender tilbake og disse gis demokratiske rettigheter vil ikke landet være garantert jødisk majoritet i nasjonalforsamlingen og regjeringen. Med andre ord: en tilbakevending truer ikke den israelske stats demokratiske grunnlag, men dens jødiske karakter.

Apartheidmuren

I 2002 startet byggingen av Apartheidmuren. På Vestbredden sperres palestinerne inne på små områder de ikke kan bevege seg fritt i mellom, og nesten halvparten av all palestinsk jord havner utenfor muren og annekteres av Israel. Muren stjeler strategisk viktige områder og vannresurser. Jord blir atskilt fra gårder, olivenplantasjer blir jevnet med jorden og familier blir splittet. Muren er 8 meter høy og strekker seg over 720 kilometer.

Den 9. juli 2004 erklærte Den internasjonale domstolen i Haag den israelske muren i strid med folkeretten og krevde at den måtte rives. 20 juli samme år sluttet FNs generalforsamling seg til denne dommen med 150 stemmer for, 6 imot og 10 som avstod fra å stemme. Siden denne dommen har muren blitt lengre og mer palestinsk land har blitt annektert. Det er ingen tegn på at den Israelske staten skal etterleve disse internasjonale vedtakene heller.

Mens Israel lenge hevdet at muren er en midlertidig sikkerhetsløsning har flere israelske politikere nå tatt til orde for at Israel på egenhånd bør fastsette grensene for den israelske staten, uten å gå veien gjennom forhandlinger med palestinerne. Muren er da nøkkelen til ”løsningen”: Israel trenger ikke forhandle med palestinerne når de kan sperre dem inne og ta jorda deres uten at de er i stand til å gjøre motstand. Den israelske regjeringen har uttrykt tydelig at de ønsker faste grenser for Israel innen 2010, og at de er villige til å gjøre dette ved hjelp av militærmakt om ikke palestinerne gir de innrømmelser Israel ønsker seg.

Veinettet

For at ikke de israelske bosetterne skal merke negative konsekvenser av muren, sikres deres bevegelsesfrihet gjennom et eget veinett forbeholdt israelere, som forbinder koloniene med Israel. Et sett bosetterveger bygges delvis i høyden ved hjelp av broer, delvis gjennom tunneler og ellers skjærer de seg gjennom det palestinske landskapet og hindrer palestinernes bevegelsesfrihet ytterligere.

Israelerne sier at det trengs nye veier til palestinerne av humanitære årsaker, men det er ikke det det dreier seg om. Det som skjer er en sementering av dagens fysiske struktur i de okkuperte områdene og en konsolidering og videreutbygging av den israelske okkupasjonen. Dette er en målrettet og systematisk jobbing fra israelernes side som har pågått siden 1960-tallet, sier byplanleggeren Knut Felberg i Norconsult. Siden 1995 har han og arkitekten Øystein Grønning i Dark Arkitektur arbeidet for det palestinske planleggingsdepartementet i et prosjekt finansiert av norske myndigheter.

Israels mål er å bygge to separate veisystemer på Vestbredden – ett for de jødiske bosetterne og ett for palestinerne. De palestinske veiene skal forbinde det lappeteppet av områder under palestinsk kontroll med hverandre. Målet er å skape en permanent løsning der de palestinske områdene forblir isolert slik som nå, noe som ifølge Felberg fullstendig vil umuliggjøre en levedyktig og bærekraftig palestinsk stat. Ifølge planen skal det bygges 16 tunneler eller bruer og 500 kilometer ny vei slik at det palestinske veisystemet skilles fullstendig fra nettet som bosetterne bruker. Dette vil koste 200 millioner dollar og Israels regjering vil ha andre lands skattebetalere til å finansiere prosjektet.

Planen ble lagt fram for Verdensbanken og FN i 2004. Kartet med det nye foreslåtte veisystemet tegnet inn har ikke grensa fra før okkupasjonen i 1967 tegnet inn. Det er derimot det såkalte sikkerhetsgjerdet, de foreslåtte nye veiene, tunnelene og bruene og brune flekker som viser områdene palestinerne har delvis kontroll over. Vestbredden splittes opp i en rekke isolerte bantustaner.

Det hele blir på mange måter verre enn apartheidsystemet i Sør-Afrika. ”Det er ikke bare snakk om å atskille folkegrupper”, sier Øystein Grønning. ”Det som skjer nå, er at også palestinerne blir isolert fra hverandre bak gjerder.” De fleste eksperter er overbevist om at det ikke nytter å skape en levedyktig palestinsk stat under slike forutsetninger.

Borgerskap

Israel definerer seg ikke som den israelske staten, men som den jødiske staten. Det er ca. 30 israelske lover som fastslår ulike rettigheter for jøder og andre innbyggere. De dekker bl.a. områdene immigrasjonsrettigheter, statsborgerskap, tilgang på land og arbeid.

Andre land definerer sine innbyggere som et “folk”, det gjør ikke Israel. De snakker istedet om “det jødiske folk” og inkluderer alle jøder som bor rundt i verden. De hevder at alle jøder har en felles nasjonalitet, mens palestinere i Israel ikke hører med til samme nasjon. Israel har altså et helt unikt syn på dette med nasjon og nasjonalitet.

Israel nektet å anerkjenne en israelsk nasjonalitet ved landets etablering i 1948, men i stedet skapte en uvanlig skille mellom “borgerskap” og “nasjonalitet.” På tross av at alle israelere kvalifiserer som “borgere av Israel” blir staten definert som tilhørende en “jødisk nasjon,” noe som blant annet betyr at ikke kun de 5.6 millioner israelske jøder, men også de mer enn syv millioner diaspora jøder blir inkludert. Innenriksministeriet har adoptert mer enn 130 mulige nasjonaliteter for israelske borgere, hvor av flesteparten av dem blir definert i religiøse eller etniske termer med jøde og araber som hovedkategorier.

Nå fører en gruppe jøder og arabere en kamp i det israelske rettsvesen om retten til å bli anerkjent som israelere, en nasjonalitet som blir benektet dem. Dette truer med å fjerne landets selverklærte status som en jødisk stat.

Lederen for kampanjen for israelsk nasjonalitet, Uzi Ornan, en pensjonert lingvistikkprofessor, sa: “Det er absurd at Israel, som anerkjenner flere dusin ulike nasjonaliteter, nekter å anerkjenne den eneste nasjonalitet som den er ment å representere.” Regjeringen motsetter seg dette, men hevder at kampanjens reelle mål er å “undergrave statens infrastruktur” – en formodet referanse til lover og offisielle institusjoner som sikrer jødiske borgere en privilegert status i Israel.

I følge Ornan, som peker på at “Det er til og med to lover – loven om gjenvending av jøder og borgerskapsloven for arabere, som bestemmer på hvilken måte man inngår i staten”, er det å nekte en felles israelsk nasjonalitet selve ankeret i den statssanksjonerte diskrimineringen av den arabiske befolkningen.

Ornan, som legger spørrende til “Hva slags demokrati deler sine borgere inn i to slags typer?”, hevder at Israel med andre ord er en apartheidstat. “Se for deg hvilket oppstyr det ville ha vært i jødiske samfunn i USA, Storbritannia eller Frankrike hvis autoritetene der forsøkte å klassifisere deres borgere som “jødiske” eller “kristne” sier Ornan.

Ytringsfrihet

I 2008 brøt den ledende israelske borgerrettighetsorganisasjon, Sammenslutningen for borgerrettigheter (ACRI), et tabu ved å anklage myndighetene for å føre en apartheid-lignende politikk i de palestinske områdene. ”Dette systemet, der alle tjenester, budsjetter og tilgang til naturressurser gis etter diskriminerende og separatistiske linjer i henhold til etnisk-nasjonale kriterier, er et åpenbart brudd på alle likhetsprinsipper og minner på mange måter om apartheidregimet i Sør-Afrika”, slår ACRI fast.

ACRI, som har gått helt til israelsk høyesterett i et forsøk på å få åpnet en av de nybygde bosetterveiene for palestinere, men uten å vinne fram, konstaterte i sin årsrapport at bruddene på menneskerettighetene øker i de okkuperte palestinske områdene, der palestinerne konsekvent behandles som annenrangs borgere. De pekte blant annet på at Israel har bygd et moderne veisystem på Vestbredden, som palestinere nektes å benytte. Israelske myndigheter legger også til rette for utvidelse av jødiske bosetninger i de okkuperte områdene, men begrenser veksten i palestinske landsbyer, påpekes det videre.

En spørreundersøkelse har nå kommet frem til at majoriteten av jødiske israelere har antidemokratiske holdninger. De støtter begrensning av menneskerettighetsgrupper, straffe israelske borgere som arbeider for å boikotte landet og straffe journalister som skriver nyheter som eksponerer umoralske handlinger utført av det militære. Disse holdningene kan bli gjort til lov hvis en sentrumskoalisjon får sin vilje og Knesset utsteder en lov vedrørerende NGOer. Ifølge Adalah: The Legal Center for Arab Minority Rights in Israel vil den foreslåtte loven forhindre “registreringen av en NGO eller nedleggelsen av en eksisterende NGO, ‘hvis det er grunn til å anta at organisasjonen gir informasjon til utenlandske organer eller er involvert i rettssaker i utlandet mot ledende embedsfolk i den israelske regjeringen og/eller offiserer i den isarelske hær vedrørende krigsforbrytelser.’”

Loven, som kan sees på som Israels mate å si, ja, vi beggar krigsforbrytelser, men vi vil ikke at noen skal vite om det, blir fremmet av Ronit Tirosh fra sentrumsopposisjonspartiet Kadima og har støtte fra 19 medlemmer i Knesset.

I en felles erklæring har 10 israelske menneskerettighetsgrupper, inkludert B’Tselem, Gisha, Adalah, the Association of Civil Rights in Israel og Rabbis for Human Rights, sagt at loven ville trampe ned demokratiske verdier. ”I stedet for å forsvare demokratiet foretrekker de som støtter denne loven å redusere det til aske,” sier de.

”Denne loven er et direkte resultat av uansvarlig lederskap som gjør alt hva det kan for å underminere demokratiske verdier og institutisjonene som er ryggraden i et demokrati: høyesterett, ytringsfriheten og menneskerettighetsorganisasjoner.” Adalah, som arbeider med arabiske minoritetsrettigheter i Israel, sa loven var et farlig skritt mot menneskerettighetsgrupper. Dette ikke minst pga at “den forsøker å begrense ytringsfriheten og forsamlingsfriheten for disse organisasjonene.”

konklusjon

Man kan trekke to konklusjoner av det uomtvistelig faktum at staten Israel driver diskriminering av ikke-jøder på en måte som har mange likhetspunkter med anti-semittisk forfølgelse av jøder. Stadig flere, som FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte områdene, John Dugard, og den sørafrikanske erkebiskopen Desmond Tutu, kaller Israels regime i de okkuperte områdene for et apartheidregime. Generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp sammenlignet også nylig med apartheid etter et besøk i området. ”Det utvikler seg mot et apartheid som på noen områder er verre enn det man hadde i Sør-Afrika”, sa Eide, som også har en fortid som leder for Amnesty International i Norge. Han trakk også fram nettverket av bosetterveier som Israel har bygd i de okkuperte palestinske områdene, som palestinerne nektes å bruke. ”Noe slikt så vi aldri i Sør-Afrika”, sa han.

Jimmy Carter, Nobel-fredsprisvinner og tidligere amerikansk president, gikk knallhardt ut mot Israel i sin bok Palestine: Peace Not Apartheid. ”Når Israel okkuperer dette området langt inne på Vestbredden, og forbinder 200-eller-så bosetninger sammen, med en vei – og så forbyr palestinerne mot å bruke denne veien, eller til og med forbyr dem å krysse veien – da er dette verre enn den apartheiden vi var vitne til i Sør-Afrika”, sa Carter.

”Så lenge det på området vest for Jordanelva bare er en politisk enhet kalt Israel, blir denne enten ikkje-jødisk eller ikke-demokratisk… Hvis palestinerne får stemme i valg så er det en binasjonal stat, og hvis de ikke, så er det en apartheid stat”, sa Israels forsvarsminister, Ehud Barak, den 2. februar i år.

En ny studie utført av CIA har kastet tvil om Israels fortsatte eksisten utover 20 år. Rapporten  forutser ”en utvikling vekk fra en to-stats til en en-stats løsning, som trolig vil være den mest gjennomførbare modellen basert på demokratiske prinsipper om full likestilling, noe som for tiden står i skyggen av det ekspanderende gjenferdet av kolonial apartheid, samtidig som man tillater tilbakekomsten av flyktninger fra konfliktene i 1947 og 1948, samt 1967, hvor av det siste er en forutsetting for bærekraftig fred i regionen.” Studien forutser tilbakekomsten av alle palestinske flyktninger til de okkuperte territoriene og en eksodus av to millioner israelere, som vil komme til å flytte til USA i de neste 15 årene.

Apartheid-Israel

Karikaturstrid

Aktuelle spørsmål om situasjonen i Palestina

Hva mener partiene.com – Israel

Israelsk organisasjon bryter apartheid-tabu

Palestina: Fra kolonialisme til apartheid

Tidligere tekster:

South Africa and Israel

Apartheidstaten Israel

Kamp om retten til å bli anerkjent som israeler

Diplomatisk press mot Israel – Og Tyrkia

Henlagt anmeldelse av Israel blir anket

Felles Palestinsk-Israelsk motstand mot okkupasjonen

En selvstendig og uavhengig palestinsk stat?

Top Ten Brands to Boycott this Christmas

Israel/Tyrkia/Azerbaijan (allierte med USA) og Iran/Armenia

Posted in Israel/Palestina | Leave a Comment »

Hellas: Kvinnegrupper, passifister og andre antikrigsgrupper markerer seg mot militærbudsjett

Posted by Fredsvenn den mai 15, 2010

France and Germany, while publicly urging Greece to make harsh public spending cuts, bullied its government to confirm billions of euros in arms deals, a leading Euro-MP alleged Friday. Franco-German lawmaker Daniel Cohn-Bendit said that Paris and Berlin are seeking to force Prime Minister George Papandreou to spend Greece’s scarce cash on submarines, a fleet of warships, helicopters and war planes.

France, Germany Forced Greece to Buy Arms: MEP

En stor demonstrasjon ble den 9. mai avholdt utenfor forsvarsministeriet mot de enorme krigsutgiftene i Hellas (etterfulgt av flere lignende demonstrasjoner rundt om i Europa):

«65 years since the end of World War II. The wars and the occupations continue. The war expenditure is too high.»

Bannere:

No to armaments, No to nationalisms

(Antinationalistic Antimilitaristic Initiative)

No to armaments race, Yes to social expenditure

(World March of Women)

Your submarines are diving, Our pensions are sinking

(Women Network, SYRIZA party)

In the 65th anniversary of the end of the Second World War, humanity is not even close to peace, since dozens of wars are taking place across the planet, and arms sales worldwide increased by 21% over the last five years.

While the frugal measures of the government, the IMF and the EU take nightmarish dimensions, condemning millions of people, especially us women, to poverty, unemployment, exclusion and constant stress; at the very same moment of this greatest crisis, small Greece has a grievous record in Europe: it is first in military spending!

Worldwide, Greece occupies the fifth position in the import of weaponry and the 13th in war expenditure as a proportion of GDP, while this year of harsh frugality for the working classes, Greece will pay 10 billion euros for armaments and another 500 million euros for Greek missions abroad, namely the occupations. Along with this, the commissioning and the corruption of the supply of arms and munitions increase the bills and create powerful interest groups for the permanent fiesta of war expenditure to continue.

Greece and her neighbour Turkey are wasting their financial resources on outrageous military spending. Both governments, buying completely useless and unnecessary rockets, airplanes, submarines and tanks, sacrifice on the altar of major arms industries and dealers, in the USA, Germany, France and many others, the access of our people, especially of women, to employment, housing, education, health, joy of life…

Common logic would dictate that now, while Greece is at a critical point, this policy of ultra-expensive armaments should be abandoned in the name of other priorities such as the survival of starving pensioners, the protection of the unemployed or the basic support of the increasingly poor single-parent families at least 90% of which is headed by a woman-parent.

But enough is enough! Enough is enough with the Greek «sacred cow» of insane armaments that no one dares to touch! We demand:

– To stop the arms race between Greece and Turkey.

– To sharply revise downward the armaments programs now.

– No participation of Greek forces in missions abroad, such as Afghanistan and Kosovo.

– Investment in public services (health, education, housing, environmental protection, etc.) that we need, us women and the society as a whole.

– Creation of structures to support women against violence.

– Money to combat poverty, which particularly affects women, and not for weapons.

– No to armaments, no to nationalisms.

– Never again fascism, never again war.

Organization: Greek Network of World March of Women

Participation: Greek Social Forum, Network of Women of SYRIZA party, Antinationalistic Antimilitaristic Initiative, Association of Conscientious Objectors and other collectives.

MESSAGE OF SUPPORT

Global Women’s Strike and Payday Men’s Network:

Dear sisters and brothers,

We totally support your demonstration at the Greek Ministry of Defence. As you say, the proposed cuts are an attack especially on women, increasing their poverty. Your targeting of the defence budget gets to the heart of the matter: the $1.46 trillion world military expenditure is killing us even before any bombs are dropped or bullets fired.

Like you, we have been protesting that governments can always find money for the Market and the war and weapons to defend it, but not for survival and welfare. Common logic, as you say, would dictate that the policy of ultra-expensive armaments be abandoned to ensure the survival of starving pensioners, protection for the unemployed and basic support for single mothers. A fraction of the money spent on the military would secure clean water, housing, schooling, health and other essential services to every single person on the planet.

Your protests in front of Parliament have filled our TV screens. The resilience and courage of thousands of people determined not to lose what has been won by decades of struggle, is an example to us all who face similar cuts.

It is no accident that women and conscientious objectors have got together to target military budgets. Women are the first carers in every society, our work is for life not death. Conscientious objectors understand this best, since they have refused to kill, maim and rape as part of the armies of the world.

We are with you this morning as you take on the Ministry of Defence. We will publicise your protest as widely as possible. Please let us know how else we can help.

Invest in caring not killing.


Power to the sisters and therefore to the exploited all over the world

For den som ønsker å få en dypere forståelse av bakgrunnen til krisen i Hellas, og av hva den «redningspakke» som EU og det internasjonale pengefondet IMF nå designet for Hellas, anbefales artikkelen The People v. the Bankers av Michael Hudson, som hevder at Hellas ikke blir hjulpet av denne pakken, som tvert imot vil, slik som blant annet i tilfellet Latvia, føre til dypere økonomisk og sosial krise. Pakken redder heller gevinster og bonuser i private europeiske banker.

Posted in Økonomi, Dagens kamp | Leave a Comment »