Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for 21. juli 2010

Morsomt å drepe i Afghanistan

Posted by Fredsvenn den juli 21, 2010

En fremtredende amerikansk general, James Mattis, som kan bli etterfølger til general David Petreaus, som nå er USAs kommandant i Afghanistan, som leder for USAs Sentralkommando, har sagt det er ”morsom å skyte folk” i Afghanistan. Han siktet til Taliban, som undertrykte kvinner. Og sa: ”So it´s a hell of a lot of fun to shoot them.” (The Independent 10. 07.10.) Det stilles nå spørsmål ved om norske offiserer i Afghanistan deler generalens glede over å skyte sine motstandere – Taliban eller andre – i landet?

Det er skrevet at et krigsrop blant norske soldater, før de går i strid, skal være: ”Til Valhall!” Der motstanderen roper Allah Akhbar (Gud er Størst.)

I nyheter de siste dagene har vi sett en meningsmåling fra Kandahar- og Helmand-provinsene, dvs. pashtun-dominerte provinser. Reuters starter meldingen om dette med følgende ord: «NATO is failing to win hearts and minds in Afghanistan». Blant funnene er at 75 % mener at okkupantene ikke respekterer deres religion eller tradisjoner, at 74 % mener at det å støtte utenlandske styrker er feil, at 68 % mener NATO styrkene ikke forsvarer dem og at 65 % mener Taliban og deres leder, Mullah Mohammad Omar, bør delta i den afghanske regjeringen.

Dette er etter nesten 9 års krigføring. Vesten vil aldri vinne «the pashtun heartland», tross alle de fine ordene på konferansen i Kabul i dag.

Pashtunerne er den største befolkningsgruppen, men utgjør kun 45 % av innbyggerne. Ved invasjonen i 2001 valgte USA å alliere seg med Nord-alliansen, som i stor grad hadde tapt 1990-tallets borgerkrig mot pashtunerne, men som fortsatt holdt store områder i nord og vest.

Afghanistan har knapt noen gang vært en vanlig, sentralstyrt stat. Ulike deler har styrt seg selv. Landet er et tragisk eksempel på ulykkene som følger når et lands grenser defineres av koloniland på et skrivebord i London. Grensen mellom Afghanistan og Pakistan går tvers gjennom pashtun-land. I nord går grensen tvers gjennom tadsjik- og uzbek-områdene.

Under Vietnam-krigen ble etter hvert spørsmålet hvordan USA kunne «trekke seg ut med ære». Avtalen som gjorde tilbaketrekningen mulig, var et tynt fikenblad. Slik blir det nok i Afghanistan også. Men Vietnam hadde stort sett en samlet buddhistisk befolkning, med en relativt liten katolsk minoritet som hadde støttet franskmenn og amerikanere. I Afghanistan er det en borgerkrig hvor den ene parten har vestlig støtte. Når den vestlige støtten opphører, vil borgerkrigen fortsette.

Tragiske greier. Men Vietnamkrigen fikk i hvert fall USA til å holde seg unna krigerske eventyr i en del år. De får nok en lærepenge nå også, når det de har oppnådd med enorme ødeleggelser og lidelser er å gi Iran en alliert stat ved sin vestlige grense og å gjenopplive borgerkrigen i Afghanistan.

Grunnen til at Norge er i Afghanistan har lite eller ingenting med Afghanistan og terrorisme å gjøre. Som mange har påpekt er vi der fordi NATO har fått en global profil som avkrever solidaritet med USA også der hvor vi ellers ikke har den fjerneste interesse av å være. Bør NATO engasjere seg nær sagt hvor som helst i verden, eller bør virksomheten begrenses til Europa? Har Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) nå satt spørsmål ved i en artikkel i Dagsavisen.

Reklamer

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »