Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Piratpartiet

Posted by Fredsvenn den august 28, 2010

Valgplakat i forbindelse med Riksdagsvalget i 2006

File:The Pirate Bay logo.svg

https://i1.wp.com/www.p2pnet.net/images/tpball.jpg

The Pirate Bay

The Pirate Bay er en populær svensk torrentside. Siden kaller seg selv ”verdens største BitTorrent-tracker”, og internettselskapet Alexa Internet rangerer Pirate Bay som verdens 110. største nettsted (av alle typer nettsider). Det anslåes at The Pirate Bay har omtrent 25 millioner unike besøkende i måneden.

Høsten 2003 var den organiserte piratbevegelsen i Sverige i sin oppstart, med Piratbyrån, en svensk interesseorganisasjon som konsentrerte seg om spørsmål om opphavsrett, piratkopiering og personlig integritet for nettbrukere, i førersetet.

Piratbyrån forsøkte først og fremst å få i gang en ordentlig debatt om opphavsrett og annen såkalt immateriell eiendom for å endre synet på denne. Nettstedet samlet artikler om opphavsrett, de siste nyhetene, guider om piratkopiering og startet også BitTorrent-trackeren The Pirate Bay, som senere ble gjort uavhengig fra Piratbyrån.

Deler av miljøet ville gjøre teori om til praksis, ved å ta den relativt ferske teknologien BitTorrent i bruk. Det praktiske ansvaret falt på Gottfrid Svartholm som på den tiden arbeidet i Mexico. Dette ble ansett som et trygt sted å starte opp. Dette ikke minst på grunn av at , mye på grunn av det lokale politiet tatt byens enorme størrelse i beregning sannsynligvis hadde mer alvorlige saker å ta seg av.

Svartholm satte opp den nye trackeren på en ledig datamaskin i en kjeller, og den ble raskt populær. Trackeren het opprinnelig Piratbyråns tracker, men fikk raskt navnet The Pirate Bay. Mot slutten av 2003 hadde trackeren så mye trafikk at eierne fikk alvorlige kapasitetsproblemer, og tidlig i 2004 ble Pirate Bay flyttet til Sverige. Her ble Fredrik Neij med på å drifte systemet. Senere i 2004 ble datidens største BitTorrent-nettsted suprnova.org stengt, noe som gjorde at nye brukere kom til Pirate Bay i hopetall. Dette førte til nye kapasitetsproblemer, noe som ble løst ved at entreprenøren Carl Lundström gikk inn med ressurser. Med Lundströms hjelp fikk The Pirate Bay den tekniske infrastrukturen som var nødvendig for å bli et virkelig globalt fenomen.

I mars 2006 begynte Hollywood å legge press på Sverige for å få stengt ned The Pirate Bay. Lobbyisten John G. Malcolm i Motion Picture Association hadde forsøkt å få statssekretær i justisdepartementet Dan Eliasson til å stenge Pirate Bay. Svensk lov forbyr regjeringen å gripe inn i enkelttilfeller, men Eliasson og justisminister Thomas Bodström ga i april politiet en generell instruks om å fokusere på piratkopiering. Femti dager senere slo politiet til mot The Pirate Bay i en koordinert razzia som omfattet et titals steder i hele Sverige.

Razziaen førte til at nettsiden forsvant fra Verdensveven samtidig som trackeren gikk ned. Hollywood gikk høyt ut etter aksjonen. ”Dagens hendelser i Sverige fungerer som en påminnelse til pirater i hele verden om at det ikke finnes trygge havner for tyver på Internett”, sa Dan Glickman, formann i Motion Picture Association of America. ”Vi er glade for at myndighetene i Sverige har hjulpet oss å stoppe The Pirate Bay fra å fortsette det tøylesløse tyveriet av opphavsrettsbeskyttet materiale på Internett”, fortsatte han.

I razziaen var Neij og Svartholm blitt arrestert. Den tredje hovedpersonen, Peter Sunde, greide politiet imidlertid ikke å få fatt i. Sunde fikk et tidlig tips om at en razzia var på vei, og hadde straks begynt å ta sikkerhetskopier av alle torrenter. Før politiet rakk å stenge ned serverne rakk han å kopiere nesten alt han trengte til å starte opp igjen. Sunde brukte så sine kontakter til å skaffe et nytt sted The Pirate Bay kunne drives fra, og allerede ett og et halvt døgn etter razziaen var nettstedet oppe igjen i Nederland, utenfor det svenske politiets rekkevidde. Aksjonen, som hadde til hensikt å stenge The Pirate Bay lyktes dermed ikke, men hadde motsatt effekt. Etter raidet endret Pirate Bay sine rutiner, slik at den tekniske infrastrukturen heretter ble spredt verden rundt, noe som i praksis umuliggjør videre politiaksjoner.

Piratpartiet

Høsten 2005 raste fildelingsdebatten i Sverige. dette ikke minst i forbindelse med den høyprofilerte fildelingsnettsiden The Pirate Bay. Svenske fildelere hadde fått sin interesseorganisasjon i Piratbyrån, men Rickard Falkvinge, som nå leder Piratpartiet, mente bevegelsen var for tam og at fildelerne burde gå sammen og lage politikk av saken.

Den 15. desember 2005 registrerte Falkvinge internettdomenet piratpartiet.se (Piratpartiet). Samtidig skrev han et politisk manifest under navnet Partiprogram 1.0. I manifestet gikk han inn for å avskaffe all immaterialrett. Dessuten nevnte manifestet justisminister Thomas Bodström, som var påstått å være såpass ”farlig for personlig integritet” at han aldri mer måtte få offentlige oppdrag.

Den 1. januar 2006 var partiet klart til å lanseres. Falkvinge gikk da inn på fildelingsnettverket Direct Connect, og la inn en anonym beskjed som sa at ”Ballt, Piratpartiet har fått upp sin sajt nu efter nyår: http://www.piratpartiet.se.” Han gikk deretter og la seg, og dro på jobb neste morgen uten å ha undersøkt responsen på den anonyme beskjeden.

Nyheten eksploderte i media allerede dagen etter. Avisen Dagens Industri slo opp saken ”Piratparti siktar på riksdagen”, der de spekulerte i om det nye partiet var et PR-kupp. Samtidig fant Aftonbladet ut at det var Falkvinge som sto bak, og telefonene rant inn. Falkvinge og Piratpartiet ble hovedoppslaget på den store IT-nettsiden idg.se og i løpet av et par dager var nyheten spredd til blant annet BBC World News og arabiske nettsider. Partiet økte medlemsmassen jevnt og trutt i de første månedene og fikk enkelt de nødvendige underskriftene for å stille i riksdagsvalget.

Raidet mot The Pirate Bay i 2006 førte med seg et gjennombrudd for Piratpartiet. Denne hendelsen gjorde at fildelings-problematikken virkelig ble kjent for allmennheten og førte til stor publisitet for partiet. Piratpartiets nettsider ble plutselig en av verdens mest besøkte. Dette samtidig som partiet tredoblet medlemstallet på en uke. Piratpartiet anså raidet mot Pirate Bay som et grovt angrep på borgerrettighetene og et eksempel på at storselskaper og myndigheter overkjører rettighetene til vanlige folk.

Falkvinge og Piratpartiets fremgang sendte sjokkbølger inn i det etablerte politiske miljø, og også de andre politiske partiene ble vennligere stemt ovenfor fildeling. Miljöpartiet de Gröna sendte ut pressemeldingen ”Släpp filerna fri” der de gikk inn for fri ikke-kommersiell fildeling, og også Moderatarnas Fredrik Reinfeldt uttalte på TV at ”vi kan inte jaga en hel ungdomsgeneration.”

Partiets politiske plattform bygger på radikale kutt i opphavsrettens omfang og vernetid samt styrking av personvernet. Partiet er generelt motstandere av patenter, og spesielt motstandere av patenter på legemidler. Piratpartiet argumenterer med at patenter fører til at hundretusenvis av fattige verden rundt ikke har råd til livsviktige medisiner, at patenter fører til at medisinsk forskning fokuserer på mindre viktige ting som livsstilssykdommer i stedet for malaria, og at patentene gjør at offentlige helsebudsjetter blir unaturlig høye. Partiet vil derfor på sikt avskaffe patenter på legemidler, og heller finne alternative måter å finansiere medisinsk forskning.

Falkvinge så det som et realistisk mål å kunne komme inn i Riksdagen, men valgresultatet ble en stor skuffelse for piratene. Med snaue 35.000 stemmer (0,6 %) ble partiet det tredje største utenfor Riksdagen, men resultatet ble likevel et godt stykke unna målsetningen.

Dommen mot The Pirate Bay den 17. april 2009 førte til en radikal økning i partiets medlemsantall. Antallet medlemmer 1. april 2009 lå på snaue 12.988 medlemmer, dette steg til 14701 den 17. april klokka 10.00, og deretter til hele 19.182 bare 12 timer senere.

Sinden den 17. april har Piratpartiet blitt dobbelt så stort og den 1. august 2009 hadde de over 50.000 medlemmer (2009 -08-01)[update], noe som gjør det til det tredje største politiske partiet i Sverige. Piratpartiets ungdomsorganisasjon, Ung Pirat, har flere enn 21.800 medlemmer, noe som gjør det til den største politiske ungdomsorganisasjon i landet.

I 2009 fikk Piratpartiet 7,1% av stemmene i Europaparlamentsvalget 2009, dermed fikk de ett sete i EU-parlamentet. Dette mandatet gikk til Christian Engström. Og etter at Lisboatraktaten trådte i kraft i desember 2009 fikk partiet ytterligere ett mandat, Amelia Andersdotter.

Internasjonalt

I etterkant av at Piratpartiet så dagens lys i Sverige har lignende partier og grupper blitt etablert i Østerrike, Danmark, Finland, Tyskland, Irland, Nederland, Polen og Spania. Og i dag har piratpartier inspirert av det svenske initiativet blitt etablert i over 40 land.

I 2007 møttes representanter for disse partiene i Wien, Østerrike, for å danne en allianse og legge en plan for Europaparlamentsvalget 2009. Videre ble det avholdt konferanser i Berlin og Uppsala, som ledet til Uppsala erklæringen hvor man bestemte seg for en plattform for valgene, i 2008.

Den 18. april i 2010 ble Pirate Parties International (PPI), som er den politiske internasjonalen til Pirate Party bevegelsen, formelt dannet på PPI konferansen i Brussel, Belgia, fra den 16. til 18. april samme år.

Pirate Parties Internationals formål

to help establish, to support and promote, and to maintain communication and co-operation between pirate parties around the world.

Rettssaker

Beslagene fra razziaen i 2006 førte frem til tiltale høsten 2008. Gottfrid Svartholm, Fredrik Neij og Peter Sunde ble sammen med Carl Lundström ble stilt for retten i Sverige og tiltalt for og for å ha ”gjort ett upphovsrättsligt skyddat fonogram tillgängligt för allmänheten samt den 28 februari 2006 i Stockholm också främjat att andra personer framställt exemplar av fonogrammet.” De tiltalte risikerte inntil 2 års fengsel og fikk dessuten et erstatningskrav på 110 millioner kroner mot seg. Rettssaken startet i februar 2009. Et par dager ut i rettssaken ble tiltalen endret. Pirate Bay-frontfigurene ble tilslutt kun tiltalt for tilgjengeliggjøring, og ikke lenger for eksemplarfremstilling.

Rettssaken fikk stor mediaoppmerksomhet. Den britiske avisen The Guardian omtalte den som ”en en de mest høyprofilerte rettssakene om brudd på opphavsrett på flere år”, samtidig som billetter til rettslokalet ble solgt på svartebørsen for 500 svenske kroner. Sveriges Television satset tungt på å dekke rettssaken, og overførte lyden fra rettssaken live på Internett. Dette var første gang i Sverige at en rettssak ble sendt direkte på nett. Alle de fire tiltalte ble den 17. april dømt i første rettsinstans til ett års fengsel og til å betale 30 millioner svenske kroner i erstatning for medvirkning til brudd på opphavsrettsloven, men de akter ifølge Carl Lundström å anke saken videre.

Saken er anket videre, og det var ventet at saken skulle komme opp for Hovrätten, som tilsvarer norsk lagmannsrett, i november i fjor. Men ankesaken ble utsatt, og den er nå berammet en gang i september eller oktober i år.

Piratpartiet tar over som The Pirate Bays nye nettoperatør

Piratpartiet tok, som et ledd i kampen for fildeling, i mai 2010 over som fildelingssiden The Pirate Bays nye nettoperatør. Dette kort tid etter at The Pirate Bay tyske operatør hadde valgt å etterfølge en ordre fra en tysk domstol om å stenge trafikken til nettsiden. Ifølge SVT er partiet nå fildelingssidens nettleverandør når det gjelder selve hjemmesiden og søkemotorer, men ikke sidens torrents eller treackers.

Ifølge Falkvinge var saken rundt The Pirate Bay en sak for personvernet. Piratpartiet anså raidet mot Pirate Bay som et grovt angrep på borgerrettighetene, og et eksempel på at storselskaper og myndigheter overkjører rettighetene til vanlige folk. ”Ingen har rett til å nekte noen å ha sine meninger, og ingen har rett til å nekte noen å publisere sine meninger, informasjon eller lenker bare fordi det ikke passer deres gamle forretningsmodeller”, sa Falkvinge til NRK.

I en pressemelding skrev Piratpartiet at de var gått lei av Hollywoods ”katt- og mus lek” med nettsiden, og at de derfor selv valgte å gå inn som fildelingssidens nye nettoperatør. Flere filmselskap hadde gått til domstolen og krevd at flere filmer, deriblant Alice in Wonderland og The Bounty Hunter, skulle fjernes fra nettsiden.

Ifølge Olav Torvund, professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, har Piratpartiets argumenter for å opptre som fildelingsnettsidens nye nettoperatør lite for seg. ”Hvis Piratpartiet drifter den virksomheten som The Pirate Bay har drevet, og som de er dømt for, så vil jo partiet selv kunne bli holdt ansvarlig for medvirkning på samme måte som The Pirate Bay har blitt holdt ansvarlig for dette”, mener Torvund. Men dette frykter ikke Falkvinge. ”Dette er bare begynnelsen. Om de vil forsøke å ta et politisk parti fire måneder før valget kan vi nesten garantere at vi kommer inn i Riksdagen, og at kampen tar slutt der”, sier en selvsikker Falkvinge.

Den 19. september holdes det Riksdagsvalg i Sverige. Etter fjorårets rettssak, ble partiets representant Christian Engström valgt inn som en av Sveriges representanter i Europaparlamentet under valget den 7. juni samme år. Hva som nå vil komme til å skje vil om få dager vise seg.

Norge

I Norge er det kun Rødt parti som har fri fildeling som et punkt på sitt partiprogram, men også Venstre har vedtatt å gå inn for fri fildeling. Ideene har de hentet ordrett fra det svenske Piratpartiet sitt program.

 


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: