Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for oktober, 2010

Hva som virkelig skjedde i Irak

Posted by Fredsvenn den oktober 31, 2010

Channel 4 har nå vist filmen  Iraq’s Secret War Files, som er en brilliant dokumentar om det som fant sted i de 7 årene med krig og daglig slakt som både landet og dets folk led under i hendene på det amerikanske militære – en historie med systematisk slakt av sivile, fengsling og tøylesløs tortur.

«Dispatches exposes the full and unreported horror of the Iraqi conflict and its aftermath. The programme reveals the true scale of civilian casualties, and allegations that after the scandal of Abu Ghraib, American soldiers continued to abuse prisoners; and that US forces did not systematically intervene in the torture and murder of detainees by the Iraqi security services. The programme also features previously unreported material of insurgents being killed while trying to surrender.

Channel 4 is the only UK broadcaster to have been given access to nearly 400,000 secret military significant activities reports (SIGACTS) logged by the US military in Iraq between 2004 and 2009. These reports tell the story of the war and occupation which the US military did not want the world to know.»

Se filmen her

Svar som ønsket

General Carter, som kommanderer NATO-troppene i Sør-Afghanistan, er ikke helt sikker på om troppene hans har framgang. Men han finner positive tegn, ikke minst i samtaler med sin hårklipper:

«First question I always ask him during my haircut is how are the Afghan national police treating him this week. And each week he tells me they are treating him better. Now, that is anecdotal but it is those sort of things that give you a sense whether this thing is moving in the right direction or not.»

Med så gode kilder er man jo sikker på å få et korrekt bilde av situasjonen. (Han går jo ikke og klipper håret hos en av de mange som heller ville klippe av ham hodet enn håret.)

General: Key Afghan progress won’t be clear until near withdrawal date

Hvem betaler?

Det er trolig få amerikanere som gråter når de hører om drepte opprørere i Afghanistan. De anses jo som veldig slemme og onde, og i tillegg er de usynlige, langt borte, mørkhudede, har en «rar» religion og snakker et uforståelig språk.

Men amerikanere har sans for penger. Og foruten alle amerikanerne som er i personlig pengetrøbbel, er de føderale myndigheter i veldig pengetrøbbel.

Så det bør gjøre inntrykk når noen har regnet på det og estimert prisen pr. drept «Taliban» er 50 millioner dollars.

Antall nåværende opprørere estimeres til 35 000. Å drepe dem vil koste 1,75 trillioner dollars. Og hvem tror at ikke dette vil medføre masse nye rekrutter, og dermed flere å drepe?

Bortsett fra all personlig lidelse: Kan amerikanere mene at det er verdt prisen?

Vel, dette kommer ikke på FoxNews og i corporation media, så amerikanere flest slipper å ta stilling til om det er verdt prisen.

Killing each Taliban soldier costs $50 Million

US Shadow Wars: Surveillance, Subpoenas & State Secrets

Now in Control – The Independent Private Contractor Military

Advertisements

Posted in Irak - Land og krig | Leave a Comment »

USA lager en allianse for legge press på Kina

Posted by Fredsvenn den oktober 30, 2010

http://www.nrk.no/contentfile/file/1.6518825!f169CropList/img650x367.jpg

https://i2.wp.com/bilder.vgb.no/14097/4col/img_47334fd4bef26.jpg

https://i1.wp.com/mw2.google.com/mw-panoramio/photos/medium/12679194.jpg

https://i2.wp.com/www.chinahearsay.com/wp-content/uploads/2010/05/china-usa-final_gowHw_20104.jpg

Obama administrasjonen hevder det har oppstått et alarmerende tillittstap mellom Kina og USA i de to siste årene, noe som har ført til manglende håp om at kineserne vil samarbeide med USA vedrørende utfordringer som klimaendring, atomspredning og dannelsen av en ny global økonomisk orden. Akkurat som om USA skulle være så mye bedre? Høyt forbruk, krigføring, testing av og truing med atomvåpen, forurensing og proteksjonisme preger USAs politikk.

”Denne administrasjonen startet med den ide å gjøre Kina til en global partner når det kommer til å konfrontere global utfordringer,” sier David Shambaugh, som er professor i politisk vitenskap og internasjonale affærer og direktør for China Policy Program ved Elliott School of International Affairs (ESIA) ved George Washington University og stipendiat ved Brookings Institution. “Kina har mislykkes i å spille den rollen. Nå innser de at de har med en økende trangsynt, egoistisk, truende, hyper-nasjonalistisk og mektig land å gjøre.” Høres nesten ut som om det er USA selv han snakker om. Som seg selv ser man andre.

Obama administrasjonen, som nå er i skarp konfrontasjon med Kina vedrørende valuta og handles- og sikkerhetssaker, intensiverer sin holdning overfor Beijing. Man skaffer seg allierte for på den måten å konfrontere en makt som amerikanske tjenestemenn hevder har liten vilje til å samarbeide med USA.

Fra et nidkjært en-til-en frieri med Beijing forsøker nå administrasjonen å danne en koalisjon, som ikluderer Kinas nabostater og handelspartnere, for på den måten å presentere kinesiske ledere med en samlet front rundt debatterte saker slik som valuta og deres lands territorielle claims i det sørkinesiske hav. ”For å møte hva noen ser på som en bølge av kinesisk triumfalisme vekker USA nå opp sine kaldkrigsallianser med Japan og Sør Korea, og styrker sin tilstedeværelse andre steder i Asia”, sier Shambaugh.

Fordelene og begrensningene av denne nye holdningen spilte seg ut i helgen på et møte med verdens største økonomier i Sør Korea. USA vant støtte for et konkret forpliktelse om å redusere handelsubalanse, noe som vil legge press på Kina til å tillate sin valuta gå opp i Verdi, men Tyskland, Italia og Russland stanset et amerikansk forslag om å sette fastbestemte begrensninger vedrørende disse ubalansene, noe som kunne ha ført til at Beijing ville ha blitt isolert ytterligere.

I sluttdokumentet fra G20-møtet ble gruppens finansminstre enige om å ”bevege seg i retning av markedsdrevne valutakurser” og ”å avstå fra devaluering i konkurranseøyemed”, men forslaget til USAs finansminister Timothy Geithner om å sette et tak på ulike lands handelsoverskudd, eller – underskudd, på 4 prosent av BNP fram til 2015, ble møtt med en kald skulder. En amerikansk delegat sier at USA visste at forslaget ville bli nedstemt, men at det likevel har bidratt til å ”føre diskusjonen på rett vei.”

Ifølge Jeffrey A. Bader, en viktig rådgiver vedrørende Kina i Det hvite hus, ble Kinas motstand spesielt noterbar etter den økonomiske krisen i 2008, delvis på grunn av at Beijing raskere klarte å innhente seg, noe som førte til en ”utstrakt tro på at USA var en nedadgående makt og at Kina var en kommende.” ”Men administrasjonen”, sier han, “er bestemt på å effektivt gå imot det inntrykket gjennom å fornye amerikansk lederskap.”

”Politiske faktorer hjemme har bidratt til administrasjonens tøffere grep. Med en oppsplittet økonomi og høy arbeidsløshet har Beijing blitt det ultimale mål. I denne kongressvalgsesongen har kandidater i minst 30 løp demonisert Kina som en trussel mot amerikanske jobber.”

Under en tid med partisanparalyse i Kongressen har sinne over Kinas valuta vært en av de få områdene for bipartisan enighet, noe som kulminerte med Husets overvelmende stemme i september om å true Kina med tariffer på dets eksport hvis Beijing ikke frigjorde sin valuta. Dette kun en uke før USAs president Barack Obama for første gang var på besøk til Beijing.

Når finanskrisen slo til var det mange økonomer som fryktet at mange land ville reagere med handelshindringer for å beskytte eget næringsliv. Det var det som gikk galt på 1930-tallet. Under krisen på 1930-tallet innførte de fleste land store handelshindringer for å støtte sitt eget næringsliv. Slike hindringer ble møtt med liknende tiltak i andre land. Det utviklet seg dermed en proteksjonisme-krig. Marshall-planen var blant annet en koordinert proteksjonisme. Alle land kunne for eksempel beskytte sin egen bilindustri, men avtalte å åpne for frihandel etter 30 år.

Etter at en offisiell amerikansk kommisjon foreslo å innføre straffetoll på kinesiske elektriske tepper og ledningsisolasjon anklagde Kina USA for å forverre de økonomiske forbindelsene mellom de to landene gjennom en sump av proteksjonistiske tiltak, noe som sterkt bidrar til at forholdet mellom de to stormaktene ytterligere forsures, mener Kina. Kommentarene kom samtidig som kinesiske medier raste over USAs beslutning om å la Taiwan kjøpe store mengder amerikanske våpen.

”Handelsproteksjonisme berører for tiden alvorlig den stabile utviklingen av kinesisk-amerikansk handel og det økonomiske forholdet. USA må forstå i sin helhet hvor skadelig dette er”, sa Yao Jian, som er talsmann for det kinesiske handelsdepartementet. USA og andre land i Vesten mener for sin del at Kina oppnår kunstig lave priser på verdensmarkedet fordi den kinesiske valutaen holdes svært lavt i verdi. En høyere verdi på den kinesiske yuan ville styrket andre land i den globale handelen.

Kina har store overskudd i handelen med USA, og det har ikke USA helt sansen for. Amerikanske myndigheter har derfor tatt til orde for at Kina bør revaluere, det vil si at myndighetene fastsetter en sterkere kurs for kinesisk valuta mot dollar. Det vil gjøre kinesiske produkter dyrere i utlandet og amerikanske produkter billigere i Kina. Det vil dermed redusere Kinas overskudd og USAs underskudd i handelen mellom de to landene. Men Kina sier nei.

Kineserne er imidlertid ikke helt umulige. Også de ser at en fleksibel valutakurs må til før eller siden. Men de vil gå veien i sitt eget tempo og ingen kan fortenke dem i det. Valutakrisen i Asia i 1997-1998 viste nettopp at det er viktig at reformer for finansielle strømmer skjer i riktig rekkefølge og tempo. Frie valutabevegelser krever mer av innenlandske banker og finansselskaper.

Samtidig er det svært forståelig at både amerikanerne og ikke minst europeerne, synes kineserne kunne skrive opp verdien av sin valuta mot dollar. Når Kina og dermed også det fleste andre asiatiske land tviholder på fastkurs mot dollar, må Europas euro ta det meste av støyten for USAs underskudd.

Det er ikke noe nytt i verdensøkonomien at store underskudd i utenriksøkonomien løses gjennom en svakere valuta. Det er regelen. Det er det som skjer med dollaren nå og det som vil fortsette å skje med dollaren dersom ikke andre krefter trør til og bidrar til å løse problemene. For eksempel en omlegging av amerikansk politikk.

Mange har påpekt faren ved USAs underskudd. Den amerikanske kjøpeviljen har holdt verdensøkonomien oppe lenge. Dette har sine konsekvenser. Internasjonale organisasjoner som Det internasjonale valutafondet (IMF) og de rike landenes samarbeidsorganisasjon OECD har laget analyser og advart mot økende rentenivå og lavere vekst i fremtiden som følge av USAs underskudd.

Kina kritiserer USA for dette. Visesentralbanksjef Li Ruogu i People s Bank of China sier at på samme måte som Kina ordner opp i egne problemer uten å klage på andre, må også USA gjøre det. Problemet er at USA sparer for lite, mens Kinas sparerate er på 40 %. Og det er USA som har problemet, ikke Kina.

Kina føler seg åpenbart sterkt og fremadstormende nok til å lære den gamle mester og supermakt USA noe. Mens USA tidligere brukte mye krefter på å kritisere Kinas handelspolitikk, er det nå snudd på hodet. Den kinesiske veksten fører til økende utenlandsgjeld for USA, og Kina får stadig mer økonomisk makt over USA, som frykter for at Kina skal vokse seg enda sterkere.

Li påpeker, helt i tråd med anbefalinger fra IMF og OECD, at USA har altfor mange ansatte i tekstilindustrien og jordbruk. Sektorer som med det amerikanske lønnsnivået ikke kan konkurrere med Kina. I samme slengen kritiserte han USAs selvpålagte begrensninger på eksport til Kina. USA burde latt kineserne kjøpe militære og høyteknologiske produkter. Da ville Kinas overskudd i handelen mellom de to landene blitt langt mindre. Et overskudd som ifjor var på 124 milliarder dollar.

USA har ved flere anledninger kritisert Kina for å holde kursen på landets valuta, yuan, kunstig lav. Ifølge USAs finansminister Timothy Geithner, som prøver å lage en felles front blant G7-landene for å tvinge Kina og andre vekstøkonomier til å la valutaen stige i verdi, bør ikke Kina skape en presidens der også andre vekstøkonomier holder valutakursen kunstig nede. Men enkelte har oppfattet Geithners kritikk av Kina som urimelig, ettersom amerikanerne har kunngjort at de vil øke dollarmengden gjennom såkalte kvantitative lettelser. Det har bidratt til en kraftig svekkelse av dollar de siste månedene.

USA har både under Bush og Obama lagt vekt på dialog med Kina, og at landet skal gjøres ansvarlig for verdensutviklingen, og også være delaktig i denne. Nå ser det ut til at USA har valgt å stramme inn tøylene. Det er kun det at Obama har relativt liten innflytelse i Asia og Kina. Frykten er stor for at den pågående valutastriden vil utvikle seg til en reell handelskrig.

Krigene i Afghanistan og Irak, samt mindre avlinger og nedgang i industri-produksjonen, har belastet den amerikanske økonomien svært mye, noe som vil føre til et kollaps i USAs økonomi. Tapet av super-makt-status vil gjøre denne gamle super-makten farlig, særlig fordi Norge har bundet seg for mye til USA, og endel av norsk økonomi vil gå med i sluket. Økonomisk kaos vil prege fremtiden, frem til det blir sosial rettferdighet og en sunn økonomi basert på det å lage produkter som holder, samt at alle mennesker får dekt sine basisbehov.

Taking Harder Stance Toward China, Obama Lines Up Allies

Verdens nye tungvektere

Globalisering i revers?

Kinas økonomi fosser videre – DN.no

– Må samarbeide mer med Kina – Økonomi

Den pågående valutakrigen

Brasil og Mexico innfører sanksjoner mot USA

En hegemons siste krampetrekning

Den store krigen

Det store spillet

Kinesisk rapport dokumenterer menneskerettighetsbrudd i USA

Obamas gave til klimamøtet i Køben

Posted in Maktblokker, USA | Leave a Comment »

Jon Stewart holder folkemøte i Washington

Posted by Fredsvenn den oktober 30, 2010

Jon Stewart 

Jon Stewart

Slik er Youtube i dag:

Videoen er fjernet som følge av brudd på YouTubes vilkår.

(Samtlige klipp fra Obamas opptreden på Stewerts program har blitt fjernet)

Komikeren Jon Stewart og hans partner på skjermen, Stephen Colbert, tar nå sjansen på at deres popularitet overlever to politiske folkemøter i Washington. Stewart fikk ideen til den store demonstrasjonen, som han kaller Folkemøte for å gjenopprette sunt folkevett, etter at den høyreekstreme Fox News-stjernen Glenn Beck samlet titusener av mennesker i Washington i august under slagordet Gjenopprett æren. Parallelt med Stewart arrangerer Colbert sitt eget satiriske folkemøte som han kaller Marsj for å holde frykten levende.

Stewart og Colbert har gjennom programmet Daily Show, som kan sees både på CNN og på norsk TV, på få år vokst fram til å bli det liberale og progressive Amerikas favorittkomikere på MTVs Comedy Central. Med stor effektivitet bruker han satire for å henge ut politikere på høyresiden. Mange trodde de ville bli mindre interessante etter at George W. Bush forsvant fra scenen og venstresidens stjerne Barack Obama ble president. Det var jo nettopp republikanerne som var mål for satiren hans.

”Vi trodde han ville ha mindre å harselere over etter at Bush forsvant, men slik gikk det ikke. Det er fortsatt nok av republikanere å fleipe med, og Obamas oppslutning er så lav at nå kan han tulle med ham og demokratene også”, sier Michael Musto i Village Voice. Stewarts er bare blitt mer populær, og det kan ha vært et dårlig tegn for president Obama,  som første president noensinne stilte opp på det satiriske TV-showet som Jon, at han ble utsatt for Stewarts satire da han var gjest på showet denne uken.

En uke før det viktige mellomvalget der demokratene ligger an til å lide et smertefullt nederlag, brukte Obama showet til å nå unge velgere, men han taklet ikke helt satiren og framsto som både umorsom og irritabel da Stewart presset presidenten på om han kanskje ikke hadde oppnådd det store skiftet han lovte i valgkampen. Stewart antydet at Obamas fengende og konsise slagord ”Yes, we can” heller burde være ”Yes, we can – under visse betingelser.” Obama lot seg lokke ut på glattisen og sa uten antydning til glimt i øyet at det rette ville være ”Yes, we can – men ikke over natten”. Da måtte Stewart le.

Men Obama gjorde rett i å tenke at en opptreden hos Jon Stewart ville være lur taktikk. Grensen mellom informasjon og underholdning er i ferd med å viskes ut i USA, noe som vises av at AskMen.com, som sto bak meningsmålingen, kaller Stewarts show den informasjonskilden ungdom har mest tillit til, og Stewart mannen det stoles mest på i Amerika. I en meningsmåling som nylig ble utført, kom Stewart øverst på listen over årets mest innflytelsesrike menn, foran Bill Gates og Facebook-gründeren Mark Zuckerberg. Obama kom på 21. plass.

Stewart insisterer på at det ikke er et politisk møte, men det er politikk både møtet og hele satiren hans dreier seg om. Titusener av unge liberale amerikanere, som er skuffet over Obama, er nå på vei til Washington for å bruke møtet som en ventil for sin frustrasjon over tingenes tilstand i USA. Både Stewarts og Colberts folkemøter er harselas med dommedagsretorikken til den høyreekstreme Tea Party-bevegelsen, som nå har vind i seilene.

Posted in USA | Leave a Comment »

Gå ikke glipp av Gentle Actions på Kunstnernes hus

Posted by Fredsvenn den oktober 29, 2010

Kunstnernes hus

Lørdag den 23. oktober til søndag den 14. november

Gentle Actions er en sosial skulptur formet av Anne Karin Jortvedt og Eva Bakkeslett i samarbeid med Kunstnernes Hus.

Gentle Actions har et mangfoldig program, og vil blant annet involvere foredrag og presentasjoner og workshops. Oslo Dokumentarkino har også utarbeidet et mangfoldig filmprogram i samarbeid med Gentle Actions. Det er en stor happening med kunst, filmer, seminarer og andre aktiviteter. Alt dreier rundt temaet økologisk mentalitet.

Gratis!

Gentle Actions er et prosessbasert tverrfaglig prosjekt med fokus på kunst, miljø og handling. Gentle Actions skal fungere som en sosial skulptur og et eksperimentelt møtested hvor en lang rekke miljøengasjerte mennesker i et bredt faglig spenn kommer sammen med et aktivt og deltakende publikum.  Med grunnlag i en utvidet forståelse av hva begrepet økologi innebærer, ønsker Gentle Actions å legge til rette for et mangfold av krysskulturelle og samfunnskritiske forbindelser fundert i bærekraftige tankemåter og visjoner. Utforskningen av hvordan kunstnerisk kunnskapserfaring kan ha en medvirkende stemme i en overbyggende og helhetlig miljøtenkning står sentralt. Slik håper prosjektet å være et levende og aktivt bindeledd mellom teori og praksis, mellom materiell og ikke-materiell produksjon. 

Gentle Actions samarbeider med:

Kunstnernes Hus

Oslo Dokumentarkino

Cultura Bank

Senter for Økologisk Økonomi og Etikk ved HiB

PLAN prosjektet ved UiO

Les mer om hele prosjektet Gentle Actions: Her

Last ned program for hele Gentle Actions her: GA Program A4

Seminar:

ØKOLOGISK ØKONOMI

– NY ØKONOMI FOR LIVSKRAFT OG BÆREKRAFT

– Et seminar i regi av Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøyskolen i Bodø i samarbeid med Gentle Actions 6. og 7. november.

Posted in Aktuelt | Leave a Comment »

Opprop for aksjoner på den internasjonale dagen for aksjon mot utarmet uraniumsvåpen den 6. november

Posted by Fredsvenn den oktober 28, 2010

https://i1.wp.com/a33.idata.over-blog.com/284x246/1/07/22/91/Anti-War-Protests/Anti-war/iraqi-child-victim-of-depleted-uranium.jpg

Barn i Fallujha, Irak

Verden i dag erfarer en kritisk situasjon karakterisert gjennom en manglende etisk refleksjon og retningslinjer som har ført til økonomisk krise og fattigdom, forurensing og klimaendring, samt konfrontasjoner mellom kulturer. Vold og diskriminering forgifter hverdagslivet til brede befolkningslag. Det er som om dagens samfunn ikke kun preges av å være en konflikt mellom sivilisasjoner foruten en sivilisasjonskrise i seg selv. Vi står i stadig større risiko for ikke kun å skade oss selv foruten alt livet på jorden.

I dag finnes det konvensjoner som forbyr inhumane kjemiske og biologiske våpen, landminer og klasebomber. Nå er det på tide å forby et av de aller mest inhumane våpnene vi har – URANIUMSVÅPEN.

Uraniumsvåpen er standard for våre NATO-allierte – og en forbrytelse mot menneskeheten. Det ser ut til at stråling fra uranstøv/ utarmet uran fra bunkerbusters forårsaker kreft, misdannelser og sykdommer i millioner av år… Ikke bare i de forurensede regionene, men også hos allierte soldater og deres barn.

Uraniumsvåpen er ikke direkte forbudt etter folkeretten. Men artikkel 35 i tilleggsprotokoll 1 i Genevekonvensjonen av 1977 fastslår at «det er forbudt å bruke metoder eller krigsmidler som med overlegg, eller kan ventes, å føre til omfattende, langvarige og alvorlige skader på miljøet».

Professor Katsuma Yagasaki, forsker ved Ryukyus University, Okinawa, konkluderte i sin tale under Hamburg Uranium Weapons Conference i oktober 2003 at mengden utarmet uran USA antas å ha brukt i den første Golfkrigen radiologisk tilsvarer 83.000 Nagasaki bomber, at 2003 Irak-krigen tilsvarer 250.000 Nagasaki bomber og at de siste fem amerikanske kjernefysiske krigene, som vil si Gulf krigen, Balkan-krigene, Afghanistan-krigen og Irak-krigen, til sammen tilsvarer den radiologiske strålingen til hele 400.000 Nagasaki bomber.

Nyere forskning og en bølge med mediedekning viser nå at noe er alvorlig galt i Fallujah, Irak. Ratene på visse typer kreft og fødselsmisdannelser er langt høyere her enn i andre av regionens land. Verdens helseorganisasjon utfører nå forskning i byen og forskere forsøker å finne ut om miljøfaktorer kan være forklaringen. Trolig er det amerikanernes bruk av uraniumsvåpen under sitt angrep på Fallujah i 2004 som står bak, men en alvolrlig hindring ekspertene har møtt på er at de ikke får tilgang på data om hvor våpnene har blitt brukt og i hvilken mengde.

Stater som bruker slike våpen har hverken offentliggjort kvantitativ eller geografisk data om deres bruk – ikke hvor, ikke hvor mye, ingenting. Det er ingen normer som styrer innsamlingen av data og ingenting som sier at slik data skulle bli delt mellom stater. Stater trenger per i dag ikke å hjelpe hverandre – eller for den saks skyld FN byråene – når det kommer til å identifisere, merke, vurdere, overvåke eller rydde steder forgiftet av uraniumsvåpen, noe som er totalt uakseptabelt.

International Coalition to Ban Uranium Weapons (ICBUW) oppfordrer nå sine medlemmer om å sette fokus og lage aksjoner på den internasjonale dagen for aksjon mot utarmet uraniumsvåpen den 6. november. Dagen sammenfaller med FNs internasjonale dag mot miljø-ødeleggelser i krig og væpnede konflikter. Tidligere har aksjonene inkludert direkte aksjoner, protester ved våpenfabrikker og ambassader, brevkampanjer, fotoutstillinger, underskriftskampanjer, åpne møter osv.

FNs førstekomite, som med overveldende majoritet har stemt for resolusjonen, vedtok den 29. oktober en ny resolusjon vedrørende utarmet uranium, hvor det heter seg at brukerne av utarmet uraniumsvåpen skal frigi data om hvor våpnene har blitt brukt og i hvilke mengder til regjeringene i de statene som er berørt av dem.

Hele 136 stater stemte i favør, mens kun 4 stater – USA, Storbritannia, Frankrike og Israel – stemte imot. Dette er de samme 4 som også har stemt imot tidligere resolusjoner som sa at utarmet uran har potensiale til å ødelegge menneskers helbred (2007), samt oppropet for mer forskning i berørte stater (2008). Førstekomiteen har med dette sendt en klar beskjed til brukere av utarmet uran vedrørende åpenhet.

EU parlamentets utenrikskomite ba Ministerrådet, som er hovedbeslutningsinstitusjonen i EU vedrørende sikkerhet og utenrikspolitikkanliggender, om å støtte resolusjonen ved FNs 65te generalforsamling i 2010. Europaparlamentet har vedtatt 4 resolusjoner som oppfordrer til et globalt midlertidig forbud og NATO-landet Belgia forbød, som første landet i verden, uranvåpen i 2007.

«Fredsnasjonen» Norge, med rød-grønn-regjering i spissen, bør følge Føre var-regelen ved å engasjerer seg i FN-prosessen med å framskaffe økt kunnskap om utarmet uran og gå inn for et forbud mot uranvåpen. Norge har selv ca. 13.000 soldater som tjenestegjorde/ er utstasjonert i forurensede regioner.

Resolusjonen vil nå gå videre til FNs generalforsmling for en omstemning i slutten av november. På tross av at generalforsamlingens resolusjoner ikke er bindende er de viktige i og med at de retter fokus på nøkkelsaker. I dette tilfellet USAs manglende frigivelse av data vedrørende bruken av utarmet uran i Irak og concerns over bruken av uraniumsvåpen i andre konflikter, slik som under invasjonen i Somalia på midten av 1990-tallet. Resolusjonen ble forelagt av Indonesia på vegne av Non-Aligned Movement (NAM).

Planer er allerede laget for å avholde en aksjon ved det franske uraniumstestområdet ved Bourges, mens Uranium Weapons Network (UWN) i Storbriatannia planlegger en aksjon i London for å fokusere på mangelen på åpenhet. Vi, folk rundt om i verden, må stå samlet i vårt krav om å forby uraniumsvåpen. En annen verden, basert på fred og nestekjærlighet, er mulig!

UKUWN og ICBUW har organisert en protest utenfor den amerikanske ambassaden i London. USA har brukt minst 400 tonn utarmet uranammunisjon i Irak under konfliktene i 1991 og 2003 og fortsetter å nekte å gi ut data om hvor våpnene ble brukt, blokkere forskning vedrørende helseskader og forhindre rensing av områdene og riskreduksjonsprogrammer. USA, sammen med Israel, Frankrike og Storbritannia, stemte mot FN resolusjonen som ber stater gi ut slike data. Dette på tross for at Storbritannia allerede har gjort det for den utarmede uranen som ble brukt i Irak i 2003.

Demand US Transparency – Protest, London, 12/11

Skotske parlamentsmedlemmer av det skotske parlamentet har nå levert et opprop som ber den britiske regjeringen om å stemme avholdende eller i favør når FNs generalforsamling skal vedta den nye resolusjonen om uranvåpen.

Depleted uranium Motion tabled in Scottish Parliament

UK Uranium Weapons Network submits evidence to Iraq War Inquiry

Depleted Uranium Weapons: The Dead Babies in Iraq and Afghanistan

International Coalition to Ban Uranium Weapons – Timeline

We urgently need transparency over depleted uranium use

German Coalition Launches with Call for Government to Work Towards Global Treaty Ban

European Parliament recommends that Council of Ministers supports action on depleted uranium at 2010 General Assembly

International Coalition to Ban Uranium Weapons

International Coalition to Ban Uranium Weapons – Wikipedia

Marker din støtte til en atomvåpenfri verden den 5. juni

Britiske MPs beskylder USA for forbrytelse mot menneskeheten

Møtet om utarmet uran i Stockholm nov. 2009

Radioaktive kriger i dag: Uranvåpen i Afghanistan, Irak og Balkan

Poison Dust: A New Look at U.S. Radioactive Weapons

Komiteen for et fritt Irak – Konferanse om utarmet uran

Marker din støtte til en atomvåpenfri verden den 5. juni

Ny ICBUW rapport:

A Question of Responsibility – the legacy of depleted uranium use in the Balkans

Media:

An Activists Guide to Exploiting the Media

Utarmet uran

Folkemord betyr utryddelsen av en menneskegruppe. Utarmet uranvåpen er et folkemordsvåpen. De rammer en hel befolkning uten å diskriminere og rammer til og med dets genetiske materiale. Gruppen som skades er dem som inhalerer eller fordøyer støvpartiklene. Denne gruppen er ikke begrenset av politisk tilhørighet, nasjonalitet, religion eller etniske tilhørighet. På tross av dens geografiske begrensning og uansett om den skulle være ment å ramme en spesiell gruppe så finnes det ikke noen grenser som kan forhindre dets naboer fra å dele dens tragiske skjebne. Utarmet uranvåpen utgjør derfor både en forbrytelse mot befolkningen i området hvor den blir brukt og mot menneskeheten generelt.

USA og Storbritannia har brukt hundrevis av tonn med radioaktivt utarmet uran ammunisjon, samtidig som disse to landene ikke har gjort noe for å rydde opp i det dødelige avfallet de har forårsaket. Samtidig som de fungerer som planetens kjernefysiske politi har USA og Storbritannia med andre ord blitt to av verdens største kreftfremkallende radioaktive utarmet uran støvforurensere.

Da en atombombe ble sluppet av USA på byen Hiroshima og en annen bombe på byen Nagasaki tre dager senere omkom hele 170.000-250.000 mennesker umiddelbart, noe som sjokkerte verden med god grunn. Når den amerikanske forurenser Irak og andre steder med utarmet uran lager ikke dette overskrifter på tross av at resultatet når alt kommer til alt er langt verre. Takket være de mange tonn av utarmet uran som har falt under begge Gulf krigene har nasjonen Irak blitt ødelagt av en usynlig demon. Sakte blir et land som en gang var fruktbart, en oase mellom de to gamle elvene Eufrat og Tigris, sivilisasjonens vugge, ødelagt av et av de verste masseødeleggelsesvåpnene i verdenshistorien – så langt.

Både amerikanske militære og andre offentlige etater kjenner til helse- og miljørisikoen, men ignorerer det fordi det hjelper dem å vinne kriger og fordi det er en måte å kvitte seg med giftige radioaktive uranavfallsprodukter som er et resultat av anrikingsprosessen av uran til bruk som drivstoff i kjernefysiske reaktorer og atombomber. Mens soldater blir bedt om å holde seg borte fra dødelige steder leker irakiske barn uvitende i det radioaktive støvet. De amerikanske okkupasjonsstyrkene har fått ordre om ikke å være i nærheten av steder der kuler av utarmet uran har blitt brukt, men ingen har tatt seg bryet med å advare sivile om farene. U.N. Environmental Program (UNEP) ba, like etter Gulf-krigen, om at helse- og miljøeffektene måtte bli undersøkt så raskt som mulig, men ingenting har blitt gjort. Utbrente radioaktive tanksvrak og utbombede bygninger er fortsatt der.

Ifølge en rapport til USAs kongress skrevet av et vitenskapelig panel nedsatt av den amerikanske kongressen og publisert den 18. november 2008 lider minst en fjerdedel av de 700.000 amerikanske soldatene som deltok i krigen i 1991 av det såkalte Gulf War syndrome (GWS) eller Golfkrigen sykdom (GWI). Til sammen er hele 450.000 til 700.000 amerikanske veteraner som returnerte fra Golfkrigen i 1991 forgiftet av utarmet uran. Av disse lider 250.000 av funksjonshemminger og over 10.000 har dødd av mystiske sykdommer, og da spesielt av kreft, nevrologiske sykdommer og immunsvikt sykdommer per april 2005. Det har blitt anslått at opp til 40.000 til 80.000 flere vil dø i de neste 20-30 årene på grunn av effektene av utarmet uran. Det ar kun rundt 150 amerikanske soldater døde under selve kampene i Golfkrigen gjør at motstanden mot krigen blir liten. Dette på tross av at langt flere dør i stillhet i etterkant av krigen.

På en 2002 pressekonferanse i det britiske parlamentet uttalte major Doug Rokke, som ledet den amerikanske hærens undersøkelse av utarmet uran under den første Gulf-krigen, at han allerede hadde advart den første Bush-administrasjonen i 1991 om helserisikoen ved bruk av utarmet uran ammunisjon. Ingen av hans advarsler om bruk av utarmet uran har det blitt tatt hensyn til.

I en av sine uttalelser sa Ray at fortsatt bruk av slik ammunisjon er en krigsforbrytelse som bør stoppes umiddelbart. ”Hvis man bevisst tar radioaktivt avfall og dumpe det på steder rundt om i verden hvor barn kan plukke den opp og bli utsatt for det er det en forbrytelse mot menneskeheten og en krigsforbrytelse”, sa han.

Bruken av utarmet uranvåpen er forbudt av den samme delen av Genève-konvensjonen som forbyr bruk av masseødeleggelsesvåpen. Alle som autoriserer bruk av slike våpen kan bli utsatt for internasjonal påtale. Det er nå viktig å undersøke og rense de uranforurensede områdene, forby utarmet uranvåpen og straffeforfølge dem som har autorisert bruken av slike våpen. Flere enkeltpersoner og organisasjoner har gått til retten mot den amerikanske regjeringen på grunn av bruken av utarmet uranvåpen. La oss støtte deres sak!

Fallujah


En ny rapport om situasjonen i Fallujah kalt Deformerte babyer i Fallujah / Irak – Brev til FN fra 2009 hevder at USAs bruk av utarmet uran har ført til en stor økning i deformerte babyer og aborter etter et angrep i 2004. I brevet, levert til FNs generalforsamling i New York 12. oktober 2009, står det at ”unge kvinner i Fallujah, Irak, er livredde for å få barn på grunn av økt antall babyer født grotesk deformert, uten hoder, to hoder, et øye i pannen, skjellete kropper og tapte lemmer. I tillegg er det å si at små barn i Fallujah er født med alvorlig kreft og leukemi.” Disse deformasjoner har blant annet blitt grundig dokumentert på en TV-dokumentar på Sky UK den 1. september 2009 og i juni 2008.

Forferdelsen rundt den amerikanske Agent Orange kampanjen i Vietnam blir nå overgått av forferdelsen rundt utarmet uranvåpen som USA begynte å ta i bruk under Gulf krigen i 1991 og som ytterligere har blitt brukt – i stadig større kvanta og i stadig mer urbant befolkede områder – i Irak krigen og i den nå til stadig mer intense Afghanistan krigen.

I en rapport sendt til FNs generalsforsamling av Nawal Majeed Al-Sammarai, Iraks kvinneminister siden 2006, heter det at hele 24 % av de 170 fødte babyer ved hovedhospitalet i Fallujah i september 2009 døde innen deres første uke og at 75 % av babyene født den måneden var misdannede. I august 2002, 6 måneder før USAs invasjon, døde kun 6 i den første uka og det var kun en misdannet av de 530 babyene som ble rapportert født.

Depleted Uranium Weapons: Dead Babies in Iraq and Afghanistan Are no Joke
Martin Chulov, The Guardian UK: “Doctors in Iraq’s war-ravaged enclave of Falluja are dealing with up to 15 times as many chronic deformities in infants and a spike in early life cancers that may be linked to toxic materials left over from the fighting.”

Huge rise in birth defects in Falluja | World news | guardian.co.uk

Israel

I følge major og norsk korrespondent for det anerkjente militærtidsskriftet Janes Defence Weekly John Berg, som allerede i mars 2003 hevdet at det var all grunn til å tro at ammunisjon med utarmet uran ble brukt av både amerikanske og britiske styrker under krigen mot Irak, brukte Israel “med hundre prosent sikkerhet” våpen med utarmet uran eller tungstenkjerne i sine angrep på Gaza. Det blir lett for verdenssamfunnet å verifisere dette, det er bare å gå på detonasjonsområdene med utstyr som måler radioaktivitet.

Mads Gilbert og ErikFosse fortalte Press TV korrespondent Akram al-Sattari at de hadde funnet spor av utarmet uran i noen av ofrene skadet i Israels bakkeoffensiv mot Gaza. Den israelske forsvarsminister Ehud Barak advarte om at denne bakkeoffensiven ville være ”full av overraskelser.” Bakkeoffensiv i det tettbefolkede Gaza ble antatt drastisk å øke dødsraten for den sivile delen av befolkningen. Israelske autoriteter har innrømmet å gjort bruk av GBU-39, som vil si USA-tillagde bomber.

”Ennå en gang ser verden med forferdelse på det dysfunksjonelle sikkerhetsrådet,” sa FNs generalrådsleder Miguel d’Escoto. Israel har tidligere blitt beskyldt for å ha brukt utarmet uran under den andre libanon krig og PLO og Yasser Arafat beskyldte Israel for å bruke det i Gaza under intifadaen.

Den internasjonale organisasjonen Action of Citizens for the total Dismantling of Nukes (ACDN) har laget en 33 siders rapport som viser tilstedeværelsen av titusener av tonn med utarmet uran i Gaza. Den israelske operasjonen i Gaza mellom 27. desember 2008 og 18. januar 2009, kjent som Operation Cast Lead, førte i følge rapporten til at hele 75 tonn utarmet uran befinner seg i jorden i Gaza. Gruppen bak rapporten består av den internasjonale eksperten på bærekraftig utvikling og bruk av ulovelige våpen, Jean Francois Feacheno, samt eksperter s akkreditert til U.N. Environment Program (UNEP).

[ACDN.NET] > Genocide by Depleted Uranium in Gaza: the dossier

Nordic Network Against Uranium Weapons

Nordic Network Against Uranium Weapons, som vil koordinere kampanjer mot utarmet uranvåpen I alle de 5 nordiske landene, samt dele kunnskaper og erfaringer vedrørende dette arbeidet, ble grunnlagt i Oslo den 9. november 2008.

Medlemsorganisasjonene var Action Group Against Radioactive Warfare (ARK), den norske delen av Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF), det finske nettverket Network Against Uranium Weapons og Menningar- og Fridarsamtökin (MFIK) fra Island. Den svenske talspersonen er Anita Lilburn, Stockholm, den norske talspersonen Susanne Urban, Bergen, den finske talspersonen Anna-Liisa Mattsoff, Helsinki, og den islandske talspersonen er Gudridur Sigurbjörnssdottir, Reykjavik.

Konferanse i Stockholm den 14. – 15. november 2009

Konferanse vedrørende utarmet uran ble arrangert helgen den 14.-15. november i ABF bygningen i Stockholm av Nordic Network against Uranium Weapons (NNMU), Action Group Against Radioactive Warfare (ARK) og Workers’ Educational Association (WEA). Støttet av Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF)-Sweden, Iraksolidaritet og Folkkampanjen mot Kärnkraft och kärnvapen (People’s Campaign Against Nuclear Arms and Nuclear Power).

Sjur Papazian om konsekvensene av utarmet uran i Irak. En konferanse arrangert i Stockholm den 14.-15. november 2009 av Nordic Network Against Uranium Weapons (NNAUW) og Aktionsgruppen mot radioaktiv krigföring (ARK).

Konsekvenser av utarmet uran i Irak i 3 deler:

Uranium  ammunition (DU) consekvences Iraque 3/3
Quicklist7:00

Uranium ammunition (DU) consekvences Iraque 3/3

Baltic Sea Region Radioactivity Watch

BSRRW.org

Problemer for de amerikanske styrkene i Irak

Dokumentene, Iraqi War Logs, pulisert av Wikileaks viser at bruken av uranvåpen i Irak har forårsaket problemer for de amerikanske styrkene og Explosive Ordnance Disposal (EOD) arbeidet og at antatt utarmet uran blir nevnt i flere falske alarmer. Det er også en sak hvor Improvised Explosive Device (IED), som inneholdt utarmet uran, har blitt laget og lastebiler med radioaktivt avfall som skal ha blitt stanset i nærheten av grensen til Tyrkia. Ettersom Irak ikke hadde uranvåpen før 2003 må det antas at alle disse hendelsene som involverer uranvåpen, disse våpnene ble brakt til Irak av enten amerikanske eller britiske styrker.

Leaked US files show how uranium weapons have caused problems for EOD teams

Hva er EOD og IED?

DU The Facts

depleted-uranium

depleteduraniummap


Part 2  The EFFECTS of DEPLETED URANIUM in IRAQ movie

Part 2 – The Effects of DU in Iraq

Lenker

Utarmet uran – Wikipedia

Fakta om utarmet uran – Teknisk Ukeblad

Klassekampen: Bruker utarmet uran

Destroying Humanity?

Special report: DU | Special Reports | Guardian.co.uk

Iraq Coalition Casualty Statistics/DU – SourceWatch

DU: Stories from the Archives of the Progressive Review

Open Directory – Society: Issues: Warfare and Conflict

DU Full Coverage on Yahoo! News

NATO Topics: DU

Green Peace.org – Nuclear Reaction News

Grupper

Nei til atomvåpen

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet

Norske Leger Mot Atomvåpen

Forbud mot Atomvåpen – www.opprop.no

Nuclear Free Finland

International Coalition to Ban Uranium Weapons

Campaign Against Depleted Uranium – Welcome

Baltic Sea Region Radioactivity Watch

Posted in Krig og fred | Leave a Comment »

Stat og kapital hånd i hånd, mens folk krever full gjennomgang av norsk våpeneksport

Posted by Fredsvenn den oktober 28, 2010

Eskil Pedersen, nyvalgt AUF-leder på landsmøtetalerstolen (Foto:  Andersen, Aleksander/SCANPIX)

Nyvalgt AUF-leder Eskil Pedersen mener det må en gjennomgang til av reglene for våpeneksport. Utenriksdepartementet, som ledes av moderpartiet Ap, mener derimot at alt er slik det skal være.

Utbombet hus som har blitt angrepet av en Hellfire-rakett (Foto:  Petr David Josek/AP)

Dette huset ble bombet av amerikanske styrker med Hellfire-raketter i mai 2008. Det er et av våpnene som norsk våpenindustri er med på å produsere og som er brukt i Irak-krigen.

I dag er det åpen høring Utenriks- og forsvarskomiteen om eksport av norsk forsvarsmateriell. Da vil temaer som kontroll og regler for hvor og hva som kan sendes ut av Norge fra norske våpenprodusenter.

«Vi trenger en full gjennomgang av norsk våpeneksport. Den har økt dramatisk de siste ti årene som følge av Afghanistan og Irak-krigen», sier nyvalgt leder i Arbeiderpartiets ungdomsparti (AUF), Eskil Pedersen, som reagerer på hvordan norske våpen kan knyttes til drap på sivile. «Vi må ha strengere regler for hvem vi kan selge våpen til, og vi må vite at de ikke videreselges til land som vi ikke ønsker skal ha norske våpen», sier Pedersen og gjør det klart at han ønsker seg strengere krav også til våre allierte NATO-land som for eksempel USA.

Norsk våpenindustri tjener store penger på å selge sine produkter til land over hele verden. For de fleste selskapene er det amerikanske forsvaret den aller største kunden. USA tar med seg våpnene ut i krigen – også til Irak. Pansrede kjøretøy av typen Stryker med våpenstasjonen Protector utviklet på Kongsberg, og raketten Hellfire med drivstoff fra Hurum ble begge brukt under Irak-krigen.

Ifølge NRK kan norske våpensystemer knyttes til nesten 3000 krigsrapporter fra Irak-krigen som ble lekket via varslernettstedet Wikileaks. Rapportene beskriver hvordan raketter med drivstoff fra Norge bomber sivile og opprørere som vil overgi seg, og hvordan amerikanske soldater med norske våpentårn på kjøretøyene sine dreper sivile ved veisperringer. Totalt har NRK funnet over 200 drepte sivile i rapporter som kan knyttes til våpendeler eller komponenter fra norsk våpenindustri, og 498 er registrert som skadde. Våpen fra Kongsberg og Hurum i Norge bomber hus og tar livet av sivile ved veisperringer i Irak.

Flere av hendelsene der norske våpen er involvert, og tar sivile liv, er allerede mye omtalt i internasjonal presse. Det er spesielt angrep med Hellfire-raketten fra amerikanske kamphelikoptre, som får sitt drivstoff fra selskapet Chemring Nobel på Hurum i Norge, som har fått mye oppmerksomhet. Gjennomgangen NRK har gjort knytter 80 sivile dødsfall til hendelser der Hellfire-raketter er nevnt.

Det var et slikt kamphelikopter som kom i fokus da Wikileaks tidligere i år offentliggjorde en video som viste hvordan 2 Reuters-journalister ble skutt og drept fra luften. Videoen skapte sterke reaksjoner på hvordan amerikanske soldater gjorde vurderinger fra lufta, og endte med å ta livet av journalistene og 10 andre sivile irakere.

Nøyaktig det samme helikopteret kom igjen i fokus da avisa Guardian kunne avsløre at opprørere som prøvde å overgi seg likevel ble drept av helikopteret. Opprørerne forlot kjøretøyet de satt i og signaliserte at de ville overgi seg da helikopteret løsnet skudd mot dem. Men til tross for signaler om at fienden ville overgi seg var bekjeden fra kommandosentralen de skulle angripe. Det gjorde de med Hellfire-raketter.

NRK har vært i kontakt med det norske selskapet Chemring Nobel, som leverer sprengstoff og rakettdrivstoff til krigsindustrien, blant annet til produsenten av Hellfire-rakettene Lockheed Martin. Selskapet henviser til sine eiere i Storbritannia, og de igjen sender oss videre til en innleid PR-konsulent som ikke vil kommentere informasjonen konkret. Totalt hadde selskapet en omsetning på over 120 millioner kroner i fjor.

”Konsernets prinsipielle holdning er at vi ikke kommenterer enkeltkunder eller enkeltkontrakter. Alle produkter vi selger og all vår virksomhet følger gjeldende regelverk i de landene vi opererer i”, skriver Rupert Pittman fra PR-byrået Curdew Group på vegne av forsvarskonsernet Chemring i en e-post.

Våpenstasjonen Protector, som har blitt en del av grunnutrustningen til det pansrede kjøretøyet Stryker, og gir soldatene mulighet til å styre et våpen uten å måtte gå ut av kjøretøyet og dermed møte den ekstra risikoen det medfører for å selv bli skutt, regnes som en av de store økonomiske suksessene for den norske våpenindustrien. Kongsberg Gruppen som produserer systemet har fått avtaler med det amerikanske forsvaret som de selv verdsetter til omtrent 8 milliarder kroner i sin siste årsrapport. Kongsberg Gruppen som helhet hadde i fjor en omsetning på over 200 millioner kroner.

NRKs gjennomgang viser at de pansrede kjøretøyene Stryker nevnes i 1727 krigsrapporter, og totalt har 121 sivile blitt drept i disse hendelsene. Ved å lese rapporter der sivile har mistet livet kommer det frem hvordan Stryker-enhetene i den amerikanske hæren gjentatte ganger skyter og tar livet av sivile ved veisperringer. En type hendelser som Al Jazeera kunne melde totalt tar hundrevis av liv. Rapportene viser også hvordan kolonner med pansrede Stryker-kjøretøyer på over 15 tonn kolliderer med sivile biler, og dermed tar livet av sivile irakere.

Kongsberg Gruppen, som produserer våpenstasjonen Protector for Stryker-kjøretøyene sier til NRK torsdag at de mener at produktet deres bidrar til færre døde. «Vår oppfatning er at systemet vi leverer bidrar til å redusere tap på begge sider. Tilbakemeldingene fra de som har tatt det i bruk viser at soldatene blir mindre stresset, og at forbruket av ammunisjon går ned», forteller kommunikasjonsdirektør Ronny Lie, som kan fortelle at selskapet er veldig stolt av systemet som de har hatt i produksjon siden 1999.

Heller ikke Afshan Rafiq fra Høyre liker det NRK kan presentere fra krigen i Irak. Hun mener personlig at norske myndigheter må være tydeligere på hvordan våpen med norske bestanddeler skal brukes. «Jeg synes at Norge skal være så pass tøff, selv om det her er snakk om amerikanske styrker, at vi kan stille krav. Norge kan ikke leve med at så mange mennesker blir drept av norske våpen», sier Rafiq, som mener regjeringen og utenriksminister Jonas Gahr Støre må komme på banen og aktivt stille krav til våpenhandelen.

«Poenget er vel at vi eksporterer våpen til våre allierte, og et knippe andre land, i tråd med de reglene Stortinget har fastsatt. Det er bred enighet om de reglene», sier statssekretær Espen Barth Eide (Ap), som ikke er enig med sitt ungdomsparti om at det trengs endringer i reglene. Han mener at dagens våpeneksport er godt regulert, og at selskapene følger reglene slik de skal. Hvor mange sivile som drepes av norske våpen trenger vi heller ikke nødvendigvis å få vite noe om mener han.

Ifølge Eide: «Det har aldri vært noen tvil om at noen av de våpnene av og til blir brukt. Jeg tror noe av formålet med å kjøpe våpen er at man av og til skal være i stand til å bruke dem.»

Norske våpen involvert i drap på sivile under Irak-krigen

Alle hendelser som nevner bestemte norske våpensystemer

Krever full gjennomgang av norsk våpeneksport

Posted in Irak - Land og krig, Krig og fred, Norge | Leave a Comment »

Hvem har skylda – Religionen eller mennesket? Boka eller den som leser?

Posted by Fredsvenn den oktober 28, 2010

Det er for tiden vanlig si at Islam er en religion som i sin natur er voldelig. For eksempel hevder offentlige personer som DagenMagazinet-redaktør Vebjørn Selbekk og Carl I. Hagen at Islam ikke er fremmed for å ty til vold.

I Dagsavisen nå nylig sto det blant annet at fornyet debatt om karikaturtegninger har reist spørsmålet om hvorvidt Islam er en religion som oppfordrer til vold og terror. Ifølge en fersk undersøkelse, studien Body Count A quantitative review of political violence across world civilizations , som statsviteren Naveed Sheikh har gjort for Universitet i Louisville i 2009, er svaret nei. Der kommer det fram at blant de syv største religionene i verden, er Islam blant de mest fredelige.

Sheikh, som ser på antallet mennesker som har blitt drept som følge av politiske og religiøse konflikter i perioden år 0 og fram til 2008, har identifisert syv ulike sivilisasjoner: den kristne (Europa, Amerika og deler av Afrika); den siniske (Kina og omkringliggende land); den buddhistiske (Øst-Asia og deler av Sør-Asia); den indiske (India, Nepal og Mauritius); urfolk (deler av Afrika og Amerika, før kolonialismen); den islamske (Midtøsten og deler av Asia og Afrika); og til slutt den antiteistiske (den ikke-religiøse). I tillegg har han sett på fire typer konflikter: krig (minst 1.000 drepte), borgerkrig, folkemord og strukturell vold.

Funnene viser at disse konfliktene har kostet et sted mellom 450 og 710 millioner menneskeliv, og at den kristne sivilisasjonen har stått for over 30 % av antall drepte. Samtidig har den antiteistiske stått for over 21 prosent, den siniske for ca. 19 % og den buddhistiske for ca. 15 %. Urbefolkningene har på deres side ansvaret for rundt 8 %. Nederst på listen finner vi den islamske sivilisasjonen som må bære ansvaret for litt over 5 % av de drepte, mens den hinduistiske har stått for mindre enn 1/2 % av totalt drepte.

Dette er et lite overraskende resultat, og da ikke minst med hensyn til at Sheikh selv er muslim. Det er tydelig at forskeren bak denne rapporten ikke er helt redelig. Når forskere starter en forsking med et klart fasitsvar og legger opp forskingen for å nå dette målet må de selektere bort alle elementer som kan rokke ved det ønskede resultat, noe som ikke sjeldent ender med enda rarere konklusjoner.

Det er et annet element Sheik har selektert bort i sin forsking, og det er kristendommens og islams hellige skrifter. I de kristnes hellige skrift, Det nye testamentet, blir vold aldri forherliget. Snarere tvert i mot blir kristne oppfordret til å vende det andre kinnet til, noe som står i sterk kontrast til volden i Det gamle testamentet. I islams hellige skrift, Koranen, er det derimot haugevis av oppfordringer til vold. Denne delen av koranen kom til etter flukten fra Mekka til Medina i år 622.

Historisk spennende oppramsing av konflikter i verdenshistorien og tallfestelse av antall døde, men artikkelens konklusjoner er grunnleggende feil. Det er ingen sammenheng mellom religionen kristendommen og det vesentligste av dødsfallene som er oppramset. For eksempel er det ingen sammenheng mellom Første og Andre verdenskrig og kristendommen. Man kunne like gjerne sagt at blå øyne er mer voldelig enn brune, eller at det skyldes breddegrader eller mangel på sol … Krigene og drapene er ikke gjort i kristendommens navn. Ingen av krigene ble utkjempet på bakgrunn av et ønske om å promotere kristendom. Det var en europeisk borgerkrig som hadde utspring i den ekstreme nasjonalismens fremvekst.

For det andre er størsteparten av de tap som er skjedd ved krigføring skjedd i moderne tid grunnet større befolkning og muligheter til å drive mer destruktiv krigføring. I denne perioden av verdenshistorien har den islamske verden ikke vært i stand til å utrette tilsvarende skade. Dette er selvsagt positivt, men er i seg selv ikke nok til å fastslå at Islam er fredeligere enn andre religioner. For å analyser dette er det som er relevant å se på hvorvidt de enkelte religionene i sine skrifter og i atferden til de som praktiserer den yter vold mot religiøse meningsmotstandere.

Det nytter ikke å bare telle opp antallet voldshandlinger som er utført i verdenshistorien og fordele det på ulike sivilisasjoner. Man er nødt til å se på motivet for at voldshandlingene er utført. Det er ikke nok at vedkommende som utfører en voldshandling er religiøs for å betrakte noe som religiøs vold. Handlingen er nødt til å være motivert ut fra religionen.

Hele denne diskusjonen her er latterlig. Inkludert premisset man legger til grunn for diskusjonen – dvs “Hvilken religion er mest voldelig”?.

Det er først og fremst mennesker som dreper andre mennesker. Religiøs overbevisning eller den ideologiske overbevisning kan fremprovosere eller “legitimere” slike killing spree og overgrep som har funnet sted og som uheldigvis finner sted den dag idag. Men når alt kommer til alt så er det mennesket som dreper mennesket. Og ikke Bibelen eller Koranen eller Bhagavadgita eller Lotussutraen for den saks skyld. Ergo jeg ser ikke viktigheten eller nødvendigheten av denne diskusjonen eller denne undersøkelsen.

Ifølge Jacob Børresen:

Børresen har en lang militærkarriere bak seg i Sjøforsvaret, blant annet som skipssjef, militær sekretær for Forsvarsministeren og som leder av militære operasjoner og øvelser. Han var daglig leder for SACEURs krisestyringsstab med ansvar for planlegging og ledelse av NATOs operasjoner i det tidligere Jugoslavia. Han avsluttet sin tjeneste i Forsvaret som stabssjef i Sjøforsvarsstaben 1998-2000.

”Vi går inn i Afghanistan med våre egne ideer om hvordan fred skal skapes. Dette har ingen sjanse for å lykkes og er klassisk orientalisme på sitt verste”, sier den pensjonerte flaggkommandøren Jacob Børresen, som legger til at ”Det hjelper ikke om vi er i Afghanistan i hundre år. Det som er problemet er at det ikke er noe samsvar med den militære innsatsen og den sivile. Det hjelper ikke med en militær seier hvis man ikke kan bruke den militære seieren til noe.”

Ifølge Børresen er vi ”dømt til å mislykkes med det nåværende konseptet. Det finnes ingen militær løsning i Afghanistan. Det hjelper ikke at man vant en rungende seier over Taliban når det ikke kom noe etterpå.” Han mener verdenssamfunnet har sviktet det krigsherjede landet. ”Det gikk veldig kort tid før mang glemte hvem man skulle hjelpe. Man undergraver legitimiteten til hele operasjonen når man ikke gjør mer for sivilbefolkningen”, sier han.

”Norge bør bruke sin innflytelse innad i alliansen til å få igang forberedelser til å trekke NATO ut av Afghanistan med mindre det internasjonale samfunn viser vilje til å følge opp Alliansens militære innsats med innsats på sivil side som står i forhold til oppgaven”, sier Børresen.

Han mener at det i denne sammenhengen er på tide å gjenreise den gamle teorien om rettferdig krig. ”Et kriterium for rettferdig krig er at man har rimelig utsikter til å lykkes. Hvis man bare ender med kaos og død uten å få noe som er bedre skal man heller la være”, sier han.

Han er redd for hvilke konsekvenser Afghanistan-opperasjon vil ha for NATO. ”Man har latt seg forlede til faktisk å erklære suksess i Afghanistan som lakmustesten på alliansen relevans. Det er tragisk Norge og Europa trenger NATO og nå er de i ferd med å ødelegge seg selv.” Dette er også den eneste grunnen til at Børresen mener det vil være riktig av Norge å hjelpe den NATO-ledete opperasjonen i Afghanistan.

Jacob Børresen (1943) – Wikipedia

– Norge bør holde seg unna Afghanistan

Feltherren i vår tid Jacob Børresen

Religion i en eller annen form har til alle tider og i alle kulturer fulgt menneskene, vært uttrykk for menneskenes forsøk på å forstå hvem de er og hva de er – meningen med tilværelsen. Religioner har brakt uendelig med håp og trøst. Inspirert. ”Beåndet” av religionen har menneskene frambrakt noe av det vakreste og inderligste som har vært skapt innen billedkunst, arkitektur og litteratur. Over listen av vakker kunst religion har bidratt til å inspirere burde selvfølgelig også musikk vært inkludert.

Fordi det er så stor sprengkraft i religionen, fordi den har slik evne til å bevege mennesker, har maktpolitikere og demagoger til alle tider visst å benytte religion for sine formål. Det har derfor blitt utført en uendelig mengde ufattelige grusomheter i religionens navn.

Noen har ment at årsaken til undertrykkelsen og grusomhetene utført i religionens navn skyldtes religionens, og ikke menneskenes, natur. De har derfor villet erstatte religionen med andre tankesystemer, slike som f eks kommunismen. Jeg kan ikke se at det i denne sammenheng har vært særlig vellykket, stikkord: Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot…

Jeg tror ikke det finnes annen løsning enn å vise alle mennesker og deres religion empati og respekt og samtidig arbeide kompromissløst for respekten for enkeltmenneskets verdighet og rettigheter. Sitatjakt i bibel, koran eller hadither fører ingen steds fram, men er en grunnleggende avsporing som kun avler mer hat og bygger nye murer mellom mennesker.

Mange av disse religiøse verkene er så mangfoldige, produkt av så mange generasjoner, at man kan belegge nærmest et hvilket som helst synspunkt med sitater fra dem. Det er bare å velge. Jeg tror man kommer lenger ved å lytte til hvordan religionens egne autoritative fortolkere framlegger den.

Når det gjelder Islam er det litt nedslående at så mange i vesten later til å legge marginale retninger som Wahabismen og al Qaidas tolkninger til grunn for sin forståelse, samtidig som de velger å overse mer mainstream versjoner av religionen. Islam er for øvrig minst like mangfoldig, om ikke mer, enn kristendommen. Det bildet som forsøkes skapt av fanatikere både i den islamske verden og i vesten (som vanlig finner fanatikere, og bekrefter, hverandre) om at Islam er ett og udelelig, er således grunnleggende falskt.

Ifølge Jørgen Johansen:

Den norske fredsforsker ved Göteborg Universitet, Jørgen Johansen, har konkludert at USA for noen år siden, overhalte Romerriket i antallet av militære intervensjoner i andre land. USA har kun i to århundrer eksistert som en suveren stat, mens Romerriket eksisterte i nesten et tusen år.

Kampen mot terrorismen får nye dimensjoner

Men det er ikke lett å diskutere religioner uten å ta utgangspunkt i deres hellige tekster. Det er det enhver teolog gjør. På samme vis som en debatt om Marx begynner med kan bøker. Men det er selvsagt mer en tekstanalyse som skal til. Dette er komplekse saker og ingen enkle årsak-virknings relasjoner. Ingen tviler på at alle religioner og politiske retninger også kan føre noe godt med seg. Forøvrig er det nok rimelig å analysere ideologier/religioner ut fra en kombinasjoin av praksis og normative skrifter.

Det er større behov for Intra-religiøse dialoger enn Inter-religiøse dialoger. De moderate og tolerante i hver leier får ta ansvar for debatten med fundamentalistene i sin religion.

Gunnar Garbo

Norge og Nato bidrar til en mer utrygg verden. Vi skulle ha fulgt FN-paktens påbud, ikke USA, skriver Gunnar Garbo.

”Selv om NATO var den drivende kraften i kapprustningen, fant folk flest seg til rette med medlemskapet under den kalde krigen. I dag bør vi erkjenne hva militariseringen fører til av ødelagte liv og sosiale kostnader. Det verste er ikke at om lag trettifem milliarder kroner til årlige militære formål går ut over hva mer vi kunne yte for å møte behovene i helsestell, miljø og andre livstryggende saker. Det verste er at vi ved krigføringen medvirker til en mer utrygg verden med ”vikingmot”, som enkelte militære skryter av, økende fiendskap og talløse ofre for drap, nød, savn, smerter og ødeleggelser. Dette kunne ha vært unngått om vi og andre NATO-land hadde anstrengt oss for å følge FN-paktens påbud om å løse internasjonale konflikter med fredelige midler”, skriver Garbo.

Krigsmaktens haleheng

Posted in Aktuelt | Leave a Comment »

Het kamp i USA: Coffee Party mot Tea Party

Posted by Fredsvenn den oktober 27, 2010

Hvordan skal framtidens velferd finansieres? Blir det nødvendig med økte skatter, eller er grensen for folks skattevilje allerede nådd? Har regjeringens skatteløfte blitt en politisk tvangstrøye?

Det er på nytt valg i USA (av hele Representanthuset og en tredjedel av Senatet). Mange kandidater fra president Obamas Demokratiske parti sliter hardt når mange savner den entusiasmen og framtidstroen som førte til seier i presidentvalget for to år siden, og når økonomiske forbedringer lar vente på seg for store grupper.

Nylig ble det presentert lønnsstatistikk for 2009 i USA, og denne statistikken kan kanskje gi et ytterligere perspektiv på den økonomiske situasjonen i USA. Hjemmesiden tax.com skriver om tallene her.

Det blir konstatert at mens totale lønnsutbetalinger, medianlønn og gjennomsnittlig lønn alle gikk ned, så var det 74 enkeltindivider som sammen tjente like mye som 19 millioner amerikanere (det vil si en av åtte arbeidere). Finanskrisen førte til at det var færre som tjente mer enn 50 millioner dollar i året, men de som forble i dette sjiktet hadde i gjennomsnitt en inntekt på drøye 500 millioner i året – nesten 10 millioner dollar i uken.

I en annen kommentar påpeker forfatter og journalist Holly Sklar at lønninger og bonuser for finansakrobatene på Wall Street igjen har slått nye rekorder etter den triste dippen som kom da verdensøkonomien ble kjørt i grøfta. Mens de 400 rikeste amerikanerne lyktes med å formere sin formue med åtte prosent siste året, er det en av åtte amerikaner som trenger matkuponger for å klare seg.

Tallene fra 2009 bekrefter en mer langsiktig trend; at den amerikanske økonomien genererer enorme inntekter og formue for de aller rikeste i landet, men ikke en gang moderate forbedringer for store deler av befolkningen.

Skatteanalytikeren David Cay Johnston skriver på tax.com om hvordan denne trenden har gitt seg realøkonomiske uttrykk etter finanskrisen:

«We have gone so far down this path that we bailed out bankers, allowing them to keep the untaxed wealth in their deferral accounts and, with a few exceptions, retaining shareholder value, while wiping out investors in General Motors and Chrysler as a condition of their bailouts. And while autoworkers had to take severe pay cuts, bonus time on Wall Street is at new record levels.»

Nå skal Palin stoppes – av sine egne. Og mange demokrater vil ikke lenger ha Obama

VALGMØTE: Sarah Palin, her fotografert på et folkemøte arrangert   for få dager siden av republikanernes senatorkandidat i Alaska, Joe   Miller, møter motstand fra alle bauger og kanter. Foto: AFP

Silver Springs Annabel Park koordinerer Coffee Party,

som forsøker å inkludere politisk diskurs.

Det er snart parlamentsvalg i USA, og landets vaklende økonomi har ført til sterk folkelig motstand mot den sittende administrasjonen. Den såkalte Tea Party – bevegelsen, som ønsker lavere skatter og mindre offentlig innblanding i økonomien, er raskt voksende. Det er en regjeringsfiendtlig bevegelsen som ble startet etter at Obama vant i 2008 og som har tatt sitt navn fra opprøret mot britisk te-skatt i Boston i 1773, like før den amerikanske uavhengighetskrigen.

Bevegelsen har en sterk moralistisk kjerne, med en nærmest militant motstand mot abort og homofilt ekteskap. Tea Party er gjenfødelsen av en ekstremt høyreorientert sosialt konservativ bevegelse. Et flertall av gruppen er hvite, kristne aktivister, som dypest sett støtter mennesker med makt og penger.

Professor Leonard Downie Jr. beskriver dem i artikkelen som en protestbevegelse drevet av frykt: «Den profitteres av folks angst. Velgerne er nok bitre og desillusjonerede over deres politikere, men de er først og fremst redde. Redde for å miste deres jobb og sykeforsikring. De er redde for at Obama tar mere av deres penger…»

Forsker Jonathan Rauch mener at det ikke utelukkende er politiske ambisjoner som driver bevegelsen: «Deres mål er intet mindre enn å forandre selve kulturen og tenkemåten i befolkningen. De ønsker å gjøre velgerne skeptiske overfor big government for alltid.»

Forbannet over Tea Party – «the scattershot citizen uprising against big government and wild spending», samt som reaksjon på angrepene mot president Barack Obamas foreslåtte helsereform – gjorde at fra sørkoreanske Annabel Park, som er dokumentarfilmmaker og politiske aktivist for blant annet Demokratene, gjorde en Facebook-statusoppdatering:

“let’s start a coffee party . . . smoothie party. red bull party. anything but tea. geez. ooh how about cappuccino party? that would really piss ‘em off bec it sounds elitist . . . let’s get together and drink cappuccino and have real political dialogue with substance and compassion.”

Coffee Party ble skapt i januar 2010 , og tok form på Facebook. En mengde mennesker svarte. «Jeg har aldri laget en fanside før. I løpet av bare et par dager begynte alle disse menneskene å slutte seg til. Det spredde seg som et virus», sier Park, som legger til at «En artikkel i The Washington Post hjalp Coffee Party til å ta av. Tusenvis av medlemmer tegnet seg, flere med egne lokale komiteer.» Det ble blant annet foreslått at man startet et eget parti.

Den frivillige grasrotbevegelsen har nå tiltrukket seg mer enn 300.000 aktive deltakere på Facebook og deres «virtuelle rådhus» mottar som mange så fire millioner brukere daglig. Det er mer enn demokratenes Facebook-side, som har 150.000 tilhengere, og republikanernes, som har 186.000.

Coffee Party kan nå stille med egen kandidat i Missouri den 2. november. Men til tross for størrelsen er Coffe Party langt fra å ha like stor innflytelse som Tea Party, som kan trekke titusener av tilhengere, som forrige måned ved en skattebetalermarsj i Washington. Men så har Tea Party et forsprang på nesten 2 år. Coffee Party er fremdeles en ung bevegelse. Dets slogan er «Wake Up and Stand Up.»

I dag Coffee Party en progressiv nyskapning i amerikansk politikk, som ønsker å brygge en motpart til det ultrakonservative Tea Party en knapp uke før valget til lovgivende forsamling i USA. Mellomvalget i USA holdes den 2. november. Bevegelsen står i direkte opposisjon til Tea Partys erklærte mål om å stanse «regjeringens innblanding» til fordel for «sunn fornuft og grunnlovsbasert konservativt selvstyre.»

Ifølge Park: «A key difference is in our emphasis on the democratic process, on respectful and civil engagement with one another and with our elected officials. In the current climate, too many Americans are afraid to participate, and find the process itself too alienating, because it is dominated by people with extreme opinions and extreme tactics. It’s hard to speak up when others in the room are screaming. So in the end, we may want some of the same things, but we our hoping our journey getting there will be very different.»

Coffee Party har erklært at det bygger på den tro at regjeringen er «not the enemy of the people, but the expression of our collective will, and that we must participate in the democratic process in order to address the challenges we face as Americans.» Man har en treskrittsplan for å fremme deltagerdemokrati: «The first step is creating a public space for open and civil dialogue. The second step is collective deliberation, considering facts and values to arrive at a decision. The third step is working toward implementing the decision.»

Coffee Party vil at de ulike faksjonene i regjeringen samarbeider og at man fjerner selskapenes enorme innflytelse fra politikken. Coffee Partys viktigste kampsak er finansieringen av politiske partier. ”Måten vi finansierer valgene gjør politikere sårbare for å nærmest bli bestukket, fordi de behøver flere millioner dollar for å finansiere valgkampen”, sier Park, som legger til ”De blir som narkomane og lobbyister blir som langere, og dette er grunnen til at lobbyister kan skrive lovgivningen. Vi har et korrupt system her og nå.”

På tross av at Coffee Party kanskje ikke er så radikalt som det man skulle ha ønsket kan bevegelsen illfall være med på å sette kjepper i hjulene for Tea Party, noe som trolig vil være til det beste for hele verden. Dette får vi derfor ønske dem lykke til med!

Read the whole story: Washington Post

US midterms: Coffee Party emerges to take on the Tea Party

Coffee Party activists say their civic brew’s a tastier choice

Til kamp mot Tea Party

Illsinte Tea Party-aktivister ruster til kamp

Obama-velger ble Tea Party-general

Portræt af en protestbevægelse

Coffee Party USA – Wikipedia

Join the Coffee Party Movement – Facebook

Posted in USA | Leave a Comment »

Ny britisk parlamentsgruppe for å få en slutt på Afghanistan krigen

Posted by Fredsvenn den oktober 27, 2010

Oktober har vært den værste måneden i Afghanistan for USA og NATO, og 2010 er det værste året når det kommer til falne sivile afghanere siden invasjonen i 2001. Britiske soldater drept i Afghanistan vil snart nå det dobbelte av det som har blitt drept i Irak krigen. 2172 Nato soldater har blitt drept siden 2001, inkludert 341 fra Storbritannia.

BBCs politiske redaktør, Nick Robinson, hadde en rapport om regjeringens forbruk spurte: Hvorfor bruker regjeringen milliarder på en urettferdiggjort og uvinnbar krig i Afghanistan mens man kutter i tjenestene for de fattigste og mest sårbare gruppene i Storbritannia?

Den britiske regjeringen kutter i de offentlige tjenestene, inkludert et kutt på 2 milliarder pund årlig fra handikappede, bostøtte til fattige med 1.8 milliarder pund årlig og barnehjelpsbistand med 1 milliard pund årlig, samtidig som krigen koster 5 milliarder pund årlig på en uvinnelig krig, som David Cameron, som hevder britiske soldater vil befinne seg i Afghanistan i minst 5 år til, sier kun føre til økte utgifter i de kommende årene. Storbritannia har brukt 12 milliarder pund på krigen og vil komme til å bruke minst 15 milliarder dollar mer i tillegg i de neste 4 årene.

Den totale kostnaden for krigen for USA frem til september 2010 er på 358 milliarder dollar, og Obama legger nå til 8 milliarder dollar per måned. Kostnaden med å holde 1 amerikansk soldat i Afghanistan er 1 million dollar per år. Det koster USA rundt 1 milliard dollar for hver Taliban kjemper som blir drept.

International Institute for Strategic Studies (IISS) er verdens ledende tenketank for militære saker og representerer ledende og pensjonerte topper fra forsvaret fra ulike land, der i bant fra USA, Storbritannia, Kina, Russland og India, kom nylig ut med en uvanlig eksplosiv rapport vedrørende Afghanistan som er rystende for Washington og deres allierte.

I rapporten, som har blitt skrevet under overoppsyn av den tidligere visedirektør for Storbritannias utenriksetteretningsbyrå (MI-6), Nigel Inskster, står det at trusselen fra al-Qaeda og Taliban har blitt ”overdrevet” av Vesten, at det USA-ledede oppdraget i Afghanistan har ”ballooned” ut av alle proporsjoner fra det opprinnelige formålet å slå ut al-Qaeda og at den USA-ledede krigen i Afghanistan er en ”lang-trukket-katastrofe.”

Over 70% av britene sier krigen er uvinnbar og at soldatene bør komme seg hjem, mens 37% amerikanere støtter krigen i Afghanistan. 52% sier den har blitt til en ny Vietnam krig.

Parlamentsmedlemmer fra ulike politiske partier i Storbritannia har derfor nå kommet sammen for å danne en ny parlamentsgruppe med den hensikt å legge press på britisk tilbaketrekking fra Afghanistan og komme frem til konstruktive måter for å få en slutt på konflikten.

MPs launch cross-party group for British withdrawal from Afghanistan

Afghanistan: the numbers say it all

Cut the war not the poor: BBC’s Nick Robinson loses his cool

Red Cross reports

Time to end the profit system

Zalmay Khalilzad: Mannen som har tjent seg rik på andres tragedie

Et varsko fra London

 

Posted in Afghanistan, Krig og fred | Leave a Comment »

“We don’t do body counts”, sa den tidligere amerikanske forsvarssekretæren Donald Rumsfeld.»Løgn», sier WikiLeaks.

Posted by Fredsvenn den oktober 27, 2010

“We don’t do body counts”, sa tidligere amerikanske forsvarssekretær Donald Rumsfeld til CBS News i mars 2002, i de tidlige dagene av Afghanistan krigen. Senere, i november 2003, sa han det igjen. Men han løy. Irak dokumentene Wikileaks nå har publisert viser at USA unndro detaljer om flere tusen sivile drepte. Dette er uetisk og kontraproduktivt.

Minst 109.000 mennesker ble drept i Irak mellom invasjonen i mars 2003 og slutten av 2009. 63 prosent av dem var sivile, viser hemmelige dokumenter WikiLeaks har avslørt. Wikileaks viser at USA hemmelig i detalj mer enn 100.000 tap, inkludert 66.000 sivile, med navn og det hele. Det bør være tydelig for alle at krigen vi ble fortalt skulle frigjøre det irakiske folk ikke brakte noe annet enn massemord og ødeleggelse og var et av de mest monumentale krigsforbrytelser i moderne historie. De lekkede dokumentene, som ifølge WikiLeaks’ grunnlegger, Julian Assange, viser at det har blitt begått krigsforbrytelser, gir et grafisk bilde av seks års blodig og brutal krig i Irak etter den amerikanske invasjonen i mars 2003. Assange kaller innholdet av de hemmeligstemplete dokumentene om Irak-krigen for et regulært blodbad.

Ifølge den arabiske TV-kanalen Al Jazeera røper WikiLeaks-lekkasjen at USA førte hemmelige lister over drepte og sårede irakere, selv om de alltid benektet det. Ifølge listene ble til sammen 285.000 irakere enten drept eller såret i krigshandlingene. Andre dokumenter viser at USA visste om, men unnlot å etterforske grov og brutal mishandling av fanger som irakiske soldater og politi var skyldig i. WikiLeaks-dokumentene viser blant annet at flere hundre sivile, mange av dem kvinner, er drept ved bemannede amerikanske kontrollposter i Irak

We don’t do body counts, said Rumsfeld. Oh yes you do

Wikileaks revelations: relentless drumbeat of civilian deaths

WikiLeaks papers detail Iraq torture, US killings

WikiLeaks Iraq war logs: Why Iraq has the right to know the full death toll

Hadde ordre om å ikke etterforske tortur, voldtekt og drap

Al Jazeera presenterer WikiLeaks-dokumenter om Irak

WikiLeaks: Minst 109.000 drept i Irak

Årsaken for forskjellen mellom tallene mellom Iraq Body Counts (IBC) kalkulering av sivile drepte siden invasjonen og de mye høyere tallene gitt av det kjente og respekterte helsetidsskriftet The Lancet i oktober 2006 er at IBCs tall er for døde forårsaket av volddelig midler som har blitt verifisert av minst to mediekilder. IBC har altid fremholdt at dets tall uunngåelig undervurderer tap, ikke minst fordi mange døde vil være ureportert. Studien 2006 Lancet survey kalkulerte med 655.000 irakiske sivile døde frem til juli 2006, noe de kom frem til gjennom å finne ut av hvor mange folk som hadde dødd av både voldelige og ikke-voldelige årsaker som ikke ville ha dødd hvis Irak ikke hadd vært invadert i mars 2003.

Da Lancet publiserte at 650.000 var blitt drept, svarte president Gorge W. Bush at ”600.000 eller hva det nå var de kom opp med er kun en gjett, det er ikke troverdig.” Les Roberts, nå ved Columbia University, var medforfatter til Lancet teksten Mortality after the 2003 Invasion of Iraq: a Cross-Sectional Cluster Sample Survey. Han har studert andre konflikter, inkludert i Kongo, hvor hans beregninger har blitt bredt anerkjent.

Patrick Ball, medforfatter av boken State Violence in Guatemala, 1960-1996, og har skrevet kapittelet On the Quantification of Horror: Field Notes on Statistical Analysis of Human Rights Violations i boken Repression and Mobilization, fra gruppen Benetech sa: “Metoder som medierapporter får vanligvis med seg volden bra når det er moderat, men når det begynner å øke, går de glipp av en hel del.”

Craig Murray, tidligere Storbritannias ambassadør til den sentralasiatiske republikken Uzbekistan hvor han hjalp til med å eksponere menneskerettighetsbrudd utført av det USA-støttede regime til Islam Karimov, noe som den britiske regjeringen likte og derfor ba ham om å gå av i 2004, er nå en viktig kritiker av den vestlige politikken i regionen. I teksten We Killed One Million People – Yes, You and I Did, får han frem poenget at ingen ting av hva som nå skjer i Irak kan finne sted uten at vanlig borgere ignorer det.

Just Foreign Policy, som forsøkte å oppdatere beregningen til Lancet året etter, kom til at rundt en million irakere hadde blitt drept siden USA invaderte Irak. Dette er minst 10 ganger flere enn de fleste malinger sitert i det kommersielle media, men er basert på den eneste vitenskapelige studien av antall døde forårsaket av den USA-lede invasjon i Irak i mars 2003. Irakere har fortsatt å bli drept siden.

I følge den nasjonale koordinatoren og analytikeren ved Just Foreign Policy, Robert Naiman: “Just Foreign Policy publiserer en oppdatert måling av irakiske døde forårsaket av den amerikanske invasjonen og okkupasjonen som startet i 2003. Og måten vi har konstruert dette antallet på er å fortsette Lancet studiet, som ble publisert sist høst.” I følge Naiman er krigen i Irak ennå en såkalt Vietnam krig.

Sangen Bestow Us Peace Graciously (ikke se, kun hør) ble skrevet på slutten av 30-års krigen, en krig som drepte millioner av mennesker, av den tyske komponist og organist Heinrich Schütz i 1648. Gjennom Irak krigen, hvis ikke før, har vi mistet leksen som skulle ha blitt gitt oss fra den vestfaliske fred og dets lovnader om suverenitet, likeverd og ikke-intervensjon mellom nasjoner.

Den 14. september 2007 hevdet det britiske Opinion Research Business (ORB), en uavhengig spørreundersøkelsesbyrå i London som hadde utført en tilsvarende undersøkelse, at det totale tapet i Irak krigen var på over 1.2 millioner døde (1.220.580). Dette er det høyeste antall publisert så langt, og er høyere enn antall døde av det rwandiske folkemordet. De har brukt samme metodikk som Lancet-studien, dvs. spurt et representativt utvalg om noen i deres husholdning er drept i disse årene, og multiplisert tallet med antall husholdninger i Irak. Dette er jo ikke like solid som en John Hopkins-studie publisert i The Lancet, men indikerer at antall døde er voldsomt – ikke minst i forhold til antall terrordrepte i Vesten.

Vi må heller ikke glemme at dette skjer etter at 1.5 millioner irakere har dødd på grunn av FNs sanksjonsregime mot Irak, som ble innført av FN i etterkant av Gulfkrigen da Irak forsøkte å invadere Kuwait i 1990 og som fortsatte frem til den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003.

Den 10. mai 1996 sa den daværende USA ambassadør til FN, Madeleine Albright, på programmet 60 Minutes at det var verdt det på spørsmål om det hele var verdt døden til 500.000 barn under 5 år, som hadde dødd fram til da. Sanksjonene fortsatte 7 år til. Det var de tøffeste, mest gjennomførte sanksjonene i historien og forårsaket kontroverser over den humanitære kostnaden. Det kulminerte med at to senior FN representanter i Irak, Denis Halliday og Hans von Sponeck, resignerte i protest og kalte det for folkemord.

USA, som hadde fått innsatt Saddam Hussein, foret både Iran og Irak med våpen under den fryktelige Iran-Irak krigen. Krigen hadde begynt da Irak invaderte Iran den 22. september 1980. Dette etter en lang historie med grensedisputter. I tillegg kommer at Irak av USA, som fryktet for en videre islamisering og selvstendiggjøring av regionen, ble brukt som en buffer mot det nylig innsatte religiøse styret i Iran. Under krigen finansierte Kuwait krigen mot Iran. Når den endte var Irak sønderslått og kunne ikke betale tilbake de 14 milliarder dollar som landet hadde lånt fra Kuwait.

Fiendtligheter kom i stand etter at det lille oljelandet Kuwait nektet å slette gjelden. Flere møter ble holdt mellom de to landene, men de klarte ikke å bli enige. Irak forsøkte deretter å betale tilbake gjelden gjennom å høyne oljeprisene gjennom OPEC oljeproduksjonskutt. Men Kuwait forhindret dette gjennom å øke sin produksjon, og til og med ved å stjele olje fra Irak gjennom Rumaila Field. Da Irak syntes å få grønt lys fra USA vedrørende et angrep på Kuwait, som irakerne mente tilhørte Irak, forsøkte de å innta landet, noe som begynte Gulfkrigen da USA angrep Irak. Kuwait var tidligere en del av Irak, men ble avskåret som et selvstedig emirat av Storbritannia i etterkant av den anglo-osmanske konvensjonen i 1913, hvor Kuwaits status var det eneste langlivde resultatet. Storbritannia erklærte Kuwait som et uavhengig sheikedømme under britisk herredømme.

Leksa det er den at USA og Saddam Hussein er et og det samme og ingen av dem har gitt Irak noe godt. Kun død og fordervelse. USA satte inn deres mann i Irak, Saddam Hussein, som har gjort lite annet enn å gå til krig og å undertrykke Iraks befolkning. USA har slått hardt tilbake mot den allerede utpinte irakiske befolkningen hver gang man har sett sitt snitt til det. USA tjente godt på våpensalg til begge de krigførende partene under krigen mellom Irak og Iran, samtidig som de fikk Irak til å verne om den såkalte vestlige verden og stanse utbredelsen av Irans revolusjon. Gjennom krigen fikk de utmattet begge de to tidligere så store og sterke maktene. Alt dette for å bevare hegemonien og sikre sine oljeinteresser, noe som har kostet regionens, og da ikke aller minst Iraks, sivile befolkning enormt.

Resultatet på elendigheten er det vi ser i dag, for hva det er vi er vitne til, er det første folkemordet i det nye århundrede, eller årtusenet. Dette lover ikke godt for vår fremtid. En tid med like mye barbari som tiden før oss. Og kanskje er at det verste at det er den såkalte moderne og vestlige verden som utfører barbariet. I stedet for å nyte hverandres kuturer og mangfold, gjør vi alt for å knuse hverandre og ta hverandres naturressurser.  Stadig hører vi mer om den nye kalde krigen, krigen i Vest Asia og USAs administrasjon som lik en stor gorilla slår seg hardt på brystet og grynter frem noen lyder og gir fra seg noen store brøl så vi gyser der vi sitter og håper at det ikke blir en ny krig.

Uansett: Lidelsen dette er uttrykk for er så grusom, forferdelig, ubegripelig, vanvittig, absurd og forrykt at alle ord blir fattige.

Iraq War

Iraq War casualties

Human death in Iraq

Casualties of the Iraq War

Iraq Body Count project

2006 Lancet survey

Survey Puts Iraqi War Dead Above One Million

ORB survey of Iraq War casualties

Iraqi Health Ministry casualty survey

The Real News

Posted in Irak - Land og krig, Krig og fred, USA | Leave a Comment »

Robin Hood-skatt: Eventyr eller virkelighet? – Hvem skal betale for krisa?

Posted by Fredsvenn den oktober 26, 2010

Er det greit at finanssektoren slipper beskatning når alle andre sektorer i samfunnet bidrar til felleskapet? Er det realistisk å innføre skatter i et globalt finansmarked? Hva kan Norge gjøre?

Dagens økonomiske krise er den alvorligste verden har sett siden depresjonen på 1930-tallet (hvis ikke ennå værre). De sosiale konsekvensene av finanskrisen er alvorlige. I finanssektoren må de fattige ta regningen for de rike. Regningen etter spekulantenes gambling på finansmarkedene betales nå av vanlige folk i form av tapte arbeidsplasser, underskudd på offentlige budsjetter, og økt fattigdom. Fattige land kutter nå i viktige poster som helse og utdanning. De sosiale konsekvensene av finanskrisen er alvorlige.

På de globale finansmarkedene handles det hver dag med verdipapirer til en verdi av 74 ganger mer enn alt som produseres i verden. En god måte å få finanssektoren til å bla opp for sine synder og samtidig bidra til en reell omfordeling som tar fra de rike og gir til de fattige, er å skattlegge finanstransaksjoner. Selv en svært lav skatt på disse transaksjonene, vil gi betydelige inntekter til fellesskapet som til nå har tatt regningen for finanskrisen.

Denne skatten må ha en dobbel målsetning: Skatten må være av en slik størrelsesorden at den mest kortsiktige finansspekulasjonen gjøres ulønnsom, og skatten må gi betydelige inntekter til en global omfordeling. IMF må ikke administrere disse midlene.

Sentrale EU-land som Tyskland og Frankrike støtter nå en global skatt på finanstransaksjoner, og EU har bedt IMF utrede en slik global skatt som har til formål å skattlegge finanssektoren. I fjor høst vedtok G20-lederne det samme. Under klimatoppmøtet i København før jul, tok Gordon Brown og Angela Merkel til orde for at klimatiltak for fattige land må finansieres ved hjelp av inntektene fra en slik skatt.

Det er gledelig at de vil jobbe for å skattlegge sektoren som skapte finanskrisen, men det er skuffende at de gjemmer seg bak argumentet om en global konsensus.

Oppstart av Robin Hood kampanjen

Attac går nå sammen med fagforeninger, bistandsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og politiske partier inn en bred allianse for å jobbe for finansskatt i Norge og internasjonalt. Kampanjen vil være inspirert av den engelske kampanjen Robin Hood Tax, og ha lansering i oktober.

Ideen bak en Robin Hood-skatt er å få finanssektoren til å være med på å betale regningen for finanskrisen, og bidra til en reell omfordeling som tar fra de rike og gir til de fattige. Inntektene fra skatt på finanshandel kan bidra til reell omfordeling mellom folk og mellom land. Inntektene kan være med å finansiere utviklingsprosjekter, betale for kostnader knyttet til klimaendringer i Sør og hindre velferdskutt etter store budsjettunderskudd i kjølvannet av finanskrisen.

Robin Hood-kampanjen krever den norske regjering tar initiativ til en global finansskatt til inntekt for en global finansskatt som skal brukes til klima- og utviklingstiltak samt til å unngå velferdskutt etter store budsjettunderskudd etter finanskrisen i de landene som inndrar skatten.

EU-kommisjonen går inn for finansskatt

Fordeling av byrder og goder

Godt initativ: Norge støtter arbeidet for en finansskatt internasjonalt

Fra Tobin til Robin

The Robin Hood Tax

Global campaign calls for Robin Hood Tax on banks

Ta på deg den grønne masken og velg side!

Les mer og signer opprop

Følg med på robinhoodskatt.no

Posted in Økonomi | Leave a Comment »

WTO ber USA kutte subsidier

Posted by Fredsvenn den oktober 26, 2010

Verdens handelsorganisasjon har bedt USA om å kutte landbrukssubsidiene sine, og uttalte at subsidiene var så betydelige at de kan påvirke de globale markedsprisene. I en rapport som har analysert Washingtons politikk siden 2007, sa WTO at samtidig med å fremme sin eksport, bør USA også redusere “forvrengte tiltak som inkluderer støtte til landbruket.”

Posted in Økonomi, USA | Leave a Comment »

«ULIKHET DREPER» : (Fra Manifest)

Posted by Fredsvenn den oktober 26, 2010

https://i1.wp.com/www.ssireview.org/images/articles/Inequality_Make_Us_Anxious.jpg

Alle økonomer blir lært opp til ikke å blande inn spørsmålet om inntektsfordeling i økonomiske analyser. Det er en oppgave som politikere og filosofer kan ta seg av, er tankegangen. I artikkelen Income Inequality: Too Big To Ignore skriver økonomiprofessor Robert Frank om de potensielle kostnadene for samfunn med stor økonomisk ulikhet. Han mener at økonomer har gode grunner til å uttale seg om fordelingen av samfunnets verdier, og peker på at tekstene til økonomifagets far, Adam Smith, inneholdt mange slike vurderinger.

Problemet med faglig fundert motstand mot økonomisk ulikhet basert på argumenter for en rettferdig fordeling, er at slike argumenter ofte bare blir abstrakte konsepter. Frank viser i sin artikkel til en ny empirisk forskningsartikkel som undersøker sammenhengen mellom økonomisk ulikhet blant de 100 mest folkerike kommunene i USA og ulike sosiale indikatorer.

Hovedargumentet er at i områder med stor grad av ulikhet skjer det noe med folks handlingsmønster – mennesket handler ikke i et vakuum. De på toppen som har sett sin inntekt øke kraftig de siste tiårene setter en standard med sitt forbruk som resten aspirerer etter. Dette forplanter seg som en kaskade nedover gjennom inntektsfordelingen helt til mange ender opp med å forbruke mer, og spare mindre, enn de burde. Resultatet av dette er at i områder med økte relative forskjeller mellom folk, så øker sannsynligheten for personlige konkurser og skilsmisser.

Frank mener at det ikke finnes noen overbevisende argumenter for at økt ulikhet er bra for økonomisk vekst eller for samfunnet som sådan. Derimot kan økonomer, uten å måtte referere til noe rettferdighetsprinsipp, ved hjelp av sine verktøy påvise skadeeffektene: «We need not reach agreement on all philosophical principles of fairness to recognize that [inequality] has imposed considerable harm across the income scale without generating significant offsetting benefits».

Ali Esbati har skrevet et innlegg på Manifest Analyses nettsider der han prøver å forstå hvordan politikk som fører til økonomisk ulikhet vinner fram. Han viser blant annet til at konsekvensene av økt inntektsulikhet i USA er sterkere støtte til en konservativ, ikke-egalitær politikk. Nye tall fra det svenske valget viser også at det er en positiv sammenheng mellom inntektsulikheten i en kommune og hvor stor andel som stemte på partier på høyresiden.

Basert på ny forskning foretrekker amerikanere svensk inntektsfordeling. Dels undervurderer amerikanere (den sterkt voksende) konsentrasjonen av rikdom i USA. Dels foretrekker de fleste en jevnere fordeling – i undersøkelsen representert ved den faktiske rikdomsfordelingen i Sverige. Men hvorfor fortsetter da denne utviklingen å bli understøttet av politiske beslutninger som også får støtte i valg?

I boken The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone hevder de to britiske samfunnsmedisinske forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett at mer omfordeling vil være i alles interesse, og at samfunn der mest mulig likhet etterstrebes, også er de beste samfunn å leve i. Dette underbygger de med en rekke statistiske data.

Ladet statistikk om fattigdom

Det har den siste tiden vært debatt rundt boken The Spirit Level, der det hevdes at land med høy inntektsulikhet også har større sosiale problemer i samfunnet. Både Civita og Res Publica har omtalt boka og dens kritikere. Mye av kritikken har bestått av å sette spørsmålstegn ved holdet i de statistiske sammenhengene som boka framfører. Særlig er det kritikken fra Peter Saunders som har fått oppmerksomhet, men metodene han bruker har også vist seg å være tvilsomme.

Den nederlandske økonomen Merijn Knibbe har skrevet innlegget Inequality kills om debatten rundt boka. Han gir Saunders rett i at mange av sammenhengene mellom ulikhet og samfunnsproblemer som blir presentert i The Spirit Level endrer seg hvis man legger til eller fjerner land fra det opprinnelige datautvalget, men påpeker at det ikke burde overraske noen.

Et av de sentrale poengene til Saunders er nemlig at hvis man fjerner USA og de skandinaviske landene fra analysen, så blir sammenhengen mellom inntektsulikhet og ulike samfunnsproblemer mindre robust. Problemet er at denne utvelgelsen av land ofte er bevisst selektiv, og at statistiske metoder brukes feilaktig, noe som gjør at kritikken faller for eget grep. Og er ikke nettopp noe av poenget å holde den ulike samfunnsmodeller opp mot hverandre?

Det er ekstremtilfellene som oftest er de mest interessante, mener Knibbe. Saunders er også på utrygg grunn når han mener at sammenhengen mellom inntektsulikhet og sosiale problemer på delstatsnivå i USA kan forklares av andelen svarte i befolkningen, og ikke av inntektsulikhet som sådan. For Knibbe understreker dette bare problemene det amerikanske samfunnet har med ulik fordeling, og hvordan fordelingen følger etniske skillelinjer.

Knibbe viser også til statistikk fra det relativt egalitære Nederland som sammenholder personers inntekt og helsenivå. Tallene viser tydelig hvilke problemer som blir forsterket i et ulikt samfunn: ”The results of these studies are clear: inequality kills, inequality is sickening. People with an income below the poverty threshold have a lower life expectancy (6 years) and a lower ‘healthy life expectancy’ (16 years).”

Vedrørende situasjonen i Hellas

Tidspunktet er i dag!

Vær lydhør overfor universets magiske stemme

Tilbake til naturen eller en ny sivilisasjon?

Hvor går vein videre? Zeitgeist

Slutt å tukle med naturen!

Mennesket har evne til å elske og å drepe

Fødselen (eller sluttfasen) til den nye verdensorden

Verdens herskere

Posted in Økonomi | Leave a Comment »

Horfor man demonstrerer i Frankrike – Lytt til folkets raseri!

Posted by Fredsvenn den oktober 26, 2010

Opprør Frankrike (Scanpix)

Frankrike syder av protester mot omstridt pensjonsreform. Er det bortskjemte franske arbeidere som er problemet, eller er det presidenten selv?

De siste ukene har det vært store streiker og demonstrasjoner over hele Frankrike på grunn av myndighetenes planlagte økning av pensjonsalderen. De folkevalgte lar seg ikke påvirke. Fagforeningsledere nekter å gi opp kampen, og forbereder seg nå på flere store massemobiliseringer.

Utenfor Senatet i Paris onsdag var budskapet til landets politikere ikke til å ta feil av. 7 av 10 franskmenn er motstandere av regjeringens pensjonsreform, og president Nicolas Sarkozy har til gagns fått føle folkets sinne mot pensjonsreformen den siste uken. Rasende franskmenn har kastet seg ut i streiker som har lammet landet den siste måneden. Bensinstasjoner er tomme for drivstoff, oljedeponiene blokkeres, biler settes fyr på av sinte ungdommer, og millioner av mennesker har dag etter dag, tatt til gatene i voldsomme protestmarsjer.

Streikene, blokadene og protestene fortsatter i Frankrike. Den 21. oktober var den åttende dagen på rad med massemobilisering. Ifølge fagbevegelsen har 3,5 millioner deltatt i protestene denne uken, mens myndighetene oppgir antall deltakere til 1,1 millioner. Og det er ikke over ennå. Mer er i vente, varsler lederen av fagorganisasjonen CGT.

Bak protestene mot pensjonsreform ulmer en misnøye mot Sarkozys politikk. Mange mener hans skattelettelser bare har kommet de rike til gode, og at han styrer for en liten elite av velstående. De mange korrupsjonsskandalene som har rammet regjeringen, har befestet inntrykket at Sarkozy ikke er en folkets mann. At han nå forsøker å frarøve dem pensjonisttilværelsen er noe de ikke aksepterer uten kamp.

Fagforeningene stempler pensjonsreformen som dypt urettferdig. De streikende mener pensjonsreformen først og fremst rammer de lavtlønte og svakeste i samfunnet, de som tjener minst og de som har dårligst helse. Opptjeningstiden for full pensjon er på 40,5 år i Frankrike. Dermed er det ofte folk som begynte å jobbe før de var 20, som kan ta ut full pensjon ved 60 år.

Ifølge Hege Moe Eriksen: «De mange korrupsjonsskandalene som har rammet regjeringen, har befestet inntrykket at Sarkozy ikke er en folkets mann. At han nå forsøker å frarøve dem pensjonisttilværelsen er noe de ikke aksepterer uten kamp.» «Hvorfor er det arbeiderne som må betale, mens bankmenn fortsetter å heve sine fete bonuser», spør opprørte streikende på gata i Paris.

Det var president Francois Mitterand som innførte dagens system. Han senket pensjonsalderen til 60 år, gjorde ferien lengre, arbeidstiden kortere, og brukte pensjonssystemet både som velgeragn og som virkemiddel for å stagge høy arbeidsledighet. Nå er det andre tider.

Franskmenn flest har fått merke finanskrisen. Økonomien har gått nedover, og det samme har Sarkozys popularitet. Men arbeidsledigheten har steget kraftig, og er nå på sitt høyeste i løpet av et tiår. Siden 2008 har det blitt én million flere arbeidsledige i Frankrike. I noen områder, som i byen Lens i Nord-Frankrike, er den på hele 17 prosent.

Folk i Frankrike føler det er de som nå får regningen etter finanskrisen, og at president Sarkozy har seg selv å takke for den massive motstanden mot pensjonsreformen. Ingen av fagforeningene ble invitert til forhandlinger om reformen. Og de nekter å akseptere diktatet fra Sarkozy. De streikende på sin side, nekter å gi seg.

Sarkozy bedriver den vanskelige øvelsen å frata folk opparbeidede rettigheter. Årets reform er den største siden 1980-tallet. Franske presidenter har tidligere blitt tvunget i kne av gatas vrede. Fagforeningene setter nå alt inn på at det skal skje igjen.

«Jeg tenker bare på pensjonsreformen. Jeg forbyr meg selv å tenke på andre ting», skal Nicolas Sarkozy ha sagt til sine rådgivere. Han ønsker å heve pensjonsalderen fra 60 til 62 år innen 2018. Grensen for full pensjon økes fra 65 til 67 år. Ifølge presidenten er reformen tvingende nødvendig. Frankrike er i endring. Befolkningen eldes i galopperende fart. Samtidig lyser det rødt i regnskapstallene til pensjonskassen.

Mark Weisbrot ved Center for Economic and Policy Research (CEPR) stiller spørsmålstegn ved nødvendigheten av å øke pensjonsalderen i artikkelen Sarkozy should retire, says France. Han viser til at Sarkozy selv har lovet å ikke røre pensjonssystemet. I tillegg føyer den nye reformen seg inn i rekken av politiske vedtak som fremmer myten om at sosiale velferdsordninger er ”unaffordable in a global economy.”

Weisbrot peker på at selv om den demografiske sammensetningen i Frankrike (og i de fleste vestlige land) har endret seg i retning av færre arbeidstakere per pensjonist, så har produktiviteten økt desto mer. Siden 1983, da den nåværende pensjonsalderen ble vedtatt, har BNP per person økt med 45%, noe som gjør det mulig for franskmennene å ta ut den økte levealderen som flere år som pensjonert, og likevel kunne betale for det.

Weisbrot skriver: “The situation is similar going forward: the growth in national income over the next 30 or 40 years will be much more than sufficient to pay for the increases in pension costs due to demographic changes, while still allowing future generations to enjoy considerably higher living standards than people today. It is simply a social choice as to how many years people want to live in retirement and how they want to pay for it.”

Fransk-norske Eva Joly, presidentkandidat for de grønne partiene i Frankrike, peker også på at den forventede besparelsen ved å gjennomføre reformen bare utgjør en brøkdel av det de aller rikeste har fått i skattelette de siste årene. Hun slakter derfor den franske pensjonsreformen, som hun mener rammer regressivt, da den rammer de lavtlønte og de med dårligst helse hardest.

Ifølge Joly: ”Dette er veldig symbolsk, og preget av den falskt forførende ideen at ettersom vi lever lenger må vi jobbe lenger. Men den går ikke i dybden på hvem som må betale.”

Måten Sarkozy har tvunget reformen gjennom er ifølge Joly svært problematisk. Kritiske røster har knapt blitt hørt, og protestene i gatene er et direkte utslag av dette: ”Det er denne autistiske måten å regjere på, som tvinger folk til å bruke den eneste uttrykksmåten de har igjen, som er å protestere.” Hun mener Sarkozys måte å styre på kanskje kunne aksepteres på 1950-tallet, men ikke i dag.

«Det er typisk for Frankrike at presidenten sier at dette er en hastereform. Forhandlingene er kuttet ned, og det forhandles bare på de punktene presidenten har bestemt. Tenk på hvor lang tid Norge brukte på å utarbeide en pensjonsreform, og da ble alle hørt. I Frankrike vil ikke folk ha denne reformen. Men fordi dialogen er brutt, er det ingen annen mulighet enn å gå på gaten», sier Joly.

EU

Fra EUs hovedstad, Brussel, følger man spent med på utviklingen i Frankrike, og Sarkozys håndtering av konflikten med de fagorganiserte. Ifølge EU finnes det ingen vei utenom reformer. Finanskrisen har rammet hardt. Samtlige EU- land kvesser sparekniven for å bøte på enorm statsgjeld og store budsjettunderskudd. Dramatiske kutt og strukturreformer gjennomføres nå i Hellas, Spania, Italia, Storbritannia, Portugal og en rekke andre EU-land.

Protestene fortsetter i Frankrike

Blokkerte flyplassen i Marseille

Frykter at uroen kan spre seg

Fransk blokade tvangsoppløyst

Manifest

Posted in Økonomi, Dagens kamp | Leave a Comment »

Fem myter om araberne

Posted by Fredsvenn den oktober 24, 2010

Zogby International har drevet meningsmålinger i arabiske land i 10 år. Han er luta lei av folks stereotype og gale oppfatninger om arabere. Derfor har han bl.a. skrevet boka Arab Voices: What They Are Saying to Us and Why It Matters.  På Juan Coles blogg skriver han bl.a.:

The five myths I examine are:

1) Are Arabs all the same and can they, therefore, be reduced to a “type”(as in “all Arabs are this or that”)?

Reading the broad generalizations and crude caricatures of Arabs found in Raphael Patai’s “Arab Mind” (used as a training manual by the U.S. military in Iraq) or Tom Friedman’s “Mid East Rules to Live By” might lead one to think so. But our polling reveals a very different view. What we find when we survey public opinion is a rich and varied landscape across the Arab World that defies stereotype. Not only are there diverse sub-cultures and unique histories that give texture to life, making Egyptians different than Saudis or Lebanese. There are also generational differences. For example, younger Arabs (who are 60% of the population of this region) are caught up with globalization and change. They share different concerns and aspire to different goals than their parents. They are more open to gender equality and are less tied to tradition.

2) Are Arabs so diverse that they do not constitute a world at all?

That’s what “The Economist” would have us believe. In a special 2009 issue of this magazine, the editors described the region as “a big amorphous thing and arguably not a thing at all”. Once again, our polling reveals quite the opposite. Across the region, Arabs do identify as “Arabs” and they describe themselves as tied to one another by a common language (and the common history that implies) and shared political concerns, with majorities of all generations and in all countries demonstrating a strong attachment to Palestine and the fate of the Iraqi people.

3) Are Arabs all angry, hating us, “our values” and “our way of life”?

In a recent poll, we found this view to be shared by a plurality of Americans. But our work in the Arab World, finds quite the opposite to be true. Arabs like the American people, and they not only respect our education and our advances in science and technology, they also like our values of “freedom and democracy”. What they don’t like are our policies toward them, which lead them to believe that we don’t like them. As one Arab businessman said to me, “we feel like jilted lovers”.

4) Are Arabs are driven by religious fanaticism?

Arabs are, like many in the West, “people of faith”, with their values shaped by their religious traditions. But mosque attendance rates across the Middle East are about the same as church attendance rates here in the U.S. And when we ask Arabs what programs they prefer to watch on TV, the list is as varied as those favored by American viewers. In Egypt, Morocco and Saudi Arabia (the largest countries covered in our polls) the top rated programs are movies and soap operas. Religious programs are near the bottom of the list. And when we ask Arabs to list their most important concerns, not surprisingly, the top two are the quality of their work and their families.

So in contrast to the mythic notion that “Arabs go to bed at night hating America and wake up hating Israel and spend their days either watching news or listening to preachers who fuel that anger”, the reality is that “Arabs go to bed each night thinking about their jobs and wake up each day thinking about their kids and spend each day thinking about how to improve the quality of their lives”.

5) Lastly there is the myth that Arabs reject reform and will not change, unless the West pushes them.

This has been a fundamental tenet of the neo-conservatives. Derived from the writings of Bernard Lewis, this myth provided one of the rationales for the Iraq war – the idea being that we would destroy the “old regime” giving birth to “the new Middle East”.

What our polling shows, however, is that Arabs do want reform, but the reform they want is theirs, not ours. Their top domestic priorities are: better jobs, improved health care and expanded educational opportunities (sound familiar?). Our findings further demonstrate that most Arabs do not want us meddling in their internal affairs, but they would welcome our assistance in helping their societies build capacity to provide services and improve the quality of their lives.

When we look at the Arab World more closely and listen to Arabs more carefully, we learn that this region and its people are not as they have been imagined by Hollywood or projected by political ideologues with an axe to grind. They can not be reduced to the mythic stereotypes that have so warped our understanding and contributed to distorting our policies. With this realization will come the ability to engage productively with the people of this region which has become so critical to our national interests.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »