Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

En hegemons siste krampetrekning

Posted by Fredsvenn den oktober 9, 2010

https://i1.wp.com/globalvoicesonline.org/wp-content/uploads/2010/08/liu.jpg
Liu Xiaobo

Washington, DC. den 5 juli 2010

(Fra venstre til høyre), Initiatives for China direktør Jim Geheran, Initiative for China grunnlegger og president Dr. Yang Jianli, National Endowment for Democracy (NED) president, Carl Gershman, NED visepresident Louisa Greve

Initiatives for China annonserte  I Am Liu Xianbin kampanjen

Nobels testamente?

Den 18. januar 2010 ble Liu Xiaobo nominert for Nobels fredspris 2010. Kinas utenriksministriums talsperson Ma Zhaoxu erklærte at det å gi Nobels fredspris til Liu ville være helt feil ettersom det ville bryte med Nobels testamente. Senest for en uke siden uttalte en representant for Kinas utenriksdepartement at en pris til Xiaobo vil være upassende siden han soner en fengselsdom ettersom han brøt kinesisk lov. Geir Lundestad, Nobelkomiteens sekretær, erklærte at prisen ikke ville bli influert av Beijings opposisjon.

Den 8. oktober 2010 ga Nobelskomiteen Nobels fredspris til Xiaobo. “Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2010 skal tildeles Xiaobo for hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina”, sa president i Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, som la til at valget av Xiaobo hadde blitt klart tidlig i prosessen.

”Den Norske Nobelkomite har lenge ment at det er en nær sammenheng mellom menneskerettigheter og fred”, sa Jagland under kunngjøringen. Under intervjurunden etter kunngjøringen gikk Jagland så langt som å si at det var umulig å ikke gi prisen til Xiabo. Men Xiaobo er nærmest bannlyst av kinesiske myndigheter, som konsekvent omtaler fredspriskandidaten som en kjeltring. ”Kineserne har jo gang på gang forsøkt å advare komiteen mot å gi prisen til en kinesisk dissident. De ble sure da Dalai Lama fikk prisen”, sier NUPI-forsker Sverre Lodgaard.

”Ifølge Alfred Nobels testamente skal Fredsprisen gis til personen som har gjort mest for vennskapet mellom nasjoner, for avskaffelsen eller nedbyggingen av stående hærer og fremming av fredskongresser. Liu Xiaobo er en kriminell som har forbrutt seg mot kinesisk lov”, lyder erklæringen fra det kinesiske utenriksdepartementet. ”Å gi prisen til Liu går helt på tvers av prinsippene i prisen. Det er også ren blasfemi mot fredsprisen”, sier Kina. Det kinesiske urtenriksdepartementet mener at prisen burde ha gått til noen som jobber for internasjonalt vennskap og avrustning.

Kinesiske nettmedier har fredag formiddag behandlet utdelingen med tilnærmet total stillhet. Den statsdrevne TV kanalen, Xinhua News Agency, rapporterte at det å gi prisen til Xiaobo “brøt med Alfred Nobels formål med prisen” og en kort melding om at Kinas UD mener utdelingen kan skade forholdet mellom Norge og Kina. Den norske ambassadør til Kina ble den 8. oktober innkalt av den kinesiske regjeringen og ble presentert med en offisiell klage mot det å gi Xiaobo Nobels fredspris.

Talspersonen la til at Xiaobo hadde brudt kinesisk lov og at hans “handlinger strider med formålet til Nobel fredsprisen.” ”Dersom Norge og Kina har forskjellige meninger når det gjelder spørsmål knyttet til menneskerettigheter bør vi løse dem gjennom dialog”, sier Jiang Yu ved kinesisk UD.

Fredrik S. Heffermehl: Det er helt klart at menneskerettighetsarbeid er et arbeid som fremmer fred, men det var for å støtte nedrustingsarbeid at Nobel etablerte hans pris for ”Champions of Peace.”

Med all respekt til Liu Xiaobo, så er dette ennå et eksempel som ikke er lenger er en Nobels pris, men en pris fra den norske regjeringen. Det beste komiteen kan gjøre for menneskerettigheter, demokrati, fattigdomsreduksjon, miljøbeskyttelse ville være helhjertet å forsvare arbeidet som Nobel ville ha støttet; en dyp endring av internasjonale forhold og nedlegging av nasjonale militærstyrker.

Nobelkomiteen har ikke mottatt prispengene for fritt bruk, men mottok pengene for at de skulle støtte et avgjørende element i det å skape fred, bryte den onde syklusen av våpenres og militærmaktspill. Fra dette synspunktet er Nobelprisen i 2010 ennå en illegitim pris gitt av en illegitim komite.

Det er en tradisjon at den norske statsministeren er blant de første til å gratulere fredsprisvinneren på TV. Det skjedde ikke i år da statsminister Jens Stoltenberg, som har presisert at han, uavhengig av hvem som mottar prisen, kommer til å gi en skriftlig gratulasjon til vinneren, valgte å reise bort på ferie like før prisutdelingen. ” Dette er en lenge planlagt ferie”, sa statsministeren.

Andre ledere rundt om i verden, der i blant EU president Jose Manuel Barroso, erklærte at ”Avgjørelsen til Nobels fredspriskomite er en sterk beskjed om støtte til alle dem rundt om i verden som, noen ganger med sdtore personlige ofre, kjemper for frihet og menneskerettigheter.” Det britiske utenrikskontor sa prisen “skinner et lys på situasjonen til menneskerettighetsforsvarere rundt om i verden,” og den britiske utenrikssekretær krevde at Xiaobo blir løslatt. Dalai Lama støttet også avgjørelsen og ba den kinesiske regjeringen om å løslate Xiaobo, samt gjennomføre politiske, legale og konstitusjonelle reformer.

Bakgrunn

Liu ble nominert til Nobels fredspris 2010 av filosofiprofessor og leder for den amerikanske PEN-klubben, Kwame Anthony Appiah, samt av kjente personer som av Václav Havel, den 10 ende og siste presidenten av Tsjekoslovakia (1989–92) og den første presidenten av Tsjekia (1993–2003), den 14. Dalai Lama, som gjennom den tibetanske uavhengighetsbevegelse representerer tibetanernes sak og er i konflikt med Kina, og Desmond Tutu, samt av Vartan C. Gregorian, Mike Moore, André Glucksmann, Karel Schwarzenberg og Jan Tore Sanner, som er 1. nestleder i Høyre og er fraksjonsleder i finanskomiteen på Stortinget.

Både Desmond Tutu og Václav Havel er æresmedlemmer i den amerikanske organisasjonen Freedom Now, som fungerer som internasjonalt råd til søtte for Xiaobo. Freedom Now, startet av Jared Genser, som i 2006-2007 befant seg i National Endowment for Democracy (NED) og er en Young Global Leader (YGL) innen World Economic Forum (WEF), publiserte den 6. oktober 2010 et brev fra 30 amerikanske kongressmedlemmer hvor man ba Obama, Nobels fredsprisvinner i 2009, om å ta opp både saken rundt Xiaobo og den til Gao Zhisheng med den kinesiske presidenten Hu Jintao under G-20 møtet i november 2010.

World Economic Forum

I Davos fortalte grunnleggeren av WEF Klaus Schwab at den økonomiske krisen er en ”transformasjonskrise” som skulle bli brukt til å skape en ny verdensorden. I følge Schwab: ”Dette er først og fremst en tillitskrise. For å gjenetablere tillitt må man etablere tegn som viser at verden etter krisen vil bli vesensforskjellig fra i dag. Vi må skape en ny verden og det er dette Davos 2009 vil handle om – om å tjene samfunnet.” En oppfordring om å bruke den økonomiske krisen som en panikk hvor regjeringer rundt om i verden kan nasjonalisere banker kommer fra WEF møtet i 2009.

Den nye verdensorden

En del av dem som stemte inn Liu, slik som Vartan C. Gregorian, som er leder av Carnegie Corporation, New York, er frimarkeds . Mike Moore, som tidligere har vært både statsminister i New Zealand og leder av World Trade Organization (WTO), men er nå New Zealands ambassadør i USA. Den russiske økonomen og politikeren Grigory Alexeyevich Yavlinsky, er best kjent som forfatter av 500 Days, en plan for å gjøreRussland til en frimarkedsøkonomi og for sitt lederskap av det liberale Yabloko partiet.

Den franske filosofen og forfatteren André Glucksmann, som støtter krigene mot Afghanistan og Irak, er kritisk til russisk utenrikspolitikk og støtter Tsjetsjensk uavhengighet samtidig som han er imot abkhazisk og sørossetisk frigjøring fra Georgia, ut i fra at Georgia er viktig for å vedlikeholde EU som energiuavhengig vis-a-vis Russia, – «Hvis Tbilisi faller vil det ikke være noen vei utenom Gazprom og garantert autonom tilgang på gass- og oljeverdiene i Azerbaijan, Turkmenistan og Kazakhstan.

Karel Schwarzenberg, også kjent som prisen av Schwarzenberg, er leder for det liberalkonservative TOP09 (Tradition Responsibility Prosperity 09) partiet, som arbeider for frimarked, og er utenriksminister av Tsjekia. Den 8. juli 2008 signerte han sammen med USAs statssekretær Condoleezza Rice en avtale, på tross av at tsjekkerne ønske om å la være, om USAs rakettskjoldprogram.

Det var Fløyelsrevolusjonen i Tsjekkoslovakia i 1989, som kan sies å ha vært en tidlig fargerevolusjon, som førte til at Havel ble president. Soros hjalp til med denne som med de senere fargerevolusjonene. Soros støtte til Solidarity i Polen og Charter 77 i Tsjekkia er legendarisk.

Blant ”dominobrikkene” som falt med muren i Berlin var regjeringen i Tsjekkoslovakia blant de største. Senere fulgte den såkalte i bulldoserrevolusjonen i Serbia i 2000, roserevolusjonen i Georgia i 2003, oranjerevolusjonen i Ukraina i 2004, og tulipanrevolusjonen i Kyrgyzstan i 2005, sedertrerevolusjonen i Libanon. Dette var , et navn gitt kollektivt til en serie relaterte bevegelser som utviklet seg i postkommunistiske samfunn i Sentral og Øst Europa, samt i Sentral Asia, i noe som har blitt ansett for å være en slags revolusjonær bølge. Opptøyene man nå er vitne til i Iran vekker friske minner.

Dette var en rekke revolusjoner i Sentral- og Øst Europa, som er kjent for å være kupp igangsatt gjennom ulike amerikanske NGOer, slik som, ifølge Den britiske avisa Guardian, USAID og UNDP, National Endowment for Democracy (NED), International Republican Institute (IRI), National Democratic Institute for International Affairs (NDIIA) og Freedom House, samt oligarker, som George Soros, som er leder for Soros Fund Management (SFM) og Open Society Institute (OSI), samt tenketanken Council on Foreign Relations (CFR). Disse har direkte vært med på å støtte og planlegge revolusjonene. Informasjon vedrørende disse organisasjonenes websider, hvor av de første fire er støttet av USA, er konsistent med disse anklager. Dette for å tjene vestlige interesser og for å ta over de ulike landenes naturressurser.

Aktivister fra Otpor i Serbia og Pora i Ukraina har sagt at de fikk publikasjoner og trening fra den amerikansk baserte Albert Einstein Institution staben, som hadde vært instrumentelle vedrørende formasjonen av deres strategier. I etterkant av oranserevolusjonen utførte flere sentralasiatiske land aksjon mot OSI.

Fløyelsrevolusjonen begynte med noen oppildnende taler på universitetsplassen i Praha, og fortsatte med massedemonstrasjoner gjennom byens gater. Flere hundre tusen deltok. Dette ikke minst på grunn av falske rykter. Det ble spredt et rykte blant demonstrantene om at en 19 år gammel matematikkstudent, navngitt som Martin Šmíd, var blitt brutalt drept av politiet. En ”nyhet” som ble behjelpelig brakt videre av CIA organet Radio Free Europe. I virkeligheten var mange blitt banket opp, men ingen hadde mistet livet.

Havel, som arbeidet for NATO ekspansjon østover, var instrumentell når det kom til å føre NATO fra å være en anti-Warsawa pakt allianse til inkludere tidligere Warsawa pakt medlemmer, slik som med Tsjekia.

Fargerevolusjon

På 60-års markeringen for for FNs erklæring om menneskerettighetene, den 10. desember 2008, lanserte Liu Xiaobo, sammen med mer enn 300 kinesiske intellektuelle og opposisjonelle, frigjøringsmanifestet Charter 08, som er skrevet etter inspirasjon og i samme ånd som Vaclav Havels Charter 77, som ble utgitt for 33 år siden. Det er ment å være et idelolgisk manifest for fredelig overgang til demokrati i Kina. Man krever demokratiske reformer, slik som maktdeling, demokrati og menneskerettigheter, samt ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet og frie valg. En rekke utenlandske regjeringer, der i blant USA, Tyskland og Taiwan, har støttet Charter 08.

Det er for dette, forsøk på fargerevolusjon i Kina, og ikke fredsarbeide, som Xiaobo er kjent og ble arrestert for den 1. juledag 2009 og dømt til 11 års fengsel. En rekke land, politikere, internasjonale organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere har kritisert dommen og krevd at Xiaobo må settes fri. Blant dem som har demonstrert utenfor Kinas ambassade i Praha er Václav Havel, Tsjekkias tidligere president og sentral person bak Charta 77, demokratioppropet som Charter 08 hadde som modell.

Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, understreket i fjor at fredsprisen skal gå til den som har gjort mest for fred i verden det siste året. Den gangen gikk fredsprisen til den amerikanske presidenten Barack Obama. Nå gies den til en som har forsøkt å gjennomføre fargerevolsjon. Xiaobo har vært leder av den kinesiske uavhengige uttrykksorganisasjonen PEN og en stipendiat av NED, hvis penger kommer fra den amerikanske kongress og CIA. Hvor hen det er sivile opptøyer rundt om i verden er sjansen lik 100 på at man finner penger fra NED. Med andre ord så er Charter 08 skrevet  med direkte støtte fra den amerikanske regjeringen.

I Charter 8 står det blant annet:

14.  Protection of Private Property. We should establish and protect the right to private property and promote an economic system of free and fair markets. We should do away with government monopolies in commerce and industry and guarantee the freedom to start new enterprises. We should establish a Committee on State-Owned Property, reporting to the national legislature, that will monitor the transfer of state-owned enterprises to private ownership in a fair, competitive, and orderly manner. We should institute a land reform that promotes private ownership of land, guarantees the right to buy and sell land, and allows the true value of private property to be adequately reflected in the market.

15.  Financial and Tax Reform. We should establish a democratically regulated and accountable system of public finance that ensures the protection of taxpayer rights and that operates through legal procedures. We need a system by which public revenues that belong to a certain level of government—central, provincial, county or local—are controlled at that level. We need major tax reform that will abolish any unfair taxes, simplify the tax system, and spread the tax burden fairly. Government officials should not be able to raise taxes, or institute new ones, without public deliberation and the approval of a democratic assembly. We should reform the ownership system in order to encourage competition among a wider variety of market participants.

Mye tyder på at Xiaobo er en kontrarevolusjonær pro-kapitalist som støtter imperialisme og privatisering, og ikke demokratisering i Kina. Nobels fredspris er med andre ord ikke en fredspris, men en pris for å fremme Charter 8, som er klassisk liberalisme og reflekterer den pragmatiske neoliberale ideologien til publikasjoner, slik som The Economist Magazine. Lius inspirasjon er Vaclav Havel og hans ønske er å gjennomføre sjokkterapien som har blitt innført i Øst Europa i Kina.

Liberalisme, og senere neo-liberalisme og konservativ ideologi, har vokst blant intellektuelle i Kina siden slutten av 1970-tallet da det kinesiske regimet begynte sine kapitalistiske økonomiske reformer. På den tiden dannet liberale akademikere en “vennelig bro” mellom CCP regimet, som “åpnet-opp” og den vestlige kapitalistiske verden. Xiaobo tok del i denne trenden.

I et intervju med Liu Xiaobo i 1988 erklærte han at Kina ville ha vært bedre under et kolonisystem i 300 år ettersom Hong Kong, under britisk kolonistyre for over et århundre, hadde blitt et frimarked og hadde fått en utviklet økonomi. Men realiteten er at de fleste stater med såkalt markedssystem og varierende nivå av borgerlig demokrati med unntak av en minoritet av privilegerte kapitaliststater befinner seg ennå i sosial kaos, fattigdom og ulikhet.

Som del av eliten har Liu og hans medideologer aldri hatt tillitt til eller førsøkt å samle vanlige folk i Kina på tross av deres opprop for “rettferd og demokrati”. De kritiserer khinesiske folks vold og revolusjoner gjennom historien og ser privat eierskap og markedsøkonomi som kjernen for demokratisk utvikling.

Etter 20 år med kamp mot regimet har Xiaobo og de andre liberale intellektuelle ennå ikke funnet den ekte styrken for historisk endring – arbeiderklassen. I 1989 forsøkte de for eksempel å stanse arbeidere og vanlige borgere fra å delta på studentledede demonstrasjoner, men satte deres håp på støtte fra CCP toppen Zhao Ziyang. De motsatte seg metoder, slik som opprop for generalstreik og organisering av demokratiske forsvarskomiteer, som kunne ha forhindret regimets blodige jernhel.

Lederne bak Tiananmen protestene, og andre elementer i det kinesiske samfunnet, ville ha et kupp mot kommunistpartiet. De var ikke fornøyd med markedsreformene til den kinesiske lederen Deng Xiaoping, men ville ha en fult ut kapitalistisk kontrarevolusjon i stedet. Dette er årsaken til at de brukte Frihetsstatuen som symbol, samt hilste den sovjetiske leder Mikhail Gorbachev velkommen.

USA var selv med på å øke spenningen slik at den kinesiske hær til slutt ble ”tvunget” til å gå til aksjon. Studentlederne bak Tiananmen Square protestene ble støttet av CIA. Det hele ble brukt som et gigantisk TV show for Vesten, samtidig som man bevarte det gode forholdet som det på denne tiden var mellom USA og Kina. Det hele kan se ut til å være en fargerevolusjon som, i motsetning til Fløyelsrevolusjonen i Tsjekkia, gikk i vasken.

Det var tette relasjoner mellom politiske og økonomiske nøkkelfigurer i den amerikanske selskaps- og regjeringselite og Kinas kommunistiske regjering. I The Trial of Henry Kissinger av Christopher Hitchens viser Hitchens hvordan det var en perfekt overensstemmelse mellom Kissingers utenrikspolitiske råd og hans egne handelsforbindelser. For eksempel støttet Kissinger Kina i 1989 og med hensyn til massakren skrev han at ”ingen regjering i verden ville ha tolerert å ha hovedsentralplassen i sin hovedstad beleiret i 8 uker av titusener av demonstranter.”

Det er et paradoks at Xiaobo, som blir ansett som del av en “lojal opposisjon” for det styrende kommunistpartiet, nå har blitt et diplomatisk og politisk problem for regimet. Heller enn et opprop for revolusjonær endring er Charter 08 skrevet i form av råd til regimet om hvordan det kan reformere seg selv.

Hva nå?

Det er med andre ord ingenting som tyder på at fredsarbeidet som er motivet til dette årets Nobels fredspris. Og mye tyder på at det hele kommer til å gjøre forholdet til dem som arbeider med fred og menneskerettigheter I Kina enda vanskeligere enn det som allerede er tilfellet.

Forholdet til menneskerettigheter er Kinas største utfordring etter at landet har løftet hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom, og skapt en stor økonomi i sterk vekst. Kina kan beundres på mange områder, men må påskyndes til å gi sine innbyggere rett til å si og ytre det de ønsker. Spørsmålet er kun om dette er den riktige måten. Norge har råd til å ta belastningen det fra tid til annen er å huse Nobelkomitéen. Over tid er vår viktigste garanti mot hevn at prisen deles ut til personer som fortjener det – og ikke som politiske utspill fra den norske regjeringen og Stortinget.

”Dette er en modig avgjørelse”, sier Kristian Berg Harpviken, direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO), som hadde den afghanske menneskrettighetsaktivisten Sima Samar på topp, mediakanalen Democratic Voice of Burma, et spennende eksperiment som rapporterer fra det totalitære regimet i Burma ved hjelp av et nettverk av reportere der på nummer to og spesialdomstolen for Sierra Leone, en etterkrigsdomstol som har utmerket seg med en relativt effektiv straffekjede og stor, og som er under avvikling i 2010 på nummer tre.

Grunnen til at Harpviken, som selv er Afghanistan-ekspert, hadde valgt ut Samar er at ”hun er en prominent talskvinne på hele området kvinner, fred og sikkert, og tillegg en menneskerettsaktivist.” ”Dette kommer til å bli et kritisk spørsmål i Afghanistan fremover når vi må regne med en politisk prosess der Taliban sitter ved bordet”, sier Harpviken, som peker på at 2010 er tiårsjubileet for FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, og at en slik pris kan bidra til mer oppmerksomhet om den.

Harpviken trodde med andre ord i forkant av tildelingen at ikke Xiaobo ville få fredsprisen. ”Jeg tror ikke det vil være fristende å legge seg så sterkt ut med kinesiske myndigheter som en slik pris ville medføre”, sa Harpviken, bekymret for hva som bli konsekvensene for kinesernes egen frihet.

Også den pensjonerte NRK-veteranen Geir Helljesen holdt en knapp på Sima Samar, som han anså som en glimrende kandidat. ”Hvis den går til Afghanistan, vil den neppe føre til veldig stor debatt rundt om kring”, mener Helljesen, som sier en slik tildeling snarere vil føre til applaus mange steder. ”Går den til Kina, er det nok adskillig mer kontroversielt, og vil selvfølgelig skape debatt”, fastslår han.

Nå påpeker Harpviken på at prisen kan få negative konsekvenser både for menneskerettighetsforkjempere i Kina, og for forholdet mellom Kina og Norge. ”I verste fall kan konsekvensene bli en ytterligere begrensning av menneskerettighetsforkjemperes handlingsfrihet i Kina. For Liu Xiaobo kan soningen bli vanskeligere”, sier han, men legger til ”men som vi også har sett tidligere, gir prisen en viss beskyttelse. Jeg tror heller at dette kan gi andre menneskerettighetsforkjempere vanskeligere arbeidsforhold.”

Ifølge Harpviken viser utdelingen til Liu av Nobels fredspris noe om at komiteen sterkt ønsker å bruke prisen til å ha en konkret påvirkning på politiske prosesser. Han tror vi kommer til å se flere priser som går inn i politiske prosesser for å gjøre en forskjell. Det er stort spørsmål hvor vidt det var dette Nobel ville.

Helge Lurås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) hevder at det å gi Nobels fredspris til kinesiske Xiaobo er ”en hegemonisk krampetrekning.” Ifølge ham har Xiaobo definitivt ofret mye i kampen for rettigheter og politiske systemer inspirert fra Vesten, noe som gjør det naturlig at han belønnes av den samme forsamling som i fjor ga fredsprisen til USAs president. Nobelkomiteen er pro-Vesten, noe som dårlig lar seg skjule. Han hevder imidlertid tildelingen ytterligere vil undergrave fredsprisens globale appell.

Ifølge Lurås er de siste to års tildelinger partiske innlegg i en pågående kamp om dominans, politiske spillerregler og verdier. Lurås, som hevder kinesiske ledere ikke har tenkt til å omdanne sitt samfunn i Vesten bilde og at de kanskje heller ikke ønsker politisk pluralisme, noe kanskje ikke vi heller burde ønske for dem, advarer om at kritikk kan føre til hardere undertrykking og dessuten skape problemer for Norge. Vestens kulturelle og verdimessige hegemoni står for fall uten at Nobelkomiteen kan gjøre mye med det.

Økonomi

Mye tyder på at det egentlige spørsmålet dreier seg om økonomi. At Norge, som er løpegutt for USA, vil forsøke å presse Kina til å gå med på det såkalte internasjonale samfunnets, som vil si Vestens, krav når det kommer til blant annet valutakurser. Man vil kjempe for økonomisk og politisk liberalisering i Kina.

Økonomisk har Kina i de siste ti år gjennomgått en modernisering som imponerer. Landet har hatt en økonomisk framgang som det knapt finnes maken til i historien. Landets økonomi har løftet millioner ut av fattigdom. Kinas billige produksjon er en sterkt medvirkende faktor til at Norge og Vesten har høy levestandard og lav prisstigning. I tillegg kommer at muligheten for politisk deltakelse har økt. Men Jagland mener dette ikke er nok. ”Med Kinas nye status må det følge økt ansvar”, sier han i begrunnelsen. ”Kina bryter flere internasjonale avtaler landet har undertegnet”, sa han videre.

Konklusjon

Kina har kommet seg gjennom den første bølgen av global kapitalistkrise styrket økonomisk, diplomatisk og militært. Dets stadig større rolle når det kommer til globale kapitalistiske relasjoner og stadig mer intens konkurranse ettersom krisen fortsetter gjør at landet nødvendigvis kommer inn i nye konflikter med andre stater slik som EU, Japan, men ikke minst USA.

Mens topp-politikere i Vesten i flere år har ignorert “menneskjerettighetssaker” i deres iver for å få til forhandlinger med det kinesiske regimet, slik som under det nylig avholdte OL, kan dette nå komme til å endre seg drastisk. For å styrke deres posisjon i strategiske konflikter – over valuta, markeder og innflytelsessfærer – vil kapitalistdemokratiene i Vesten være mer prepared enn tidligere til å ta opp saker som demokrati og menneskerettigheter. Avgjørelsen om å gi Xiaobo fredsprisen passer i dette kommende mønsteret.

Samtidig som menneskerettighetssaker nå dukker opp på agendaen I forhold til Kina kommer kapitalistiske polititikere med selvrettferdiggjørende og hypokritiske erklæringer. “Denne avgjørelsen  legemliggjør forsvaret for menneskerettigheter overalt i verden,” sa Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner. Dette er den samme franske regjering som har orkestrert en rasistisk kampanje når det kommer til forfølgelse og deportasjon av romanifolk.

Vedrørende Lio Xiaobo:

NRK: Nobels fredspris

Dette er favorittene til Nobels fredspris 2010

Liu Xiaobo and China’s widening crackdown

Second letter to the Nobel Peace Prize Committee from Overseas Chinese Concerned with Chinese Democracy

Tekster:

En uavhengig komite bør utgi Nobels fredspris

Hvem fortjente Nobels fredspris?

Hvor ble det av Nobels Fredspris?

Mobiliseringsmøte ifbm Obama i Oslo

Obamas tildeling av Nobels fredspris

Analyse av Obamas tale

Snakker om freden, mens man tenker på krig

Første Nobels fredsprisvinner som sender titusener av soldater uka før han blir tildelt prisen!

Norge ut av NATO – NATO ut av Afghanistan

Generalene gir det samme rådet vedrørende Afghanistan

USA: Full støtte til Georgia

Krigen kommer til Georgia

Obamas gave til klimamøtet i Køben

Obaismen og veien videre

Nobels vilje og Ahtisaari

Marrti Ahtisaari og Nobels vilje

Årets Nobels fredspris går til …. Marrti Ahtisaari

Et spørsmålstegn ved Geir Lundestads verdisyn

Norge som fredsnasjon

KONFERANSE: Oslo Freedom Forum

Hvorfor ikke heller gi prisen til en som virkelig fortjener den og en som den virkelig vil hjelpe? For eksempel Malalai Joya:

jojar393744_1842419

Malalai Joya er en av Afghanistans ledende demokratiaktivister. Hun vokste, i likhet med millioner av andre afghanere, opp i flyktningleirer i nabolandene Iran og Pakistan. Som 20-åring vendte hun tilbake og tok opp kampen mot Taliban som leder for en kvinneorganisasjon i de to vestlige provinsene Herat og Farah.

Etter at Taliban var styrtet i 2001, kastet hun seg ut i politikken og ble to år senere valgt inn i storrådet Loya Jirga som skulle vedta landets nye grunnlov.

I desember 2003 gikk hun på talerstolen og holdt en kort tale som for alltid skulle forandre livet hennes. Joya langet ut mot krigsherrene i salen, og måtte etterpå skysses ut under tilrop og trusler.

I 2005 ble hun likevel, den yngste personen som noen sinne, valgt inn i den nye afghanske nasjonalforsamlingen, der hun fortsatte kampen mot krigsforbrytere, kriminelle og narkobakmenn, men hun ble suspendert på grunn av sin kritikk av krigsherrer og deres etterløpere i regjeringen i 2007. Siden har hun levd under konstante trusler mot sitt eget liv og har tilbrakt mye tid i utlandet.

Få afghanere er mer frittalende og kritisk til vestlige styrkers nærvær, til president Hamid Karzai og til Taliban, enn Malalai Joya. For dette har hun også måttet betale en høy pris. Hun har overlevd flere attentater og blitt kalt Afghanistans modigste kvinne. Myndighetene har tidligere tatt passet fra henne, men via venner har hun greid å skaffe seg et nytt. Også dette vil hun miste, dersom hun blir oppdaget.

Ifølge Malalai Joya er over 80 prosent av den afghanske nasjonalforsamlingen krigsherrer og krigsforbrytere. “Jeg må til dels leve under jorda når jeg er der, men jeg er ikke redd. Jeg har en jobb å gjøre, jeg skal rette søkelyset mot forbrytelsene til president Hamid Karzai og de folkevalgte”, sier hun, og fortsetter med å si at “Karzai er løpegutt for Vesten. Vi har ikke noe demokrati, vi har en ledelse som omverdenen har tvunget på oss. Dette er ikke folkevalgte, dette er en bande skammelige drapsmenn som beskytter hverandre og er fiender av demokratiet.”

Da hun under Globaliseringskonferansen i Oslo i fjor møttes til debatt med utenriksminister Jonas Gahr Støre for å diskutere om krigen i Afghanistan i virkeligheten er et korstog for vestlige verdier, spurte hun ”USA og deres allierte i ISAF har okkupert landet vårt. Jo flere soldater Vesten sender, desto verre blir sikkerheten. Hvordan kan dette ha seg?” ”Vestens allierte har nå sittet ved makten i sju år. Hvordan kan det ha seg at Kabul i løpet av denne tida er blitt en by av tiggere?” Ifølge henne er Norge ”et redskap for USA i Afghanistan.” Hun mener ”Amerikanerne er skyldige i krigsforbrytelser og norske soldater følger i deres fotspor.”

Hennes budskap til Støre var at ”Det er på høy tid å endre politikk, hente hjem norske soldater og gå sammen med Afghanistans virkelige demokrater.” Men Joya medgir at freden neppe vil senke seg over Afghanistan, dersom utenlandske styrker trekkes ut. ”Det kan ende med borgerkrig, men vi har alt en borgerkrig. Dersom USA og deres allierte trekker seg ut, så kommer sikkert dagens makthavere til å inngå en avtale med Taliban. Da vil vi i alle falle vite hvem som er hovedfienden”, sa Joya.

Malalai Joya – Wikipedia, the free encyclopedia

The Afghan Women’s Mission – Home Page

“Jeg tror ikke det er i deres interesse å se flere unge mennesker bli sendt til krigen, og at mere av deres skattepenger går til å støtte en okkupasjon som holder en gjeng korrupte krigsherrer og narkotikaherrer i makta i Kabul.”

Malalai Joya

HER

Countries ”Wasting Money and Blood” in Afghanistan

Malalai Joya kom nylig ut med en bok om hennes memoir, “A Woman Among Warlords: The Extraordinary Story of an Afghan Woman Who Dared to Speak Out.”

Democracy Now: A Woman Among Warlords Afghan Democracy

A Woman Among Warlords: Afghan Malalai Joya in US CommonDreams.org

A Woman Among Warlords: Conversation with Malalai Joya

“Norge er et redskap for USA i Afghanistan. Amerikanerne er skyldige i krigsforbrytelser og Norge følger i deres fotspor. Det er på høy tid å endre politikk, hente hjem norske soldater og gå sammen med Afghanistans virkelige demokrater”

Malalai Joya

Malalai Joya: En ny flom av soldater kan kun utvide forbrytelsen mot Afghanistan

Malalai Joya: The US has Returned Fundamentalism to Afghanistan

Én kommentar to “En hegemons siste krampetrekning”

  1. Brian said

    Very helpful! Thanks 🙂 I wish you much success!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: