Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Den pågående valutakrigen

Posted by Fredsvenn den oktober 11, 2010

«Nobelkomiteen har ikke mottatt prispengene for fritt bruk, men mottok pengene for at de skulle støtte et avgjørende element i det å skape fred, bryte den onde syklusen av våpenres og militærmaktspill. Fra dette synspunktet er Nobelprisen i 2010 ennå en illegitim pris gitt av en illegitim komite”, skriver Fredrik S. Heffermehl.

Mye tyder på at det egentlige spørsmålet dreier seg om økonomi. At Norge, som er løpegutt for USA, vil forsøke å presse Kina til å gå med på det såkalte internasjonale samfunnets, som vil si Vestens, krav når det kommer til blant annet valutakurser. Man vil kjempe for økonomisk og politisk liberalisering i Kina.

I helgen samlet finansministre og sentralbanksjefer fra mange av de største økonomiene i verden segtil finanstoppmøte i Washington i anledning årsmøtet i IMF og verdensbanken. Under møtet erklærte Brasils finansminister, Guido Mantega, som mener regjeringer verden rundt konkurrerer om å presse ned sine lands valutakurser for å øke konkurransekraften, at det pågår en internasjonal valutakrig.

USAs finansminister Timothy Geithner, som frykter at dersom store nasjoner som Kina holder sine valutakurser kunstig lave kan det utløse en serie av devalueringer verden over, konfronterte de kinesiske deltagerne på toppmøtet.

Mantegas uttattalelse kommer etter en serie valutaintervensjoner fra sentralbanker i blant annet Japan, Sør-Korea og Taiwan, noe som kan true Brasils konkurransekraft. Samtidig holder fortsatt Kina sin valuta på lave nivåer til tross for sterkt press fra USA om å la yuanen styrke seg. USA og flere eksperter mener yuankursen er kunstig svak. Et økende antall land ser nå på en svakere valutakurs som en måte å få fart på sine økonomier og EU har derfor bedt Kina innstendig om å la yuan-kursen styrke seg.

Det pågår full strid om kursen på den kinesiske valutaen yuan. Både USA og EU har bedt Kina om å innføre en mer fleksibel valutapolitikk fordi de mener at den kinesiske valutaen yuan har en kunstig lav kurs, noe som gir Kina  en betydelig konkurransefordel på det internasjonale markedet, ikke minst på det amerikanske.

I USA har en kongresskomité stemt for et forslag som tillater økte tollsatser på kinesiske importvarer. Dette som en reaksjon på det de hevder er en kunstig lav kurs på den kinesiske valutaen yuan. Avstemningen i Ways and Means Committee, den viktigste komiteen for skatter og avgifter, åpnet for en avstemning i Representantens hus’ plenumsmøte neste uke, noe som vil øke spenningen mellom USA og Kina betydelig.

”Kinas vedvarende manipulering skaper store skjevheter i det internasjonale markedet. Valutaen har en enorm påvirkning på amerikanske arbeidsplasser, og det er i virkeligheten det dette handler om”, sa leder for komiteen, Sander Levin, som tilhører Demokratene. ”Det kunne ha blitt skapt en million amerikanske jobber dersom den kinesiske regjeringen fjernet sin hånd fra vekten”, sier demokratenes majoritetsleder i Representantenes hus, Nancy Pelosi.

Ifølge Levin vil avgjørelsen gi USA et nytt verktøy i arbeidet mot Kinas valutamanipulasjon, ettersom landet har vist at det ikke gir etter for diplomatisk press. Men Kongressens vedtak vekker sterke reaksjoner i Beijing, også blant amerikanske bedrifter som er etablert i Kina. ”Å gi Kina skylden, hjelper ikke amerikansk økonomi. Dette forslaget kan i stedet koste mange amerikanere jobben”, advarte lederen for det amerikanske handelskammeret i Kina, John Watkins.

Ifølge det kinesiske handelsdepartementet vil forslaget om å innføre straffetoll være i strid med reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). ”Å vurdere straffetoll med vekslingskurs som påskudd, er ikke i tråd med WTOs regelverk”, sier talsmannen Yao Jian. Det er handelsproteksjonisme.

Under en pressekonferanse har sjefen for Den europeiske sentralbanken (ESB), Jean-Claude Trichet, sagt at Kina bør innføre en valutareform og tillate en gradvis appresiering av yuanen og at valutakursene bør gjenspeile de fundamentale forholdene i økonomiene. I juni sa kinesiske myndigheter at de ville åpne for en mer fleksibel valutakurs, men den har omtrent ikke endret seg mot dollaren siden den gang.

Sjansene for at USA og EU skal nå frem til Kina er ikke ventet å være store. Ifølge Dominique Strauss-Kahn, leder for det USA dominerte IMF, som også har advart mot valutakrig, har det blitt mindre samarbeid i den globale økonomien, noe han ser som en trussel fordi det ikke finnes noen nasjonal løsning på et globalt problem. Strauss-Kahn kom med sine uttalelser etter at Geithner anklaget Kina for å sette igang valutakrigen.

Valutamarkedet kan beskrives som et nullsum-spill, der en valutas styrkelse vil føre til svekkelse i andre. Dersom myndigheter kunstig styrker eller svekker sin valuta for å stimulere egen økonomi kan det derfor føre til dårligere kår i andre land. “Når store økonomier med undervurderte valutakurser aktivt hindrer styrking av valutaen oppmuntrer det andre land til å gjøre det samme. Dette setter igang en farlig dynamikk”, sa Geithner. Strauss-Kahn mener enkelte land nå oppfatter valutaen sin som et våpen.

Det var ikke noen bred enighet rundt valuta-problematikken, og det var ikke ventet noen avtale når IMF og G7 møtes i Washington. Det var med andre ord ikke noen stemning for noen avtale à la Plaza Accord, som er en avtale inngått mellom Frankrike, Vest-Tyskland, Japan, USA og Storbritannia i 1985 på Plaza Hotel i New York og som gikk ut på å svekke dollaren mot japanske yen og tyske mark gjennom inngripen i valutamarkedene. De to neste årene svekket dollaren seg 51 prosent mot yen, i stor grad på grunn av denne intervensjonen.

Finanstoppene har ikke blitt enige om reformer eller regler som skal hindre valutakrig og proteksjonisme. Det som imidlertid er klart er at mange ledere mener IMF bør få en mer sentral rolle med å overvåke verdenshandelen. ”Det er til slutt hvert enkelt lands ansvar å handle, men IMF må snakke tydelig om utfordringene og samle støtte til handlinger”, sa Geithner. ”I tiden etter krisen vil IMF-tilsyn få økt viktighet og spille en større rolle i å forhindre kriser, både i individuelle land og globalt”, sa Sentralbanksjef Svein Gjedrem, som også var blant delegatene som tok til orde for at IMF må få en mer sentral rolle.

De nye IMF-undersøkelsene skal i hovedsak rette oppmerksomheten mot USA, Kina, Storbritannia og eurosonen. Rapportene vil for eksempel vise hvordan amerikansk pengepolitikk påvirker kapitalflyten i andre land.

Strauss-Kahn akspeterer rollen som valutapoliti. IMF vil publisere rapporter som understreker relasjonene mellom økonomier. Rapportene skal være en del av et ”initiativ for systemstabilitet” som fondet har tatt til orde for. IMF skal også utvide arbeidet med undersøkelser rundt kapitalstrømmer, endringer i valutakurser og oppbyggingen av valutareserver i verden.

Det er tvilsomt at IMFs nye rolle vil hindre ytterligere diskusjoner om valutakrig og påfølgende proteksjonisme. Flere land har signalisert at også de ønsker å dempe valutakursbevegelser som skyldes økt interesse fra utenlandske investorer. Ukrainas visestatsminister Serhiy Tigipko sa lørdag at landet vurderer å innføre kontrollmekanismer for kapitalflyten inn i landet for å hindre store bevegelser i valutakursen.

Indias sentralbanksjef Duvvuri Subbaro signaliserte også at landet ønsker å hindre store bevegelser i valutakursen og forstyrrelser i landets makroøkonomiske forhold. ”Det er ikke bærekraftig at noen land har store oppsamlede reserver, mens andre har store underskudd, at noen har massive handelsoverskudd og andre dype handelsunderskudd”, sier Indias finansminister Pranab Mukherjee, som hevder at problemet ikke kan løses med konfrontasjon. Kina har de største valutareservene i verden. I slutten av juni besto de av i alt 2,5 billioner dollar, om lag 14.000 milliarder kroner. I USA og flere EU-land er situasjonen helt motsatt.

Flere land over hele verden har de siste månedene grepet inn i markedene med kvantitative lettelser, og spekulasjoner om nye slike inngrep har sendt dollaren kraftig ned mot blant annet euro. Også pundet har svekket seg som følge av slike spekulasjoner.

EU har uttrykt bekymring for den høye verdien på euro sammenlignet med dollar. En euro er nå verdt 1,40 dollar. Årsaken til den økende kursforskjellen er at markedene har lavere forventninger til at eurosonen iverksetter nye tiltak for å stimulere økonomien enn de har til at så vil skje i USA, Storbritannia og Japan. En eventuell svekkelse av dollaren kan også komme til å gå ut over euroen. Den felleseuropeiske valutaen har svekket seg markert i tiden etter at gjeldsproblemene og budsjettunderskuddene i de såkalte perifere økonomiene i eurosonen ble avdekket.

En verdensomspennende handelskrig kan være under oppseiling. En rekke nasjoner i Asia, slik som Sør-Korea og Taiwan, forsøker nå å holde sine egne valutakurser kunstig lave for å opprettholde egen konkurransekraft. I tillegg har Kinas forhold til USA og Japan, som i midten av september grep inn i valutamarkedet for for første gang på seks år for å stanse yen-styrkingen mot dollar, blitt enda mer anstrengt.

Seniorøkonom Shakeb Syed, som hevder det er en reell fare for en global valutakrig som vil dempe verdenshandelen, frykter at vi begynner å se en global proteksjonisme som verdensøkonomien ikke er tjent med i det hele tatt. Japans intervensjon kan ha vært anslaget som utløser et skred av nye intervensjoner og handelsrestriksjoner. Det hele er smittsomt. Det ikke bare Japan som eksporterer til USA. Andre land, som konkurrerer med Japan, vil kunne komme dårligere ut i konkurransen med Japan etter intervensjonen. Dermed vil også disse landene kunne svare med å intervenere for å svekke egne valutaer. Og det er det vi ser spekulasjoner om nå.

Syed peker på at også den amerikanske dollaren kan komme til å bli svekket dersom USA begynner på en ny runde med såkalte kvantitative lettelser. Dette er lettelser som blir brukt for å stimulere til økt aktivitet økonomien, ved at sentralbanken kjøper opp bedrifts- og statsobligasjoner i markedene. Sentralbanken forsøker å presse ned rentenivået i økonomien. Men dersom oppkjøpene ikke blir sterilisert, som vil si at sentralbanken ikke kompenserer oppkjøpene med salg av andre eiendeler, vil pengemengden i økonomien øke. Kvantitative lettelser blir derfor omtalt som å ”trykke penger.” På forrige rentemøte åpnet den amerikanske sentralbanken for en ny runde med slike lettelser.

Syed peker på at både direkte devaluering og indirekte devaluering gjennom kvantitative lettelser vil gi stimulanser til økonomien, men at det vil gå helt feil hvis alle har som mål å eksportere seg ut av problemet og ingen har tenkt til å kjøpe. Han tror derfor at handelsfriksjoner, proteksjonisme og økt risikoaversjon vil veie tyngre enn de eventuelle stimulansene som lettelsene vil gi. ”I dagens situasjon bør det være samarbeid og koordinasjon som bør være nøkkelordene. Ikke valutakrig og handelsrestriksjoner. Men det ser ut til at vi heller litt mot det siste nå”, sier Syed.

USA vil øke presset mot Kinas valutapolitikk etter at helgens IMF-møte ikke lykkes med å komme frem til noen enighet om internasjonale valutabevegelser. På IMF-møtet lyktes man med å sette Kinas valutakurspolitikk i sentrum, men det er ifølge USA-administrasjonen er det nødvendig med fortsatt press for å hindre at Kina stopper den påbegynte linjen med en gradvis styrking av yuankursen. Helgens IMF-møte ble avsluttet uten å ha kommet til enighet ettersom Kina avviste alle ideer om en valutaavtale. Det globale økonomiske samarbeidet er med andre ord i ulage.
Man antar at valutakrigen vil fortsette frem mot et G20-møte i Sør-Korea i midten av november. På dette møtet er det ventet at særlig USA vil legge hardt press på Kina.

Desto større innflytelse land som Kina får i det internasjonale pengefondet, desto større ansvar har de ifølge Strauss-Kahn, som har advart Kinas statsminister Wen Jiabao mot å presse landet for mye på valutakurspolitikken. Men Russlands vise-finansminister Dmitry Pankin på sin side har erklært at Brasil, Russland, India og Kina (BRIK) har slått seg sammen for å kunne yte ”ganske sterk motstand mot grove forsøk på å øke kontrollen med valutakurser.”

På den annen side er det ventet at USA vil møte sterk kritikk fra utviklingslandene for sin pengepolitikk, som indirekte svekker dollaren. Samtidig som Kina og andre fremvoksende økonomier har blitt beskyldt for å holde sine valutakurser kunstig lave for å bedre forholdene for eksportindustrien får lave renter i USA og andre industrialiserte økonomier skylden for at kapital flyttes til de fremvoksende økonomiene og dermed fører til sterkere valutakurser for disse landene.

Krise i kinesisk økonomi?

Kina har kommet seg gjennom den første bølgen av global kapitalistkrise styrket økonomisk, diplomatisk og militært. Dets stadig større rolle når det kommer til globale kapitalistiske relasjoner og stadig mer intens konkurranse ettersom krisen fortsetter gjør at landet nødvendigvis kommer inn i nye konflikter med andre stater slik som EU, Japan, men ikke minst USA.

Mens topp-politikere i Vesten i flere år har ignorert “menneskjerettighetssaker” i deres iver for å få til forhandlinger med Kina, slik som under det nylig avholdte OL, vil de nå ta opp saker som demokrati og menneskerettigheter for på den måten å styrke deres posisjon i strategiske konflikter – over valuta, markeder og innflytelsessfærer. Avgjørelsen om å gi Xiaobo fredsprisen passer i dette kommende mønsteret.

Kinesiske myndigheter, med statsminister Wen Jiabao i spissen, har flere ganger forsøkt å imøtegå den amerikanske argumentasjonen, uten direkte å si at de amerikanske påstandene er feil. Men de hevder at kursen på yuan ikke er den viktigste grunnen til USAs handelsunderskudd med Kina. Jiabao mener en styrking av yuan på 20 prosent vil gi store jobbtap og utløse sosial ustabilitet.

Hele 64 millioner boliger har stått ubebodde i Kina de siste seks månedene. I tillegg er seks milliarder kvadratmeter eiendom, noe som tilsvarer 80.000 30-etasjers skyskrapere, under bygging i Kina. Det koker fortsatt i det kinesiske eiendomsmarkedet tross forsøk fra myndighetene på å stramme inn. Imidlertid eier over 1,5 millioner kinesere minst tre leiligheter i tillegg til egen bolig.

De siste 20 månedene er det blitt lånt ut over 2200 milliarder dollar i Kina, tilsvarende halvparten av størrelsen på den kinesiske økonomien. 40 prosent av lånene har gått til investeringsselskaper eid av lokale myndigheter, som bruker stigende tomtepriser som sikkerhet. Kinas boligboble overgår subprimekrisen både i omfang og konsekvenser dersom ting skulle begynne å falme.

Det hele kan vise seg å være historiens største feilallokering av kapital. Ikke bare står eiendomsmarkedet alene for rundt en fjerdedel av den økonomiske veksten i Kina. Salg av tomter er inntektskilde nummer én for lokale myndigheter. Det er en skremmende sammenblanding av roller.

Eksperter som følger Kina har lenge advart mot eiendomsmarkedet. Også kinesiske myndigheter er bekymret, men har prøvde å stagge den verste spekulasjonen ved å øke egenkapitalkravene til eiendomsspekulanter som allerede har flere boliger. Får man en kollaps i prisene vil trolig  noen millioner sinte kinesere gå ut i gatene, noe som også fant sted i Shanghai da aksjemarkedet krakket i 2008.

”De enorme utlånene har blåst opp boblene på aksje- og boligmarkedene. Det et to enorme problem. Et tredje er inflasjonsrisikoen – men når det sprekker er vanskelig å si. Man vet aldri når en vulkan får et utbrudd”, sier Lei Chengyao, økonomiprofessor ved Renmin-universitetet i Peking, som er bekymret for at store deler av de enorme lånene Kina har delt ut skal misligholdes. Mye av pengene sprøytes inn boligmarkedet i storbyene – et marked som før krisen var sprekkeferdig. Det kan nå virke som om en ny boble er i ferd med å blåses opp. Og denne boblen blir stadig større.

Den tidligere sjeføkonomen i Det internasjonale valutafondet, Kenneth Rogoff, som nettopp har utgitt boken This time is different, som tar for seg de siste 800 årene av verdensøkonomien, tror Kina er i startfasen av en eiendomskollaps og at dette vil ramme banksektoren hardt. ”Vi kan ikke forestille oss hvor mange kinesiske fabrikker som vil gå konkurs, hvor mange kinesiske arbeidere som vil miste jobbene sine, og hvor mange migranter som vil måtte vende tilbake til landsbygden. Kina vil oppleve stor sosial uro”, sa Jiabao.

”Kina er den klassiske ”det kan ikke skje her”-historien med at det er andre regler som gjelder og at en resesjon ikke kan forekomme. Det er selvfølgelig feil. Med den hastigheten den kinesiske økonomien vokser vil det være humper på veien. Det er svært usannsynlig at det ikke vil komme en resesjon i Kina de neste ti årene,” sa Rogoff.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: