Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Norge har investert oljepenger i Japans atomkraftindustri

Posted by Fredsvenn den mars 16, 2011

https://i1.wp.com/www.aftenbladet.no/dynamic/00373/Atomkraft-cover_373697p.jpg

Statens Pensjonsfond Utland – det såkalte oljefondet – har investert 89 milliarder kroner fordelt på 1.323 japanske selskaper. Oljefondets eierskap tilsvarer 0,83 prosent av Tokyo Electric Power Co (TEPCO), noe som vil si at det har blitt investert flere milliarder i det japanske selskapet som eier atomkraftverket Fukushima Daiichi i Fukushima i Japan.

Det er dette kraftverket som fredag både ble rammet av jordskjelv og tsunami, og natt til tirsdag norsk tid ble rammet av en ny eksplosjon og brann. Tre av de fire reaktorene på atomkraftverket skal ha eksplodert, og selskapet selv melder at de ikke kan utelukke at det har skjedd en nedsmelting. To av bygningene er allerede i ruiner etter voldsomme eksplosjoner. Andre herjes av brann.

Satsingen på TEPCO er en av de desidert største enkeltinvesteringene i landet, da verdien har blitt vurdert til drøye 1,6 milliarder kroner. Men tallene er noe usikre ettersom oljefondet kun oppgir investeringene sine i forbindelse med årsrapportene.

«Vi kommenterer ikke eierandeler i enkeltselskaper, men på fredag offentliggjør vi vår årlige beholdningsliste og da vil svaret på spørsmålet foreligge», sier kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth. Men det at Oljefondet av prinsipp ikke kommenterer enkeltinvesteringer har medført kritikk fra flere ettersom det viser mangel på gjennomsiktighet.

Norge eier også 0,54 prosent av Tohoku Electric Power, som sammen med TEPCO driver flere atomanlegg i det jordskjelvrammede området. Dette til tross for at de fleste norske politikere stort sett stiller seg negative til atomkraft.

Rødt vil begrense oljefondet, som eier deler av atomverket som holder verden på pinebenken. Rødt krever nå at oljefondet må selge seg ut og de vil innføre et forbud mot å investere i atomkraft i oljefondets etiske retningslinjer. I dag har oljefondet kun forbud mot å investere i selskaper knyttet til produksjon av atomvåpen.

«Katastrofen ved kraftverket i Japan viser at miljørisikoen forbundet med atomkraftverk er alt for stor. Norge bør jobbe for at verden gjøre seg mindre avhengig av atomkraft og heller investere i fornybar energi», sier leder i Rødt Turid Thomassen, som mener at det utvises en dobbeltmoral når staten investerer i atomkraftverk.

Thomassen mener at oljefondet istedet bør konsentrere seg om å satse på utvikling av fornybare energikilder som bølger, vann og luft. «Om vi skal forvalte ressursene på denne jorden over tid kan vi ikke forvente at alle folk i verden skal komme opp på samme energinivå som vi har i vesten i dag. Så vi må redusere forbruket her hjemme og støtte opp om teknologien i utviklingsland, sier hun.

Dersom Rødt skulle vinne frem og oljefondet blir tvunget til å selge seg ned vil det etter alle solemerker bety at Norge må ta et solid tap på investeringene. Som en følge av katastrofen har aksjekursene dundret i bakken. Mandag stupte TEPCO med vel 24 prosent noe som tilsvarte et verdifall for Norge på vel en halv milliard, og tirsdag ble det et ytterligere fall på vel 25 prosent. Aksjestupet tirsdag var maksimalt da det er innført begrensninger på hvor mye aksjen kan falle fra dag til dag.

De store problemene som nå er knyttet til atomanlegget vil med all sannsynlighet også ytterligere forringe aksjonærenes verdier. Men et slikt brannsalg ser imidlertid ikke ut til å skremme Rødt. «Oljefondets opptreden som kynisk spekulant på verdens børser må ta slutt», sier Thomassen, som stiller spørsmålet om «nordmenn virkelig ønsker å bli rike på kraftverk som nå kan ødelegge Japans natur for hundrevis av år fremover.»

Ettersom oljefondet kun oppgir investeringene sine i forbindelse med årsrapportene tas det forbehold om at eierskapet kan ha endret seg.

Nordisk energisamarbeid

Men selv om vi i Norge ikke har egne atomkraftverk så benytter også vi oss av denne type produksjon. Det nordiske kraftsystemet hadde en samlet produksjon på 369,7 TWh (milliarder kilowattimer) i 2009. Vannkraft utgjorde 56 prosent, kjernekraft 19 prosent, annen varmekraft 22 prosent og vindkraft snaue 3 prosent. Forbruket var i 2009 lavere enn året før i både Norge og Norden.

Til nå i år er en sjettedel av strømmen som er brukt i Norge, importert. Nettoimporten av strøm fra Sverige, Danmark, Nederland og Russland var på 4,5 milliarder kilowattimer til og med uke 9.

Nettoimporten til Norge fra fra Danmark (hovedsaklig kullkraft og vindkraft) er til nå i år på 1,2 milliarder og fra Nederland på 0,9 milliarder kilowattimer (mye gass). Russland bidro med litt vannkraft.

Det meste av den importerte strømmen kommer over grensen fra Sverige, der kjernekreft i et normalår utgjør 45 prosent av produksjonen. En kan dermed gå ut fra at rundt halvparten av strømmen som går til Norge fra Sverige er produsert i atomreaktorer.

Svensk kjernekraft sikrer lys i norske lamper og gir nordmenn lavere strømregninger på vintrer som denne. Den svenske regjeringene gikk i fjor vekk fra at landet skal avvikle bruken av kjernekraft.

Siden Norge er en del av den nordiske kraftmarkedet der kjernekreft samlet utgjør en femtedel, blir også kjernekraftskeptiske Norge avhengig av denne energiformen.

Store deler av Sør-Vestlandet og Midt-Norge er nå avhengige av å importere svensk kjernekraft og et brått bortfall av kjernekraft ville ha vært alvorlig for det nordiske systemet.

Når flere svenske kjernekraftverk i fjor var ute for revisjon fikk det store konsekvenser for strømprisen spesielt i Midt-Norge og Nord-Norge. Eksport til Sverige var også med og tappet ned de norske vannmagasinene.

Den store forskjellen fra sist vinter er at svenske kjernekraftverk da hadde store driftsproblemer. Driftsproblemer og ombygginger av svensk kjernekraft ga i 2009 lav produksjon og prisrekorder i kraftmarkedet.

Om situasjonen hadde vært tilsvarende i år ville utsiktene vært dystrere. Forbrukerne ville ha fått høyere strømpriser og enda værre: Det spørs om man ville ha klart å levere nok kraft.

«Den såpass stramme situasjonen skyldes to år på rad med lite nedbør og dessuten at vi mistet så mye av kjernekraften under fjorårets vinter. Det hadde nok ikke vært lys i norske lamper om det ikke var for kjernekraften nå i vinter», seier Ole Gabrielsen som er konserndirektør for energi i Lyse.

Sverige har i alt 10 atomreaktorer. I 1979 stemte svenskene i en folkeavstemning for å avvikle kjernekraften. Riksdagen stadfestet vedtaket året etter. Men tidsfristen har stadig blitt utsatt. Vedtaket ble til slutt endret i fjor sommer da regjeringen åpnet for å erstatte de gamle reaktorene med nye, noe som skjedde uten stor debatt.

Politikerne har stadig skubbet avgjørelsen om å avvikle kjernekraften framfor seg, og dette var siste spikern i kista, men det skal ikke bygges flere kjernekraftverk enn man allerede har.

Det har ikke vært noen stor folkelig engasjement rundt dette. Saken var heller ikke på agendaen før det siste valget, noe som ifølge Anna Wolf i Svenska Naturskyddsföreningen trolig kom av at det var intern strid om kjernekraft både i Socialdemokraterna og Centerpartiet. Men nå har jordskjelvet i Japan igjen aktualisert spørsmålet om kjernekraft.

I Finland, hvor man også baserer seg på kjernekraft, utgjør denne type produksjon 30 prosent. Det var rekordhøy kjernekraftproduksjon i 2009 med 23 TWh. Et flertall av danskene mener nå at landet bør gjøre som Litauen og satse på atomkraftverk.

Jon Samseth, som er professor i energifysikk ved Universitetet i Akershus (HiAK), hevder energiproblemene i Bergensområdet ikke blir løst ved å bygge en kraftlinje. Kjernekraft er på sikt det mest fornuftige, mener han.

Men ifølge sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IEA), Nobuo Tanaka, har Norge gass-, vind- og vannkraft, noe som gjør at landet ikke trenger å bygge kjernekraftverk.

«Hvis vi skulle komme til å bygge kjernekraftverk i Norge, ville det i så fall være for å bidra til forsyningssikkerheten på det europeiske kontinentet», sier Tanaka.

«Når det gjelder Europa som helhet, er kjernekraft avgjørende for en sikker og bærekraftig energiforsyning. Og ettersom Europa blir stadig mer integrert, nærmer det seg ett felles energimarked», sier Tanaka, som nylig var i Oslo for å levere energibyråets rapport om Norges energipolitikk, som blant annet anbefaler å bygge gasskraftverk uten rensing.

«Norge har en svært viktig rolle og er ledende i utviklingen av fornybare energikilder, som vannkraft. Kjernekraft er selvfølgelig et alternativ, men vi vil ikke anbefale det for Norge», sier IEA-sjefen.

Til forskjell fra nabolandene Sverige og Finland har det aldri blitt bygget atomkraftverk i Norge. Men miljøbevegelsen måtte lenge kjempe mot krefter som ønsket at også vi skulle produsere strøm fra atomenergi. Likevel er det atomreaktorer både på Kjeller og i Halden.

Halden-reaktoren brukes til forskning, og halvparten av alt radioaktivt avfall som produseres i Norge, kommer derfra. Gjennom forskningen bidrar reaktoren til mer atomkraft andre steder i verden, noe som gir store miljøutfordringer i form av radioaktivt avfall og ulykkesrisiko. Derfor krever Bellona at Halden-reaktoren legges ned.

En ekspertgruppe vil nå innføre forurenser betaler-prinsippet for norsk atomavfall og etablere et eget organ for håndtering av slikt avfall. Begge tiltakene er tidligere lansert av Bellona.

Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer ble i dag oppnevnt av Kongen i statsråd som medlem av et utvalg nedsatt for å utrede sikker lagring av norsk radioaktivt avfall.

Rekordhøg import av svensk kjernekraft

Skal lagre norsk atomavfall

Bellona: – Dette har vi advart mot lenge

Sterk støtte til Bellona-krav

ATOMENERGI – Slaget er tapt – vi vil få atomkraft

IEA: Norge trenger ikke atomkraft

Norge importerer kullkraft, gasskraft og atomkraft

Foreslår atomkraft i Bergensområdet

IEA frykter atomskepsis

JAPAN – Krever at Norge selger atomkraftverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: