Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Global marsj for Robin Hood skatt den 29. oktober

Posted by Fredsvenn den oktober 23, 2011

«Let’s send them a clear message: We want you to slow down some of that $1.3 trillion easy money that’s sloshing around the global casino each day – enough cash to fund every social program and environmental initiative in the world.»

Demonstrators dressed in green Robin Hood outfits paddle their kayaks down the Chicago River, 10/10/11. (photo: Scott Olson/Getty Images)

Demonstrators dressed in green Robin Hood outfits paddle their kayaks down the Chicago River, 10/10/11.

G20 lederene skal møtes i Cannes 3-4 nov in Cannes. EU komminsjonen har endelig begynt å ta finansskatt på alvor og på møtet skal de fremme forslag om en global finansskatt.

Den 29.10 fortsetter vi okkuper Stortinget, samtidig er det en global aksjonsdag for finansskatt, også kjent som Robin Hood skatt, og da kan det også bli gode muligheter for mediaoppmerksomhet. Occupy-bevegelsen planlegger på denne dagen å ha en global marsj.

Håper at flest mulig kan komme på planleggingsmøtet selv om det er litt kort varsel.

Finansskatt

”Hvilke internasjonale prosesser foregår som kan lede fram til finansskatt, og hvem har de ulike posisjoner i disse prosessene?

”Hver sektor behøver å bidra til den økonomiske krisen, men ingen mer enn finanssektoren.”

– EU-kommisjonens president José Manuel Barroso

”Finanskrisen har vist oss farene ved en uregulert finanssektor og hvordan forbindelsen mellom finanssektoren og samfunnet for øvrig har blitt brudt. Det er på tide å reparere denne forbindelsen og det er på tide at finanssektoren gir noe tilbake til samfunnet”

– Brev

“En finansskatt kunne være den mest populære skatten i Europas historie.”

– Leder ved Oxfam Internationals EU kontor, Elise Ford

 Innføring av finansskatt

 Ideen om en global skatt på valutatransaksjoner, aksjer og andre verdipapirer, også kjent som Tobinskatt, Robin Hood-skatt eller rett og slett som finansskatt, lansertes for snart 30 år siden av økonomen James Tobin.

Finansskatten har fått støtte fra land med store venstrevingspolitiske bevegelser slik som Frankrike og Latin Amerika. Ideen fikk et oppsving på 2000-tallets globaliseringsdebatt da store deler av den globale rettighetsbevegelsen med Attac i spissen støttet innføringen av finanssatt. Land som Belgia og Frankrike stilte seg tidlig positive til ideen.

Innføringen av finansskatt har i etterkant av finanskrisen i 2008 mottatt stadig bredere støtte. Kampen for innføring av finansskatt har allerede vært lang. Flere aksjoner og underskriftskampanjer har blitt utført.

Kampanjen for å få innført finansskatt både internasjonalt og nasjonalt vokser stadig i styrke, bredde og mangfold. Borgere fra hele Europa har bedt EU-kommisjonen om å støtte en europeisk finansskatt.

Fagforeninger rundt om i verden krever innføringen av finansskatt for å tjene inn penger for FNs Green Climate Fund for utviklingsland. International Trade Union Confederation, som representerer 171 millioner arbeidere i 151 land har krevd innføringen av en finansskatt på 0.2-0.5 prosent.

Prosessen i EU

Et av de største hindrene for en forpliktende avtale om finansskatt internasjonalt har vært ansvarsfraskrivelsen fra verdenslederne. I påvente av at noen andre skal ta ledelsen, eller at alle andre skal bli enige før man selv blir med, har innføringen av finansskatt blitt trenert.

EU har ment at en finansskatt må bli innført på et globalt nivå for på den måten å forhindre finansmarkedsforhandling fra å bli drevet bort fra EU, men arbeidet med å få til en global avtale i G20 har blitt blokkert på grunn av motstand fra noen av G20 medlemmene, inkludert USA.

USAs president, Barack Obama, har uttrykt motstand mot innføringen av finansskatt og under EUs finansministermøte den 16.-17. september 2011 skal USAs finansminister Timothy Geithner ha gitt klart uttrykk for at USA ikke vil gå med på en global finansskatt.

Men en finansskatt trenger ikke å bli innført over hele jordkloden på samme tid, men kan bli introdusert gradvist. Et første steg kan involvere et pålegg på finansinstrumenter i noen få land. Man kan begynne i Europa, hvor den har sterkest støtte.

EU-kommisjonen har trenert innføringen av finansskatt, men den 8. mars 2011 stemte et flertall i EU-parlamentet for at EU skal arbeide for å få innført finansskatt på globalt nivå, og å innføre en slik skatt om nødvendig kun i EU som et første skritt.

EU-parlamentet gjorde med dette klart at man ønsker at EU skal gå foran og innføre en finansskatt på EU-nivå, eller kun i eurosonen hvis bredere konsensus ikke ville være oppnåelig, uavhengig av hva som skjer i andre land, for dernest å bruke dette i sitt forsøk på å overbevise sine G20 partnere.

De 17 landene i eurosonen avtalte samme måned at de ville utforske innføringen av en finansskatt. Eurosonens president, Jean-Claude Juncker, erklærte han ville arbeide for innføringen av finansskatten i Europa på unilateral basis.

Avstemningen betyr ikke at det er fattet et lovvedtak, men på tross for at denne avstemningen ikke er juridisk bindende så viser den hvor bred støtte finansskatten har.

At parlamentet har gitt grønt lys til resolusjonen innebærer at EU-kommisjonen oppfordres til raskt å presentere en analyse av hvordan en slik finansskatt kan se ut, noe den europeiske fagbevegelse lenge har etterlyst. EU-kommisjonen vil før G20-møtet ha laget et utkast for innføringen av en finansskatt i Europa.

EU-kommisjonen ba den 29. juni 2011, som et av flere forslag for EUs neste langsiktige budsjett for årene 2014 til 2020, om en finansskatt i EU for å generere inntekter med en oppstart i 2014. Man planlegger derfor en diskusjon rundt dette forslaget på EUs finansministermøte i begynnelsen av oktober.

Den 31. august 2011 erklærte EU-kommisjonens president José Manuel Barroso at EU vil kreve innføringen av finansskatt ved G20 møtet i Cannes, Frankrike, i november, som vil være det sjette G20 møtet i en serie av pågående diskusjoner om finansmarkeder og verdensøkonomien.

Barroso har forsøkt å få de som ikke vil innføre finansskatten, slik som Australia, New Zealand og Singapore, til å endre sine ståsted før neste G20 møte i Cannes i november ettersom ideen ble kvelt ved det siste G20 møtet i Seoul.

Prosessen i G20

Både Frankrikes president Nicolas Sarkozy, den britiske statsministeren Gordon Brown og den tyske forbundskansleren Angela Merkel har vært pådriver for finansskatt.

Finansskatt sto på dagsorden da G20-lederne diskuterte det globale finanssystemet på G20 toppmøtet i Toronto, Canada, den 26.-27. juni 2010, men tross internasjonal mobilisering endte G20-møtet uten noe resultat. Man erklærte at en global finansskatt ikke var en mulig løsning, men at individuelle land ville ha mulighet for å innføre den.

Den 3. november 2010 annonserte Belgia at man ville bruke sitt presidentskap i EU til å sette finansskatten på agendaen til G20 under toppmøtet i Seoul, men heller ikke her kom man frem til noen avtale.

Sarkozy begynte sin årslange tid som formann for G20 i etterkant av G20 møtet i Seoul den 12. november 2010. Allerede i forkant varslet han at han vil arbeide for å danne en allianse av land som støtter finansskatt. Det neste G20 møtet vil bli avholdt i Frankrike i begynnelsen av november 2011.

Både Sarkozy og Merkel har flere ganger brakt finansskatten opp på G20-nivå og har bedt Bill & Melinda Gates Foundation på vegne av G20-landene om å se på mulighetene for innovativ finansiering for å finne penger til utvikling og tiltak mot klimaendringer.

Ansatte fra Gates Foundation har reist mellom de ulike G20 hovedstedene for å forsøke å vinne støtte for en skatt, som kan bli innført av et lite antall land hvis en global avtale synes å ikke vinne frem.

Bill Gates er nå ved å avslutte sin rapport. Denne vil bli diskutert på et G20 finans- og utviklingsministermøte i Washington i slutten av september 2011. Deretter vil diskusjonen gå videre til det formelle G20 møtet i Cannes. Det er forventet at Gates vil anmode at man innfører en finansskatt for å reise et fond for å møte tusenårsmålene.

Den 16. august 2011 møttes Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tysklands statsminister Angela Merkel, som begge tar til orde for innføringen av finansskatt, i Paris for å drøfte krisen i EU. De arbeider nå på et felles forslag for en slik finansskatt for på den måten å skape nærmere økonomisk koordinering mellom eurosonestatene.

Møtevirksomheten mellom de to landene via Frankrikes finansminister Francois Baroin og hans tyske motpart Wolfgang Schaeuble som møttes i Paris for å nå frem til et felles forslag til deres EU partnere i september den 23. august.

I et franko-tysk brev signert av Baroin og Schaeuble og sendt til EU kommisjonen i Brussel den 9. september, som et tegn på at EUs to mektigste ville presse for endringen, ble EU kommisjonen oppfordret til å presentere sitt forslag til finansskatt.

Brevet oppfordrer EU til å innføre finanasskatten selv hvis den blir avvist på G20 møtet i Cannes november. Schäuble, som ikke vil akseptere amerikanernes motvilje, har erklært at man innen høsten er over skal ha fått på plass en skatt på finansielle transaksjoner. Om nødvendig bare i eurosonen.

”Frankrike vil ha konkrete resultater for en kontroversiell internasjonal finansskatt ved G20 møtet i november. Vi arbeider på et forslag som vi vil presentere til EU i september, som vil bli studert i høst. Vi er bestemte på å få resultater ved G20 møtet i Cannes den 3.-4. november”, sier Baroin.

Samtaler blant G20 ledere om finansskatt har alltid endt uten å komme frem til noe, noe som har ført til at Frankrike og Tyskland har tatt skrittet til unilateral aksjon. De ønsker derfor å introdusere finansskatten i Brussel i oktober før de går videre til G20 i november.

Men de kan få motstand allerede i EU, hvor Storbritannia leder motstanden mot innføring av finansskatt. Dette på grunn av at Storbritannia, som foretar hele 37 prosent av verdens valutatransaksjoner med en verdi på nesten 1 trillion pund per dag, frykter for at en slik skatt vil skade Londons konkurransestyrke som finanssenter.

Den britiske finansministeren George Osborne, frykter for at den vil føre til at selskaper reiser fra the City og EU til finansentre som ikke er dekket av skatten, motsatte seg en innføring av finansskatten under G7 møte i Marseilles den 10. september 2011.

Osborne hevder han ikke er imot en finansskatt i seg selv, men at det er veldig konkrete hindre for en vellykket innføring så lenge man ikke kan innføre den over hele verden på samme tid.

Storbritannias opposisjon kan vise seg å være et stort hinder gitt det vanskelige i å innføre et slikt system uten deltagelse av Europas største finanssenter, men det kan bli vanskelig å motsette seg et tiltak som har til formål å kutte offentlig underskudd innen eurosonen og å takle gjeldskrisen.

UK Independence Party (UKIP) leder Nigel Farage har sagt at det vil bli en finansiell kamikaze hvis EU gjør det alene, mens de politiske opposisjonspartiene, ikke minst Labour Party og The Liberal Democrats, støtter finansskatten.

Finansskatten har blitt kritisert av finansfolk og politikere, og da spesielt av dem som er tilhengere av det frie markedet og den store internasjonal banksektoren. De hevder den vil destabilisere valutamarkedene og være umulig å innføre.

De europeiske bankene, som hevder en slik skatt ikke vil lykkes med å stabilisere markedene, motsetter seg innføringen av finansskatt. Blant annet har presidenten for EUs sentralbank Jean-Claude Trichet sagt at en slik skatt ikke vil fungere om ikke den blir innført globalt.

Den 26. januar 2010 avskjediget leder av Bank of England, Mervyn King, ideen om en finansskatt ved å hevde at “Av alle radikale reformer så tror jeg at en Tobin skatt er nederst på lista.”

”En hver finansskatt … vil øke kostnadene for mange europeiske selskaper og pensjonsfond og være til deres skade”, hevder James Kemp, som leder valutaavdelingen ved Association for Financial Markets i Europa.

Man har allerede begynt å planlegge for det neste G20 møtet i Cannes, Frankrike, i november. Man har blant annet laget en ny underskriftskampanje som har blitt publisert på over 30 websider i ulike land. Man vil slå denne sammen med nasjonale og globale partnere, slik som den til Avaaz, som har til formal å samle inn 500.000 underskrifter. Disse skal leveres til politikere ved offisielle møter og for mediedekning.

Det vil samtidig trolig finne sted en aksjonsdag fokusert på strategiske land i Europa og G20 den 13. oktober, som vil si samme dag som finansministermøtet i G20 i Paris og noen få dager før EU møtet, eller samkjøre med det alternative G20 møtet i Nice, Frankrike, den 1. november og ha den rett før G20 møtet.

Prosessen i IMF

Lederen av IMF, Strauss-Kahn, fikk i etterkant av finansministermøtet i G20 den 7. november 2009 i oppdrag å se på ulike forslag på hvordan finanssektoren kan betale for konsekvensene av finanskrisen og økonomisk bidra i samfunnet for deretter å rapportere tilbake til G20.

IMF, som fulgte mandatet fra G20, hevdet at finansskatten ikke passet det spesifikke formålet satt fram av G20. Dette uten å se at den kan tjene mange formål, inkludert demme opp mot utstrakt spekulasjon, noe som går lenger enn det å få inn penger til å dekke noen av kostnadene etter den finansielle og økonomiske krisen.

Stephan Schulmeister ved Austrian Institute of Economic Research kommenterte vedrørende IMFs nedlatende tone overfor finansskatten at ”IMFs påstand om at en finansskatt ”ikke er fokusert på hovedkilden av finanssystemets ustabilitet” ikke synes å ha et solid fundament i de empiriske bevisene.

Da IMF på forespørsel fra G20 presenterte sin interimrapport ”A Fair and Substantial Contribution by the Financial Sector” den 16. april 2010 ble det lagt ut tre muligheter: en bankskatt, finansaktivitetsskatt og en finansskatt.

Rapporten refererte med andre ord til en finansskatt som en av flere løsninger, men oppfordrett ikke til å innføre den. Man hevdet at den ikke kunne bli avskjediget på grunn av administrative problemer, men gikk heller ikke inn for den.

Et dokument utarbeidet av John D. Brondolo og utgitt av IMF i august 2011 kalt ”Taxing Financial Transactions: An Assessment of Administrative Feasibility” ser på hvordan en finansskatt kan bli anvendt. Dokumentet er et av bakgrunnsdokumentene i den 200-siders rapporten ”Financial Sector Taxation.”

I rapporten, som IMF har advart om at ikke nødvendigvis representerer IMFs offisielle syn, har man gått bort fra å skrive om hvordan finansskatten kan innføres til hvordan den kan bli innført, noe som indirekte betyr at kampen om den i det hele tatt skal innføres er over. IMF har med andre ord vendt seg fra å være negativt til positivt innstilt.

Dokumentet skal blant annet presenteres ved det årlige internasjonale reguleringsmøtet i The International Centre for Financial Regulation (ICFR), som er en organisasjon dannet av International Financial Services (IFS) institusjoner og den britiske regjeringen med fokus på finansregulering, i Berlin den 18.-19. oktober 2011.

Rapporten, som hevder at “finansskatt i prinsippet ikke er vanskeligere og i noen tilfeller lettere å administrere enn andre skatter”, bekrefter på mange måter det Attac lenge har hevdet, at en skatt på finanstransaksjoner er enklere å realisere enn svært mange andre skatter.

Man går faktisk så langt som å hevde at det er noe iboende i finanstransaksjoner som gjør dem mottagelige for skattlegging, noe som står i skarp kontrast til tidligere antagelser.

Ifølge rapporten vil en finansskatt være mulig desto mer effektiv desto mer den dekker. Utfordringene ligger i den internasjonale karakteren av finansmarkedet,

men dette er heller ikke til hinder for at skatten kan realiseres på en effektiv måte.

Prosessen i FN

Det er stor diskusjon om hvem som skal administrere en global finansskatt og hva fortjenesten skal bli brukt til. I 1996 finansierte FNs utviklingsprogram en kostnads- og fortjenesteanalyse av finansskatten og hvordan den kunne gjennomføres.

Mange har argumentert for at det beste ville være å innføre den via en internasjonal institusjon slik som FN, som gjennom finansskatten kan få en stor kilde uavhengig kapital og på den måten i mindre grad være avhengig av donasjoner fra sine medlemsstater. Man tenkte at inntjeningen kunne gå til utviklingsformål, slik som FNs tusenårsmål.

Finansskatten ble i januar 2003 støttet i Latin Amerika av blant annet Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva og Venezuelas president Hugo Chávez og i november 2007 ble en regional finansskatt vedtatt av Bank of the South på initiativ fra Chavez og  Argentinas president Néstor Kirchner.

High-Level Advisory Group on Climate Change Financing (AGF) ble etablert av FNs generalsekretær Ban Ki-Moon den 12. februar 2010. Det erklærte formålet var å studere kilder for inntjening av de 100 milliarder dollarne per år fra 2020 som skulle gå til å hjelpe fattige land med å overkomme effektene fra klimendringene slik som lovet ved FNs klimakonferanse i København i desember 2009.

AGF, som består av 21 medlemmer, inkludert den britiske klimasekretæren Chris Huhne, George Soros og den innflytelsesrike økonomen Nicholas Stern, kjent for den 700-siders lange ”Stern Review on the Economics of Climate Change” rapporten skrevet på oppdrag fra den britiske regjeringen, konkluderte blant annet med at man måtte innføre en finansskatt.

Men mens EU generelt støtter innovative finansieringskilder har USA motsatt seg alle nye kilder på internasjonal skala, slik som finansskatt, Special Drawing Rights (SDRs) og Bunker Fuel i shipping- og flysektoren.

Men også andre iniativ er under oppsegling. Den franske delegasjonen til FNs klimaendringskonferanse foreslo blant annet å innføre finansskatt den 13. juni 2011. Ideen bak utspillet kom fra Bolivia, men ble presentert av Frankrike.

Forslaget ble foreslått som del av forhandlingsteksten i Working Group on Long-Term Cooperative Action (AWG-LCA), som omhandler hvordan alle land i klimakonvensjonen, utviklingslandene og USA kan øke sin klimainnsats.

AWG-LCA er en av de to hovedforhandlingstraktatene som har til formål å fastsette nye forpliktelser for i-land, som allerede har forpliktelser i Kyoto-protokollen, i perioden etter 2012.

Frankrike, Spania, Brasil, Belgia, Japan og Norge gikk på FN-toppmøtet i New York den 20.-24. september 2010 aktivt inn for en global finansskatt. Under møtet erklærte Sarkozy at man måtte “beskatte bankene.”

Med dette plasserte han det sentrale spørsmålet i vår tid om hvem det er som skal betale for kostnadene for finanskrisen på den internasjonale agendaen.

The Leading Group

Innenfor FN ble Initativet Leading Group on Innovative Financing for Development, også kjent som The Leading Group, grunnlagt i Paris i 2006 og består nå av 63 land, internasjonale organisasjoner og representanter for det sivile samfunnet. Sammen med Japan, Spania, Tyskland, Frankrike og Belgia har Norge vært en pådriver for denne gruppen.

The Leading Group jobber med nye forslag til finansiering av utvikling. Den 16. juli 2010 la de fram en rapport om forskjellige former finansiering av utvikling utover ren bistandshjelp fra statsbudsjettene kalt ”Global Solidarity: The Case for Financial Levies.”

Rapporten, bestilt av 12 regjeringer, inkludert Labour administrasjonen, ble skrevet i etterkant av at lederen for UK Financial Services Authority i Storbritannia, Adair Turner, hadde argumentert for en finansskatt som kunne ”kaste sand i hjulene” på banksystemet for på den måten å avskrekke fra ”samfunnsunyttig” handelsaktivitet.

Et av hovedforslagene i rapporten er en finansskatt på 0,005 %. Rapporten gjennomgår de komplekse juridiske og tekniske sidene som knytter seg til gjennomføring av en finansskatt og konkluderer med at innføringen av en global finansskatt er teknisk og juridisk gjennomførbart.

Håpet var at denne rapporten kunne danne grunnlag for en høring om saken i forkant av G20-møtet i Seoul, Sør Korea, den 11.-12. november 2010, men også dettetoppmøtet endte uten at man hadde kommet frem til noe konkret.

Occupy movement planning for October 29th Global March for Robin Hood Tax

Oct. 29 #RobinHood Global March

Oct. 29 RobinHood Global March: Occupy Wall St.org

Occupy Announces: Robinhood Global March for October 29th

October 29 – Robin Hood Global March – Occupy Together

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: