Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Europa tatt på sengen av gresk utspill

Posted by Fredsvenn den november 1, 2011

Det hersker ufred i Hellas. Folk er fobanna. Nå vil den greske statsministeren Giorgos Papandreou, til stor overraskelse for analytikere og europeiske politikere, la folket si sin mening om eurolandenes kriseløsning.

Greske demonstranter protesterer mot internasjonale krav utenfor parlamentet i Aten. 

I forrige uke ble EU-toppene enige om at Hellas skal få ytterligere 130 milliarder euro i krisekapital og at gresk statsgjeld skrives ned med 50 prosent. I bytte må Hellas fortsette med kraftige innsparingstiltak. Men både innstrammingene og følelsen av å bli styrt fra utlandet har gjort grekerne skeptiske til løsningsforslaget.

I en meningsmåling i helgen svarte nesten 60 prosent at de er negativt innstilt til redningspakken, som blant annet inkluderer kraftige jobb- og pensjonskutt. Grekerne er svært misfornøyde med prisen de må betale for den utenlandske hjelpen, blant annet store innstramninger og kutt i pensjoner. Dalende oppslutning blant velgerne, og store demonstrasjoner og streiker på grunn av innstramningene, gjør at Papandreou nå mener han trenger bredere politisk støtte.

Mandag kveld uttalte Hellas’ statsminister George Papandreou at han ønsker en folkeavstemning om redningspakken til landet. Flere observatører tror de vil si nei. Seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets tror en folkeavstemning kan true med å ødelegge hele redningsaksjonen.

«De enorme protestene man har sett den siste tiden i Hellas mot statsledere og finansfolk og mot hva vanlige folk skal måtte finne seg i kan jo tyde på at en folkeavstemming vil velte hele den prosessen som nå er satt i gang. Det sies at en folkeavstemming kan holdes rett over nyttår», skriver Due-Andresen i morgenrapporten fra meglerhuset. «Vi tror det er en høy sannsynlighet for at Hellas til slutt bryter med eurosamarbeidet og går tilbake til drakmer», legger hun til.

Markedet har forlengst mistet troen på at landet noensinne kommer til å betale tilbake alt det skylder, og fortsetter å sende rentene på gresk statsgjeld oppover. Greske obligasjoner med to års løpetid stiger mandag til rekordhøye 90,23 prosent. Til sammenligning er renten på norske lån med tilsvarende løpetid på 1,84 prosent. Også Europas børser er preget av den nye frykten. De fleste børsene faller mellom tre og fem prosent tirsdag.

Varselet om folkeavstemning om EUs hjelp til Hellas vekker irritasjon og bekymring i Europa. Statsminister Jens Stoltenberg, som mener at beslutningen innebærer at Europas økonomi legges i hendene på det greske folk, hevder «avstemningen vil være avgjørende for hele Europas økonomi og påvirke verdensøkonomien» og at «det hviler et veldig stort ansvar på det greske folk.»

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt frykter at hele eurosamarbeidet kan settes i fare dersom grekerne forkaster krisehjelpen og Finlands Europa-minister Alexander Stubb mener folkeavstemningen i prinsippet handler om Hellas’ medlemskap i eurosamarbeidet.

Regjeringen har valgt å støtte statsminister Giorgos Papandreous, som insisterer på å holde den omstridte folkeavstemningen, tross motstand fra egne partifeller. Etter et sju timer langt krisemøte i regjeringen som var ferdig ved 3-tiden natt til onsdag, valgte alle ministrene å støtte folkeavstemningen om eurosonens krisetiltak.

Motstanden blant regjeringspartiet PASOKs folkevalgte betyr at det fortsatt ikke er sikkert at folkeavstemningen vil bli holdt. Papandreou må ha flertall i nasjonalforsamlingen for å få vedtatt avstemningen og komme helskinnet fra tillitsvotumet som etter planen skal holdes fredag. I øyeblikket har PASOK 152 av 300 representanter, så regjeringen er avhengig av at så godt som alle følger ordrene fra partiledelsen.

Papandreou, som denne uken skal forsøke å overbevise G20-landene om at han har kontroll på situasjonen, er likevel optimistisk foran skjebnedagene. «Avstemningen vil gi et klart mandat og sende et tydelig signal i og utenfor Hellas om vår europeiske kurs og deltakelse i euroen», sa statsministeren under regjeringens maratonmøte. Han spår at den politiske og økonomiske uroen knyttet til folkeavstemningen vil bli kortvarig.

Samtidig som Hellas balanserer på randen av regjeringskrise, sprer ringvirkningene seg til finansmarkeder over hele verden. Tirsdag falt børsene i Italia og Tyskland med henholdsvis 6,8 og 5,0 prosent. Finansselskapene ble hardt rammet, og aksjene i den franske banken Société Générale stupte ned 16 prosent.

Rentene på Italias statsobligasjoner vakte særlig bekymring, siden de ufortrødent klatret oppover. Det skjedde til tross for at Mario Draghi på sin første dag på jobben som europeisk sentralbanksjef forsøkte å gripe inn i markedet. Italia betaler nå like høye renter for å låne penger som Hellas, Irland og Portugal gjorde da de ble tvunget til å be om internasjonal krisehjelp.

«Det som er spesielt skremmende, er at dersom sentralbanken virkelig har kjøpt italienske obligasjoner, så er det første gang de har grepet inn i markedet uten å klare å senke rentene. Vi kan ha nådd tippepunktet», sier Gary Jenkins fra selskapet Evolution Securities til avisa Financial Times.

For Italias del er rentene på to-, fem- og tiårslån høyere enn da den europeiske sentralbanken i august i år valgte å starte støttekjøp av landets gjeld. Renten på femårslån er nå på i overkant av seks prosent, mens tiårslånene har en rente på 6,18 prosent. Forskjellen til rentene på tysk statsgjeld med tilsvarende løpetid er den høyeste noensinne.

«Det er essensielt for Italia at rentene kommer seg ned. For å ha noe håp om å berolige markedene må Italia levere snarlige, effektive og bærekraftige planer for å kutte i budsjetter og øke økonomisk vekst», skriver Due-Andresen, som viser til at Italia med en rente på 6 prosent og gjeldsbelastning på 120 prosent av BNP må bruke rundt 7 prosent av BNP bare på gjeldsbetjening. «Det er mye for et land som ikke har hatt overskudd i statsbudsjettene de siste 30 årene. Landet sliter med svært lav produktivitet og økonomisk vekst», avslutter hun.

Gårsdagens statistikk viser at arbeidsledigheten i Italia steg til 8,3 prosent, og at inflasjonen tiltok og ser ut til å lande på 3,4 prosent i oktober, målt ved konsumprisindeksen. «Det er dermed ikke mye som går riktig vei i Italia nå. Landet trenger sterkt lederskap, og det har vært mangelvare i lang tid. Det skal bli vanskelig og i beste fall langdrygt å snu den økonomiske skuten. Heller ikke Berlusconi kan trylle. Vi frykter at haltende politisk ledelse er en av de farene som etter hvert kan tvinge frem en delvis nedskriving av verdien også på italiensk statsgjeld», skriver Due-Andresen i morgenrapporten.

Ifølge markedet for forsikring mot mislighold av gjeld, det såkalte CDS-markedet, tyder prisingen på at markedet nå mener det er 32,2 prosent sannsynlighet for at Italia kommer til å misligholde gjelden. Til sammenligning mener markedet det er 3,28 prosent sannsynlighet for at det samme skjer med Norge.

Statsminister Papandreou reiser onsdag til Cannes i Sør-Frankrike for et krisemøte med Tysklands statsminister Angela Merkel, den franske presidenten Nicolas Sarkozy og flere andre internasjonale ledere. Samtalene finner sted dagen før G20-landene møtes i samme by.

Det har vært hektisk møtevirksomhet i USAs hovedstad for å forsøke å finne løsninger på gjeldskrisen, og i første omgang unngå Hellas-kollaps. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde sitt årsmøte i Washington for rundt en måned siden, og samtidig har finansministre fra G20-landene møttes. Superinvestor George Soros, som var tilstede i Washington, sa da at det finansielle systemet er truet av full nedsmelting hvis ikke Hellas-problemene løses. Europa mangler en plan B.

«Alternativet er en nedsmelting av det finansielle systemet som vi kjenner det. Den nedsmeltingen var på gang i 2008, men ble stoppet. Nå har vi ikke midler til å stoppe den hvis den starter på nytt», sa Soros. Mange land har ikke lenger penger å bruke på krisepakker, og pengepolitisk stimulans er vanskelig å gi når rentene allerede ligger nær null.

I Washington bobler det av rykter, også blant de mange bankene og investormiljøene som henger rundt møteplassene. Spørsmålet virker ikke lenger å være om Hellas vil misligholde statsgjelden, men om når det skjer, og på hvilken måte det skjer. Kapitalistene frykter at en gresk folkeavstemning velter hele redningspakken til Hellas – og at manglende politisk styring fører til at også Italia misligholder gjelden.

«Vanlige grekere er i full villrede om EUs og IMFs krisepakke til Hellas», sier greske Silia Vitoratou, som bor i Aten sentrum og arbeider som statistiker. «Det største problemet i Hellas er ikke gjelda, men det politiske systemet. Det reflekterer ikke folkets syn. Vi har ingen tillit til politikerne. Ikke til noen av dem», sier hun.

«Statsministeren har sikkert tenkt at en folkeavstemning er lurt. Men nyvalg er det vi trenger», sier hun, og legger til: «Folkeavstemningen dreier seg ikke om å la folket avgjøre, men å gjøre dem medskyldige.» «Statsministeren har utlyst folkeavstemning om krisepakka til Hellas bare for å gjøre oss medskyldige», sier hun. «Den eneste måten å komme videre på, er å utskrive nyvalg øyeblikkelig», hevder hun.

De færreste tror at et flertall vil gå for mistillit og dermed nyvalg, og selv bli stilt overfor utsiktene til å ta ansvar i dagens situasjon. Hellas skulle etter planen mottatt 8 milliarder euro i ny krisehjelp i løpet av november. Utbetalingen, som tilsvarer over 60 milliarder norske kroner, er nå utsatt på ubestemt tid.

Frykten for mer gresk kaos preger åpningen av G20-møtet i Cannes. Europeiske ledere sier grekerne ikke får så mye som en cent i krisehjelp før de har bestemt om de blir værende i eurosonen. Den greske statsministeren er enig i at Hellas’ medlemskap i eurosonen står på spill når landet holder folkeavstemningen om redningspakken.

Opprinnelig hadde Frankrikes president Nicolas Sarkozy håpet å diskutere langsiktige reformer av verdens finanssystem på møtet i byen som er mest kjent for sin årlige filmfestival. I stedet blir topplederne nødt til å sette alle krefter inn for å unngå at den økonomiske thrilleren i eurosonen utvikler seg til en skrekkfilm.

Torsdag skal Angela Merkel blant annet møte USAs president Barack Obama i Cannes. Også den kinesiske presidenten Hu Jintao er i byen, og han krever å få vite flere detaljer om den europeiske redningspakken før Kina kan låne mer penger til de kriserammede europeiske landene.

Det er usikkert hva det greske folk skal spørres om i den varslede folkeavstemningen. Men statsminister Papandreou har slått fast at utfallet i realiteten vil avgjøre om Hellas skal kvitte seg med euroen. «Det er ikke mulig å forlate eurosonen uten samtidig å forlate EU, slår Karolina Kottova, som er talskvinne for EU-kommisjonen, fast. Traktaten åpner ikke for at man kan forlate eurosonen uten også å forlate EU», sier Karolina Kottova.

«Den såkalte Lisboatraktaten, som trådte i kraft i desember 2009, antyder for første gang muligheten for å kunne forlate EU. Traktaten åpner derimot ikke for at medlemsland som har innført euro, kan ombestemme seg», sier hun.

Europaforsker Kate Hansen Bundt har derimot ingen tro på at Hellas må ut av EU dersom landet går ut av eurosamarbeidet. «Det er ikke traktatfestet at land må ut av EU-samarbeidet dersom det trekker seg fra eurosamarbeidet», sier Hansen Bundt. Frankrikes europaminister Jean Leonetti har i dag uttalt at han ikke ser på det som noe stort problem om Hellas går ut av eurosonen. Men «La oss ikke ha noen illusjoner; dersom Hellas ikke ønsker denne planen, kommer de heller ikke til å få pengene», slår den franske europaministeren fast.

Folkeavstemning i Hellas så raskt som mulig

Gresk folkeavstemning kan utløse ny krise

Kan bli gresk folkeavstemning tidlig i desember

Hellas’ statsminister vil be om støtte fra folket

Raser mot gresk folkeavstemning

Europa tatt på sengen av gresk utspill

Børsen kan falle 25 prosent

Hellas og Italia skaper mer frykt

Soros frykter total kollaps

Vi vil ikke bli medskyldige

Stanser krisehjelpen til Hellas

Lover økonomiske reformer

Papandreou går ikke av

Sjeføkonom: – Høy sannsynlighet for økonomikollaps

Nei til euro vil være et farvel til EU

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: