Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Har Israel en skjult «masterplan»?

Posted by Fredsvenn den januar 23, 2012

No War with Iran

https://blikk.files.wordpress.com/2012/01/obama_and_iran_by_latuff2.jpg?w=300

De nye sanksjonene markerer en eskalering i den pågående kampanjen av cyberangrep, drap og amerikansk styrkeutplassering i området som har til formål å destabilisere Iran. En slik spenningsstrategi er ikke kun dypt uansvarlig, men den viser at argumentet for krig vinner frem i Vesten. En tekst av Mattew Kroenig i Foreign Affairs heter «‘Time to Attack Iran». Hans argument er at man må angripe nå eller lide senere. I følge Financial Times støtter både den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney og Newt Gingrich et angrep.

Ekkoene fra perioden før Irakkrigen lyder høyt og klart. I følge Denis Halliday, tidligere FN-koordinator for humanitær hjelp til Irak: «Når det gjelder Irak, er det enda klarere at det var FN som satte inn sanksjoner mot det irakiske folket i 13 år. FN har sviktet det irakiske folket. Organisasjonen har begått folkemord i Irak i mange år, ifølge sin egen definisjon i FN-konvensjonen om folkemord.» Nå gjennomføres det samme mot Iran.

Det var heller ikke det irakiske folket som skulle rammes av de etterfølgende sanksjonene, men det var det irakiske folket som ble rammet. Sanksjoner rammer ikke det politiske lederskapet, men folk flest.

FN fornyet den internasjonale blokaden som var innført etter okkupasjonen av Kuwait pga. at vilkårene i våpenhvileavtalen ikke ble innfridd. Sanksjonene rammet den irakiske økonomien hardt, med mat- og medisinmangel som følge.

I følge rapporter fra WHOkunne en økning på en halv million dødsfall blant barn under fem år direkte tilskrives sanksjonene. Unicef gav sin tilslutning til WHOs tall, og en rekke andre uavhengige rapporter bekreftet også dette.

I et intervju med 60-minutes i 1996 fikk USAs daværende FN–ambassadør, Madeleine Albright, spørsmål om hun mente en halv million døde barn var en pris vært å betale. Hennes svar var at «Dette er et vanskelig valg, men vi mener prisen er verdt det».

I 1995 ble FNs «olje for mat»-program innført. Dette bedret forholdene noe, men programmet var beheftet med korrupsjon både fra FN og Iraks side. Saddam fortsatte å trosse verdenssamfunnet, og sanksjonene fortsatte. Skkal den samme grusomme og feilslåtte politikken nå gjøres mot Iran?

FN-sanksjonene mot Iran er hjemlet i fire resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd; 1737, 1747, 1803 og 1929. Sanksjonene omfatter navngitte iranske banker og individer og åpner dessuten for inspeksjon av vareimport til landet luft- og sjøveien.

Sanksjonene skal hindre Iran i å skaffe seg utstyr, teknologi og finansiering til å videreføre sitt atomprogram. Men som vi har lært av for eksempel Irak så er det sivilbefolkningenog de fattigste som blir hardest rammet. Det dreier seg ikke om å stanse et atomvåpenprogram, men om forsøk på å gjennomføre regimeskifte. Man vil ikke ha diplomati, så lenge Iran ikke gir etter for presset.

USA har hatt egne økonomiske sanksjoner mot Iran helt siden gisselkrisen i 1979. Sanksjonene ble innskjerpet i 1995 og igjen i 2010. Den amerikanske kongressen har forbudt selskaper som er involvert i energisektoren i Iran, å handle med USA. Nylig godkjente president Obama en ytterligere innskjerping av sanksjonene rettet mot Irans finanssektor.

I juli 2010 vedtok EU egne sanksjoner, deriblant et forbud mot investering i olje- og gass-sektoren. Eksporten av olje og gass, Irans viktigste inntektskilde, har på grunn av Vestens behov hittils ikke vært omfattet. Men EU innfører nå forbud mot kjøp av olje fra Iran og ilegger regimet nye økonomiske sanksjoner.

EU innfører forbud mot inngåelser av nye oljekontrakter med Iran. Importforbud skal gjeldende fra 1. juli, slik at medlemsland får tid på seg til å skaffe olje fra andre leverandører. Rundt 20 prosent av Irans oljeeksport går i dag til EU-land.

EU strammer nå grepet om Iran, og oljesanksjonene er nok en måte å straffe landet. «Dette er en viktig beslutning. Det er en betydelig styrking av sanksjonene mot Iran», sier den britiske utenriksministeren William Hague.

Mandag besluttet også EU og Canada å skjerpe sanksjonene ytterligere i tråd med tiltakene som USA har vedtatt. Sanksjonene er de strengeste noensinne, og rammer energisektoren i Iran hardt. Det skal blant annet bli forbudt å selge utstyr, teknologi og tjenester til Irans energisektor, ifølge diplomater i Brussel.

Den påståtte årsaken er at man antar at regimet forsøker å skaffe seg atomvåpen. Iran avviser at landet er i ferd med å utvikle kjernefysiske våpen og sier forhandlinger er den eneste måten å løse striden på.

Irans president Mahmoud Ahmadinejad fastholder at Irans omstridte atomprogram kun er ment for fredelige formål. Iran har gått med på å ta imot FN-inspektører i et forsøk på å motbevise anklager om at landet er i ferd med å utvikle atomvåpen, ifølge vestlige diplomater.

Inspektørgruppen fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) skal ledes av Herman Nackaerts. «Datoen for besøket er ikke helt fastsatt ennå, men det kommer trolig til å finne sted 28. januar», sier en vestlig diplomat. Andre sier inspektørene mest sannsynlig drar til Iran i løpet av den siste uka i januar.

EUs utenrikssjef Cathrine Ashton sier EU fortsatt er rede til å inngå i forhandlinger med Iran, selv om sanksjoner nå er i ferd med å bli innført. Ifølge Ashton har EU ennå ikke fått et formelt svar fra Iran på en invitasjon fra oktober om å starte nye samtaler.

EUs medlemsland ble før helgen enige om å innføre sanksjoner mot Irans sentralbank. Sanksjonene innebærer å fryse midler. EU-lederne ble mandag enige om også å innføre forbud mot salg av gull, diamanter og andre edelmetaller til Iran, samt overføring av nye sedler og mynter.

Forbud mot kjøp av olje vil imidlertid utvilsomt kunne ha de største konsekvensene for Iran. Iran selger det meste av sin olje til land i Asia, og EU og USA forsøker nå å overtale asiatiske land til å redusere importen av iransk olje.

Storbritannia, Frankrike og Tyskland har presset på for å innføre sanksjonene raskt, mens flere land i sør, med Hellas i spissen, har ønsket å vente lenger med importforbudet.

Iran, som tidligere truet med å stenge Hormuzstredet om det kommer nye sanksjoner mot landet, svarer nå med nye trusler om å stenge Hormuzstredet. Iranske myndigheter har de siste dagene forsikret om at det likevel ikke blir aktuelt å stanse skipstrafikken der, men mandag kom det nye trusler om å stenge stredet ved et forbud.

Søndag seilte ennå et amerikansk hangarskip og flere andre vestlige marinefartøyer gjennom Hormuzstredet i Persiabukta uten å møte problemer. Ifølge USA har utplasseringen ingenting å gjøre med spenningen med Iran.

«USA er rede til å håndtere alle trusler fra Iran om å stenge det strategisk viktige Hormuzstredet i Persiabukta», sier forsvarsminister Leon Panetta, som  samtidig legger til at det enn så lenge ikke blir tatt «spesielle grep» for å sikre amerikanske interesser i regionen.

Iran og Venezuela forblir venner. Ahmadinejad og Venezuelas Hugo Chávez overøste hverandre med ros da de møttes i forrige uke. «Uansett hva de arrogante folkene som ikke ønsker å se oss sammen, mener, så kommer vi til å stå sammen for alltid», sa den iranske presidenten.

Ahmadinejad og Chávez bare fnyser av USAs advarsler mot Irans atomprogram og sier det er «slutt på de tider da Washington kunne dominere verden». «Den imperialistiske galskapen har fått herje på en måte som vi ikke har sett på lang tid», sa Chávez under velkomstseremonien for sin iranske kollega.

Etter besøket i Venezuela skal Ahmadinejad reise videre i Latin-Amerika der han besøker andre USA-kritiske statsledere. Første stopp blir Nicaragua der han skal være til stede ved innsettelsen av Daniel Ortega, som nylig er gjenvalgt til president. Deretter går turen til Cuba og Ecuador.

Lederen for OPEC, Organisasjonen for oljeeksporterende land, uttrykte i desember 2011 et sterkt ønske om at EU ikke vil legge sanksjoner på Irans oljeeksport. Uansett jobbes det nå hardt med å sikre oljeleveranser fra andre produsenter. Saudi-Arabia sa tidligere i januar at de kan øke sin produksjon med rundt to millioner fat om dagen.

Iran advarer nå sine arabiske naboer mot å øke oljeproduksjonen hvis EU innfører importforbud mot iransk olje. «Slike handlinger vil ikke bli sett på som vennligsinnede», sier den iranske OPEC-representanten Mohammad Ali Khatibi, og la til at «Hvis oljeproduserende land i Persiabukta bestemmer seg for å erstatte iransk olje, vil de bli holdt ansvarlige for hva som skjer».

Iran sa tirsdag at de vil fortsette sitt atomprogram til tross for at EU i går vedtok de strengeste sanksjonene mot landet noensinne. «Disse sanksjonene vil ikke føre til videre samtaler og vil ikke påvirke Irans beslutning om å forsvare sine rettigheter til å fortsette sitt fredelige atomprogram», sier utenriksministerens talsmann Ramin Mehmanparast.

Kina har tidligere kritisert det de kaller USAs ensidige sanksjoner mot Iran. Kinesiske utenriksmyndigheter hevder krisen mellom Iran og Vesten bør løses gjennom diplomati. Russlands utenriksdepartement sa tirsdag at sanksjonene mot Irans energisektor er uakseptable.

Den amerikanske hærsjefen, general Martin Dempsey,som bærer tittelen Chairman of the United States Joint Chiefs of Staff, advarte for en uke siden Israel mot å angripe Irans atomanlegg. Dempsey, som kun har vært i denne posten siden mai i fjor, kom direkte fra et møte i Brussel med NATO’s militærsjefer. Der har han allerede hatt en innledende samtale med den israelske generalstabssjefen, general Benny Gantz.

USA forsøker å overbevise Israel om å gi mere tid tildiplomati og sanksjoner. Rett før Dempseys besøk i Israel har Barak kommet med en uttalelse som skulle minske den amerikansk-israelske spenningen i forhold til Iran. Barak sa at et israelsk angrep mot Iran er «langt fra å bli iverksatt», og at Israel samarbeider med USA om å hindre at Iran oppnår atomvåpen.

«Et utenlandsk angrep på Iran vil føre til krig og kaos både i Midtøsten og andre deler av verden», hevder Frankrikes president Nicolas Sarkozy, som legger til at «Frankrike vil gjøre alt for å unngå en militær intervensjon».

«Men vi trenger strengere og mer bestemte sanksjoner som stanser oppkjøp av iransk olje og fryser verdiene til sentralbanken. De som ikke ønsker dette, vil være ansvarlige for risikoen for militær konflikt», sa Sarkozy fredag.

Og der har vi kanskje litt av problemet – Det at folk ser seg blinde på Israel. Israel truer med krig, noe andre land kvier seg for. De blir dermed med på stadig strengere sanksjoner. Spørsmålet er om Israel har en «masterplan».

Det iranske utenriksdepartementet avviser EUs oljesanksjoner. En talsmann fra landets utenriksdepartement kaller det psykologisk krigføring. » Økonomiske sanksjoner mot vår olje er både ulogisk og urettferdig», sier en talsmann fra det iranske utenriksdepartementet Ramin Mehmanparast.

Obama har i hemmelig kommunikasjon med Khamenei sendt en tydelig beskjed gjennom hemmelige kanaler til Irans øverste leder om at USA vil svare med våpen hvis landet stenger Hormuz-stredet.

Advarer Israel mot å angripe Iran

Iran: – Sanksjonene er psykologisk krigføring

Obama skal ha truet Iran

Iran – Nyheter

Sanctions against Iraq

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: