1984 skjer nå i USA

The CIA wants to spy on you through your TV: Agency director says it will ‘transform’ surveillance

Demonstrasjon for en samvittighetsfull asylpolitikk: HVA SKJER, NORGE?

Bestemor om norsk forfall

På mandag stemmer Stortinget over flere forslag fra Venstre om endringer i norsk asylpolitikk. Det er mange som mener at det er på høy tid at norsk asylpolitikk begynner å ta utgangspunkt i medmenneskelighet, og viker av fra den harde linjen. Man ønsker med dette å støtte alle politikere som asylpolitisk sett handler i takt med sunn fornuft, og medmenneskelighet – uavhengig av parti. Vennligst la partipolitiske- og organisasjonsflagg bli hjemme.

Det er viktig at så mange som mulig dukker opp på mandag den 19. mars kl. 8.30-10.00. Ta gjerne med morgenkaffe og friskt mot! Møt gjerne opp med enten banner eller plakat med påskriften: «HVA SKJER, NORGE?»

HVA SKJER, NORGE? – demonstrasjon for en samvittighetsfull asylpolitikk

Assange vil stille til valg i Australia

VAssange, som er australsk statsborger, er ute på kausjon mens han venter på en avgjørelse fra en britisk domstol. Han har anket en dom om utlevering til Sverige på bakgrunn av voldtektsanklager, som han mener er politisk motivert, fordi WikiLeaks har publisert tusenvis av hemmeligstemplede dokumenter på nettet. Han stiller nå, samtidig som han ennå er anholdt, til valg for det australske senatet, som er førstekammer eller «overhus» i nasjonalforsamlingen. WikiLeaks sier de også vil stille med en kandidat til valget i underhuset. Valget skjer i 2013.

Assange vil stille til valg i Australia

Politiet venn med kvinne som anmeldte Assange

WikiLeaks truer med svertekampanje mot Sverige

– WikiLeaks har kartlagt svenske journalister

Occupy-protestere i Zuccotti Park: «We are unstoppable!»

Politiet fjernet Occupy-protestere bort fra parken hvor Occupy bevegelsen ble født for 6 måneder siden, Zuccotti Park i nærheten av Wall Street, og arresterte dem etter at de hadde vendt tilbake for å markere bevegelsens oppstart og motsatte seg å bli fjernet. Tidligere på dagen hadde det vært St. Patrick’s Day parade noe lenger borte og Occupy demonstrasjonen tiltrakk hundrevis av mennesker til Zuccotti, inkludert Michael Moore, som hadde holdt et foredrag ved et universitet i nærheten.

Med barrikadene som tidligere har blokkert dem fra Wall Street fjernet ankom demonstrantene Federal Hall National Memorial. Der, kun noen skritt fra New York Stock Exchange, sto de ved foten til en statue av George Washington, danset og ropte «We are unstoppable!»

Som alltid konsentrerte Occupy-protesterne sego m en rekke saker. En 61 år gammel salgsmann, Tom Hagan, som bar en plakat hvor det sto «St. Patrick: Drive the snakes out of Wall Street», erklærte blant annet: «Wall Street did some terrible things, especially Goldman Sachs, but all of them. Everyone from the banks to the rating agencies, they all knew they were doing wrong. … But they did it anyway. Because the money was too big,» he said.

39 år gamle Stacy Hessler, som forlot sitt hjem i Florida i oktober for å bli med i Occupy bevegelsen i Manhattan hvor hun har blitt værende i vinter, hadde en plakat hvor det sto “Spring is coming», en referanse til både Den arabiske våren og til det varme været som nå vender tilbake til New York City. Ifølge henne vil det stadig varmere været føre til at stadig flere demonstranter, hvor av stadig flere har gitt opp etter at gruppens leir ble fjernet fra Zuccotti Park i november, på nytt vil vende tilbake.

Ifølge Stacy Hessler: «more and more people are coming out. The next couple of months, things are going to start to grow, like the flowers.» Hessler, som hevder at Occupy bevegelsen har forblitt sterk og som er fornøyd med hva bevegelsen har klart det siste halve året, sa «It’s changed the language. It’s brought out a lot of issues that people are talking about. … And that’s the start of change.»

Occupy protest anniversary ends with police sweep

Debatt: Vil Vesten oversvømmes av klimaflyktninger?

Debatt tirsdag 20. mars kl. 18.00-19.00 i Gamle Festsal, Domus Academica, Universitetsplassen i Oslo / Arr.: Cicero

I Japan bor 120 millioner mennesker på omtrent samme areal som Norge. I 2050 kan flere hundre millioner mennesker være drevet på flukt som følge av klimaendringer. Hos oss er det altså plass til 115 millioner av dem. Skal de få slippe inn?

CICERO arrangerer med støtte fra UD (Refleks) fire folkemøter der forskere diskuterer utenrikspolitiske klimaspørsmål med utgangspunkt i problemstillinger som angår folk flest. I denne første paneldebatten er temaet klimaflyktninger.

I løpet av en times debatt ønsker vi blant annet å få svar på hvor mange klimaflyktninger det er snakk om globalt, hvorfor de må flytte på seg og hvor de vil dra, og om de har rett på å komme til Norge.

Kveldens panel består av:

Vikram Kolmannskog, menneskerettighetsjurist, forsket på klimaflukt

Ruth Haug, professor ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, forsket på matsikkerhet

Rasmus Benestad, forsker ved Meteorologisk institutt, har blant annet forsket på tørke i Afrika

Nina Dessau, samfunnsøkonom og politolog, forfatter av «Den globale oppvarmingen» (2006)

Jörgen Ödalen, forsker ved Uppsala Universitet, blant annet på vestens moralske ansvar overfor klimaflyktninger

Påmelding via Facebook eller http://refleks-klimaflyktninger-2012.speedsurvey.com

Vil afghanske kvinner ha forsoning med Taliban?

Den afghanske menneskerettighetsforkjemperen Wazhma Frogh er ekspert på kjønns- og utviklingsspørsmål. Søndag den 18. mars kan du møte henne på Litteraturhuset i samtale med Afghanistan-ekspert Elisabeth Eide.

Det er blitt et mantra at det ikke finnes noen militær løsning på konflikten i Afghanistan, og at en politisk løsning må være bred og inkluderende. Det forhandles nå med Taliban, og spørsmålet er om man går mot en eller annen form for maktdeling eller i det minste politisk deltagelse for Taliban. Hvordan ser kvinner på den militære tilbaketrekningen, og hvilke konsekvenser det vil få for dem etter en eventuell maktdelingsavtale med Taliban?

Wazhma Frogh er tilknyttet Canadian International Development Agency i Kabul, der hun bidrar til dialog om kjønn og likestilling med ulike regjeringer, NGOer, aktivister og forskningsinstitusjoner. Hun er også teamleder for Afghan Women’s Network og konsulent for organisasjoner som arbeider med kjønnsspørsmål. I 2009 vant hun International Woman of Courage Award Afghanistan

Bloggen hennes finner du her: http://wazhmafrogh.blogspot.com

Elisabeth Eide har oppholdt seg nesten tre år i Asia, deriblant Afghanistan og Pakistan. Hun er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og nestleder i Norsk P.E.N.

Tid: Søndag 18. mars kl. 14.00
Sted: Litteraturhuset i Oslo

Opprop for European Day of Action den 25. mars – European day of Action mot kapitalisme den 31. mars

Greece: Euro zone’s first colony. Who is next?

 

European day of action against capitalism

Stopp bombingen av Gazastripen og opphev blokaden nå!

Markering mot den pågående bombingen og blokaden av Gazastripen ved Israels ambassade (Parkveien 35) torsdag 15. mars kl. 17.00

Israel startet fredag et kraftig bomeangrep på Gazastripen. Hittil har 20 palestinere blitt drept, mens 27 palestinere er såret, fem av dem alvorlig. Bakgrunnen for den oppblussede situasjonen er Israels drap av lederen for Folkets motstandskomiteer (PRC) Zohair al-Qaisi og PRC-medlem Mahmud Hanani. Angrepene mot disse to varte i flere timer på fredag og tilsammen ble 8 palestinere drept og 25 skadet. Palestinske grupperinger har svart på drapene med å skyte raketter mot Israel. Seks israelere er såret. Israel har ved å starte bombingen brutt våpenhvileavtalen som ble forhandlet frem i august 2011.

Den økende volden fikk både EU, Den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden og nabolandet Egypt til å oppfordre til våpenhvile. Den arabiske ligas utenriksministre, som lørdag var samlet i Kairo, fordømte det de kalte Israels «farlige eskalering på den blokkerte Gazastripen». Ligaen ber det internasjonale samfunnet om å overtale Israel til å stanse fortsatte «massakrer og brudd på det palestinske folks rettigheter».

«Som en okkupasjonsmakt er det Israels ansvar å gjøre en slutt på den ulovlige blokaden av Gaza og å beskytte det palestinske folk», het det i en uttalelse fra Den arabiske liga. Men Gazastripen er fortsatt hermetisk lukket og isolert. Den egyptiske revolusjonen har gjort det noe lettere å reise via den egyptiske grensa Rafah, men antall palestinere som kan reise ut er fortsatt lavt. Rundt 500 av en befolkning på nærmere 1.5 millioner får tillatelse til å reise ut for medisinsk behandling, studier eller arbeid. Arbeidsledigheten er høy, import og eksport til Egypt fra Gaza skjer hovedsakelig gjennom tunnelene, og det er fortsatt stor mangel på strøm og boliger.

Vi protesterer mot bombingen av Gazastripen, drapene på palestinere og blokaden av Gazastripen. Opphev okkupasjonen av Palestina!

Våre tapre venner på Gazastripen har krav på medmenneskelighet, menneskerettigheter, rettferdighet og beskyttelse – ikke årelang isolasjon og brutal kollektiv straff!

Appelanter:

Nikos Tavridis-Hansen, Ship to Gaza Oslo og Akershus mm

Parolene for markeringen er:

Stopp bombingen av Gaza

Opphev blokaden av Gaza

Arrangør:

Palestinakomiteen i Oslo

Tilsluttede organisasjoner:

Palestinakomiteen i Norge, Queers 4Palestine, Rødt, Rød ungdom og Ship to Gaza Norway

Hva kan Norge gjøre for å presse Israel?

Møt opp på møterom 2, Oslo Kongressenter, Folkets hus, Youngsgate 11, torsdag den 15. mars kl 18.00-21.00
Norge handler mer med Israel enn tidligere – samtidig fordømmer den norske regjeringen israelske bosettinger. Hva kan vi gjøre for å påvirke dette?

Innledninger:

Michael Deas, koordinator for den internasjon…ale boikottbevegelsen BDS (Boycott, Deinvestment, Sanctions).

(BDS-bevegelsen vokser og er en viktig pådriver for et økt press på Israel. Hvorfor fokusere på boikott, desinvesteringer og sanksjoner, på hvilke områder er Israel mest sårbar og hva kan vi i Norge gjøre?)

Ingeborg Moa, rådgiver, Norsk Folkehjelp, med ansvar for et prosjekt som ser på norske forbindelser til den israelske okkupasjonen: Norsk handel med bosettingsvarer og med selskap som opererer på okkupert område.

Arrangør:

LO i Oslo og Palestinakomiteen i Norge

Den største protesten i Bahrain på flere måneder

Titusener  av mennesker i Bahrain demonstrerte protesterte bærende nasjonale flagg og symboler og krevde demokrati. Det var den største protesten på flere måneder.

Titusener av mennesker i Bahrain demonstrerte ved hovedstaden Manama mot landets pro-US monarkistregime på fredag. Dette etter at det har gått 1 år siden en serie demonstrasjoner ble brutalt knust av regjeringen med støtte fra Saudi Arabia.

Massive anti-government protest in Bahrain

Peter Joseph – The Big Question

The War You Don`t See

 

Iran: Mot spredning av atomvåpen

Verden venter krig mot Iran. Israel, med eller uten hjelp fra USA, kan komme til å bombe landet. Skjønt «alle muligheter», som det heter, skal prøves før en eventuell militær aksjon som skal hindre landet i å skaffe seg atomvåpen. Men det er én mulighet som glemmes, og som er ikke-tema i diskusjonen om hvordan å hindre nye land (nå Iran) i å skaffe slike våpen. Og det er Ikkespredningsavtalen.

Ikkespredningsavtalen om atomvåpen, som trådte i kraft i 1970, har dette som logisk utgangspunkt: Så lenge noen stater besitter atomvåpen, og erklærer seg villig til å bruke dem, vil andre stater ønske seg slike. Forpliktelsen som følger av Ikkespredningsavtalen er denne: Mot at atomvåpenstater ruster ned, for totalt å eliminere sine atomvåpen, skal andre stater avstå fra å skaffe seg den slags våpen.

Og dette er logisk og fornuftig! Men det setter også fokus på atommaktene, som er forpliktet til å ruste ned, og det nettopp for å hindre spredning. I stedet rettes oppmerksomhet mot andre stater, og nå gjelde det Iran, som det hevdes ønsker å skaffe seg atomvåpen. Men fra de eksisterende atommakters side er dette umoralsk, ved at de fraskriver seg eget ansvar.

Resultatet kan i praksis bety at det skal finnes to kategorier atomvåpen: De «gode», som hos USA og Israel; stater med respektable hensikter, og de «onde», som for eksempel hos Iran; en til synes ikke-kontrollerbar stat. Men konsekvensen kan bli nye kriger; gode» mot «onde» stater, rundt spørsmålet om atomvåpen. Der slike våpen kan komme til å bli brukt.

Derfor: Tørr støvet av Ikkespredningsavtalen! Tilbake til dens logikk!  Men atomvåpenstatene ønsker det vel ikke; de vil være «konger på haugen».

Av Trond Ali Linstad

Global Days of Action Against Monsanto

Take Action Now
Scroll down to learn more about the global days of action to shut down Monsanto on March 16 & 17. We urge you to challenge corporate power directly at «the gates of evil,» as the organizers of the protests have dubbed Monsanto’s headquarters, research facilities and lobbying offices, but, before you leave this screen to head to the nearest Occupy encampment to get involved, please take action now on these important campaigns…

Global Days of Action Against Monsanto

Shut Down Monsanto Actions March 2012

De rike drar fra

Inntektsfordelingen endret seg lite fra 2009 til 2010. En økning i kapitalinntektene bidrog likevel til at de som befinner seg i toppen av inntektsfordelingen økte inntektene noe mer enn resten av befolkningen, viser inntektsstatistikk som Statistisk sentralbyrå legger frem idag.

Mens 2009 var preget av nedgang i inntektene til de i toppen av inntektsfordelingen på grunn av store aksjetap i kjølvannet av finanskrisen, så økte både aksjeutbyttene og gevinstene igjen i 2010.

De rike drar fra

Boikott av årets Melodi Grand Prix i Aserbajdsjan

Armensk kulturhistorie og duduk

Det historiske Armenia omfattet store deler av våre dagers Tyrkia, Aserbajdsjan, Iran og Georgia. Armenia ble i etterkant av folkemordet delt mellom Tyrkia og Sovjet. Josef Stalin ga som en del av sin splitt og hersk taktikk ordre om at områdene Nagorno Karabakh, også kjent som Artsakh eller , og Nakichevan skulle bli underlagt Aserbajdsjan. Dette, sammen med tapet av Kars provinsen, som inkluderer Ararat, var et betydelig tap for Armenia.

Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991 var området en autonom del av Aserbajdsjan. Imidlertid ble området dominert av en armensk befolkning (76 %). Med moralsk og materiell støtte fra Armenia startet en bevegelse for å få området overført til Armenia. Dette resulterte i en folkeavstemning den 10. desember 1991. Et overveldende flertall stemte for uavhengighet fra Aserbajdsjan, men avstemmingen ble boikottet av det aseriske mindretallet (23 %) av befolkningen.

Den økende spenningen i området førte til voldsaksjoner mot armenere i Aserbajdsjan og aserier i Amenia, noe som resulterte i forflytning av store mengder aserier i armenske områder og armenere i aserbajdsjanske områder (bortsett fra Nagorno-Karabakh).

Med tanke på at den armenske befolkningen, som tidligere var spredd utover det meste av det sørlige Kaukasus, i flere hundre år, og da ikke aller minst under folkemordet i 1915 og krigene i de neste 10 årene, har vært ofre for drap, tortur, voldtekt, kidnapping osv. og mistet nesten alt sitt territorium og opplevd kulturelt folkemord fra både tyrkisk og azerbaijansk side, så er dette et temmelig ømt punkt. Den armenske befolkningen i det som i dag er Azerbaijan har blitt tvunget til å flykte fra et territorium de føler at er deres og at Artsakh er en naturlig del av Armenia.

Azerbaijan har, på tross av at Statoil er tungt inne i landet, en ytterst udemokratisk regjering. Det er klanen som teller, og da ikke aller minst presidentens. Han har nærmest allmakt. Menneskerettighetene er dertil. Men forholdet mellom Azerbaijan og Tyrkia, som nesten har like dårlig nivå på menneskerettigheter, er upåklagelig. Trolig forenes de av et hat mot armenerne, som er områdets urbefolkning. Begge landene, hvor av begge er venner med Vesten, og da ikke aller minst på grunn av at de har ressurser, olje, og er viktig geostrategisk, og da ikke aller minst NATO landet Tyrkia, isolerer Armenia, noe som er en hemsko, ikke kun for Armenia, foruten hele regionen.

Den azerbaijdsjanske forsvarsminister har sagt at Azerbaijdsjan seriøst planlegger for krig mot Armenia for å “frigjøre sine territorier fra okkupasjon” under et møte med diplomater som forsøker å megle i den to ti år gamle konflikten mellom Azerbaijdsjan og Armenia over Nagorno-Karabakh, eller Den fjellrike svarte hage, på armensk også kjent som Artsakh, hvor majoriteten av befolkningen (99 %) er armensk.

Det bor Armensk Diaspora i de fleste land i verden. Noen bor også her i Norge. De er ikke mange og de kommer fra forskjellige land som Iran, Syria, Libanon, Israel, Russland og selvfølgelig også fra Armenia. Armenia har en rik tradisjon innen klassisk musikk, opera og ballett og folkedans. Armenere tar med seg sine tradisjoner og skikker dit de slår seg ned, men farges alltid litt av det landet de bor i.

Khachkars eller korssteiner er en kunstform med tusen års tradisjon i Armenia. Kors og ornamenter kunstferdige utskjært i stein som om det skulle vært i tre. Disse steinene ca 70 cm brede og 2-2,5 meter høye brukes til minnesmerker for all anledninger av Armenerne. Det vanligste motivet er et kors, sjeldent med et krusifiks, med en rosett eller solskive under seg. Resten er normalt fylt med et mønster av blader, druer eller et abstrakt knutearbeid. Av og til er det omgitt av et karniss med bibelske figurer eller helgener.

Den vanligste årsaken til å lage en khachkar var for å uttrykke eller symbolisere et ønske eller en oppfyllelse av et løfte eller en bønn for, og da ikke minst sjelens redning for enten et levende eller avdødd person, men de ble også oppført for andre grunner, som for eksempel for å minnes en militær seier, konstruksjonen av en kirke eller som et forsvar fra naturkatastrofer. Det er en hellig armensk kunstform av utskårne kors satt inn i massive steinblokker og omgitt av et utvalg av symbolisme.

De første ekte kachkarer oppsto på 900-tallet, under armenernes gjenoppvekkelse etter frigjøringen fra araberne. De eldste khachkarene med en kjent dato ble laget i 879 på tross av at tidligere, men grovere eksempler eksisterer. Blomstringen av denne kunsten hadde sin topp mellom 1200-1400-tallet. Kunsten fikk en nedgang under mongolenes og tyrkernes invasjon på slutten av 1400-tallet, men gjenoppsto på 1600-1700-tallet på tross av at det kunstneriske nivået på 1400-tallet aldri ble nådd. Tradisjonen eksisterer den dag i dag og man kan se khachkar skjærere i noen deler av Yerevan.

En større antall khachkarer, som ble skapt i det historiske Armenia har i dag, etter erobring og folkemord, kommet inn under Tyrkia, Azerbaijan, Georgia og Iran. Som et resultat av systematisk utryddelse av khachkarer i Tyrkia er det i dag kun få eksemplarer igjen og disse blir ikke oppført på liste eller fotografert, noe som gjør det vanskelig å følge med i situasjonen. De blir ødelagt, forsømt eller flyttet for å dekorere, skape nye hellige plasser eller for å lage plass for nye graver.

”Vi var særlig interesserte i å vite viss vi kunne finne khachkarer i Tyrkia. En dukket opp i en landsby rett under våre føtter som en bro over en liten elv. Vi tok av støvet og stirret ned på en khachkar fra 1000-tallet”, sier Samvel Karapetian. De fant flere kachkarer, men i kurdiske hjem hvor de var blitt brukt som vanlige byggesteiner; men på en måte hadde disse blitt reddet fra tyrkiske bulldosere og slegger.

Et dokumentert eksempel er khachkar ødeleggelsen i Nakhchivan, som befant seg i verdens største gravgård, ved den gamle armenske hovedstaden Julfa. I tusen år har åskjeden rundt byen Julfa vært fylt med massive rosa, rød og grå khachkarer, men hva som alltid hadde vært ansett for å være Julfas hage av khachkarer, har å blitt ødelagt.

I 1998 kunne armenerne fra den iranske siden av grensen se i avsky, forferdelse, redsel, og skrekk på at bulldosere ankom og begynte å ødelegge de siste restene av den kunstneriske og historiske hagen.

Da Taliban i Afghanistan ødela Buddha figuren skapte det reaksjoner i hele verden, men når Azerbaijan ødela armenske levninger og bruker dem som byggematerialer innen konstruksjonsindustrien, så tier verden.

Ifølge Dr. Armen Haghnazarian fra Research of Armenian Architecture (RAA) utgjør dette et kulturelt folkemord. RAA har gjentatte ganger klagd til UNESCO, som kun har nevnt det så vidt i deres årlige rapport og en kort pause i ødeleggelsen. Men det er for lite og for sent.

I følge Haghnazarian er den azeriske planen enkel. Etter først å ha utryddet og spredd det armenske folk er deres mål å begrave og glemme armenernes eksistens for på den måten å ødelegge en hver fremtidig hevd på landet.

Under Melodi Grand Prix i 2009 ble 43 azerbaijanske musikkfan som stemte for den armenske sangen forhørt vedrørende deres patriotisme og etniske «stolthet”. Dette etter at de hadde stemt for Armenia. Nå boikotter Armenia årets Melodi Grand Prix i Aserbajdsjan, noe også Norge bør gjøre.

“I should like to see any power of the world destroy this race, this small tribe of unimportant people, whose wars have all been fought and lost, whose structures have crumbled, literature is unread, music is unheard, and prayers are no more answered. Go ahead, destroy Armenia. See if you can do it. Send them into the desert without bread or water. Burn their homes and churches. Then see if they will not laugh, sing and pray again. For when two of them meet anywhere in the world, see if they will not create a New Armenia.”

 

– William Saroyan

“When the Taliban in Afghanistan was destroying the figure of the Buddha, all human-kind cried bloody murder. But why, when Azerbaijan destroys Armenian relics and uses them for building materials, does the world stand silent?” “It’s a ‘cultural genocide,’”

– Dr. Armen Haghnazarian from Research of Armenian Architecture (RAA), som i de siste tiårene har dokumentert gjenlevningene av armenske kirker og arbeidet for å stanse ødeleggelsen av dem i Azerbaijan, Tyrkia og Georgia.

95 år er lengre enn nok – Anerkjenn folkemordet mot armenerne NÅ!

Azerbaijan truer Armenia – igjen

Et spørsmål om etnisk stolthet?