Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

ALARM: Pågående folkemord mot kristne i Syria

Posted by Fredsvenn den juni 23, 2012

Kristne i Syria utgjør 10% av befolkningen, som vil si at de utgjøre omkring 2 millioner mennesker. Den største grupperingen er den gresk-ortodokse kirken i Antioch, nært fulgt av melkitt gresk-katolske kirken og deretter den syrisk-ortodokse kirke. Det er også en mindre gruppe protestanter. Byen Aleppo er hjemsstedet for det største antall kristne i Syria, men det er også mange kristne i Damaskus.

Den syrisk-ortodokse kirke er en av de orientalsk-ortodokse kirker og kan spore sine røtter helt tilbake til urkirken. Det var til kristne i Damaskus en blindet Paulus ble ledet og senere døpt etter møtet med den oppstandne.

Kirken ledes av patriarken av Antiokia og hele Orienten, som har sitt sete i Damaskus. Kirkens biskop av nest høyest rang er katolikos av India, lederen for den syrisk-ortodokse kirke av Malankara, som har et visst selvstyre. Kirken følger den vestsyriske ritus og holder liturgien på Jesu morsmål, arameisk, samt på malayalam (i Malankara) eller andre lokale språk, slik som arabisk.

Kirken angir medlemstallet til å være fire millioner. Et mer realistisk anslag er sannsynligvis rundt to millioner, hvorav ca. 1.2 millioner tilhører katolikatet India, opptil en halv million bor i Syria, og resten i en verdensomspennende diaspora, hovedsakelig i USA, Sverige, Libanon og Tyskland.

Under det tyrkiske folkemordet på armenske og syriske kristne ble mellom 1915 og 1917 anslagsvis en halv million syrisk-ortodokse drept. De fleste overlevende flyktet fra Tyrkia og slo seg ned i Syria eller andre verdensdeler. Patriarken måtte i 1933 forlate det århundrergamle setet i Tur ’Abdin og bodde først i Homs, før han i 1959 flyttet til det nåværende setet i Damaskus.

Syrias president må være muslim, men landet har ikke noen statsreligion. Kristne kan bli funnet på alle nivåer i den syriske regjeringen, samfunnslivet og i det militære.

International Christian Concern (ICC), som er en kristen NGO i USA som følger med på og arbeider for kristenes rettigheter, erklærte i 2011 at kristne i Syria fryktet opprørerne mer enn regjeringen ettersom regjeringen har utvist toleranse mot religiøse minoriteter.

Fra begynnelsen av det pågående opprøret i Syria har opprørerne angrepet kristne. Et av slagordene har vært: “Christians to Beirut, Alawites to the coffin.” Opprørerne erklærer nå at alle kristne må bli utrensket fra opprørsstyrte landsbyer. Kristne, også prester, blir skutt på gata.

Kristne har ifølge Vatikanet og andre kilder nå blitt målskive for et systematisk folkemord i Syria. Ifølge rapporter fra Vatikanets Fides News Agency samlet av Centre for the Study of Interventionism ødelegger den USA-støttede Free Syrian Army og andre opprørsgrupperinger kristne kirker og dreper kristne.

Pepe Escobar ved Asia Times Online, som hevder at det ikke er noe “pro-demokratisk” vedrørende Free Syria Army slik vestlig og saudisk eide medier hevder, siterer en International Institute for Strategic Studies (IISS) rapport av en Qatar-basert forsker, som indikerer at Free Syria Army er “basically a bunch of hardcore Islamists, plus a few genuine army defectors, but mostly radicalized Muslim Brotherhood bought, paid for and weaponized by the US, Israel, the Gulf monarchies and Turkey.”

Den franske biskoppen Philip Tournyol Clos, en gresk-katolsk melkitt har reist rundt i Syria og har ifølge Holy See’s pressebyrå rapportert at vestlige medier sprer disinformasjon vedrørende opprøret i Syria og dermed er med på å forlenge og fordype konflikten.

De kristne kirkene i Syria har i de siste drøyt 40 årene kunnet holde sine gudstjenester relativt fritt, under forutsetning av at de ikke byr regimet motstand. De har fått sikkerhet i bytte mot lojalitet. Men dette betyr ikke at alle kristne aktivt støtter opp om regimet. De forsøker å være nøytrale. De befinner seg med andre ord mellom barken og veden. Syria hadde engang en blomstrende majoritet av kristne. Nå lever de kristne under frykt for forfølgelse og drap.

På tross for at amerikanske medier fikk beskjed om å midlertidig sensurere nyheter vedrørende USA strategi når det kommer til Syria kunne varsleren Sibel Edmonds, tidligere en oversetter hos FBI, allerede i desember 2011 rapportere at USAs og NATOs styrker hadde ankommet den jordanske og syriske grensen for å trene opp militante til å styrte regimet til president Bashar al-Assad i tillegg til å trene opp tyrkiske tropper for å muligens starte et angrep fra nord i Syria.

Rapporten “A Clean Break: A New Strategy for Securing the Realm” fra Study Group on a New Israeli Strategy Towards Year 2000 ved den høyreorienterte tenketanken The Institute for Advanced Strategic and Political studies in Washington ble utarbeidet i 1996 på oppdrag fra Israels daværende statsminister Benjamin Netanyahu – og med deltakelse av personer som senere skulle spille en sentral rolle i regjeringen George Bush, inkludert lederen av Det Forsvarspolitiske Råd – Defence Policy Ward inntil våren 2003, Richard Perle, og statssekretær i USAs forsvarsdepartement, Douglas Feith.

Studiegruppen foreslo at israel burde bryte med Oslo-prosessen, annektere de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza, destabilisere regimene i Iran, Libanon, Syria, Saudi Arabia og fjerne Saddam Hussein fra makten i Irak, samt å bistå Det Jordanske Kongehus i å få kontroll i Irak, eventuelt å endre landets grenser (ISAPS 1996).

”Israel can shape its strategic environment, in cooperation with Turkey and Jordan, by weakening, containing, and even rolling back Syria. This effort can focus on removing Saddam Hussein from power in Iraq — an important Israeli strategic objective in its own right — as a means of foiling Syria’s regional ambitions.”

Visjonen var at Israel og USA i fellesskap skulle forandre og dominere regionen. Anbefalingen var at israelske politikere skulle bruke Den kalde krigens språk overfor amerikanske politikere. I juli 1996 holdt israels daværende statsminister en tale for begge kamre i USAs kongress – der han åpent tilkjennega de samme målsettingene (US Kongress 1996).

Paul Wolfowitz er mest kjent som pådriver for Irak-invasjonen og var en av de nykonservative som undertegnet det famøse brevet til president Clinton i 1998, der de anbefalte en invasjon. Wolfowitz var også med på å utgi rapporten Rebuilding America’s Defenses i desember 2000, som i praksis er en oppskrift på den nye doktrinen med falsk terror og forkjøpsangrep. Han var også initiativtager til rapporten Defense planning guidance fra 1992, der forkjøpsangrep ble nevnt første gang. Og forkastet som galskap.

Planen om regime-endring i Syria folder seg ut ettersom det nå et år lange opprøret mot president Bashar al-Assads styre blir støttet og manipulert av Vesten. Syria er essensiel på grunn av at veien mot Tehran går gjennom Damaskus. Ifølge Obamas nasjonale sikkerhetsrådgiver, Tom Donilon, vil slutten på Assad regime “constitute Iran’s greatest setback in the region yet” ettersom Iran nå er “basically down to just two principal remaining allies — the Assad clique in Libya and Hezbollah.”

Vesten velger ut ulike muslimske fiender og skaper en ark av urolighet, kaos og vold for på den måten å tjene sine egne megalomaniske særinteresser. Ikke interessene til vanlige folk, hverken dem i deres egne nasjoner som gradvis beginner å se hva det er som finner sted og i økende grad ser at sine egne land ikke blir demokratisk regjert, men dem til de store selskapene, den globale 1%.

I den beleirede byen Homs, hvor flere hundre sivile er fanget i kampen mellom opprørere og regjeringssoldater forsøker en liten gruppe kristne desperat å holde seg i live. De frykter for at Syria vil bli et nytt Irak. De rundt 90 kristne i Homs er det some r igjen av de flere tusen som tidligere bode der før opprøret startet.

Ifølge Philip Tournyol Clos vedrørende situasjonen i Homs: “opposition forces have occupied two areas, Diwan Al Bustan and Hamidieh, where there are all the churches and bishoprics. The picture for us is utter desolation: the church of Mar Elian is half destroyed and that of Our Lady of Peace is still occupied by the rebels. Christian homes are severely damaged due to the fighting and completely emptied of their inhabitants, who fled without taking anything. The area of Hamidieh is still shelter to armed groups independent of each other, heavily armed and bankrolled by Qatar and Saudi Arabia. All Christians (138,000) have fled to Damascus and Lebanon, while others took refuge in the surrounding countryside. A priest was killed and another was wounded by three bullets.”

Under Irak krigen ble de kristne i Irak drept ettersom de ble konfrontert med etnisk og religiøs forfølgelse fra islamske fundamentalister og arabiske og kurdiske nasjonalister, mens andre spredde seg rundt om på kloden. USA gjorde med andre ord en allerede vanskelig situasjon ennå værre. Og nå, med sine støtte til opprørerne, gjør USA nok en gang situasjonen uholdbar for de kristne.

I likhet med hva vi har erfart andre steder hvor USA med sine NATO allierte har intervenert for å gjennomtvinge regime-endring i Sørvest Asia er de kristne de første som blir utsatt for drap. Allikevel har mange kristne i Vesten slukt propagandaen om at disse “demokrati fremmende” kuppene og invasjonene er en del av en positiv endring.

Man må nå analysere situasjonen, gjennomskue mainstream propagandaen og bli bedre informert om hva som egentlig skjer. Hvis ikke vil blodet, i det minste delvis, være på ens hender — en flekk som kanskje vil føles i ens evig sjel også.

Syriske styrker skjøt fredag ned et tyrkisk jagerfly som syrerne hevdet hadde krenket syrisk luftrom. Det tyrkiske militæret hevder imidlertid at flyet var i tyrkisk luftrom, men at det falt ned i syrisk farvann. Tyrkia presiserer også at det ikke var snakk om et kampfly, slik det først ble oppgitt, men at det var et rekognoseringsfly som var ute på øvelse.

Syrias nedskyting øker frykten for at konflikten i Syria skal få konsekvenser for hele regionen. Flere land er redd for at hendelsen vil føre til en regional eskalering av den pågående borgerkrigen i Syria. Tyrkia er medlem av NATO. Et angrep mot landet vil dermed anses som et angrep på alle medlemslandene, inkludert Norge.

Både Tyrkia og Syria signaliserer nå at de ikke ønsker noen militær konfrontasjon, og både tyrkisk og syrisk marine deltok lørdag i søket etter de to savnede tyrkiske jagerflygerne. Tyrkias president Abdullah Gül innrømmer nå at jagerflyet kan ha vært i syrisk luftrom. Samtidig varsles det at Tyrkia vil «ta nødvendige skritt». Det er uklart om han mente militær gjengjeldelse, sanksjoner mot Syria eller diplomatisk press.

Samtidig som konflikten mellom Tyrkia og Syria øker har Russland ifølge vestlige politikere og forskere i det stille begynt å vende Syrias president Bashar al-Assad ryggen. Blant annet hevder den britiske statsministeren David Cameron at president Vladimir Putin ikke lenger ønsker at Assad skal fortsette ved makten i Syria.

Russland benekter som vanlig at de ønsker at den syriske presidenten går av, men Cameron får delvis følge av den franske presidenten François Hollande, som sier at Putin «spiller sin rolle» når det gjelder å finne en løsning på krisen i Syria.

Russland har siden bombingen av det gamle Jugoslavia vært bekymret for at deres interessesfære spises opp. Syria er svært viktig for russiske interesser, framholder Selvik. Russland har sin eneste militærbase i Middelhavet i Syria, og Russland selger årlig våpen for store summer til Syria.

Dessuten strekker det geostrategiske forholdet mellom de to landene seg langt tilbake. Syria ligger midt i delelinjen mellom øst og vest – der øst er Iran, Kina og Russland. Om Syria faller, har Russland mistet sin inngangsport til Midtøsten.

I det øyeblikket Russland blir overbevist om at Assads dager er talte, er det i deres interesse å finne andre løsninger og samarbeidspartnere. Og dersom Assad faktisk går, vil det åpne seg et nytt rom for forhandlinger.

Opprørerne har i lang tid framstilt russerne som fanden på veggen og holder Russland ansvarlig for alle overgrepene som har skjedd. Hvis de kommer til makten, frykter Russland at de vil miste alt i Syria. I tillegg er mange av opprørerne sunnimuslimske islamister, som Russland tradisjonelt har hatt et anstrengt forhold til, blant annet i Tsjetsjenia.

Man kan derfor forvente at Russland ikke uten videre skal oppgi sine interesser.

Syrian Christians Feel Vulnerable as Country Burns

Christians on Syria’s border wary of future

Christians in Syria live in uneasy alliance with Assad, Alawites

Syria Crisis: Christians Fear For Safety In Conflict Between Islamic Groups

US-Backed Syrian Rebels Murdering Christians

Invasjon; Amerikanske tropper omringer Syria

A Clean Break: A New Strategy for Securing the Realm

Israel Lobby Pushes for US Action Against the Syrian Government

RUSSIA, CHINA VETO. NATO/GCC plans to ‘roll back’ Syria thwarted

Spent mellom Syria og Tyrkia

Tyrkia: Vi vil gjengjelde nedskytingen av jagerflyet

– Russland støtter ikke lenger Assad i Syria

Neocon Watch

Christianity in Syria

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: