Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for juli, 2012

Hvor bør vi stå i spørsmålet om Syria?

Posted by Fredsvenn den juli 31, 2012

Vi bør støtte den fredelige opposisjonen i Syria og deres krav om demokrati. Det var dem som startet protestene mot Assad-regimet. Denne kampen ble militarisert, noe som ikke har tjent kampen for demokrati.

Den væpnede opposisjonen som blir støttet og finansiert av USA/Tyrkia/Den arabiske halvøya, som selv på det voldeligste undertrykker den opposisjon som eksisterer i sine egne land, og det med stilltiende samtykke fra Vesten, hevder i både ord og handling at alawitter og kristne skal utryddes, noe som ikke akkurat kan sies å tjene demokratiet i et sekulært og pluralistisk Syria.

Mens Syrian National Council (SNC) og Free Syrian Army (FSA) består av syriere i eksil, avhoppere fra den syriske hær og hellige krigere som får støtte av Vesten med sine allierte og krefter i Vesten snakker om muligheten til intervensjon, noe som absolutt vil forverre situasjonen, er det krefter i Syria som kjemper for demokrati og frykter for en intervensjon som ligne den som ble utført mot Irak.

Den demokratiske opposisjonen, som frykter for at den væpnede opposisjonen skal vinne frem hevder at militariseringen har svekket den voksende massebevegelsen for radikal demokratisk endring, har åpnet døren for utenlandsk intervensjon, truet det syriske pluralistiske sivilsamfunnet og hjulpet israelske styrker som okkuperer de syriske Golan-høydene, hvor israelske tanks er en times kjøretid fra Damaskus.

Det er ikke kun Assad som har brudt våpenhvilen ved å fortsette volden, men også den voldelige opposisjonen. Hva som gjelder den ene part bør derfor, og kanskje i ennå høyere grad, gjelde den andre. Det er langt fra Russland og Kina som bryter internasjonal lov, men heller USA, Tyrkia og araberstatene. Vi bør stanse all våpensalg og støtte til noen av partene ettersom dette kun vil føre til en enda høyere grad av voldelig konflikt.

I alt for lang tid har USA benyttet seg av sanksjoner som et middel til å svekke land, som de senere angriper av full kraft. Dem som i første rekke blir truffet av sanksjonene er folk flest, noe som gjør at vi kan stemple dem som inhumane. Irak bør stå alt for sterkt i vårt historiske minne til å glemme eller ignorere dette.

Regeringen i Syria blir angrepet av utenlandske våpen og hærer – hvordan hadde vel ikke USA reagert om Mexico angrep landet på samme måte som man nå angriper Syria?

De som vil at NATO skal intervenere hevder at Syria ikke er Irak, og de har helt rett. Syria vil bli mye verre. de må si hva som vil skje med Syrias 25 etniske og religiøse minoriteter, inkludert de 10% kristne og 10% alawitter hvis en saudi-arabisk-qatarisk støttet leder kommer til makten, eller til millioner av syriske kvinner, som inntil nå har hatt langt flere rettigheter enn i Saudi Arabia, eller til de irakiske flyktningene som ennå befinner seg i Syria.

Flere land, inkludert USA, har en stor krigsindustri som trekker i trådene. Krig utgjør ingen mulig løsning på politiske uoverenskommelser. Man kriger for økonomiske ressurser og kontroll over geostrategiske områder.

Krig er på mange måter en av sykdommene vår kultur og sivilisasjon har pådratt seg. Krig er forrakt for liv og medmennesket, og er en strategi som det sjeldent, eller aldri, kommer noe konstruktivt og positivt ut av. Krig fører til ødeleggelse av samfunn og utgjør en kraftig kilde for forurensning og ødeleggelse av naturen. Ofrene er for det meste sivile. Det er på tide at vi finner og benytter alternativer til krig som vår strategi.

Kofi Annan har advart om at Syria vil erfare en borgerkrig som kan spre seg hvis ikke Russland, Vesten og araberstatene slutter sin “ødeleggende rivalisering” eller tvinger frem en politisk prosess som opposisjonen insisterer på at vil innebære president Assads avgang.

Ingen bør derfor fremsette krav om Assads avgang, eller noe som helst av den karakter. Dette er det opp til syrierne selv å avgjøre. Av historien har vi lært at dersom stormaktene involverer seg militært, enten passivt i form av våpen eller direkte med styrker/kampfly, så gjør det vondt verre.

Støtte og militarisering av både regime og opposisjon vil kun forlenge konflikten, men man bør støtte den delen av opposisjonen som ikke tyr til vold, men som nå har blitt satt på siden og som trolig representerer viljen til majoritet av syriere, som har lært fra ødeleggelsen i Irak og de hundretusener av irakiske flyktninger som flyktet fra Irak til Syria i etterkant av USAs invasjon.

Dette går hånd i hånd med Kofi Annans fredsløsningsforslag for landet. Vi bør støtte den pågående fredsmeglingen. Annans fredsplan innebærer en umiddelbar slutt på voldsbruken og etablering av en våpenhvile overvåket av FN. Det har blitt foreslått å opprette nasjonal enhetsregjering i Syria. Ifølge forslaget må denne strukturen ta opp i seg representanter for både den nåværende makten og opposisjonen. Dem som vanskeliggjør overleveringen av makten eller skader stabilitets- og forsoningsprosessen vil ikke være med i en slik regjering.

Den syriske opposisjonen er splittet, og de væpnede styrkene er fortsatt tro mot Bashar Asad. Representantene for USAs etterretning bedømmer mer eller mindre adekvat situasjonen. Det er opplagt i dag at den syriske opposisjonens beskyttere så langt ikke klarer å forene dens splittede krefter, og anstrengelsene for å samle opposisjonen har løpt ut i sanden.

Den ikkevoldelige motstanden til dem startet demonstrasjonene og som var en del av den arabiske våren må ikke på noen måten blandes sammen med de væpnede gruppene som blir støttet av Vesten, Tyrkia og araberstatene.

Syria trenger en Gandhi, en mann/kvinne som maner til ikkevold selv når den ene parten bryter våpenhvilen. Men Gandhi hadde en fordel: Hans meningsfeller/støttespillere ble ikke foret med våpen av fremmede nasjoner.

Advertisements

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Kurderne i Syria

Posted by Fredsvenn den juli 31, 2012

Kurderne har så lenge man kan huske utgjort et problem i Sørvest Asia. De har vært med på utføring av folkemord, ikke minst mot armenere, assyrere og arameere, og bosatt seg på andres land. Dette i tillegg til at de øker i befolkning er grunnen til at det kurdiske område er så stort som det er i dag. De hare latt seg bruke av stormakter for egen vinning, men stadig tapt både anseelse og slag. Etter å ha blitt brukt så ha de samme kreftene som har benyttet seg av dem gått til angrep på dem. Og det er årsaken til at de ikke har noe eget kurdisk territorium. Et annet problem er at de er splittet seg imellom, og i stadig konflikt med hverandre.

Den kurdiske minoriteten i Syria utgjør 10% av den samlede befolkningen, som vil si omkring 1,8-3. millioner. De har av den syriske stat blitt utsatt for voldsomme restriksjoner med en begrensning av deres politiske og kulturelle rettigheter til følge. I likhet med i Tyrkia anerkjennes ikke kurderne.

Opprøret, og nå i økende grad, den internasjonale krigføringen i Syria, hvor kurderne spiller en rolle har skapt bekymring i Ankara. En vesentlig kilde til Ankaras bekymring er det kurdiske Democratic Union Party (PYD), som er det mektigste av de kurdiske partiene i Syria og som samarbeider tett med Abdullah Öcalans Kurdistan Workers Party (PKK), som har ført en geriljakrig mot Tyrkia og for kurdiske rettigheter.

Den tyrkiske stat frykter en destabilisering av Syria som potensielt kan føre til at en pro-PKK-bevegelse får en frisone i de kurdiske områdene i Syria, som grenser opp til Tyrkia og hvorfra de kan angripe Tyrkia.

Problemet for den tyrkiske stat er at kurderne i Syria på lik linje med kurderne i Tyrkia krever anerkjennelse av sitt språk, forfatningsrettslig anerkjennelse av kurderne som en etnisk minoritet og mulig autonomi. Man frykter at de syriske kurdere vil oppnå større innflytelse og rettigheter i det potentselle nye Syria og at dette vil brede seg til landets egen kurdiske minoritet.

Assad-regimet har støttet PKK som ledd i sin rivalisering med Tyrkia, og PYD har gode forbindelser i Damaskus. En gruppe partier som står nær de irakiske kurderne er samlet i National Kurdish Council of Syria (NKCS), som inneholder ulike partier og selvstendige aktivister både i og utenfor Syria og som står i opposisjon til PYD. Det har vært vondt blod og væpnede sammenstøt mellom disse to grupperingene.

President Barzani i Kurdistan-Irak har meglet fram en samarbeidsavtale mellom dem, som har lagt grunnlaget for de siste dagenes kurdiske offensiver.

PYD har lenge hatt en milits, som nå har fått forsterkninger fra PKKs treningsleire i Qandil-fjellene i Irak. NKCS omfatter desertører fra den syriske hæren som har fått trening i Irak. Sammen har disse styrkene nå tatt makta i store områder øst og nord i Syria. De kurdiske grupperingene oppretter tverrpolitiske administrasjoner i de frigjorte områdene, og hverken Baath-hæren eller Den frie syriske hær er velkomne.

Om denne kurdiske offansiven er bra eller ikke er fortsatt et åpent spørsmål. I Irak benyttet de irakiske kurderne sin sjanse til å masakrere og jage kristne og andre minoriteter. Hvis dette på nytt blir utfallet så hadde det vært bedre foruten.

Kurderne i Syria

Deling av Syria?

Syrias plass i verden

Abdullah Öcalan har på vegne av det kurdiske folk har skrevet en erklæring hvor han beklager folkemordet på armenerne og Ragıp Zarakolu, som er nominert til Nobels fredspris, er holdt fengslet i 135 dager (pr. 14. mars 2012) i høysikkerhetsfengsel. Han er anklaget for medlemskap i en ulovlig organisasjon (Koma Civakên Kurdistan, stiftet av Abdullah Öcalan), og mistenkt under tyrkisk anti-terrorlovgivning.

Zarakolu, som holdes uten tiltale, har blant sine utgivelser bøker som omtaler folkemordet på armenerne 1915-1917. Tyrkisk straffelov har en artikkel som forbyr å «fornærme det tyrkiske», og intellektuelle har også tidligere blitt utsatt for rettsforfølgelse med støtte i denne artikkelen. Zarakolu har utelukkende benyttet seg av fredelige midler i sin virksomhet.

Kurdistan Recognizes the Armenian Genocide

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Melafestivalen – en verdenskulturfestival for uttøvende kunst og kulturuttrykk

Posted by Fredsvenn den juli 30, 2012

Fil:Melafestivalen.jpg

Melafestivalen er en verdenskulturfestival for uttøvende kunst og kulturuttrykk. Festivalen er sjangeroverskridende og inkluderer mange ulike kunstformer som musikk, dans, litteratur, teater osv. Den årlige familiefestivalen er gratis og arrangeres av kulturstiftelsen Horisont på Rådhusplassen i Oslo. Kunstnerisk leder for Melafestivalen er Khalid Salimi.

Ordet mela er sanskrit, og betyr ”når man møtes” eller ”å møtes”. Melas oppgave er å utvide horisonter og gjøre kunstuttrykk som har eksistert i århundrer andre steder i verden kjent i Norge. Egenproduksjoner der norske og utenlandske artister samarbeider er en bærebjelke i festivalen. I tillegg satser Mela spesielt på lokale artister.

Mela ble arrangert i Oslo for første gang i 2001 og har siden utviklet seg til å bli én av de største av sin type i Europa. Mela tiltrekker seg rundt 300.000 tilskuere i løpet av festivalens tre dager hvert år. Mela fikk knutepunktstatus i 2008.

Årets Mela blir arrangert på Rådhusplassen 23. – 26. august med underholdning, mat og spennende opplevelser!

På årets festival kan du blant annet få med deg Manu Chao og Khaled!

Bli med som frivillig på Mela i år!

Mela 2012 arrangeres fra torsdag 23 til søndag 26 august, og for å få dette til trenger vi frivillige med stort pågangsmot og godt humør!

Meld din interesse på epost: frivillig@horisont.org

Les mer her

Melafestivalen – Wikipedia

Mela – World Performing Arts Festival on Facebook

Program

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Bi Bi Pro Americano (Noy Alooshe Remix)

Posted by Fredsvenn den juli 30, 2012

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Kjærlighet – er stikkordet

Posted by Fredsvenn den juli 29, 2012

photo

«There do exist enquiring minds, which long for the truth of the heart, seek it, strive to solve the problems set by life, try to penetrate to the essence of things and phenomena and to penetrate into themselves. If a man reasons and thinks soundly, no matter which path he follows in solving these problems, he must inevitably arrive back at himself, and begin with the solution of the problem of what he is himself and what his place is in the world around him.”

– G. I. Gurdjieff

Dine tilhengere vil alltid speile dine budskap og dine falske tilhengere vil forsøke å forvri dine budskap i sin favør.. Jeg lurer på hva som egentlig er definisjonen på å være radikal idealist.. For jeg mener det bor en idealist i oss alle, i større eller mindre grad.. Vi er bare våkne for verden og bevisste på vår kollektive connection i ulike grader.. Jeg tror ikke på ondskap, kun åndelig blindhet.. Derfor synes jeg det er lurt å møte verden der ute med ikkevold.. Fred… Ivaretagelse av alle, også de som ennå ikke ser alt det fler av oss kan se, både det som skjer nå og hva vi har i vente på global sikt… Alt vi burde gjøre, er å dyrke lyset i oss selv – sammen.. være i våre egne prossesser – sammen.. Ikke kritisere hverandre – men lede, ikke angripe – men opplyse, ikke møte hat med hat, men møte hat med bare enda mer kjærlighet/storhet.. Hvordan gjør vi dette uten å fremstå naive? Vi beholder oss selv, har fundamentet i oss selv.. Vi står som egne klipper i livet. Men forstår at vår kjærlighet er en verdifull byggesten i bygging av globale broer, enten det er politisk eller humanitært… Ved å utforske egne hjerter, ved å nære våre hjerter ved å våge å se oss rundt, våge å opplyse oss selv, så vil motet komme sammen med utviklingen.. Du vil se mer og mer, av din egen verdi, slik kan du være med på å skape verdi, på ekte premisser, så du slipper å avgi falske løfter, og skape falske håp/forventninger.. Du er livet nå i dette øyeblikk: Der du er, er ikke døden og der døden er, er ikke du..

Jeg kunne skrevet mye mer.. Men dette er en smakebit på hva som bor i meg.. Selvet er bare en representant for altet, om dette er forståelig.. Jordisk bevissthet føles ikke som alt der er, men det er hva vi nu har til disposisjon. Vi er livet – vi tar valgene for vår fremtid. Blir du med?

– June Helen

Vi er alle – i større og mindre grad – kanaler for den globale bevissthet – Vi trenger bare å nå stillhet fra alle tanker og åpne oss for det som måtte komme. Det er på denne måten den nye sivilisasjonen vil komme! Alle store tenkere, inkludert Einstein, visste dette. Stillheten gjør at vi klarer å samle den informasjon vårt hode og kropp har samlet seg gjennom livet på kloden og gjøre den tilgjengelig for andre. Det ser ut til at du åpnet deg for din underbevissthet. Desto flere ganger man gjør det, desto sterkere og klarere blir det. Stå på!

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Finanskrisen på 1-2-3

Posted by Fredsvenn den juli 29, 2012

Mørke skyer i Europa – og Norge vil påvirkes. Her ser du hvordan finanskrisen har utviklet seg, og hva vi kan gjøre for å sikre arbeid og velferd i Norge.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

”Eiendom er tyveri” (La propriété, c’est le vol)

Posted by Fredsvenn den juli 29, 2012

Penger har av politiske filisofer, like siden Aristoteles, og ennå lenger tilbake, blitt sett på skitne. Renter var en styggdom. «Gode kristne» skulle holde seg borte fra dem begge.

Det var kun med tempelridderne på 1200-tallet at de første bankene oppsto og man kunne begynne å ta renter. Jødene, som ikke fikk ha fast eiendom og som ble nektet tilgang til de fleste andre måte å tjene penger på, var et unntak. Det var deres nisje i samfunnet, og som dere vet så ble ikke disse alltid likt. Flere av dem sto sammen med kongemakta og ble kritisert for å ha for stor makt og innflytelse … Dette igjen ble en katalysator til å drive jødehatet til nye høyder og til slutt nazismens konspiratoriske tro på en jødisk verdenskonspirasjon.

Det var med andre ord korstogene og silkeveien som banet veien for moderne kapitalisme, som først nådde Italia på 1500-tallet og som derfra spredde seg rundt om i Europa.

Penger har ikke noen iboende sjelsverdi. Det er skrekkelig at slik materie skal være ilagt så mye makt. «Monney rules the world, and not the love». Vi må finne mer humane måter å handle på enn å dyrke en slik inhuman ideologi som økonomisk vekst. Verden er preget av at vi har dyrket feil type vekst. Vi har næret gale verdier. Gått oss blinde i materialisme. Det er våre verdensbanker, som har styggmye makt, et soleklart bevis på.

Kan det defineres slik at «kapitalisme» går ut på frihets berøvelse/makt utøvelse. Det økonomiske politi= bankmennene. Ved å sette kunder i gjeld og ta høye nedbet renter, ta pant i eiendom, sette bet frister, rettslig inndrivelse ved inkasso etc. Det er så lite åndsbevarende som der er mulig. Og likevel står politikerne på Amerikansk tv og babler om demokrati, selvom landet er gjelds slaver for Kina. Hva slags politikk er egentlig dette?

”Eiendom er tyveri” (La propriété, c’est le vol) var et slagord som ble formulert av Pierre-Joseph Proudhon i hans bok ”Hva er eiendom?” (1840). Formelen er mindre radikal enn den kan gi inntrykk av, ettersom Proudhon skjelnet mellom urettmessig eiendom av produksjonsmidler som andre bruker og rettmessig besittelse av jord eller redskaper man selv arbeider med.

Tanken om at eiendom er tyveri går lenger tilbake enn til Proudhon og inneholder to elementer, som er nært knyttet til hverandre: Tanken om at den som har eierinntekter uten å arbeide stjeler fra arbeiderne, og tanken om at de produksjonsmidler han eier, og som gir et skjær av berettigelse til hans inntekt, er stjålet fra de arbeidere som har produsert dem.

Proudhon var en tidlig forkjemper for en økonomi bestående av arbeiderkooperativer og selvstendige arbeidere. En økonomi hvor produksjonsmidlene eies av arbeiderne og samfunnet forøvrig.

«Sovjet» betyr «råd» eller «forsamling» og knytter seg til -nettopp- ideen om arbeiderstyrte kollektiver, aldri kom til å bli praktisert i praksis. Dette på grunn av at «revolusjonen» i oktober 1917 var et kupp. De som foreskrev rådsmodellen ble kuppet, jaget og drept. Parolen til Kronstad (kjent i forbindelse med det såkalte Kronstadt-opprøret i 1921-22) var nettopp «All makt til sovjetene». Dette ettersom sovjetene på dette tidspunktet hadde mistet sin makt. Boka Rådsbevegelsen i Russland 1905-1921 av Oskar Anweiler er en interessant bok i den henseelse.

Ulike arbeider og bondepartier, pluss anarkistiske grupperinger, som historisk sto sterkt i Russland (ref den grønne hær og den svarte hær under den påfølgende borgerkrigen…) gikk tapende ut og den totalitære stat ble skapt under lederskap av bolsjevikene og med statskapitalisme som økonomisk grunnlag.

Det blir derfor helt feil å blande sammen rådsbevegelsen og Sovjetstaten, ofrene og overgriperne, samt å avskrive rådskommunismens ideer for hvordan man kan organisere samfunnet.

Fyrst Pjotr Aleksejevitsj Kropotkin, også kalt for «anarkistprinsen» på grunn av sin adelige herkomst, var en russisk filosof og geograf, mest kjent for sin politisk-filosofiske retning kalt «anarkokommunisme», en anarkistisk retning som står for gjensidig hjelp på grasrotnivå, organisert nedenfra.

Han var i eksil, men våget seg etter revolusjonen tilbake til Russland, men valgte å ikke være politisk aktiv. Da han døde i 1921, tilbød regjeringen å arrangere en statlig begravelse, men familien avslo. Gravferden gjennom Moskvas gater, der hundretusener fulgte hans båre, ble i stedet det siste anarkistiske demonstrasjonstog i Sovjetunionen. Han likte ikke det han så av bolsjevismen, og hans onde anelser om sovjet-styret viste seg senere langt på vei å slå til.

Anarkistene forsøker å bygge det kommunistene har som sitt endelige tusenårsmål, men de tror at man må bygge opp en allmektig stat først, noe som blir kritisert ettersom makt korrumperer og en allmektig stat derfor aldri vil gi slipp på den makt den besitter uten kamp. Resultatet er at man må desentralisere makten, også makten over produksjonsmidlene, underveis.

Vi må forbi denne foreldede polariseringen av økonomien mellom sosialisme og kapitalisme og heller bevege oss inn i et nytt økonomisk landskap hvor, kanskje (en mulighet), arbeiderkraften rår og hvor arbeiderne i fellesskap eier produksjonsmidlene. Vi må bare tørre å ta dette skrittet! Inntil vi gjør dette kan det være nødvendig å haen  transformasjonsperiode hvor vi har en blandingsøkonomi og hvor alle muligheter står åpne 🙂

Men på tross for at det er fremtidsrettet så vil det at produksjonsmidlene eies av dem som bruker dem ikke nødvendigvis skape et mer miljøvennlig samfunn alene. Men så er det heller ikke det eneste vi trenger å gjøre 🙂

På Høyden – Sosialistene har gitt opp å få til et alternativ

Kapitalismen i siste fase?

Bevegelsen >> Sosialisme og kapitalisme

Gjenerobring av en sosialistisk visjon

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Har vi kommet til veis ende?

Posted by Fredsvenn den juli 29, 2012

The Corporation

The Corporation (film) – Wikipedia, the free encyclopedia

Den nordiske modellen noen mente eksisterte, en slags sosialdemokratisk «tredje vei» mellom sosialdemokrati og kommunisme, har fra 1980-tallet blitt skiftet ut med populisme og mediegigs, marked og liberalisme, likegyldighet og narsisisme. Solidaritet har gått fra å være et positivt til negativt ladet ord, mens ord som privatisering og konkurranseutsetting, som i sin begynnelse var negativt ladet, i de siste årene har blitt del av norsk dagligtale. Mange vil til og med hevde at det ikke lenger finnes noe annet enn nyliberalisme, noe som skinner klart ut av Francis Fukayamas bok End of History.

Fukayama skrev at historien var ved å svsluttes. Dette på grunn av det i etterkant av at den vestlige verden hadde vunnet Den kalde krigen så ut til at det hadde oppstått en unipolar internasjonal konsensus, som hadde fred og menneskerettigheter i sentrum. Det korte 20. arhundrede kalte Eric Hobsbawm perioden fra 1914 til 1991, da kampen sto mellom en liberalistisk og en sosialistisk verdensorden. Men med den vestlige verdens absolutte seier talte Fukujama om en verden hvor den vestlige verdens liberale og demokratiske verdier var universelle.

Den 11. september 2001 satte en stopper for konsensus og Krigen mot terror trakk de nye fiendebildene skarpt opp og gjorde Samuels Huntingstons teori om ”Clashes of Civilizations” til virkelighet. Dette på grunn av at det ikke dreide seg om de vestlige verdiene, men om amerikansk hegemoni og motstand mot dette.

Systemkritikken presser seg fram fordi kapitalismen ikke lenger virker. Den er ikke bærekraftig hverken i økonomisk, økologisk eller i politisk forstand. Hva er alternativet?

Susan George tror ikke på noen revolusjon. Ei heller på at kapitalismen kan få et menneskelig ansikt. Hun er forfatter og visepresident i franske Attac. Folkevett traff henne i Paris.

– Det finnes ikke noe vinterpalass å storme. Ei heller noen internasjonal arbeiderklasse. Den eneste internasjonale klassen vi har er eliten – de som drar på ferie til Davos. La oss derfor ikke fortape oss i revolusjonære drømmer. Forandringene av verden må skje gradvis, innenfor rammene av en demokratisk beslutning.

– Et markedssystem som er rettlede tav etiske grunnprinsipper?

– Nei, kapitalisme kan ikke ha et menneskelig ansikt. Dets mål er å gjøre alt til en del av markedet: enhver handling gjort av ethvert individ.

– Er velferdsstaten truet?

– Selvsagt er den truet. Jo mer rendyrket et kapitalistisk system er, jo bedre for den økonomiske eliten. Og denne er ikke mer moralsk i Europa enn i USA. Forskjellen består i at Europa har gjennomgått en historisk utvikling der kapitalismen har fått en form som er mindre brutal. Det er denne formen som nå er under angrep.

Vestens Store Sammenbrud

History to Fukayama: The Show Must Go On

En alternativ samfunns- og økonomimodell er nødvendig

Den nye verden: Skape ja, men dele? – RORG-samarbeidet

Demokrati med gulrøtter og bomber

På sporet av den tapte strid

 

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Kapitalismekritikk

Posted by Fredsvenn den juli 29, 2012

We know it is a big step to think about this for most of us that hve grown up in a system that of course has no interest in letting us know about alternatives but….!!

En verden uten penger: 

Å leve et liv uten penger:

Som man ser så er det nok av folk rundt om på kloden som utarbeider alternativer for kapitalismen, som vi i stadig større grad opplever å ikke å ha fungert. Faktisk ble ordet «kapitalisme» i begynnelsen brukt for å kritisere enkelte som skodde seg på andre – et skjellsord. Og det burde det ennå være, også selv om det var kapitalistene som vant den første seieren – ingen vinner mot naturen!

Det er stor kamp mellom kapitalister og antikapitalister, samt mellomgruppen som vil ha en kapitalisme med et menneskelig ansikt. For at vår kreativitet skal blomstre er det viktig at vi utforsker alternativer til den rådende samfunns- og økonomimodellen. Vi bør studere ulike måter å organisere samfunnet og produksjonsmidlene på. Spørsmålet dreier seg om hvor vidt vi kan støtte kapitalismen. Hvis vi ikke kan det så må vi finne alternativer.

Jeg vet at det er enormt vanskelig å tenke seg noe annet enn det vi har i dag, men uansett mener jeg at det er verdt det, samt at det er nødvendig. Vi må raskest lese oss opp på de økonomiske alternativene og glemme kapitalismen for godt – kapitalisme eller antikapitalisme – spiller jo egentlig ikke noen rolle.

Det vi nå er i ferd med er å forlate dette barnesteget i vår sivilisasjon og transformere samfunnet og skape en bærekraftig økonomisk modell hvor målet ikke er profitt og som ikke er hierarkisk. Det er denne kampen vi må stå i fronten på! Ja, vi er antikapitalistiske ettersom vi tror at et alternativ er tvingende nødvendig!

En hel rekke alternativer

What is Capitalism?

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Er blandingsøkonomien veien fremover?

Posted by Fredsvenn den juli 29, 2012

Blandingsøkonomi, som innebærer et kompromiss mellom privat (markedsøkonomi) og statseid (planøkonomi), ser util å være den fremherskende økonomiske ideologien, men det er et åpent spørsmål om hvordan denne blandingsøkonomien skal fungere.

Konfliktlinjene i norsk politikk omfatter disse områdene: Holdningen til statlig styring og innblanding i økonomien, holdningen til medlemskap i EU, miljøspørsmål, utkant – sentrum og innvandring.

Det er et åpent spørsmål om hvor mye kontroll staten skal ha, inkludert over styringen med økonomien i samfunnet, om velferdsstaten skal være et offentlig ansvar og om man skal tillate konkurranse fra private aktører innen offentlige oppgaver som helse, utdanning, veiutbygging osv.

Typiske kjennetegn på land vi vil kalle kapitalistiske er at priser i hovedsak fastsettes i et marked, ikke politisk, at næringslivet i hovedsak er privateid og at eiendomsretten er godt beskyttet.

En inndeling av kapitalismens historiske utvikling kan være:

– Frikonkurransekapitalisme (liberalisme) fra 1840-tallet
– Styrt kapitalisme, sosial markedsøkonomi eller blandingsøkonomi (keynesianisme) fra 1950-tallet
– Global kapitalisme, fra 1970-tallet

Det er vell sistnevnte periode som primært blir kritisert.

Det er i dag to hovedgrener i kritikken av kapitalismen – den marxistiske og den økologiske:

Den marxistiske kritikken har mange sider og aspekter. Den kan tolkes i flere retninger. Enkelte tolker den som en moralsk kritikk av et system der Marx anser det som fundamentalt galt at mennesket brukes bare som midler til profittøkning, ikke som mål i seg selv. Utbytningen av arbeiderne er et moralsk forkastelig kjerneelement i kapitalismens økonomi. Kapitalismen utbytter og er derved umoralsk gjennom at den gir menneskene en lavere levestandard. Her kan vi dypøkologiens 8 punkter, hvor det i første punkt heter «Hvert individ og alt liv på Jorden har verdi i seg selv.»

En annen, og etter manges mening langt mer plausibel tolkning, er at Marx’ kritikk av kapitalismen ikke simpelthen er på moralistisk grunnlag, men at det snarere dreier seg om en inngående vitenskapelig analyse, særlig av selve det kapitalistiske system. En kritikk hovedsakelig utarbeidet i Das Kapital. Blant hovedpoengene her er at kapitalismen som system underminerer seg selv, noe som blant annet gir seg utslag i sykliske kriser og irrasjonell økonomisk politikk som har sin løsning i en sosial revolusjon.

I tillegg kommer at det er viktig å fremheve at kapitalismens klasseinnhold leder til fremmedgjøring. En fremmedgjøring av mennesker i vid forstand, b. la ved at folk identifiserer seg selv som simple arbeidere og ikke som mennesker med evner og muligheter. Og ved at de ikke griper den faktiske kontroll over egen hverdag, men manipuleres til passivitet (falsk bevissthet). Folk lever i en verden der den faktiske virkelighet stadig blir fjernere, mer fremmed, for folk flest.

Den økologiske kritikken bygger på at man mener at den kapitalistiske grunntanken (og som mange mener – praksisen) vil føre til at jorden vil bli utarmet og gå til grunne som konsekvens av målet med økt profitt for de enkelte og ikke for fellesskapets beste.

På venstresiden har vi sosialistene som ønsker planøkonomi med mye offentlig styring. I sentrum har vi de konservative og sosialliberale som ønsker blandingsøkonomi med en viss styring av markedet. Til høyre har vi liberalistene som ønsker en rendyrket kapitalisme og mest mulig uregulert markedsøkonomi.

I dag har mesteparten av venstresiden gått bort i fra en sosialistisk økonomi, men støtter seg til en sterk stat i et markedsøkonomisk system, såkalt sosialdemokrati.

Til og med Rødt ønsker en statlig dominert blandingsøkonomi som åpner for små private foretak. Men mener at staten skal være den dominerende og ledende aktøren i Norsk næringsliv slik at staten forvalter det Norske folks midler. Rødt ønsker en viss oppgang i skatte og avgiftsnivået for å bedre velferdstilbudet og for å bygge opp bedre infrastruktur, samt i større grad ha monopolisering av private foretak. De vil at staten i mye større grad skal ha kontroll over privat eiendom og derfor ønsker de å bygge ned deler av dagens private eiendomsrett.

En eller annen form for blandingsøkonomi er kanskje ønskelig og nødvendig, men nettopp derfor bør vi sette oss inn i kapitalismekritikk og de ulike alternativene!

Kapitalisme

Venstresiden

Dypøkologiens 8 punkter

En helhetlig løsning av verdensproblemene

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Piratpartiet Norge

Posted by Fredsvenn den juli 27, 2012

PiratPartiet Norge

Piratpartiet ble opprinnelig stiftet i Sverige den 1. januar 2006 og ledet av Rickard Falkvinge, en av dem som var med å opprette fildelingsnettstedet Pirate Bay. Avleggere av Piratpartiet er siden etablert i en rekke land, blant andre Tyskland, England, Nederland, Finland, Canada, Sveits og Frankrike.

I valget til Europaparlamentet i 2009 oppnådde det svenske Piratpartiet hele 7,1 prosent av stemmene, noe som sikret partiet to seter i EU-parlamentet og ikke minst betydelig medieomtale i kjølvannet av suksessen.

Den 16. juni avholdt Piratpartiet Norge oppstartsmøte i Trondheim. Første mål på agendaen er å bli et politisk parti, noe som inkluderer å samle 5000 underskrifter, som er det som skal til for å registrere partiet som et politisk parti i Brønnøysund-registeret.

Det er danske Anders Smedegaard som er primus motor for initiativet. «Ideen med hjemmesiden er å samle alle norske borgere som interesserer seg for personvern, fritt internett og deling av kultur og viten», skriver Smedegaard på partiets nettsider.

Thomas Gramstad, leder i Elektronisk Forpost Norge, sier til Computerworld at det har vært gjort forsøk på å stable et piratparti på bena i Norge tidligere, noe som ikke har lykkes fordi vi har manglet en samlende sak, der svenskene hadde Pirate Bay, å forenes om. Nå får vi se om man blir parat til å gå til valg i 2013.

Piratpartiet

Piratpartiet vil inn på Stortinget

Piratpartiet Norge

PiratPartiet Norge

Jakten på fildelare trappas upp – Mitt i musiken

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Sammen er vi sterke!

Posted by Fredsvenn den juli 27, 2012

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Finnes det alternativer til kapitalismen?

Posted by Fredsvenn den juli 27, 2012

https://i2.wp.com/www.cathtatedirect.com/files/imagecache/thumbnails/files/products/1698_capitalisml.jpg

https://i2.wp.com/www.howardbloom.net/reinventing_capitalism/index_files/image004%5B1%5D.jpg

http://yearof1989.files.wordpress.com/2012/01/capitalism11.jpg

https://i0.wp.com/img.allvoices.com/thumbs/event/609/480/78450084-anticapitalism.jpg

https://i1.wp.com/bipolarx.com/blog/wp-content/uploads/2010/06/ANTI-CAPITALISM.jpg

http://caelumetterra.files.wordpress.com/2012/02/how_capitalism_works_by_13vak.jpg

https://i1.wp.com/4.bp.blogspot.com/-8SFj67Uivgg/T6h7uo1CsFI/AAAAAAAAAg0/0iuGt3Bk7vU/s1600/Latuff_-_CapitalismGlobalWarming.gif

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/17/Make_Capitalism_History_Rostock_1.jpg

Her er dagens fremste antikapitalistiske bevegelse:

https://i0.wp.com/iberosphere.com/wp-content/uploads/2011/10/PROTESTORS-AT-LONDON-ANTI-CAPITALISM-PROTEST.jpg

Capitalism Making Life Better?

Vi utnytter denne verdens ressurser stadig raskere i egoistisk favør og dermed utarmer vi kloden. Dette kan ikke fortsette. Vi kan ikke lenger ha en vekstøkonomi, men blir nødt til å skape en økonomi bygget på andre prinsipper, som f eks steady-state eller ny-økonomi. Dette ikke kun fordi en kapitalistisk økonomi er uønskelig i seg selv, men fordi det er nødvendig.

Det er viktig å huske at hverken penger (som egentlig kun er et byttemiddel) eller det å bytte kun er kapitalistisk, men også kan falle inn under andre økonomiske systemer. Kapitalisme danner et urettferdig samfunn med en skjev fordeling av godene og kan føre til konflikt og krig i et både nasjonalt og globalt perspektiv.

For å ta et standpunkt i livet bør man velge seg en sak og kjempe for denne og i det man gjør dette får man seg automatisk en «motpart». I en verden hvor bankene styrer din frihet, og nivå av verdighet, har begrepet kapitalisme talt for seg selv.

Vi må ha et alternativ til både sosialisme og kapitalisme. Vi må skape et nytt alternativ som høster gode og dårlige erfaringer fra dem begge men, ved å tenke grønt, helhetlig og langsiktig skape en ny samfunns- og økonomisk modell uavhengig av foreldet tankegods.

Vi har et mål; et samfunn i økologisk balanse. Med det målet for øyet må man så lete etter hvilke løsninger det er som kan bringe oss dit.

Vi må ha en økonomi som representerer helt andre grunnleggende verdier enn profitt, overflødig produksjon, konsum osv. Vi må ha symbiotisk samhandling mellom natur, dyr, mennesker, gjenbruk og utvikle alternativ miljøvennlig teknologi osv.

En annen utfordring i dette er krig – fredsspørsmålet. Ikke tvil om at krigsindustri/profitt er en bærebjelke i vårt vestlige samfunnssystem. Jo mer krig, jo mer velstand hos oss. Det nåværende økonomiske systemet vårt er avhengige av alt dette. Der er utfordringen!

Skal en mindre-/ikkevoksende økonomi fungere krever det nettopp at man tenker nytt, kreativt og ikke i gamle baner. Det må kuttes der hvor kapitalistene har skodd seg som verst, for å få utjevnet noe av den økomomiske skjevhet og urett som er blitt gjort i verden.

Så lenge vi har et rentesystem, kan vi ikke unngå veksttvang. Kaken må hele tiden ekspandere for å kunne betale tilbake lånet med renter. Ikke veksttvang => ikke rente. Ikke rente=> ikke økonomisk opportunisme => tvungen aktiv boligpolitikk/sosialpolitikk for å hindre rigide økomomiske strukturer med tapere.

Vi må rive grunnen vekk under de økonomiske motkteftene ved å skape en økonomi uten veksttvang. Vi må gjennvinne vår frihet ved å reversere vårt vekstkalas, som har gått fullstendig av skaftet. Vi må satse på samarbeid fremfor blind konkurranse, på andre verdier enn det å tjene profitt og holde fast ved individers og tings iboende verdi.

Vekst er kreftcellens ideologi, men begrepet vekst kan jo defineres både positivt og negativt. Man må likevel forstå konsekvensene av sitt forbruk, helst først og fremst lokalt, før man begynner å predikere om dette i global sammenheng.

Antikapitalisme betegner synspunkter vendt imot kapitalisme. Som oftest vil det være tale om en kritisk innstilling overfor lønnsarbeide (lønnsslaveri), privat eiendomsrett til produksjonsmidlene, markedsøkonomi og sosial ulikhet. Mer utbredt brukes antikapitalisme som en kritikk av samfunnstendenser preget av konkurranse og individualisering.

Den dypøkologiske plattform, som ble formulert av Arne Næss i samarbeid med George Sessions, kan på dette tidspunktet i vår sivilisasjons utvikling være for radikal, men er bra å ha i mente.

Mange mennesker rundt om på kloden utarbeider alternativer for kapitalismen, som vi i stadig større grad opplever å ikke å ha fungert. Både Indignados og Occupy bevegelsen er svært løsningsorienterte og opptatte av å dyrke frem ny praksis på mange områder. Det er viktig å være proaktiv og fremme de oppegående løsningene som folk ser at faktisk kan funke.

Vi må raskest lese oss opp på de økonomiske alternativene og glemme kapitalismen for godt. Faktisk ble ordet «kapitalisme» i begynnelsen brukt for å kritisere enkelte som skodde seg på andre – et skjellsord. Og det burde det ennå være, også selv om det var kapitalistene som vant den første seieren – ingen vinner mot naturen!

Det vi nå er i ferd med å transformere samfunnet og forlate dette barnesteget i vår sivilisasjon og skape en bærekraftig økonomisk modell hvor målet ikke er profitt og som ikke er hierarkisk. Det er denne kampen vi må stå i fronten på! Ja, vi er antikapitalistiske ettersom vi tror at et alternativ er tvingende nødvendig!

En ny soloppgang

Anti-capitalism – Wikipedia, the free encyclopedia

Participatory economics – Wikipedia, the free encyclopedia

Alternatives to Capitalism – SourceWatch

Anti-Capitalism in Five Minutes » Counterpunch: Tells the Facts, Names the Names

Is There an Alternative to Capitalism?

Economic Alternatives to Capitalism

Sacred Economics with Charles Eisenstein – A Short Film

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Return to the Source ‘Philosophy and the Matrix’

Posted by Fredsvenn den juli 24, 2012

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Where the Hell is Matt? 2012

Posted by Fredsvenn den juli 24, 2012

No matter what our nationalities, religions, politics, sexual orientations, etc. are, we are all human beings and can always find commonalities. Videos like this remind serve to remind us that despite the barriers we put up to divide ourselves, we are all inherently the same, we are human. Wonderful video!

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »