Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Er blandingsøkonomien veien fremover?

Posted by Fredsvenn den juli 29, 2012

Blandingsøkonomi, som innebærer et kompromiss mellom privat (markedsøkonomi) og statseid (planøkonomi), ser util å være den fremherskende økonomiske ideologien, men det er et åpent spørsmål om hvordan denne blandingsøkonomien skal fungere.

Konfliktlinjene i norsk politikk omfatter disse områdene: Holdningen til statlig styring og innblanding i økonomien, holdningen til medlemskap i EU, miljøspørsmål, utkant – sentrum og innvandring.

Det er et åpent spørsmål om hvor mye kontroll staten skal ha, inkludert over styringen med økonomien i samfunnet, om velferdsstaten skal være et offentlig ansvar og om man skal tillate konkurranse fra private aktører innen offentlige oppgaver som helse, utdanning, veiutbygging osv.

Typiske kjennetegn på land vi vil kalle kapitalistiske er at priser i hovedsak fastsettes i et marked, ikke politisk, at næringslivet i hovedsak er privateid og at eiendomsretten er godt beskyttet.

En inndeling av kapitalismens historiske utvikling kan være:

– Frikonkurransekapitalisme (liberalisme) fra 1840-tallet
– Styrt kapitalisme, sosial markedsøkonomi eller blandingsøkonomi (keynesianisme) fra 1950-tallet
– Global kapitalisme, fra 1970-tallet

Det er vell sistnevnte periode som primært blir kritisert.

Det er i dag to hovedgrener i kritikken av kapitalismen – den marxistiske og den økologiske:

Den marxistiske kritikken har mange sider og aspekter. Den kan tolkes i flere retninger. Enkelte tolker den som en moralsk kritikk av et system der Marx anser det som fundamentalt galt at mennesket brukes bare som midler til profittøkning, ikke som mål i seg selv. Utbytningen av arbeiderne er et moralsk forkastelig kjerneelement i kapitalismens økonomi. Kapitalismen utbytter og er derved umoralsk gjennom at den gir menneskene en lavere levestandard. Her kan vi dypøkologiens 8 punkter, hvor det i første punkt heter «Hvert individ og alt liv på Jorden har verdi i seg selv.»

En annen, og etter manges mening langt mer plausibel tolkning, er at Marx’ kritikk av kapitalismen ikke simpelthen er på moralistisk grunnlag, men at det snarere dreier seg om en inngående vitenskapelig analyse, særlig av selve det kapitalistiske system. En kritikk hovedsakelig utarbeidet i Das Kapital. Blant hovedpoengene her er at kapitalismen som system underminerer seg selv, noe som blant annet gir seg utslag i sykliske kriser og irrasjonell økonomisk politikk som har sin løsning i en sosial revolusjon.

I tillegg kommer at det er viktig å fremheve at kapitalismens klasseinnhold leder til fremmedgjøring. En fremmedgjøring av mennesker i vid forstand, b. la ved at folk identifiserer seg selv som simple arbeidere og ikke som mennesker med evner og muligheter. Og ved at de ikke griper den faktiske kontroll over egen hverdag, men manipuleres til passivitet (falsk bevissthet). Folk lever i en verden der den faktiske virkelighet stadig blir fjernere, mer fremmed, for folk flest.

Den økologiske kritikken bygger på at man mener at den kapitalistiske grunntanken (og som mange mener – praksisen) vil føre til at jorden vil bli utarmet og gå til grunne som konsekvens av målet med økt profitt for de enkelte og ikke for fellesskapets beste.

På venstresiden har vi sosialistene som ønsker planøkonomi med mye offentlig styring. I sentrum har vi de konservative og sosialliberale som ønsker blandingsøkonomi med en viss styring av markedet. Til høyre har vi liberalistene som ønsker en rendyrket kapitalisme og mest mulig uregulert markedsøkonomi.

I dag har mesteparten av venstresiden gått bort i fra en sosialistisk økonomi, men støtter seg til en sterk stat i et markedsøkonomisk system, såkalt sosialdemokrati.

Til og med Rødt ønsker en statlig dominert blandingsøkonomi som åpner for små private foretak. Men mener at staten skal være den dominerende og ledende aktøren i Norsk næringsliv slik at staten forvalter det Norske folks midler. Rødt ønsker en viss oppgang i skatte og avgiftsnivået for å bedre velferdstilbudet og for å bygge opp bedre infrastruktur, samt i større grad ha monopolisering av private foretak. De vil at staten i mye større grad skal ha kontroll over privat eiendom og derfor ønsker de å bygge ned deler av dagens private eiendomsrett.

En eller annen form for blandingsøkonomi er kanskje ønskelig og nødvendig, men nettopp derfor bør vi sette oss inn i kapitalismekritikk og de ulike alternativene!

Kapitalisme

Venstresiden

Dypøkologiens 8 punkter

En helhetlig løsning av verdensproblemene

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: