Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

En ny verdenskrig?

Posted by Fredsvenn den august 8, 2012

The Shanghai Cooperation Organization (SCO)

Shanghai Cooperation Organisation

REAL REASON WHY USA & ISRAEL WILL ATTACK IRAN – YouTube

Pressen, som i dag er et våpen til bruk for stat og kapital, ofte i mot de brede lag av befolkningen, er tydeligvis for opptatt med å skrive om hva som skjer av negative ting i Iran for på den måten å holde en mulighet for krig åpen.

I dagens verden hvor folks ideer om samfunnet på mange måter blir dannet av pressen har mediene blitt et livsfarlig verktøy i gales hender. For eksempel får vi høre mye negativt om Russland og Iran, men ikke så mye om USA. Dette på grunn av at USA er Norges hovedallierte. Men hva er vell Irans og Russlands brutalitet og korrupsjon sammenlignet med Vestens, som har manglet en hver parallell i flere hundre år.

Krigen mot Syria gjør et angrep på Iran stadig mer sannsynlig. For to uker siden var den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney i Tel Aviv for å fortelle det israelske lederskap at han respekterte deres rett til å ta enhver aksjon mot Iran som de mener passer.

Obama administrasjonen fortsetter sitt økonomiske og diplomatiske  press for å få Iran til å skifte sin modus operandi. Ytterligere sanksjoner ble erklært av White House nylig, samtidig som USAs forsvarssekretær Leon Panetta kom på besøk i Israel. Men kun kort etter besøket uttrykte den israelske statsminister Benjamin Netanyahu sin skepsis i det han hevdet at Iran ikke tror det internasjonale samfunn har vilje til å stanse Iran. Dette selv om Panetta fortalte Netanyahu at USA er forberdt på å benytte «all options» for å stanse Iran.

Uansett så har det blitt en fundamental konflikt vedrørende Iran mellom USAs president Barack Obama og Netanyahu, noe som kom klart frem da israelske ledere nær Netanyahu direkte bekyldte Obama for å trekke seg fra den amerikansk-israelske forståelsen nådd før Istanbul samtalene mellom de 6 maktene, USA i tillegg til Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, og Iran den 14. april. De anklagde USA for sammen med Iran å ha oppnådd hemmelige avtaler i hemmelige bilaterale bånd via Paris og Wien.

Netanyahu hevder at avtalen  USA og de andre stormaktene har kommet frem til om å avholde flere samtaler i Bagdad neste måned har gitt Tehran en “freebie” av 5 mer uker for å fortsette å berike uranium uten restriksjoner. Obamas svar kom raskt.

Ved en nyhetskonferanse som endte the Western Hemisphere Summit i Cartagenia, Colombia, sa han skarpt: “Tanken om at vi på en eller annen måte skal ha gitt noe vekk eller en “freebie” ville ha indikert at Iran har noe. Men de har noen av de tøffeste sanksjonene som de må møte i de kommende månedene hvis de ikke benytter seg av disse samtalene.”

Men Israel er for svak til å handle selvstendig. Men Yaakov Katz, medforfatter av ”Israel vs Iran: The Shadow War”, hevder israelsk militære har kapasitet til å skade Iran nok. Samtidig truer Russkland og Kina med å gå til motangrep mot det/de land som angriper Iran, noe som vil sidestille et slikt angrep med innledningen til en ny verdenskrig, noe som vil bety at Israel får det som man ønsker.

Iran har neppe sine allierte i den sunni-dominerte verden, men BRIK alliansen (Brasil, Russland, India og Kina) med sine allierte støtter Iran. Både Kina og Russland, som har en base i Syria og en i Armenia, sier de vil forsvare Iran. Russland har bygget opp et voldsomt våpenarsenal i Kaukasus. Om det blir krig eller ikke vites ikke ennå. Men de israelske lederne virker hakkende gale. De vil ha makt og kontroll. Israel klarer ikke Iran uten USA. Så vi får bare håpe det beste. Israel har villet ha verdenskrig allerede i flere år nå.

USAs krig i Irak utvidet seg raskt til å gjelde hele regionen, som nå har blitt delt i to. På den ene siden finner man Saudi Arabia med Tyrkia og Israel, som representanter for Vesten, og kurderne, som en slags gurkhaer, der de dreper Iraks minoriteter, sender militser til sør Irak og ellers har fått langt mer å si i Irak enn det deres antall tilsier. På den andre siden finner man Iran og Syria, samt grupper som Hamas og Hezbollah.

Ettersom konfrontasjon med USA og EU har eskalert har Tehran funnet seg presset inn i en allianse med Beijing og Moskva, som i likhet med Iran ser på Tyrkias regionale ambisjoner og mulige spredning av en form for pan-tyrkisk ideologi med mistanke, en mistanke som de også nærer overfor kurderne, som fortsetter å bli brukt av Vesten i sitt spill om regional dominans.

I en lederartikkel i New York Times 2. jan 1996 skrev avisen at “Sentral-Asia framstår igjen som en slagmark mellom stormaktene i det gamle og tøffe geopolitiske spillet. Vestlige eksperter tror at de i hovedsak uutnyttede olje- og gassreservene i og rundt Det kaspiske hav kan bli et det 21. århundrets parallell til Persiabukta. Målet i dette nye spillet for USA er å gjøre seg til venns med de tidligere sovjetrepublikkene som kontrollerer oljen, samtidig som man nøytraliserer Russlands mistenksomhet og utvikler sikre rørledninger fram til verdensmarkedet.”

Disse ordene fikk en helt ny dimensjon etter 911 i USA. Gjennom sin krigserklæring har USA etablert en helt ny situasjon også for landene i Sentral-Asia. Land etter land får kniven på strupen og blir avkrevd støtte og tilgang til flyplasser og luftrom. En eventuell krig vil bli utkjempet i et meget eksplosivt område.

Mange i Vesten ble overrasket over den voldsomme russiske reaksjonen Russland viste når det kom til Georgia, og det er ingen tvil om at Russlands forhold til Vesten har blitt vesentlig forverret. Men årsaken til reaksjonen skyldes antakeligvis ikke kun NATO-ambisjonene til Georiga og Kosovo-problematikken, men også fargerevolusjonen i Ukraina og Georgia i henholdsvis 2003 og 2004, som førte til at disse tidligere Sovjetrepublikkene gikk fra å være prorussiske til å bli provestlige.

Europas respons har egentlig ikke vært annet enn retoriske fordømminger. Selv om EUs president Nicolas Sarkozy arbeidet frem en midlertidig våpenhvile, har det ellers vært lite vilje bak toppledernes ord. Dette visste russerne da de er så heldig å ha et tilnærmet monopol på energiforsyning til Europa. USA undertegnet blant annet en avtale med Polen om å utplassere av defensive avskjæringraketter og flere penger ble gitt til opprustning. Var noen i tvil om at en ny kald krig var på trappene, bør all tvil være forbi nå og det er Vesten, med USA og Israel i spissen, som er de agressive.

USAs NATO allierte sa i etterkant av konflikten at de ikke hadde til hensikt å nedskalere deres samarbeid med Moskva, noe som viste at USA ikke lenger var NATOs egenrådige leder og Washington byen hvor alle de viktigste avgjørelse blir tatt.

USA hadde håpet at alliansen skulle støtte dem i deres fordømmelse av Russlands “invasjon av Georgia”, men Storbritannia, som ellers pleier å dilte etter USA, var det første NATO landet som sa at man ikke skulle isolere Russland. Condoleezza Rices motpart i Storbritannia, David Miliband, ønsket snarere å ekspandere det bilaterale samarbeidet med Russland. Det ble senere avslørt at Storbritannia ikke støttet forslaget om å ekskludere Russland fra G8. Også den tyske utenriksminister Frank-Walter Steinmeier støttet i full åpenhet Russland og fordømte Georgia, noe også Tsjekkia, Hellas, Slovakia og Frankrike gjorde også.

Natalia Boyarskikh, en ekspert på Russlands relasjon med NATO, var ikke overrasket over at NATO ikke støttet USAs anti-Russlands posisjon. I følge henne fortsetter USA å føre en informasjonskrig mot Russland, noe de nå gjør ”indirekte via Georgia”. Hun hevder at de ikke har noen ekte allierte igjen foruten flere land i Øst Europa, som de støtter finansielt.

I tilløpet til krigen mot Irak trådte Bush-administrasjonen til med hegemonistisk pondus, og gjorde klart at Saddam må veltes. ”De som ikke er med oss er mot oss”, lød en amerikansk parole. Alle land skal i den nye, globale situasjonen, lot seg lede av USA. FN var skeptisk til krigen, og sto i fare for å bli ”irrevevant”.

USAs irritasjon over motstanden mot krigsplanene i Irak vokste fra dag til dag. Både utenriksministeren og forsvarsministeren kom med uvanlig heftige utfall mot allierte i Europa. Frankrike og Tyskland, som ønsket å gå egne veier, ble bagatellisert og avfeid som ”Det gamle Europa”, mens «Det nye Europa» besto av takknemlige, øst-europeiske land.

Frankrikes president Jacques Chirac helte bensin på bålet ved å foreslå at pro-amerikanske kandidatland var ”dårlig oppdratt”, og antydet at deres søknad om EU-medlemskap kanskje ville bli revurdert.

I følge Sir Timothy Garden etterlot den raske militære seieren til de amerikanske, australske og britiske styrkene, med begrenset støtte fra noen andre land, seg en større gjenreisingsoppgave enn bare å gjenoppbygge Irak. Den diplomatiske ødeleggelsen i forkant av krigen forårsaket dype splittelser mellom gamle allierte.

Russland og Iran deler en felles interesse i å begrense Vestens politiske innflytelse i Sentral Asia, en interesse som har ført Shanghai Cooperation Organization til å gi Iran observatørstatus i 2005 og fult medlemsskap i 2006. Irans forhold til denne organisasjonen, som domineres av Russland og Kina, representerer de mest ekstensive diplomatiske bånd Iran og Russland har delt siden 1979 revolusjonen.

Med USAs støtte ble NATO brukt som strafferedskap mot russerne etter krigen i Georgia. EU forhandlet om samarbeidsavtale med Russland, mens NATO la den politiske dialogen på is. Store deler av samarbeidet i NRC frosset. Pådrivere for dette var ikke minst en rekke av de tidligere kommuniststatene som nå er NATO medlemmer.

Uansett er det viktige her altid å ha fokus på hva saken virkelig gjelder: Det store spillet, The Great Game, som Rudyard Kipling kalte det, et spill som skriver seg tilbake til 1800-tallet, da Storbritannia og Russland gjennomførte imperialistiske ekspedisjoner fra begge sider av fjellmassivet Hindukush i sine forsøk på å utvide sine imperier over området mellom Kaukasus og India. I dag handler det i første rekke om Sentral-Asia og om oljenasjonene Russland, Kina og USA, i tillegg til for eksempel Norge og Canada.

I Det kaspiske hav har man utvunnet olje i over hundre år. I ørken- og steppeområdet øst for havet, som egentlig er en innsjø med saltholdig vann, finnes det foruten store mengder olje, også enorme forekomster av gass. Både Turkmenistan, Usbekistan og Kasakhstan har en økende virksomhet i området. Overalt hvor det utvinnes olje, er de store multinasjonale oljeselskapene til stede. De enorme olje- og gassforekomstene er en velsignelse for økonomien, men også en kilde til globale stridigheter.

‎Vesten forsøker på ulike vis å presse og smiske til seg Russland vennskap, noe som, i tillegg til de økonomiske båndene mellom Russland og Vesten, setter vennskapet mellom Iran og Russland på prøve. Men mens Irans luftflåte tidligere var vestlig, blir nå Irans luftstyrke og sivile luftflåte i økende grad russisk bygget ettersom USA og Europa fortsetter med sine sanksjoner.

Forholdet mellom Russland og Iran i moderne tid har vært preget av samarbeid. Ayatollah Khomeini hadde åpent erklært at den islamske stat ikke kunne samarbeide med en stat med kommunistiske idealer, noe som førte til at den sekulære Saddam ble alliert av Moskva og Sovjet solgte våpen til Saddam Husseins Irak under Iran-Irak krigen, men like etter krigen begynte samarbeidet mellom de to nasjonene å ta for og skyte fart.

Collective Security Treaty Organization (CSTO) eller Tashkent avtalen vokste ut av rammeverket til Commonwealth of Independent States og begynte først som CIS Collective Security Treaty (CST), som ble signert den 15. mai 1992 av Armenia, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland, Tajikistan og Uzbekistan i byen Tashkent. Azerbaijan signerte avtalen i serptember 1993 og Georgia og Belarus i desember 1993. Avtalen ble effektuert i 1994.

CST skulle vare i en 5-års periode hvis den ikke ble forlenget. I 1999 signerte kun 6 av medlemmene en ny protokoll: Azerbaijan, Georgia og Uzbekistan, som ble med i the GUAM gruppa etablert i 1997 av Georgia, Ukraina, Azerbaijan og Moldova, og sett på som en motsvar mot russisk innflytelse i regionen, signerte ikke, men trakk seg fra avtalen.

Den 7. oktober 2002 signerte Armenia, Belarus, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russia og Tajikistan det som kom til å utgjøre CSTO avtalen i byen Chişinău, og i 2005 trakk Uzbekistan seg fra GUAM og ble med i CSTO. I 2007 signerte CSTO en avtale med Shanghai Cooperation Organisation (SCO), grunnlagt i 2001 av Kina, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland, Tajikistan og Uzbekistan, i Dushanbe for å utbedre samarbeid rundt sikkerhet, forbrytelser og narkotikatrafikk.

I 2007 foreslo CSTO generalsekretæren Nikolai Bordyuzha at Iran kunne bli med i CSTO, og sa at ”CSTO er en åpen organisasjon. Hvis Iran søker i henhold til vårt charter vil vi vurdere søknaden.” Dette ville i tilfelle være det første landet utenfor de tidligere Sovjet republikkene til å bli medlem av organisasjonen.

På 1990-tallet hadde Russland avtalt å fortsette arbeidet med å utvikle Irans atomprogram, en plan som inkluderte ferdigkonstruksjon av atomreaktoren Bushehr under en 20-års periode.

Russlands militære, diplomatiske og kommersielle bånd til Tehran, som gjennom årene stadig har bedret seg, gjør at Russland har innflytelse på hva Iran foretar seg, men Russland har hittil motsatt seg Washingtons harde linje, som mer eller mindre er en økonomisk, diplomatisk og militær krig det ikke skrives om i pressen, men like fult en krig, overfor Iran. Russerne har klart mest å tjene på et samarbeid med iranerne fremfor å nærme seg Vesten, som kan dolke dem i ryggen når tiden passer seg.

I 2009 sendte president Obama sendte et hemmelig brev til Russlands president hvor det heter at USA ville gå vekk fra det nye missil forsvarssystemet i Øst Europa hvis Russland ville hjelpe til med å stanse Iran fra å utvikle langdistanse våpen, slik som ballistiske missiler og atomkrigshoder.

Brevet var ment å danne en felles front mot Iran. Man kan derfor se konturene til den sedvanlige splitt og hersk politikken som USA har til vane å føre. Men denne strategien slo feil, noe som viste seg da Sergei Lavrov, Russland utenriksminister, sa at Russland ikke ville signere en G8 erklæring utarbeidet under G8 møtet i Italia som fordømte det iranske valget ettersom “Ingen er villig til å fordømme valgprosessen ettersom det er en øvelse i demokrati.”

I følge Russland var en byttehandel med USA vedrørende Iran uaktuell. For som Medvedev sa: “Det er ikke slik vi opererer.” “Det blir ingen byttehandel mellom Irans atomvåpenprogram og USAs rakettskjold i Europa.”

Medvedev ville gå med på noen “byttehandel” som innebar at de ville støtte USAs politikk overfor Iran,mot at USA dropper planene om utplassering av rakettskjold i Europa. “Ingen setter disse to temaene opp mot hverandre, spesielt ikke når det gjelder Iran. Det er ikke produktivt”, erklærte Medvedev.

Opptøyene man var vitne til i Iran vekket friske minner. Det minnet om de ulike fargerevolusjonene, et navn gitt kollektivt til en serie relaterte bevegelser som utviklet seg i postkommunistiske samfunn i Sentral og Øst Europa, samt i Sentral Asia, i noe som har blitt ansett for å være en slags revolusjonær bølge.

Den britiske avisa Guardian hevder at USAID , National Endowment for Democracy (NED), International Republican Institute (IRI), National Democratic Institute for International Affairs (NDIIA) og Freedom House direkte har vært med på å støtte og vært delaktige i å planlegge revolusjonene, som i tillegg ble finansiert av finansspekulanten George Soros, som tidligere satt i styret i Council on Foreign Relations (CFR), Soros Foundation og med Open Society Institute (OSI), for å ta over de ulike landenes naturressurser.

Informasjon vedrørende disse organisasjonenes websider, hvor av de første fire er støttet av USA, er konsistent med disse anklager. Aktivister fra Otpor i Serbia og Pora i Ukraina har sagt at de fikk publikasjoner og trening fra den amerikansk baserte Albert Einstein Institution staben, som hadde vært instrumentelle vedrørende formasjonen av deres strategier.

India, Pakistan, Iran og Mongolia ba om å få ta del i Astana møtet i SCO, som observatører etter at en serie av fargerevolusjoner i nabolandene og trusselen for uroligheter i 2005. Alle deltagerne i møtet vurderte Russland og Kina som de eneste maktene kapable til å motstå eksport av revolusjoner gjennom forespørsel.

Spørsmålet er hvordan man kan styrke regionale stater integrasjonssystem for på den måten å sikre sikkerhet og generell stabilitet. NATO forsøker å vinne flere land i Transkaukasia, Sentral Asia. Deltagerne på SCO mener at de såkalte fargerevolusjonene ble gjort på forespørsel som en del av et skittent geopolitisk spill.

Russland, som også er alliert med Iran og har lignende politikk som Kina i forhold til Iran, har tidligere erklært at landet forbereder å slå tilbake mot NATO og har satt sine radarstasjoner kampklare. Den russiske generalen Nikolai Makarov har erklært “Jeg ser ikke bort fra at lokal og regional væpnet konflikt kan utvikle seg til en større krig, inkludert bruk av atomvåpen.”

Under et besøk i Armenia mandag den 2. april advarte utenriksminister Sergey Lavrov mot et militært angrep mot Iran og at et slikt angrep vil bryte med internasjonal lov. Erklæringen var i samme tone som den Irans leder Ayatollah Ali Khamenei hadde kommet med bare noen dager før. Khamenei  lovet sterk iransk motstand mot utenlandsk innblanding i Syria og lovet å forsvare Damaskus som et “senter av motstand mot Israel.”

Russland antar at et Vestlig angrep mot Iran vil finne sted i sommer og det russiske militærhovedkvarteret har ifølge leder av det russiske sikkerhetsrådet, Viktor Ozerov, utarbeidet en aksjonsplan for å flytte russiske styrker gjennom Georgia for å plassere dem i Armenia, som grenser til Iran.

Dmitry Rogozin, som nylig var russisk ambassadør til NATO og som nå er Russlands visestatsminister, har nå advart mot et angrep mot Iran. “Iran er vår nabo”, sa Rogozin, og la til at “Hvis Iran blir angrepet så er det en direkte trussel mot vår sikkerhet.”

Ifølge det russiske forsvarsministerium har ikke Israel nok militær til å slå ned det iranske forsvaret. De antar derfor at en amerikansk militæraksjon vil bli en realitet. Gjennom å flytte styrkene sine ønsker ikke Russland kun å forsvare sine egne vitale regionale interesser, men trolig også for å hjelpe Iran hvis landet skulle bli angrepet. Russland har nå advart om “uforutsigbare konsekvenser” i tilfelle Iran blir angrepet.

Avisen Nezavisimaya Gazeta har sitert en kilde innen det russiske militæret som har sagt at situasjonen som har dannet seg rundt Syria og Iran “gjør at Russland har funnet det nødvendig å forbedre sine militære grupper i Sør Kaukasus, den kaspiske regionen, samt middelhavs- og Svartehavsregionen.”

På grunn av faren for et angrep på Iran begynte Russland for over to år siden å forberede seg på et slikt angrep da den russiske militærbasen 102 i Gyumri, Armenia, som ligger i nærheten av grensene til både Georgia og Tyrkia og har en større geopolitisk posisjon i regionen, ble modernisert. Sivile har allerede blitt evakuert fra den militære basen i Gyumri.

Med Vladimir Putin tilbake som russisk president er sjansen til at det skal finne sted et nytt angrep på Georgia, slik han gjorde i august 2008, en mulighet. Dette på grunn av at Russland antar Georgia vil komme til å samarbeide med USA når det kommer til å blokkere forsyninger å nå Base 102, som nå skjer via fly ettersom Georgia allerede blokkerer den eneste landtransportruten. Drivstoff for den russiske basen kommer fra Iran og Russland antar denne grenseovergangen vil bli stengt under en krig.

“Det vil bli nødvendig å bruke militære midler for å bryte den georgiske transportblokkaden og etablere transportkorridorer som fører til Armenia,” ifølge Yury Netkachev, tidligere visekommandør for de russiske styrkene i Transkaukasia. En slik rute må på grunn av geografiske årsaker gå gjennom Georgia og gjennom Georgias hovedstad Tbilisi.

I september planlegger Russland å holde en militærøvelse kalt Kavkaz 2012, men forberedelser og stasjoneringer har allerede begynt på grunn av muligheten av en krig mot Iran. “Luftstyrken i Det sørlige militærdistrikt har blitt bevæpnet med nesten 100 % nye jegerfly og helikoptre.” Ny kommando- og kontrollutstyr, som har mulighet for å benytte seg av det russiske GPS systemet, GLONASS, har blitt stasjonert i regionen.

I 2008 gjorde Kavkaz 2008 manøvre det mulig for det russiske militæret i hemmelighet å sette inn styrker som med stor suksess invaderte Georgia i august samme år. Forsvarsminister Anatoly Serdyukov har allerede annonsert at nye Spetznaz, eller spesialstyrker, vil bli utstasjonert i Stavropol og Kislovodsk, som ligger i Nord Kaukasus regionene.

Ifølge russiske kilder antar det russiske militæret at landet vil sette styrker i Georgia og krigsskip i Det kaspiske hav hvis USA går til krig mot Iran. Det har blitt spekulert på om Israel på grunn av de forbedrede forholdene mellom Azerbaijan og Israel vil benytte seg av baser i Azerbaijan i sin krig mot Iran, men Azerbaijan har nå erklært at landet ikke vil tillate sitt territorium å bli brukt av Israel når det kommer til en mulig krig mot Iran. Vi får se.

Det er også mulig at russiske luftstyrker, eller VDV enheter, med helikoptre kan bli flyttet til Georgias to utbryterrepublikker, Abkhazia og Sør Ossetia. Disse to republikkene ble tatt av russisk militær under krigen mot Georgia i august 2008. De har blitt erklært uavhengige av Moskva, men Kremlin indikerer nå at de kan bli annektert til Russland. Samtidig har Lt. General Vladimir Shamanov, kommandør for VDV, annonsert at russiske styrker i Armenia vil bli forsterket av fallskjermtropper, samt av angreps- og transporthelikoptre.

Den russiske front (fra den transkaukasiske regionen) kan bli beordret å angripe sørover for å forhindre den antatte etableringen av amerikanske baser i Transkaukasus. Sammen med de russiske styrkene som allerede har blitt utstasjonert i Armenia kan de ta over den sørkaukasiske energikorridoren, samt azeriske, tyrkiske og andre kaspiske naturgass- og oljeforsyninger. Russland kan på denne måten sikre seg kontroll over hele Kaukasus og de kaspiske statene, mens Vesten vil være opptatt med Iran.

Majorgeneral og militærkommentator Zhang Zhaozhong, professor ved det kinesiske nasjonale forsvarsuniversitet sier Kina ikke vil nøle med å forsvare Iran selv om det ville bety en tredje verdenskrig. President Hu hevder at den eneste måten å stanse Vestens aggresjon ført an av USA er gjennom “direkte og umiddelbar militær handling” og har gitt ordre om at den kinesiske marinen skal “forberede seg på krig.”

Syria, Iran, Russia and China plan joint war games:

Youtube:

Russia, China, Iran plan to stage in Syria «biggest Mid East maneuver»

Youtube:

Iran, Russia, China, Syria To Stage Biggest Joint Wargames In Middle-East

Tekster:

Russland plasserer militærstyrker ved Irans nordlige grense

USA: Full støtte til Georgia

Krigen kommer til Georgia

USA, Russland og Iran – Hvor går veien nå?

Militærbaser og geostrategisk kamp

Yukos og hva striden dreier seg om

Ny kald krig:

 Endgame – The New York Times

Det store spillet – Rødt

Det store spillet

Rørledninger er storpolitikk

Det store spillet – Morgenbladet

Le Monde – Globalt perspektiv på politikk og medier

Afghanistan og Sentral-Asia

Syria:

Syria, Iran, Russia and China plan joint war games, Iranian news agency says

China Joins Russia, Orders Military To Prepare For World War III – EUTimes.net

Is the U.S. About to Invade Syria … and Pick a Fight with China and Russia?

Russia: “Should Anything Happen to Iran … This Will Be a Direct Threat to Our National Security”

Syria: Why We Say No to Intervention

Back Off! Iran Threatens To Strike Turkey If U.S., Israel Attacks

Kina

Towards a Russia -China -Iran Military Alliance?

Hu Jintao tells China navy: Prepare for warfare

Why Obama is making time for Asia

China’s uneasy relationship with business neighbours

China’s trade with Asean growing

Viewpoint: New Sino-US high-tech arms race?

Iran

Netanyahu says US warnings not enough to stop Iran

10 Reasons Why We Should Say No To an Attack on Iran

Experts Say Iran Attack Is Irrational

‘Israeli strike on Iran means new war for US’

Israel vows to strike back at Iran

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: