Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Forsøk på regimeendring – En fargerevolusjon «Made in the US» i Iran?

Posted by Fredsvenn den august 13, 2012

LiveLeak.com US and Them: Operation Ajax Iran and the CIA coup 1/2

Seymour Hersh: The secret war in Iran

Webster Tarpley on Jundallah – The CIA Saudi backed al-Qaeda terror Group in Iran

Halliburton charged with selling nuclear technology to Iran

Iranian False Flag: Cheney’s Plan Seymour Hersh

The Threat from Iran: Ken Timmerman

The Threat from Iran: James Woolsey

The Threat from Iran: Michael Ledeen

Inside Israel’s war against Iran

Israel driving US to war with Iran?

AIPAC Pushing for War With Iran?

Massive American troop build-up in Israel: War with Iran on the horizon?

Seymour Hersh: Jewish Money Controls Presidential Candidates

‘CIA feeds us bad info on Iran nukes’ – IAEA ex-head

The Spymaster: Meir Dagan on Iran’s threat

Israel melder at de vil bombe Iran i høst – Dagen

Poll: Majority of Israelis Opposed to Attacking Iran — News from Antiwar.com

Veien til Teheran går gjennom Damaskus. Med en stadig mer opphetet situasjon rundt Syria er det også fare for en krig mot Iran. En krig som allerede har pågått i det skjulte i flere år. En krig som har potesiale til å utvikle seg til en tredje verdenskrig. Hykleri og dobbeltstandarder er heller reglen enn unntaket. Det Israel og USA ønsker er et regimeskifte. Vi husker alle det iranske valget i 2009, og hvordan det endte.

Den hemmelige operasjonen USA fører i Iran fant uttrykk i en mislykket valgutfordring fulgt av gatedemonstrasjoner sentrert på den anmodning at valgseieren til den anti-imperialistiske presidenten Mahmoud Ahmadinejad var et resultat av valgfusk.

Vestlig media spilte en større rolle under valgkampanjen ved eksklusivt å gi favoriserbar dekning av opposisjonen og negative historier om regimet. Mediene fylte ‘nyhetene’ med pro-demonstrasjonspropaganda, presenterte dekning for å de-legitimisere valgene og valgoffisrene, samt hevdet at det var utstrakt bruk av valgfusk.

Propagandasuksessen til den USA-orkestrerte destabiliseringskampanjen fant til og med et ekko blant et bredt utvalg av hva som går for å være det amerikanske venstre som ignorerte den massive, koordinerte amerikanske finansieringen av viktige iranske grupper og politikere engasjert i gateprotestene.

Neo-konservative, liberale og omreisende venstre ‘free-lance journalister’, som Reese Erlich, forsvarte destabiliseringsarbeidet som en folkelig demokratisk bevegelse mot valgfusk.

I forkant av det iranske valget skjerpet Washington sitt propagandaarbeid. Ifølge Ken Timmerman, direktøren ved høyrefløystenketanken Foundation for Democracy i Iran (FDI), støttet Persian Service of Voice of America (VOA) den anti-Ahmadinejad kandidaten Mir Hossein Mousavi mot de dissidentgruppene som ville boykotte valget helt, som var det Timmerman, som så hvordan man brandet Mousavis grønne revolusjon, ønsket.

“National Endowment for Democracy (NED) har brukt millioner av dollar under det siste tiåret på å fremme fargerevolusjoner på steder som Ukraina og Serbia, trent politikere i moderne kommunikasjon og organisasjonsteknikk,” skrev Timmerman.

”Noen av de pengene har tydeligvis gått til hendene pro-Mousavi grupper, som har bånd til NGOer utenfor Iran som NED støtter.” Det er umulig å vite hvor mye regjeringsstøtte som gikk til disse gruppene siden Kongressen med formål har unntatt NED fra å måtte offentliggjøre hvordan organisasjonen bruker skattepengene.

Flere av lederne i FDI, som ble dannet i 1995 av Kenneth R. Timmerman, Peter W. Rodman, Joshua Muravchik og andre sionistiske og amerikanske etterretningsledere som arbeider for regimeendring i Iran, er nåværende eller tidligere CIA agenter, inkludert tidligere CIA direktør Wollsey og tidligere forsvarsetterretningsoperativ Frank Gaffney, mens andre er åpent tilknyttet Mossad, inkludert Menashe Amir.

FDI benytter alle våpen i sin kamp mot Iran, også løgn. På deres webside finnes ”nyheter” og etterretning vedrørende Iran. I 2005 kunne man lese at Iran «planlegger en atombombetest før det iranske nyåret den 20. mars 2006», mens en rapport fra International Institute for Strategic Studies fra 2005 hadde konkludert med at «Iran har mulighet for å produsere nok HEU for en atombombe i slutten av tiåret hvis landet ikke tok noen forholdsregler, men forsøkte å skaffe seg atomvåpenkapasitet så raskt som mulig uten hensyn til internasjonal reaksjon o guten å møte teknologiske problemer. Nylig sto de bak en lov i Southern District, New York, som anklagde Iran for å stå bak 9-11.

Den USA støttede valg- og gateopposisjon i Iran var ment å skape ytterligere destabilisering, og forhåpentligvis regimeendring, med det til formål å fjerne iransk inflytelse i regionen, undergrave Tehrans opposisjon til det amerikanske militære i Gulfen, dets okkupasjon av Irak og Irans utfordring av Israels prosjeksjon av militærmakt i regionen.

Det dårlige forholdet mellom USA og Iran kan man si startet da USA i 1953 planla og gjennomførte kuppet mot statsminister Mohammad Mossadegh. CIA agent Roger Goiran advarte på forhånd at kuppet ville skade langtidsinteressene til USA og føre til at Iran ville se USA som en fortsetter av “anglofransk kolonialisme”, noe som endte med at CIA sparket Goiran på grunn av hans opposisjon og gjennomførte sin plan på tross av at hans forutsigelser har vist seg å være sanne.

Og nå, i etterkant av 10 års kamp i “Midtøsten”, er Iran sterkere enn noen sinne, noe Ahmadinejads besøk til Libanon vitner om. USA og Israel fører en håpløs destabiliseringskrig mot Iran, som i de siste årene kun har økt sin regionale makt på bekostning av USA og Israel og får stadig mer inflytelse i regionen.

Selv om sabotasje kan vise seg å være en vellykket strategi når det kommer til å dempe fremgangen for det iranske atomprogrammet på kort sikt kan det vise seg å være en barriere for langtidsløsninger.

I følge de iranske myndighetene, og som har kommet frem i ettertid, ble de utstrakte protestene som oppsto over Irans omdiskuterte presidentvalg igangsatt og støttet av blant annet USA og Storbritannia.

Under en fredagsbønn ved universitetet i Tehran beskyldte Khamenei USA og Storbritannia, samt hva han kalte for Irans andre fiender, for å være delaktige i protestene og kalte Storbritannia, som han så på som et land for spesifikk kritikk, for å være ondt, noe Storbritannias utenriksminister sa han tok med stor bekymring ettersom det var uakseptabelt og ikke korrekt.

I følge Khamenei: ”Jeg vil fortelle dere om de fremragende diplomatene fra noen vestlige land som har snakket til oss med diplomatisk høflighet frem til nå, men som under de siste få dagene har tatt deres maskerade vekk fra deres ansikter og viser deres sanne uttrykk. De viser deres fiendskap mot den islamske stat, og den mest onde av dem er den britiske regjeringen.”

Iran arresterte blant annet 8 britiske ambassadeansatte som Ayatollah Ahmad Jannati, leder av Irans vokterråd, ville gå til sak mot på grunn av sin delaktighet i protestene og den iranske ambassadøren ble kalt tilbake fra Storbritannia.

Den iranske regjeringen ga ordre om at to britiske diplomater skulle forlate landet. I følge Brown var anklagene mot de to britiske diplomatene “absolutt uten grunnlag.” Men i følge Jannati hadde de britiske ambassadeansatte tilstått for å ha vært delaktige, noe som automatisk ville føre til at de ville komme for retten.

I følge Jannati hadde britene forsøkte å få i stand en fløyelsrevolusjon og de som hadde vært delaktige i protestene burde angre og be Gud om tilgivelse, men Storbritannia kastet i stedet ut to iranske diplomater.

I følge den svenske den svenske utenriksministeren Carl Bildt, viss land holder det roterende presidentkanidaturet i EU, ville Storbritannia tilbakekalle samtlige EU ambassadører fra Tehran som et tegn på fellesskap, men i stedet bestemte utenriksministrene fra de 27 EU landene å innkalle de ulike iranske ambassadørene for å kreve løslatelsen av de britiske ansatte i Tehran.

Det er vondt når folk blir arrestert og slått når de protesterer, men Vestens egne forhold tatt i betraktning så er heller ikke dette noe som er særlig spesielt. Det er heller regelen enn unntaket. Tenk bare gjennom hvordan vi selv, under demonstrasjoner mot bl.a WTO, Verdensbanken eller NATO, blir møtt og på hvor mange vi var som demonstrerte mot krigen mot Irak, men uten å bli hørt.

I etterkant av voldsepisolden under demonstrasjonene ved G8-møtet i 2001 måtte den italienske regjeringen innrømme ”en overdreven bruk av vold” mot antiglobaliseringsdemonstrantene. Men selv om enkelte politisjefer ble forflyttet har Genovas visepolitisjef aldri blitt tiltalt for å ha sparket en forsvarsløs demonstrant i hodet. Kun en brøkdel av overgrepene har blitt belyst og ansvaret har ennå ikke blitt plassert.

Da Italia, som er Irans ledende handelspartner i EU og i lang tid har gitt uttrykk for at det ikke vil bli noen løsning i Midtøsten konflikten uten Tehrans involvering, på nytt skulle avholde G8 møte i 2009 i den italienske byen L’Aquila fra den 8.-10. juli gikk man bort fra Schengen-avtalen fra den 18. juni til 15. juli for å forhindre mulig vold forbundet med møtet.

Ettersom G8 ikke kun omhandler Italia, foruten hele verden, kan dette sees som en effektiv måte å ha ha brudt uttrykksfriheten på allerede før møtet startet. I tillegg kommer at Italia rustet seg med både politi og Carabinieri og gjorde seg klar til en ny omgang.

Etter nye voldsepisoder under G8 toppmøtet innkalte Iran den italienske ambassadøren til Tehran, Alberto Bradanini, for å protestere mot den voldelige undertrykkelsen. Tehran var bekymret for den ”voldelige undertrykkelsen av rettferdighetssøkende demonstranter utført av det italienske politi.”

Det iranske utenriksministerium publiserte en erklæring som viste Irans ”sterke fordømmelse” av de ”undertrykkende aksjonene… som klart bryter med de sivile frihetene og fundamentene i et demokrati” og utenriksministeriets direktør for Vest Europa relasjoner ”fordømte bruken av vold utført av det italienske politi mot demonstranter og opponenter mot G8 og krevde at den italienske regjeringen fulgte dets internasjonale forpliktelser.”

Mens utenriksministre fra G8 land fordømte volden i Iran under gateprotestene fordømte med andre ord Iran Italia og G8 for den vold som ble utøvd mot vestlige og andre deler av verdens befolkning som streber etter miljøvern, rettferdighet og fred.

“Italia vil fortsatt sterkt fordømme volden og aggressjonen mot fredelige demonstranter,” sa utenriksminister Franco Frattini på RAI stats TV. “Vi vil kreve at stemmene blir telt om igjen.” “Det er ikke noe komplott, ikke noe vestlig land har noen gang tenkt på et komplott,” sa han i et intervju på RAI. “Vi vil ha åpenhet og sannhet. Det samme som hva millioner av iranere i gatene vil ha.”

Samtidig forsvarte Roma sine europeiske allierte, inkludert Storbritannia, Frankrike og Tyskland, fra Irans beskyldninger om utenriksinnblanding. Italia ga instrukser til dets ambassader i Iran om å gi humanitær hjelp til demonstranter og fikk i stand en koordinering av EU hjelp. Det italienske ministerium advarte samtidig sine borgere mot å reise til Iran, og G8 ville ifølge Silvio Berlusconi under sitt møte diskutere mulige sanksjoner mot Iran.

Protester og vold i Iran ble sattt på øverste orden på agendaen for G8 møtet for utenriksministre i Italia. Italienske offiserer ved møtet sa at G8 ville sende en tøff beskjed til Irans regjering. Man ville ha ytterligere sanksjoner.

Ifølge Frattini var Iran ved et vendepunkt. “Det må nå velge om det vil eller ikke vil holde døren åpen for dialog med det internasjonale samfunn – ettersom den åpne hånden fra USA, som vi støtter, ikke må bli møtt med en hånd dekket av blod.”

Italia inviterte Iran til å bli med på samtaler om Afghanistan og Pakistan, hvor også den såkalte Midtøsten kvartetten, som vil si FN, USA, EU og Russland, var blant deltagerne, men den iranske utenriksminister Manouchehr Mottaki sa han ikke hadde noen planer om å ta del i et G8 møte om Afghanistan i Italia.

I ulike perioder utnevner USA en statsleder til sjefsdjevel, og mediene følger lydig opp med negative reportasjer dag etter dag. Denne gang er det altså Iran. Mediene er samlet. Ingen i Vesten vet om det offentliggjorte valgresultatet var korrekt. De fleste i Iran visste det heller ikke.

Den beste kilden til å bedømme valgresultatet er trolig en meningsmåling før valget som ble arrangert av det uavhengige amerikanske New America Foundation (NAF) og utført av et iransk meningsmålingsinstitutt som har fått priser av både BBC og ABC News. Denne meningsmålingen stemmer godt med det valgresultatet som ble offentliggjort. De eneste gruppene hvor Moussavi lå over eller likt med Ahmadinejad var blant studenter, akademikere og de med høyest inntekt.

Ifølge Pakistans tidligere militærsjef, general Mirza Aslam Beig, brukte CIA 400 millioner dollar i Iran for å gjør klar en fargerevolusjon. United 4 Iran er lite annet enn en frontorganisasjon kjøpt og betalt av National Endowment for Democracy, en CIA dekkorganisasjon for intervensjon og hemmelig krigføring i land rundt om i verden. Grupper som samtidig mottar penger fra fondene til Rockefeller, Soros og Mellon.

Vesten bruker en kombinasjon av  medier og undergravende ”menneskerettighetsorganisasjoner”, som får enormt mye medieoppmerksomhet, for å destabilisere og sabotere, samt skape et krigsklima gjennom demonisering, svindel og fabrikerte anklager. Dette har skjedd før hver eneste amerikanske angrep eller invasjon sammen med psykologisk krigføring og intern destabilisering før man angriper.

Det er et tydelig signal når United 4 Iran hverken nevner at den amerikanske krigføringen er ved å ødelege hele regionen, slik som at hundretusener av amerikanske soldater og en hær av leiesoldater og kontraktører har skapt kaos i Irak, Afghanistan og Pakistan, at USA har støttet Israelsk okkupasjon og krigføring mot Palestina, Libanon og Syria eller at USAs har stått bak sanksjoner, sabotasje, samt forsøk og utførte kupp mot Iran.

Det er hauker som sitter rundt om i verden og ser etter profitt, samt Rafsanjani og hans medløpere, som forsøker å anskaffe seg makt og penger – koste hva det koste vil, som på mange måter, direkte og indirekte, styrer våre medier. Vi må derfor være skeptiske til den informasjon som vi får tildelt.

Pressen, som i dag er et våpen til bruk for stat og kapital, ofte i mot de brede lag av befolkningen, er tydeligvis for opptatt med å skrive om hva som skjer av negative ting i Iran for på den måten å holde en mulighet for krig åpen.  De internasjonale mediene ble kastet ut av Iran i etterkant av det iranske valget, noe som kanskje ikke er så merkelig tatt i betraktning at de på mange måter deltar som brikker i spillet.

Utenlandske journalister, som ble beskyldt for å drive propaganda mot de iranske autoritetene, fikk forbud mot å opplyse om situasjonen i landet. Iran deporterte blant annet en BBC reporter som ble anklagd for å ha sendt på forhånd fabrikert videomateriale mot den iranske regjeringen.

Elections in Iran – Wikipedia

Iranian presidential election, 2013 – Wikipedia

Iranian election results suggest rocky time for Ahmadinejad

Iran election results cause major setback for Mahmoud

Iran elections: Ahmadinejad rivals set to gain control of parliament

Khamenei allies trounce Ahmadinejad in Iran election

Iran Elections 2012: Ahmadinejad Routed By Rivals

Who were the real winners in Iranian election?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: