Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone

Posted by Fredsvenn den august 18, 2012

The Many Downsides Of Inequality ~ A Timely TED Talk

I boken The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone hevder de to britiske samfunnsmedisinske forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett at mer omfordeling vil være i alles interesse, og at samfunn der mest mulig likhet etterstrebes, også er de beste samfunn å leve i. Dette underbygger de med en rekke statistiske data.

Vi er rike nok! Økonomisk vekst har gjort så mye som det er mulig å gjøre for forbedre våre materielle leveforhold, til og med slik at det på enkelte områder ser ut til å være skadelig for vår egen helse. Forefatterne hevder blant annet at man i Storbritannia hver kunne ha hatt 7 ekstra uker med ferie per år, ha vært tynnere, leve et år lenger og ha mer tillitt til hverandre hvis man konsentrerte seg om å gjøre folks lønn så lik som den i Japan og Skandinavia. Men det er ikke lett å skrive en bok som argumenterer for at økonomier skulle stanse å vokse samtidig som millioner av jobber går tapt.

Forfatterne viser til at de de livs-forringende resultatene av å sette høyere pris på vekst og foprskjell kontra likeverd i rike samfunn kan bli sett på ulike vis rundt omkring oss. Ulikhet forårsaker kortere og mindre glade liv med dårligere helse; det øker andelen tenårings graviditet, vold, fedme, fengsling og rusavhengighet; det ødelegger forhold mellom individer født i samme samfunn, men i ulike klasser; og det fremmer økt forbruk som ødelegger verdens resursser.

Boka formulerer og underbygger en tanke mange av oss har tenkt: Økende økonomiske forskjeller går ikke bare utover den fattige delen av en befolkning, men alle. Med omfattende forskning og harde fakta viser de to  forskerne hvordan ulikhet skaper kriminalitet, sosiale problemer, sykdom og psykisk lidelse. Slik blir hele samfunnet mindre levedyktig, uansett om veksten er stor eller liten.

Boken The Spirit Level tar for seg et meget omfattende forskningsmateriale som strekker seg over tre tiår. Ut fra det sammenlignes OECD-land med hverandre. Også de ulike statene i USA sammenlignes innbyrdes. Fakta taler for seg: Store forskjeller i inntekt i et samfunn henger sammen med kortere levealder, større fysiske og psykiske plager, mer narkotikamisbruk og voldskriminalitet. Vi snakker altså ikke om kroner og øre, uten om spredningen av ressursene. Og det er ikke ”bare” de fattigste som rammes. Det er noe som påvirker hele samfunnet.

“The American people are hurting”, skriver den amerikanske senatoren Bernie Sanders i artikkelen «No to Oligarchy». Sanders, som er én av to amerikanske senatorer som verken er Demokrat eller Republikaner, tar i sin artikkel et oppgjør med hvordan kombinasjonen av romslige skattekutt for landets rike elite under Bush-perioden og effektene av finanskrisen har vært en tragedie for flertallet av USAs befolkning.

Styrkeforholdene mellom regjeringspartiene Ap, SV og Sp førte som forventet til en høyredreining av regjeringens politikk da den nye regjeringserklæringen for perioden fram til 2013, Soria Moria II, ble lagt frem. Regjeringas løfter er dessverre mye vagere enn forrige gang, noe som åpner opp for at Ap i enda større grad kan lene seg på opposisjonspartiene på Stortinget når det blir konflikt med enten SV, Sp eller begge to. Man snakker om en rødgrønn regjering, men det er verdt å sette spørsmålstegn ved hvor mye av denne regjeringens politikk som er rødgrønn. Mange ville nok ha sagt forvinnende lite. Dette er og blir en stor skuffelse. Det nordiske eksemplet som det het så fint på 1970-tallet har blitt revet bort med rota.

Alle som ønsker et ekte rødgrønt prosjekt med kraft og tyngde må sette inn innsatsen både der Soria Moria II kan drive norsk politikk i riktig retning, der den er uklar og der den peker i feil retning.

Dag Seierstad: “For alle som tar det rødgrønne prosjektet på alvor, kan regjeringsplattformen deles i tre: Deler av plattformen kan drive norsk politikk i riktig retning, deler av plattformen er vag, uklar eller skyver avgjørelser ut i tid, og deler av plattformen driver norsk politikk i feil retning.Vi kan ha ulike meninger om hvor plattformen er bra nok, hvor den er uklar og hvor den provoserer. Men alle som ønsker et kraftfullt rødgrønt prosjekt, må sette inn innsats både der hvor Soria Moria II kan drive norsk politikk i riktig retning, der hvor regjeringsplattformen er uklar, og der hvor den driver norsk politikk i feil retning. Jeg skriver uttrykkelig ”som kan” – fordi de eneste garantiene ligger i en sterk politisk mobilisering utafor regjering og Storting.”

New Public Management

New Public Management (NPM) er betegnelsen på en bred reformbølge i offentlig sektor som tar utgangspunkt i å overføre styringsmekanismer fra det private næringsliv til offentlig sektor. Fra 1980-tallet opplevde alle land i verden en voldsom offensiv for å privatisere og konkurranseutsette offentlig sektor. Store transnasjonale selskap ønsket innpass i de offentlige budsjetter som dekket basistjenester til befolkningene. Slike selskap ønsket også å få eierskap til og drifting av offentlig eiendom. Ikke minst, søker finansaktørene stadig nye inntektsmuligheter ved å overføre framtidige sikringsordninger, slik som pensjon og syketrygd til forsikringsbransjen. I land med sterke fagorganisasjoner og sterk sans for å ivareta også de svakeste, gikk ikke reformene så langt som storselskapene ønsket. ”De trege reformistene” tvinges langsomt til konkurranseutsetting og privatisering gjennom trinnvise reformer innen New Public Management (NPM).

Bare med omfattende mobilisering, kunnskap og gode alternativ får vi etablert bolverk mot denne markedsretting og markedsstyring som holder på å undergrave viktige offentlige tjenester innen transport, helse, arbeid og utdanning, med mer.

Borgerlønn

Borgerlønn er en betegnelse på en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, et minimumsbeløp som utbetales uavhengig av sosial status. Motivasjonen for å innføre borgerlønn kan for eksempel være et ønske om at ingen fortjener å sulte eller fryse. Tanken bak er ganske enkelt at alle samfunnsborgere uten hensyn til hvordan de velger å leve sitt liv, skal være garantert et økonomisk eksistensminimum. En slik garanti-inntekt vil i langt større grad enn dagens trygdeytelser bidra til at de som faller utenfor får leve et liv i verdighet og med nødvendig innflytelse over sin livssituasjon.

I 1968, James Tobin, Paul Samuelson, John Kenneth Galbraith sammen med 1200 andre økonomer signerte et dokument som oppfordret den amerikanske kongressen til å introdusere et system for inkomstgaranti og støtte. I presidentkampanjen i 1972 hadde senator George McGovern et opprop for en såkalt ”demogrant” som lignet på borgerlønn. I 1973 skrev Daniel Patrick Moynihan The Politics of a Guaranteed Income hvor han tilrådetborgerlønn og diskuterte Richard Nixons GAI forslag. Mike Gravel, tidligere amerikansk kongressmedlem og presidentkandidat, tilråder skatterabatt betalt som en månedlig sjekk fra regjeringen til alle borgerne. Nobelprisvinnere i økonomi som støtter borgerlønn inkluderer Herbert Simon, Friedrich Hayek, James Meade, Robert Solow og Milton Friedman.

I 1984 ble det i England etablert en forskningsgruppe, Basic Income Research Group, senere Citizen’s Income Researh Group, som i 1986 var en av initiativtakerne til dannelsen av det europeiske nettverket av borgerlønnsforskere, Basic Income European Network (BIEN), som i 2004 ble Basic Income Earth Network.

BIENs sekretariat har vært Walter Van Trier (1986-1994), Philippe Van Parijs (1994-2004) og David Casassas (2004- ). Andre sentrale personer inkluderer Gunnar Adler-Karlsson (Sverige), Götz Werner (Tyskland), Saar Boerlage (Nederland), Herwig Büchele (Østerike), André Gorz (Frankrike), Michael Hardt, Antonio Negri, Charles Murray (USA), Keith Rankin (New Zealand), Daniel Raventós (Spania), Osmo Soininvaara (Finland), Guy Standing (Storbritannia), Eduardo Suplicy (Brasil)og Walter van Trier (Belgia).

I sin bok Full employment regained? hevder James Meade at en gjenkomst av full sysselsetting kun kan bli oppnådd viss arbeidere selger sin arbeidskraft at a lav nok pris, slik at den nødvendige lønnen for ufaglært arbeid ville være for lav til å generere en sosialt ønskelig fordeling av innkomst og at en borgerlønn derfor ville være nødvendig. Marshall Brain argumenterte i sin bok Robotic Nation at den økende automatiseringen på arbeidsplassen til slutt ville ta over for en stor prosent av arbeiderne og at et årlig stipend ville være nødvendig for å opprettholde økonomien. Jeremy Rifkin kom med en tilsvarende konklusjon i sin bok The End of Work.

Men på tross av at mange gjennom tiden både har argumentert og arbeidet for det så har finnes det hittil ikke noe eksempel på land som har innført borgerlønn, men i delstaten Alaska har de hatt en form for borgerlønn siden 1977. I Norge har partiene Venstre og Miljøpartiet De Grønne innføring av borgerlønn i sitt partiprogram.

Ladet statistikk om fattigdom

Gjør 1. mai til en levende kampsak! – Vi har ennå mye å kjempe for!

Review: The Spirit Level by Richard Wilkinson and Kate Pickett

The Spirit Level is not on the level

The Guardian har fulgt debatten

Government must implement BIG: Sepúlveda

Vil gi alle nordmenn 158.432 kroner NA24

Borgerlønn – ikke naivt, men nødvendig

Borgerlønn BIEN Norge

Borgerlønn (Borgerlonn) on Twitter

Borgerlønn – BIEN Norge

Borgerlønn – Facebook

BORGERLØNN

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: