Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Occupy bevegelsen markerer sin 1 års dag

Posted by Fredsvenn den september 17, 2012

Occupy Wall Street årsmarkering (Foto: Seth Wenig/Ap)

Demonstranter markerer ett års jubileet til Occupy Wall Street.

Occupy-bevegelsen

Den 17. september 2011 slo en gruppe demonstranter, som blant annet var inspirert av hendelser i «den arabiske våren», opp leir og rullet ut soveposene sine i Zuccotti Park, midt i hjertet av Manhattans økonomiske senter, et steinkast fra Ground Zero. Bevegelsen fikk betydelig støtte og sympati, og i løpet av noen uker vokste samfunnet Occupy Wall Street til mange hundre park-boere.

Utover høsten kom det flere folk til og demonstrasjonene spredte seg til flere byer i USA, og etter hvert også til byene i Europa. Demonstrasjonstogene samlet et sted mellom 50.000 og 100.000 mennesker. I nesten alle større amerikanske byer var det plasser eller torg som ble okkupert av demonstranter som bodde i telt.

Occupy-bevegelsen startet som en protest mot den politiske og økonomiske eliten og kampsaken var den skjeve inntektsfordelingen i USA, der én prosent av befolkningen eier 40 prosent av brutto nasjonalproduktet. Det var en bevegelse mot økonomisk grådighet og ulikhet. De var sinte fordi ingen på Wall Street hadde blitt straffet for forhold som de mente utløste finanskrisen.

Occupy bevegelsen hevdet at de rikeste en prosent av befolkningen utnytter de andre 99 prosent og at New York-børsen ble sett på som selveste kronsymbolet på det økonomiske råttene systemet vi har i dag. Man krevde derfor store endringer i de økonomiske strukturene.

Etter hvert har teltleirene blitt revet og i ulike politiaksjoner er mer enn 7000 personer blitt arrestert det siste året. Når Occupy-bevegelsen feirer sin ett-årsdag i dag er den en skygge av seg selv. Men Occupy-bevegelsen er likevel ikke helt død. Den har klart å påvirke valgkampens dagsorden. Obama snakker ofte om 99-prosent’erne. Temaer som penger i politikken, økende sosiale forskjeller og ekstremkapitalisme er sentrale i valgkampen.

Ifølge historieprofessor ved Universitetet i Oslo, Knut Kjeldstadli, som har forsket på kollektive bevegelser i historien, er det for tidlig å avfeie bevegelsen som et mislykket ungdomsopprør. Occupy bevegelsen har riktig nok ikke klart å endre den amerikanske politikken, men spiller en viktig politisk rolle når det kommer til å skape endring i folks tankegang. Dette blant annet ved å stille spørsmål som lenge har vært usynlige i amerikansk debatt.

Occupy bevegelsen har blant annet fått mediene til å begynne å snakke om de ekstreme inntektsforskjellene og den løsslupne kapitalismen, noe som kan være starten på noe som kan få stor betydning for amerikansk samfunn.

Bevegelsen har beskrevet seg selv som partiuavhengige og vært svært kritisk til president Barack Obama og landets politiske system, men det er valgkampen til republikanerens presidentkandidat Mitt Romney som vil lide mest på grunn av bevegelsen, mener Kjeldstadli, som hevder at budskapet til Occupy Wall Street kan være et spesielt potensielt sårbart punkt for Romney, som er et mer opplagt mål for aktivistenes frustrasjon over Wall Streets grådighet, takket være egen profilering som en suksessfull forretningsmann i presidentvalgkampen.

Ifølge kritikerne har Romney tjent seg rik på å være en kynisk forretningsmann og har fått kallenavnet «Mr. 1 prosent» av Occupy Wall Street-aktivistene. «Dersomdemokratenes klarer å innramme valgkampen til en kamp mellom de rike og de fattige, så har bevegelsen på et vis vært en støtte for Obama-administrasjonen», sier Kjeldstadli.

Skjer dette så har Demokratene klart å kooptere Occupy bevegelsen, slik som Republikanerne gjorde med Tea party bevegelsen, som valgte å jobbe innenfor den etablerte partistrukturen og som klarte å få en del av sine kandidater inn i Kongressen i 2010.

Men for at dette skal skje må store forandringer samtidig finne sted innad i Occupy bevegelsen, som ser de to partiene som inkludert i et politisk system som med full klarhet har vist seg å komme til kort. Obama hevdet at han ville endre den politiske agendaen i USA, men dette har ikke funnet sted, snarere tvert om. Og roper man «ulv» for mange ganger, så blir det etter hvert som beholder tillitten. Occupy-bevegelsen kjemper for et annet politisk system enn det de to partiene representerer.

1 års markeringen

Aktivister hadde under 1 års markeringen planer om å stanse morgentrafikken og okkupere Wall Street og områdene rundt for på den måten å markere årsdagen for bevegelsen, men oppmøtet ble magert og man maktet ikke å blokkere Wall Street, slik man ønsket. Den 17. november i fjor marsjerte rundt 30.000 mennesker i storbyen, nå var det kun noen hundre til stede.

Det man oppnådde var å leke katt og mus med politiet og lage mer trafikkaos enn vanlig i New Yorks finansdistrikt. Kun rundt 600 demonstranter som bar plakater ved «fødestedet» for Occupy-bevegelsen i Zucotti Park med påskrifter som «Pengene ut av politikken» og «Vi er de 99 prosent» møtte opp. Det ble ingen menneskevegg som stanset Wall Street.

Occupy-bevegelsen har ikke-vold og sivil ulydighet som sine aksjonsformer. Forbilder som Martin Luther King, Mahatma Gandhi og Vietnambevegelsen er viktige å holde i hevd. Men New York politiet (NYPD) er ikke kjent for å ta på aktivister med silkehansker. Pepperspray er et mye mer brukt virkemiddel om uroen blir for stor i New Yorks gater.

Stille protestaksjoner, sit down og lignende skulle sperre trafikken i verdens mest berømte business-strøk, men politiet fjernet demonstranter som forsøkte å sperre Broadway i morgenrushet og arresterte flere titalls demonstranter. Med en tekst, sterkt inspirert av Bob Marley (No woman, no cry), dro gruppa Occupy Guitararmy i gang konserten på Foley Square, bare noen kvartaler fra finansdistriktet på Manhattan i New York.

På søndagens markering dukket nesten alle mulige, og umulige, organisasjoner og grupper opp. Anarkister, sosialister, homofile og folk fra fagbevegelsen møtte opp. Postal Union fra New York, men ikke minst Teachers Union fra local 1 i Chigaco, lærere som for tiden er i streik, holdt flammende appeller. Og som en representant fra foreningen sa: «The worker United will never be defeated». Men selv om deler av fagbevegelsen støtter Occupy, som altså nekter å gi opp, var det fleste frammøtte løselig knyttet til Occupy Wall Street.

Bevegelsen er en merkelig politisk skapning der særlig virkemidlene er veldig ubyråkratiske. Det er allmøte som bestemmer, eller General Assembly, som de kaller det. «Dette er en tredje revolusjon, en revolusjon i folket, de 99 prosentenes hjerner», sa en representant for bevegelsen.

«Vi er neglisjert av mediene, men vi lever i beste velgående i mange ulike grupper. Vi er kommet for å bli. Vi slår tilbake mot grådighetskulturen», sier Elisabeth Koechlin, en av de mange hundre demonstrantene som i morgentimene hadde tatt turen ned til Wall Street hvor man møtte et enormt politioppbud.

Det var flere politifolk enn demonstranter flere steder. En lang rekke gater var sperret av. Folk som skulle til jobben måtte vise ID for å slippe inn. Når demonstrantene forsøkte å sperre trafikken, kom store politistyrker og tvang dem til å fjerne seg.

Det har også blitt varslet demonstrasjoner i 30 andre byer rundt omkring i verden.

1 Year on, Occupy Is in Disarray; Spirit Lives On

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: