Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Ny organisasjon for innføring av borgerlønn ser dagens lys: BorgerlønnAlliansen

Posted by Fredsvenn den september 17, 2012

Et forslag jeg sendte til Aftenposten i forbindelse med oppstarten av den nye organisasjonen, som nå har fått navnet Borgerlønnalliansen:

Ny organisasjon for innføring av borgerlønn ser dagens lys: BorgerlønnAlliansen

Borgerlønn er en betegnelse på en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, et minimumsbeløp som utbetales uavhengig av sosial status. Det er med andre ord en inntekt som gis ubetinget til alle på individuell basis, uten behovsprøving eller krav til arbeidsinnsats.

Motivasjonen for å innføre borgerlønn kan være et ønske om at ingen fortjener å sulte eller fryse, men at alle samfunnsborgere skal være garantert et økonomisk eksistensminimum. En slags medfødt rett, en menneskerettighet.

I Norge, som i resten av verden, har menneskerettighetene en sentral plass. Bolig, mat, klær, helseomsorg, en arbeidsplass å gå til, frihet til å gi uttrykk for det en mener er urettferdig, til å leve i samsvar med sin tro – alt dette har med menneskerettigheter å gjøre.

Borgerlønn til alle vil være en langt mer bunnsolid støtteordning, og vil i langt større grad enn dagens trygdeytelser bidra til at de som faller utenfor får leve et liv i verdighet og med nødvendig innflytelse over sin livssituasjon. Borgerlønn vil derfor være en innfrielse av menneskerettighetene i praksis.

I tillegg kommer at borgerlønn vil kunne føre til nytenkning og et styrket kulturliv. Mange kunstnere, omsorgspersoner, frivillige, innovatører, grundere og aktivister gjør en fantastisk jobb for samfunnet, men har ikke en grunnleggende økonomisk trygghet. Borgerlønn kan frigjøre menneskenes iboende kreativitet samtidig som den kan forenkle trygdesystemet og gjøre en rekke stønadsordninger overflødige – slik som økonomisk sosialhjelp, studiefinansiering og kunstnerlønn.

Økonomisk sosialhjelp har ikke løst fattigdomsproblemet – og heller ikke skammen eller stigmatiseringen forbundet med det å motta trygde- eller sosialpenger. Bedre blir det ikke når man på sosialkontoret ofte blir møtt med ydmykende tester og intervjuer.

Mange blir værende i en trygde- eller sosialhjelpssituasjon fordi prisen for å forlate den til fordel for et usikkert arbeid kan bli for høy. Hver selvstendig inntjente krone avkorter trygde- eller sosialpengene. Borgerlønn kan bidra til å åpne opp den såkalte fattigdoms- eller trygdefellen, et fastlåst avhengighetsforhold til hjelpeapparatet, samtidig som den kan begrense marginaliseringen av store grupper mennesker.

Borgerlønn vil gi en materiell grunntrygghet, men ikke en høy levestandard. Det er vanskelig å tenke seg at noen kan leve på borgerlønn hele livet, men det kan eksempelvis være aktuelt i en tid mens man studerer, arbeider som kunstner, etablerer sin egen virksomhet eller ønsker å leve ut et brennende engasjement.

Arbeid til alle og full sysselsetting er hverken ønskelig eller oppnåelig i dagens økonomiske system. Vi trenger derfor en ny generasjon politikere som er vidsynte nok til å kunne forestille seg at det er mulig for mennesker å bidra til fellesskap, samt leve vitale og meningsfylte liv uten å delta i det ordinære arbeidslivet.

Flere nobelpristakere i økonomi, inkludert Herbert Simon, Friedrich Hayek, James Meade, Robert Solow og Milton Friedman, har kommet til at det kan være billigere for staten å innføre borgerlønn i stedet for å opprettholde dagens dyre og tungrodde trygdebyråkrati. Frem til for et tiår siden var borgerlønn derfor primært et reformforslag for å restrukturere rike velferdsstater i Vesten.

I mange av disse landene, inkludert Tyskland, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan, har det pågått et tema for akademisk forskning og offentlig diskusjon, og det er mange akademikere, NGOer, politikere og andre som oppfordrer til innføring av borgerlønn.

Tyskland har en sterk borgerlønnbevegelse med flere aktive grupper, medieoppmerksomhet i aviser og TV programmer og foredrag og diskusjoner rundt om i landet. Det er grupper og individer som offentlig støtter borgerlønn innen alle de de største politiske partiene.

Tanken om en borgerlønnsordning har siden blitt reist innen akademiske miljø, og har i løpet av 1900-tallet vært gjenstand for vekslende interesse. I 1968 signerte James Tobin, Paul Samuelson, John Kenneth Galbraith sammen med 1200 andre økonomer et dokument som oppfordret den amerikanske kongressen til å introdusere et system for inkomstgaranti og støtte.

Men på tross av at mange gjennom tiden både har argumentert og arbeidet for det så har finnes det hittil ikke noe eksempel på land som har innført borgerlønn selv om delstaten Alaska har hatt en form for borgerlønn siden 1977. I Norge har partiene Venstre og Miljøpartiet De Grønne innføring av borgerlønn i sitt partiprogram.

Men borgerlønn er ikke kun relevant for rike land med et velutviklet velferdssystem. Ideen har nå ekspandert til utviklingsland i Sør, som faktisk ser ut til å ta ledelsen når det kommer til debatten og innføringen av borgerlønn.

Bistand, økonomisk vekstpolitikk og andre tiltak har mislykkes i å takle fattigdom på en effektiv måte. Hundrevis av millioner av mennesker lider ennå fra fattigdom og sult. Basert på den nåværende politikken vil fattigdom fortsette å eksistere i tiårene som kommer. Man søker derfor etter alternativer.

I Brasil, Namibia og Sør Afrika blir borgerlønn av mange nå ansett som den beste måten å ende absolutt fattigdom. Brasil er det første landet i verden som har innført en lov som oppfordrer til en gradvis innføring av borgerlønn. I Sør Afrika og Namibia forsøker fagforeninger, kirker og mange NGOer å overbevise sine regjeringer om å innføre borgerlønn.

I 1984 etablerte Basic Income Research Group (BIRG), senere Citizen’s Income Researh Group (CIRG) seg i England. I 1986 var dette en av initiativtakerne til dannelsen av det europeiske nettverket av borgerlønnsforskere, Basic Income European Network (BIEN), som i 2004 ble til Basic Income Earth Network (BIEN). BIEN samler forskere, akademikere og politikere fra ulike deler av verden seg for å diskutere borgerlønn, hvert andre år.

I fjor gikk Velferdsalliansen sammen med Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere om å kreve en garantert minsteinntekt for sosialhjelpsmottakere, arbeidsløse, aleneforeldre og personer på rehabilitering og attføring.

Men ingen politiske partier i Norge i dag er villige til å sette større strukturendringer øverst på agendaen, selv om det er et skrikende behov for reformer. En partinøytral organisasjon for å fremme borgerlønn vil derfor se dagens lys i Norge den 13. september, som vil si kun to dager før den 14ende kongressen til BIEN skal finne sted den 14.-16. september i nærheten av Munchen, Tyskland.

Man ønsker i denne organisasjonen å samle flest mulig mennesker fra ulike miljøer, og la hver og en fremme de aspektene ved borgerlønn som de føler er viktige og på de måtene de selv ønsker. Håpet er at denne organisasjonen kan skape en entusiasme rundt borgerlønn, spre informasjon og videre være en ressursbase og plattform for å koordinere informasjonsarbeidet. I dag er det svært lite kunnskap om borgerlønn i Norge så det er en massiv innsats som må til.

På 1970 tallet var borgerlønn på den politiske agendaen. På den tiden var det tvil om den rådende vekstideologien, men debatten forsvant med nyliberalismens inntog. Nå er det igjen tvil om vekstideologien med økende klima, miljøproblemer og finanskriser. Tiden er inne for å redefinere arbeid og verdiskapning, og sammen skape et bærekraftig samfunn!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: