Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Erfaringen Irak

Posted by Fredsvenn den september 27, 2012

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/e/e1/Human_shields_black_bus.jpg/240px-Human_shields_black_bus.jpg

Ken O’Keefe BBC Hardtalk Jan. 2003 2 of 3

Ken O’Keefe BBC Hardtalk Jan. 2003 3 of 3

Jeg var ikke kun i Irak som levende skjold frem til krigen mot Irak startet, men dro tilbake til Irak i 2004. I tillegg har jeg bodd sammen med den irakiskiske kunstneren og antikrigsaktivisten Namaa Alward, som også deltok som levende skjold, i Oslo under de årene USA har ført krig mot eller okkupert Irak.

I Norge var det store protester både før, under og etter krigen. Flere endte med gateslag, flere ble arrestert og flere ble såret. Den 15. februar demonstrerte til sammen 30 millioner over hele verden. Krigsmotstandere gikk ut i gatene verden over for å si et rungende NEI! til USAs krigsplaner mot Irak. I over 350 byer verden over ble det holdt demonstrasjoner, til sammen over 528 demonstrasjoner. Antikrigsbevegelsen og krigsmotstanden var av historisk karakter.

Levende skjold

Ikke bare var det snakk om gigantiske mengder av mennesker, men motstanden ble uttrykt på de forskjelligste vis: demonstrasjoner, sivil ulydighet, sabotasje av krigsmateriell og boikott av amerikanske varer. Selv dro jeg til Irak som levende skjold for på den måten å øke presset på politikerne og de krigførende makter. Det hele var på mange måter en stor utfordring til politikere verden over om de skulle ønske å opprettholde illusjonen om demokratiet.

Levende skjold aksjonen var en direkte aksjon hvor man med busser skulle reise fra London til Baghdad og markere krigsmotstand underveis. I Irak skulle man fungere som levende skjold, som vil si å besøke vannrensningsanlegg, elektriske kraftverk, matlagre, oljeraffineri, telekommunikasjonssentre, hospitaler og andre sivile steder hvor man kunne komme til nytte og verne stedene mot amerikanske bombeangrep, samtidig som man skulle fungere som vitner og dokumentere hva som fant sted. Dette på grunn av slike steder hadde blitt truffet under Golfkrigen i 1991, noe som hadde vist seg å være fatalt for Iraks sivile befolkning, også lenge etter at krigen i seg selv hadde endt. USA bombet bevisst sykehus, tilfluktsrom, moskeer, kirker og vannrensningsanlegg.

Levende skjold aksjonen hadde ikke som mål å fremme Saddam Husseins sak, men å arbeide for fred slik at vanlige irakere kunne møte en lysere fremtid enn den de kunne se frem til nå. Det var heller ingen direkte støtte fra den irakiske regjering til denne aksjonen, som var blitt startet av mennesker som var så imot en mulig krig mot Irak at de ønsket å risikere sin sikkerhet for å få den stoppet, samt å hindre at sivile irakeres liv ville gå tapt. I tillegg skulle vi etter planen forsøke å få folk til å donere medisiner og annet materiell som irakerne, etter mer enn ti år med sanksjoner, manglet.

De stadige truslene mot oss, og den senere strafferettsforfølgelsen av de levende skjoldene fra USA, må vi se på som en seier. Både Bush og Rumsfield uttalte at vi var krigsforbrytere ettersom det sto i Geneve-konvensjonen at det var ulovelig å benytte seg av levende skjold. Men hvem var den kriminelle? De i deres illegale krig mot et forsvarløst land eller vi som kun ønsket å vise irakerne vår solidaritet? Vi var på plass i Irak og viste at vi var villige til å ofre mye for hva vi anså som lov og rett.

I tillegg til markeringer og demonstrasjoner hadde vi pressekonferanser. Vi representerte over 60 nasjoner fra rundt om i verden. De fleste mennesker verden over visste at vi var til stede. Vi hang blant annet opp et 25 meter langt banner hvor det sto ”Bush – The Whole World is Watching” på en bro over Tigris for å minne amerikanske soldater om at folk ikke var uvitende om hva som fant sted. I tillegg til oss befant grupper som Voices in the Wilderness, Bridges to Baghdad og Iraq Peace Team seg i Irak. Vi fikk ikke stanset krigen, men samtidig må vi huske at dette var første gang noe lignende hadde blitt gjort og at ting kan organiseres bedre så lenge man har erfaring å bygge på.

Den 25. januar reiste vi fra London ved hjelp av tre dobbeltdekkere, en svart og to rød. Begge pyntet opp med sitater og faktaopplysninger som hadde med USA og Irak å gjøre, slik som ”Not with Bush” og ”500.000 children is Worth it”, som er det svaret den daværende amerikanske ambassadøren til FN, Madelaine Albright, ga da hun på programmet 60 Minutes den 10. mai 1996 ble spurt om ikke sanksjonsregimet, som frem til da hadde tatt livet av over 500.000 barn på under 5 år, var for stramme. Albright ville tydeligvis knuse Irak for en hver pris. Sanksjonsregimet fortsatte 7 år til, like frem til den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003. Sult og sykdom hadde da minst drept 1.5 millioner irakere.

Jeg befant meg i Irak i 1-2 måneder og kom til å tilbringe mye tid sammen med lokale irakere. I tillegg til å bli værende for å beskytte et vannrensingsanlegg i Bagdad, besøkte jeg både dødens landevei, hvor tusenvis av irakere på flukt fra Kuwait ble bombet av amerikanske og britiske utarmet uranvåpen da de forsøkte å flykte nordover under Golfkrigen i 1991, og ulike hospital i Basra, hvor jeg med egne øyne fikk se ofrene for utarmet uran (U 238). Samtidig fikk jeg oppleve Bagdad både før og etter invasjonen, som vil si både et ”fritt” og et okkupert Irak.

En rapport om situasjonen i Fallujah kalt Deformed Babies in Fallujah/Iraq – Letter to the UN fra 2009 hevder at USAs bruk av urangranater har ført til en stor økning av deformerte babyer og aborter etter et slag i 2004. I brevet levert ved den FNs generalforsamling i New York den 12. oktober 2009 heter det seg at ”unge kvinner i Fallujah i Irak er skremt fra å få barn på grunn av det økte antallet babyer født grotesk deformert, med ingen hoder, to hoder, et øye i forhodet, skjellete kropper eller tapte lemmer. I tillegg kommer at unge barn i Fallujah nå blir født med alvorlig kreft og leukemi.” Disse deformasjoner har i følget brevet blant annet grundig blitt dokumentert på TV dokumentarer på SKY UK den 1. september 2009 og i juni 2008.

Til tross for den vanskelige situasjonen Irak befant seg i var mottagelsen vi fikk av befolkningen overveldende. Irakere var både vennlige og gjestfrie og tok varmt imot oss. De var utrolig glade for at vi hadde kommet og kalte oss fredsambassadører. Aldri har jeg opplevd noe lignende. Selv valgte jeg å befinne meg på et vannrenseanlegg i utkanten av Bagdad. Vi som var der ble raskt kjent som ”fredens blomster”. Hele 4 millioner fikk rent vann herfra.

Sanksjoner

Sanksjonene mot Irak ble satt i verk etter landets invasjon av Kuwait i 1990. Siden pågikk det en intens propagandakrig mellom Irak på den ene siden og USA på den andre. Nesten slik som med Iran i dag. Det var de tøffeste, mest gjennomførte sanksjonene i historien og forårsaket kontroverser over den humanitære kostnaden. Det kulminerte med at to senior FN representanter i Irak, FN koordinatoren for olje-for-mat programmet, Denis Halliday og hans etterfølger Hans von Sponeck, som mente at sanksjonene rammet uskyldige mer enn landets ledelse, resignerte i protest og kalte det for folkemord. Sanksjonene hadde rent faktisk vært i Saddam Husseins favør. Ikke minst på grunn av at de hadde rammet folket og ikke regimet. Sanksjonene kan sies å vært de eneste masseødeleggelsesvåpenet i Irak.

Irakere, selv om man ofte for høre noe helt annet, er for det meste slik som oss andre. De vil ha mat om morgenen, skoler for barna, hospitaler for dem som skulle trenge og en sikker hverdag. De vil le, arbeide, se på TV eller danse. Vi mennesker, når alt kommer til alt, har faktisk langt mer til felles enn det som atskiller oss. Irakere flest er ikke islamske fundamentalister som liker å bli undertrykt av en leder de selv ikke engang har valgt.

Det er offentlig anerkjent at om ikke Saddam Hussein direkte var blitt innsatt av USA, så var han uansett en amerikansk marionett. Helt frem til Gulfkrigen fungerte han som USAs nyttige lakei i regionen, og da ikke minst med tanke på den forferdelige Irak-Iran krigen. Fra å være det mest utviklede landet i den arabiske regionen, med blant annet gratis undervisnings- og helsesystem, kom Irak via Irak-Iran krigen, Gulfkrigen, sanksjoner og Irak krigen i 2003 til å bli det minst utviklede.

Folk flest vil ikke ha krig, men fred. Moren til Namaa Alward, som var 77 år, enken til den fremragende og viktige irakiske kunstneren Khalil Alward, som var en av grunnleggerne av moderne irakisk kunst, uttalte ”Jeg vil slå ned amerikanerne som kommer for å kolonisere oss med skoene mine.” Det eneste våpenet hun hadde. Tidligere hadde hun både vært politisk aktivist og motstander av det irakiske regime.

Irakerne ville forandre det politiske systemet i landet, men ikke på USAs premisser. For dem representerte Saddam Hussein og USA det samme. Alle folk ønsker å være frie og selvstendige. Dette på tross av at irakerne var et utslitt folk i håpløshetens sentrum. Fanget som de var mellom sin egen regjering og USAs sanksjonsregime. I tillegg kom at fattigdommen hadde gjort folk mer religiøse og at det ikke var så mye igjen av resultatene av de harde politiske kampene som var blitt ført og seirene som var blitt vunnet.

Utarmet uran

Under Golfkrigen i 1991 ble det brukt rundt 320 tonn utarmet uran i ammunisjon, som ble avfyrt fra stridsvogner og fly. Men det var ikke kun i den første Golfkrigen at USA brukte utarmet uran, men også under den andre krigen. Det er velkjent at det massive Shock and Awe angrepet mot Bagdad i begynnelsen av Irak krigen involverte tusener av raketter som har blitt herdet med utarmet uran. I alt har mer enn 450 tonn uranammunisjon blitt avfyrt av de britiske og amerikanske styrkene under invasjonene av Irak i 1991 og 2003.

Uranvåpnene har latt være igjen en radioaktiv og giftig testamentarisk gave for den sivile befolkningen i Irak. I følge ekspertene i den tyske dokumentaren The Doctor, the Depleted Uranium and the Dying Children, som vant den europeiske fjernsynsprisen på den 21. internasjonale miljøvernfilmfestivalen Ökomedia 2004, har områdene rundt byen Basra i etterkant av krigen en radioaktiv stråling tilsvarende 20.000 ganger Jordens naturlige radioaktive stråling. Det har blitt vist at radioaktivitet i golfkrigsområder er 20-100 ganger normal bakgrunnsradiasjon og at radioaktiviteten i Bagdad er hele 1000-1900 ganger høyere siden den siste Golfkrigen startet i 2003.

Ifølge SVT den 18. november 2008 er det såkalte Golfkrigssyndromet ifølge en kongressrapport en sykdom som minst en fjerdedel av de 700.000 amerikanske soldatene som deltok i krigen i 1991 lider av. Veteranene har blant annet hatt symptomer som hodepine, smerte, kognitive vanskeligheter, uforklarlig trøtthet, kløe, kronisk diare og fordøyelses- og åndedragsproblem. Av 700.000 soldater, som returnerte fra Golfkrigen i 1991, var 450.000 av dem eksponert for utarmet uran. Av disse var 250.000 arbeidsuføre og over 10.000 døde pr. april 2005.

Kort kan det sies at det eksisterer et skille mellom dem som arbeider for å forby produksjon og militær bruk av utarmet uranvåpen, slik som EU, FNs generalforsamling, stater som Italia, Tyskland, Norge og Hellas, samt International Coalition to Ban Uranium Weapons (ICBUW), en koalisjon av mer enn 120 NGOer, som arbeider for å øke bevisstheten rundt helse- og miljøkonsekvenser knyttet til bruk av uranvåpen, og dem som arbeider for at de fortsatt skal være legale, slik som NATO-landene USA, Frankrike og Storbritannia, samt FNs sikkerhetsråd, som også inkluderer USA, Frankrike og Storbritannia, og Israel. Kina har stemt avstående, Russland avholdende og USA stemt imot de resolusjonene som har blitt foreslått.

Samtidig som de forsøker å fungere som planetens atomvåpenpoliti har USA og Storbritannia med andre ord blitt to av verdens største, kreftfremkallende radioaktivt støv og utarmet uran forurensere. Ved hjelp av tanks og fly har de to skutt hundrevis av tonn med radioaktiv utarmet uran ammunisjon i Golfkrigen, Balkan, Afghanistan og Irak. Og begge nasjonene har gjort ytterst lite for å rense opp den livsfarlige krigsavfallet. Dette samtidig som man har kritisert, samt gjennomført militært, økonomisk og diplomatisk press overfor Iran, Syria, Nord Korea og Pakistan for å utvikle atomvåpen eller atomkraft. Av disse fire er det ifølge Thomas D. Williams i hans tekst The Depleted Uranium Threat kun Pakistan som har utarmet uranammunisjon, men deres militærstyrker er ikke kjent for å ta dem i bruk.

Både det amerikanske militære og andre regjeringsbyråer vet om helse- og miljørisikoen, men ignorerer det ettersom det hjelper dem med å vinne kamper og på grunn av at det er en måte å bli kvitt giftige rester og radioaktiv uranavfall i etterkant av at en uranåre blir beriket til bruk for atomreaktorbrensel og i atombomber. Det er med andre ord høyst trolig at Bushs ”hva det enn må koste for å vinne krigen” inkluderer en ny Bush-Irak-krig syndrom for de amerikanske soldatene i Irak og når de eventuelt vender hjem.

Soldatfamilier i Bushs Irak krig skulle derfor presse Bush til å forby bruken av utarmet uranvåpen i krig, ettersom deres kjære ellers vil komme hjem igjen med en krigssyndromsykdom. Det er nå for sent for Bushs Irak krig, men blir aktuell med tanke på truslene om krig mot Iran og andre steder.

Ifølge flere kilder ligger det rundt 100.000 tonn giftig avfall igjen i Irak etter Golfkrigen. Minst 40.000 tonn skal være utarmet uran. Geigertelleren begynte å ule og registrerte stråling 1 000 ganger høyere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen da en reporter fra den velrenommerte avisen The Christian Science Monitor målte strålingen ved en utbrent irakisk tanks i sentrum av Bagdad. Barn lekte inne i tanksskjelettet, og like ved sto en kvinne og solgte grønnsaker. Mens soldater blir bedt om å holde seg unna de livsfarlige stedene, leker irakiske barn i uvisshet i det radioaktive støvet. De amerikanske okkupasjonsstyrkene, som selv har ordre om ikke å være i nærheten av steder der kuler av utarmet uran er brukt, har ikke brydd seg med å advare sivile mot farene.

Den omstridte ammunisjonen er brukt under hele krigen i Irak, og FNs miljøprogram krevde kort tid etter krigen at helse- og miljøeffektene blir undersøkt så raskt som mulig. Men ingenting er gjort, og de utbrente radioaktive tanksvrakene og utbombede bygningene står der fortsatt.Reporteren fra The Christian Science Monitor fant store mengder fragmenter fra ammunisjonen, som strålte så mye at geigertelleren hans spratt opp på det røde feltet.

Bruken av utarmet uran ble i 2002 tatt opp i det britiske underhuset av Labour-representanten Joan Ruddock, som refererte til både Golfsyndromet blant britiske soldater og rapportene om enorm overhyppighet av krefttilfeller, særlig blant barn, og fosterdeformeringer i Basra og det sørlige Irak. Nå ber både Irak og Afghanistan om hjelp og støtte ettersom det er en foruroligende økning i registrerte misdannelser og kreft i områder med høy frekvens av utarmet uran.

Resultater av bruk av utarmet uran lar seg ikke påvise med en gang, men blir verre med tiden. Skadene er verst 7-8 år etter at bombene har falt. Man kan derfor si at lidelsene etter krigen i 1991 ikke en gang var over før en ny krig truet i horisonten. Ken O’Keef, som organiserte levende skjold aksjonen var selv en Golfkrigsveteran og hadde pådratt seg Golfkrigssyndromet, noe også en overlege på et hospital i Basra hadde. Hun hadde mistet et barn, noe som ofte skjer med dem som har pådratt seg dette syndromet, men var gravid igjen. Det eneste jeg tenkte var at hun ikke akkurat hadde en lys fremtid å se frem til. Krigen ventet.

På en pressekonferanse i det britiske parlamentet i 2002 opplyste Major Doug Rokke, som ledet den amerikanske hærens granskning av utarmet uran under Golfkrigen fra november 1990 til juni 1991, at han allerede i 1991 hadde advart den første Bush-administrasjonen om helserisikoene ved bruken av utarmet uranammunisjon. Men kravet om å stanse bruken av ammunisjonen ble ikke tatt til følge på tross av at mange av Rokkes advarsler er tatt med i hærens egne instrukser i 1995. Informasjonen ble imidlertid ikke spredt og ble ikke eksponert før Italia slo alarm i 2002, etter at seks soldater som hadde tjenestegjort på Balkan hadde dødd av leukemi.

Rokke hevder at den fortsatte bruken av slik ammunisjon er en krigsforbrytelse som burde ha blitt stoppet umiddelbart. ”Dersom en med viten og vilje tar radioaktivt avfall og dumper det på steder rundt om i veden hvor barn kan plukke det opp og bli utsatt for det, så er det en forbrytelse mot menneskeheten og en krigsforbrytelse”, sa Rokke i London i 2002.

Halveringstiden for utarmet uran, som fremstilles av biprodukter fra anrikingsprosessen av uran og som har forårsaket det mystiske Golfsyndromet blant amerikanske Irak-veteraner, samt den dramatiske økningen i tilfeller av kreft, misdannelser og andre lidelser blant sivilbefolkningen i Irak, er millioner av år.

Bruken av utarmet uranherdede våpen er forbudt av den samme parten av Geneve-konvensjonen som forbyr bruken av masseødeleggelsesvåpen. En hver nasjons ledere som autoriserer bruken av slike våpen vil være gjenstand for internasjonal rettsforfølgning. Det som nå er viktig er at man undersøker og renser opp i uranforurensede områder, forbyr utarmet uranammunisjon og -våpen og straffeforfølger dem som har brukt slike våpen. Flere enkeltpersoner og organisasjoner har gått til rettssak mot USA på grunn av bruken av utarmet uran. La oss støtte deres sak!

Etterord:

Irak er i dag i ruiner. Både kulturelt, samfunnsmessig og økonomisk. Regjeringen i landet, som er en av de verste i verden både når det kommer til undertrykkelse av minoriteter og korrupsjon, er illegal og Irak er ennå okkupert. Planen om å bruke irakisk olje til å gjenoppbygge landet har også slått feil. Det blir per dags dato produsert mindre olje enn det som var tilfelle i 2003. Og det var etter flere år med et av de strengeste sanksjonsregimene i verdenshistorien.

Irak er langt fra noen glanshistorie, heller et fysisk og spirituelt folkemord:

1 – Over 1 million direkte drepte og 5 millioner flyktninger (Opinion Research Business, januar, 2008)

2 – Nivået for utarmet uran har økt med flere hundre prosent, slik som i Bagdad hvor den har steget med opp til 1900 prosent (Global Research, 12. juni, 2007).

3 – Det har blitt gjennomført tortur, som i følge FNs spesialrapportør for tortur, Manfred Nowak, har vært verre enn den som ble gjort under Saddam Hussein (BBC, 21. september, 2006).

4 – Borgerkrig mellom shia og sunni, samt mellom kurdere og arabere. Dette som en del av splitt og hersk taktikken til USA (Washington Post, 27. september, 2006).

5 – Det foregår et braindrain uten sidestykke, som vil si at alle dem med akademisk bakgrunn forlater Irak.

6 – Minoritetsgrupper lider som aldri før. Noen hevder til og med at det er den verste perioden for de kristne folkene på 2000 år. Enkelte grupper har til og med blitt utryddet. Irak har blitt listet opp blant de 10 landene hvor minoriteter blir behandlet verst (Reuters, 16. desember, 2008).

7 – Det foregår direkte dødsskvadroner mot homsemiljøer (Newsweek, 26. august, 2008).

8 – Flere hundre tusen våpen (amerikanske) har kommet på avveier (Times Online, 6. august, 2007)

9 – Det er verdens største finansskandale. 125 milliarder dollar har ”forsvunnet”. Landet er nå blant verdens mest korrupte (Independent, 16. februar, 2009)

10 – Over 6 trillioner dollar har blitt “kastet ut av vinduet” – gått til en meningsløs ødeleggelse av irakiske liv og kultur (http://costofwar.com) – og flere tusen soldater har blitt drept, hvor av mange ikke telles ettersom de ikke direkte faller inn under dem som blir talt opp blant falne amerikanske soldater.

(For nærmere opplysninger se: Huffington Post: Iraq Casualties, Iraq Costs, Iraq Numbers, 19. mars, 2008).

Irak er dømt til fattigdom. Oljen og andre naturressurser blir nå eid av utenlandske stater og selskaper. Det foregikk på L. Paul Bremers ordre en storskala privatisering av Irak, noe som fikk den kjente journalist og forfatter Naomi Klein, som blant annet har skrevet No Logo: Med merkevareterroristene i siktet, til å skrive boken Sjokkdoktrinen. Gjenoppbyggingen av landet betydde lite annet enn en økonomisk kolonisering.

Ifølge teksten Spoils of War: The Antiquities Trade and the Looting of Iraq publisert den 3. januar 2004 av den kjente journalist og forfatter Gregory Elich, som blant annet er forfatter av Strange Liberators: Militarism, Mayhem, and the Pursuit of Profit, Irak har det som skjedde i Irak blitt kalt ”den største kulturelle ødeleggelsen som har skjedd i etterkant av Andre verdenskrig”, og en arkeolog har sammenlignet det med ”lobotomien av en hel kultur.”

Denne forbrytelsen foregikk i praksis under amerikanske soldaters beskyttelse. Pentagon hadde på forhånd blitt orientert om diverse konvensjoner og protokoller, der i blant Haag konvensjonen med sine to tilleggsprotokoller, og USA hadde fått laget i stand en liste over de viktigste kulturminnesamlingene de skulle beskytte, noe de ikke gjorde. Det eneste stedet USA fysisk beskyttet etter invasjonen var oljeministeriet. Plyndring av arkeologiske steder og regionale museer fortsatte på tross av at det under internasjonal lov var USAs ansvar som okkupasjonsmakt å forsvare kulturelle steder.

Til forferdelse for arkeologer i hele verden fulgtes veltingen av den irakiske regjeringen av amerikanske soldater med en bølge av plyndring og ødeleggelse av Iraks nasjonale kulturarv. På tross formaninger om handling fra sinte akademikere forble den kulturelt slumrende Bush administrasjonen likegyldig, og begynte kun forsinket å handle da mediedekningen ble til en PR fiasko som truet med å vende det tillagde bilde av vennlig frigjøring.

Er Irak et vellykket eksempel på frigjøring? Håper ikke det. Saddam er borte, men hva hjelper vel det når hele landet har blitt ødelagt av et vilt inferno som lik en tsunami har feid over landet og som ennå i lengre tid kommer til å befinne seg der i noen lukkede fort rundt om i landet.

After Downing Street, en uavhengig koalisjon som arbeider for å avsløre løgnene som skaper og opprettholder krig og okkupasjon, samt holde ansvarlig de ansvarlige, rettsforfølger Bush administrasjonen, noe også den tidligere amerikanske justisministeren Ramsey Clark gjør. Blant annet er George Bush, Richard Cheney og Colin Powell saksøkt for Den internasjonale krigsdomstolen siktet for forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og andre kriminelle handlinger og høyforbrytelser i brudd mot FN charteret, internasjonal lov, USAs grunnlov og lover laget i denne anledning. La oss støtte dette arbeidet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: