Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Rapport: Global oppvarming fryser verdensøkonomien

Posted by Fredsvenn den september 28, 2012

En ny rapport på klimaforandringer produsert av forskningssenteret DARA og offentliggjort i New York City, USA, kalt «Climate Vulnerability Monitor: a guide to the cold calculus of a hot planet» slår fast at global oppvarming ikke bare vil lede til en miljømessig katastrofe, men at de også vil også kvele den internasjonale økonomien.

Klimaforandringer forårsaket av global oppvarming fryser verdensøkonomien og leder allerede til døden for millioner av mennesker hvert år, ifølge en rapport bestillt av verdens 20 mest sårbare land. Nøkkelfunn i rapporten inkluderer estimater om at karbonintensive økonomier og assosierte klimaforandringer er ansvarlige for fem millioner dødsfall hvert år, hvorav 90 prosent er relatert til luftforurensing.

Som om ikke det var ille nok viser rapporten til at raskt eskalerende temperaturer og karbonrelatert forurensing vil doble klimakostnadene til 3,2 prosent av verdens BNP innen år 2030. «Svikt i å handle overfor klimaforandringer koster allerede verdensøkonomien 1,6 prosent av det globale brutto nasjonalprodukt (BNP)», slår rapporten fast.

Rapporten peker imidlertid også på at klimaforandringer kan være en stor økonomisk mulighet, både for store økonomier og også fattige land. Costa Ricas tidligere president, Jose Maria Figueres, sa under presentasjonen av rapporten at det nå finnes en «fantastisk» mulighet til å styre vekk fra karbonintensive økonomier.

«Det er en enorm mengde muligheter for måter å drive utvikling på rundt omkring i verden, i det vi finner opp alt på nytt. Det er dette som er fremtiden», sa han. Noe mindre sa Figueres på noen måter var «tilsvarende som å flytte stolene på dekk ombord i Titanic». Et billedlig eksempel på at han mener planeten vil gå under om ikke verden tar grep.

Klimaforumets formann, statsminister i Bangladesh Sheikh Hasina, sa forandringer i værmønstre vil være spesielt skadelige for hennes eget overbefolkede land. «Én grads økning i temperatur er assosiert med et 10 prosent tap i jordbruksproduktivitet», sa hun under presentasjonen av rapporten i New York onsdag. «For oss betyr det at vi taper omtrent fire millioner tonn matkorn, verd 2,5 milliarder dollar. Det er omtrent to prosent av vårt BNP», sa hun.

En stigning av havnivået på én meter vil ifølge statsministeren dekke én femtedel av Bangladesh med vann, som igjen vil fortrenge 30 millioner mennesker. «Scenariet er like skrekkelig som for små øystater som Maldivene, Kiribati og Tuvalu», sa hun. Maldivenes president, Mohamed Waheed, kalte sitt land «ground zero» for å observere effektene av klimaforandringer, men la til at de dramatiske truslene for hans land til slutt også vil komme til tilsynelatende trygge land. «Det er bare et spørsmål om tid før hvert eneste land må gå i våre sko», sa han.

Rapporten slår fast at selv om fattige land vil få de verste økonomiske skadene på BNP, så vil heller ikke store land spares. «Om mindre enn 20 år vil Kina pådra seg størstedelen av tapene på over 1,2 tusen billiarder dollar. Den amerikanske økonomien vil bli holdt tilbake med mer enn to prosent av BNP; India, over fem prosent av sitt BNP», forklarer rapporten. Disse anslåtte tapene får kostnadene forbundet til å gjøre noe med klimaforandringene til å se minimale ut i forhold.

Direktør i bistandsorganisasjonen Oxfam International, Jeremy Hobbs, kaller rapporten «nok en påminnelse på at klimaforandringenes mest brutale konsekvenser er sult og fattigdom.» «De økonomiske og sosiale kostnadene som følge av politisk handlingslammelse og ubehandlede klimaforandringer er svimlende», sier han. Bangladeshs utenriksminister Mohamed Mijarul Quayes fortalte forumet i New York en radikal endring, vekk fra karbonbaserte økonomier, er den eneste veien fremover. «Det er ingen plan B, fordi det finnes ingen planet B», sa han.

High-Level Advisory Group on Climate Change Financing (AGF) ble etablert av FNs generalsekretær Ban Ki-Moon den 12. februar 2010. Det erklærte formålet var å studere kilder for inntjening av de 100 milliarder dollarne per år fra 2020 som skulle gå til å hjelpe fattige land med å overkomme effektene fra klimendringene slik som lovet ved FNs klimakonferanse i København i desember 2009.

AGF, som består av 21 medlemmer, inkludert den britiske klimasekretæren Chris Huhne, George Soros og den innflytelsesrike økonomen Nicholas Stern, kjent for den 700-siders lange ”Stern Review on the Economics of Climate Change” rapporten skrevet på oppdrag fra den britiske regjeringen, konkluderte blant annet med at man måtte innføre en finansskatt. Men mens EU generelt støtter innovative finansieringskilder har USA motsatt seg alle nye kilder på internasjonal skala, slik som finansskatt, Special Drawing Rights (SDRs) og Bunker Fuel i shipping- og flysektoren.

Det er stor diskusjon om hvem som skal administrere en global finansskatt og hva fortjenesten skal bli brukt til. Mange har argumentert for at det beste ville være å innføre den via en internasjonal institusjon slik som FN, som i 1996 finansierte en kostnads- og fortjenesteanalyse av finansskatten og hvordan den kunne gjennomføres. FN kan gjennom finansskatten få en stor kilde uavhengig kapital og på den måten i mindre grad være avhengig av donasjoner fra sine medlemsstater. Man tenkte at inntjeningen kunne gå til utviklingsformål, slik som FNs tusenårsmål.

Finansskatten ble i januar 2003 støttet i Latin Amerika av blant annet Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva og Venezuelas president Hugo Chávez og i november 2007 ble en regional finansskatt vedtatt av Bank of the South på initiativ fra Chavez og  Argentinas president Néstor Kirchner. Men også andre iniativ er under oppsegling. Den franske delegasjonen til FNs klimaendringskonferanse foreslo blant annet å innføre finansskatt den 13. juni 2011. Ideen bak utspillet kom fra Bolivia, men ble presentert av Frankrike.

Forslaget ble foreslått som del av forhandlingsteksten i Working Group on Long-Term Cooperative Action (AWG-LCA), som omhandler hvordan alle land i klimakonvensjonen, utviklingslandene og USA kan øke sin klimainnsats. AWG-LCA er en av de to hovedforhandlingstraktatene som har til formål å fastsette nye forpliktelser for i-land, som allerede har forpliktelser i Kyoto-protokollen, i perioden etter 2012.

Frankrike, Spania, Brasil, Belgia, Japan og Norge gikk på FN-toppmøtet i New York den 20.-24. september 2010 aktivt inn for en global finansskatt. Under møtet erklærte Sarkozy at man måtte “beskatte bankene.” Med dette plasserte han det sentrale spørsmålet i vår tid om hvem det er som skal betale for kostnadene for finanskrisen på den internasjonale agendaen. Senere har Frankrike innført en form for finansskatt.

“Change Now!”

En alternativ samfunns- og økonomimodell er nødvendig

Denne gangen tar vi hele planeten med oss ned i dragsuget

Nødvendig å tenke ut alternativer

En tekst om hvilket hinder vi står overfor og hva vi kan gjøre for å få bukt med dem

Vær lydhør overfor universets magiske stemme

Det kollektive selvmordet

Når alt kommer til alt – og vi tenker radikalt

Bli med på å få Avatar til å være med å redde Jorda!

5 punkter for et bedre samfunn

Oljesivilisasjonen – En sivilisasjon uten olje!

Oljesivilisasjonen – En sivilisasjon uten olje!

Slutten på sivilisasjonen – slik vi kjenner den?

Slutten på sivilisasjonen – slik vi kjenner den?

Et forslag til en ny global sivilisasjon

Den nye sivilisasjonens grunnpilarer

Hva er vår sivilisasjons helsemessige tilstand?

Tilbake til naturen eller en ny sivilisasjon?

Om transformasjonen vi skal igjennom

Vi trenger et alternativ – Uforbeholden kjærlighet

Kjærlighet – er stikkordet

En tekst om livsglede

Sacred Economics – En smakebit på ideene til Charles Eisenstein

Four Horsemen – Nærmer vi oss slutten på det vestlige imperium?

Anti-sivilisasjonismen

The Crisis of Civilization

Kapitalismekritikk

Finnes det alternativer til kapitalismen?

Forbes liste over verdens mektigste

Klimafornektere og problemets kjerne

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: