Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Utarmet uran – En usynlig demon

Posted by Fredsvenn den oktober 18, 2012

Utarmet uran – En usynlig demon

Nordisk nettverk mot uranvåpen (NNmU), som har til formål å koordinere kampanjer mot utarmet uranvåpen i alle de 5 nordiske landene, samt dele kunnskaper og erfaringer vedrørende dette arbeidet, ble etablert i Oslo den 9. november 2008 av Aktionsgruppen mot Radioaktiv Krigföring (ARK), den norske delen av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), det finske Nettverk mot uranvåpen og Menningar- og Fridarsamtökin (MFIK) fra Island ettersom utarmet uran utgjør en stadig mer presiserende utfordring for menneskeheten.

I de to Golfkrigene i Irak (i 1990/91 og i 2003), samt krigene på Balkan (i 1995 og i 1999) og i Afghanistan (i 2001/02) har USA og Storbritannia, som har gjort seg selv til planetens atomvåpenpoliti, skutt hundrevis av tonn med radioaktiv utarmet uranammunisjon ved hjelp av tanks og fly og dermed blitt to av verdens største kreftfremkallende radioaktivt støv og utarmet uran forurensere. Dette samtidig som de har gjort ytterst lite for å rense opp det livsfarlige krigsavfallet.

Professor Katsuma Yagasaki, forsker ved Ryukyus University, Okinawa, konkluderte i sin tale under Hamburg Uranium Weapons Conference oktober 2003 at mengden utarmet uran USA antas å ha brukt i den første Golfkrigen radiologisk tilsvarer hele 83.000 Nagasaki bombene, at Irak-krigen i 2003 tilsvarer 250.000 Nagasaki bomber og at de siste fem amerikanske kjernefysiske krigene tilsvarer 400.000 Nagasaki bomber.

Resultatet er det lett å se: Hvis det ikke er et barn uten hjerne, så kanskje det er en med et gigantisk hode, manglende armer/ben som på et thalidomidoffer, to fingre i stedet for fem, et hjerte med manglende ventiler, manglende ører osv.

Det som utspiller seg er med andre ord en krise man aldri før har sett lignende til. Både Irak og Afghanistan, hvor det nå er en sterk økning i misdannelser, kreft og leukemi i områder med høy utarmet uran forurensing, ber derfor nå om hjelp og støtte.

Skremmende tall fra Fallujah

En ny rapport om situasjonen i Fallujah, Irak, kalt Deformed Babies in Fallujah – Iraq Letter to the UN fra 2009 hevder at USAs bruk av utarmet uran har ført til en stor økning i misdannede babyer og aborter etter et angrep i 2004.

I rapporten, levert til FNs generalforsamling i New York 12. oktober 2009, står det at ”Unge kvinner i Fallujah er livredde for å få barn på grunn av økt antall babyer født grotesk misdannede, uten hoder, to hoder, et øye i pannen, skjellete kropper og tapte lemmer. I tillegg er det å si at små barn i Fallujah er født med alvorlig kreft og leukemi.”

I september 2009 var det 170 nyfødte barn ved Fallujah sentralsykehus, hvor av 24 prosent var døde innen de første syv dagene, og av disse var hele 75 prosent klassifisert som misdannede. I august 2002, 6 måneder før USAs invasjon, døde kun 6 barn i løpet av den første uken og det var kun en misdannet av de 530 babyene som ble rapportert født.

Operation Cast Lead

Også Israel har benyttet seg av uranvåpen, noe legene Mads Gilbert og Erik Fosse bekreftet da de befant seg i Gaza ved juletider i fjor. Den israelske forsvarsminister Ehud Barak advarte rett før angrepet at offensiven ville være ”full av overraskelser.” Israelske autoriteter har senere innrømmet å ha brukt GBU-39, som vil si en ny amerikansk ”smart” bombe som Israel fikk 1000 stykker av i tiden som ledet opp til angrepet. Det er indiser som peker på at disse har inkludert utarmet uran, men ingen avgjørende bevis har blitt funnet så langt.

Uansett har den internasjonale organisasjonen Action of Citizens for the total Dismantling of Nukes (ACDN) nylig publisert en 33 siders rapport som viser at den israelske operasjonen i Gaza rundt juletider i fjor, mellom 27. desember 2008 og 18. januar 2009, kjent som Operation Cast Lead, har ført til at hele 75 tonn utarmet uran nå befinner seg i Gaza.

Et moderne folkemord

Etter å ha vist interesse for folkemordet på armenerne i 1915 og det jødiske holocaust under Andre verdenskrig introduserte den polskjødiske juristen Raphael Lemkin begrepet folkemord, som ifølge ham selv besto i å drepe andre mennesker på grunnlag av hva de var, for eksempel trosretning, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller kjønn, og ikke på grunn av noe de hadde gjort, som for eksempel å gjøre opprør eller revolusjon.

Lempkin ønsket å lage en lov som kunne vise at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i. Loven, som fikk gjennomslag som en del av folkeretten i FN i 1948, skulle forhindre slike grusomheter fra å skje igjen.

På en 2002 pressekonferanse i det britiske parlamentet uttalte major Doug Rokke, som ledet den amerikanske hærens undersøkelse av utarmet uran under den første Golfkrigen, at han allerede hadde advart den første Bush-administrasjonen i 1991 om helserisikoen ved bruk av utarmet uranammunisjon. Men til tross for dette hadde det ikke blitt tatt hensyn til noen av hans advarsler.

I en av sine uttalelser sa Rokke at fortsatt bruk av slik ammunisjon er en krigsforbrytelse som bør stoppes umiddelbart. ”Hvis man bevisst tar radioaktivt avfall og dumpe det på steder rundt om i verden hvor barn kan plukke den opp og bli utsatt for det er det en forbrytelse mot menneskeheten og en krigsforbrytelse,” sa han.

Mens soldater blir bedt om å holde seg borte fra dødelige steder leker irakiske barn uvitende i det radioaktive støvet. De amerikanske okkupasjonsstyrkene har fått ordre om ikke å være i nærheten av steder der kuler av utarmet uran har blitt brukt, men ingen har tatt seg bryet med å advare sivile om farene. FNs miljøprogram (UNEP) ba like etter Golfkrigen om at helse- og miljøeffektene måtte bli undersøkt så raskt som mulig, men ingenting har blitt gjort. Utbrente radioaktive tanksvrak og utbombede bygninger er fortsatt der.

Utarmet uranvåpen rammer en hel befolkning uten å diskriminere og rammer til og med dets genetiske materiale. Men til tross for dens geografiske begrensninger så finnes det ikke noen grenser som kan forhindre dets naboer fra å dele den samme tragiske skjebne. Utarmet uranvåpen utgjør derfor både en forbrytelse mot befolkningen i området hvor den blir brukt og mot menneskeheten generelt.

Takket være de mange tonn av utarmet uran som har falt under begge Golfkrigene, i alt mer enn 450 tonn, har nasjonen Irak blitt ødelagt av en usynlig demon. Sakte blir et land som en gang var fruktbart, en oase mellom de to gamle elvene Eufrat og Tigris, sivilisasjonens vugge, ødelagt av et av de verste masseødeleggelsesvåpnene i verdenshistorien – så langt.

Både amerikanske militære og andre offentlige etater kjenner til helse- og miljørisikoen, men ignorerer det fordi det hjelper dem å vinne kriger og fordi det er en måte å kvitte seg med giftige radioaktive uranavfallsprodukter, som er et resultat av anrikingsprosessen av uran til bruk som drivstoff i kjernefysiske reaktorer og atombomber.

International Coalition to Ban Uranium Weapons

Det nordiske nettverket mot uranvåpen (NNmU) er tilsluttet International Coalition to Ban Uranium Weapons (ICBUW), en koalisjon av mer enn 120 NGOer som arbeider for å øke bevisstheten rundt helse- og miljøkonsekvenser knyttet til bruk av uranvåpen.

Kort fortalt forsøker ICBUW å gjøre for uranvåpen som International Campaign to Ban Landmines (ICBL), som fikk Nobels fredspris for sitt arbeid med landmineavtalen fra 1997, og Cluster Munition Coalition (CMC) gjorde for landminer og klasevåpen, hvor man kom frem til en resolusjon om forbud i 2008, noe som vil si at man arbeider for å komme frem til en uranvåpenresolusjon som forbyr uranvåpen.
I følge Doug Weir, som er koordinator i ICBUW, arbeider ICBUW kun med konvensjonelle uranvåpen, noe som vil si at de ikke inkluderer atomvåpen i sitt arbeid.

”Vi produserer forskning og kampanjematerialer og gir råd til aktivister og politikere vedrørende uranvåpen. Kun når det er til stede en informert debatt vil stater være i stand til å ta de rette avgjørelsene når de handler med den potensielle trusselen som disse våpnene utgjør”, sier Weir, og legger til at ”Vi håper at en uranvåpenavtale vil bygge på de samme menneskerettighetsbestemmelsene som klasevåpenkonvensjonen og styrke prinsippene rundt miljøbeskyttelse og de vitenskapelige forholdsreglene som allerede eksisterer i den internasjonale humanitære retten.” Men han er usikker på hvor lang tid dette arbeidet vil ta.

Eksempel til etterfølgelse

Kort kan det sies at det i verden i dag finnes et skille mellom dem som arbeider for å forby produksjon og militær bruk av utarmet uranvåpen, slik som ICBUW, EU, FNs generalforsamling, stater som Italia, Tyskland, Hellas og Norge, som har skiftet fra å støtte bruken av slike våpen til å bli en av de aktive kreftene som arbeider imot disse våpnene, og dem som arbeider for at de fortsatt skal være legale, slik som NATO-landene USA, Frankrike og Storbritannia, samt FNs sikkerhetsråd og Israel. Kina har stemt avstående, Russland avholdende og USA stemt imot de resolusjonene som har blitt foreslått.

I Norge er det kun IKFF og Nei til Atomvåpen som er tilsluttet ICBUW, mens i Belgia, som er det eneste landet som har vedtatt et forbud mot uranvåpen og som av NNmU derfor blir sett på som et eksempel til etterfølgelse, er det hele 28 freds-, solidaritets- og miljøorganisasjoner som deltar i organisasjonen.

Belgias vellykte arbeid for å forby uranvåpen blir sett på som en suksess verdt å følge opp i andre land. Belgia ble det første landet i verden til å forby ”ammunisjon og våpen som inkluderer utarmet uran eller noe annet industrielt produsert uran” den 21. juni 2009. Dette etter en enstemmig parlamentarisk avstemning rundt saken den 22. mars 2007. Og i april i år stemte det belgiske senatet enstemmig om å begrense belgiske bankers investeringer i produksjon av utarmet uranvåpen.

I september 2009 utstedte det latinamerikanske parlament (Parlatino) en resolusjon som oppfordret til et regionalt moratorium vedrørende bruk, produksjon og framskaffing av uranvåpen, samt til arbeide mot en internasjonal uranvåpenavtale.

Konferanse om utarmet uran

Helgen den 14.-15. november avholdt NNmU, sammen med ARK og Workers’ Educational Association (WEA) en internasjonal konferanse vedrørende utarmet uran i Stockholm kalt Radioaktive kriger i dag: Uranvåpen i Afghanistan, Irak og på Balkan, som blant annet inkluderte den norske høyskolelektoren i atomfysikk Eva Fidjestøl, som er med i Nei til atomvåpen, Doug Weir og Ria Verjauw fra ICBUW Belgia.

Konferansen, som ble støttet av den svenske delen av IKFF, Iraksolidaritet og Folkkampanjen mot Kärnkraft och kärnvapen, kom frem til en resolusjon, som blant annet oppfordrer regjeringene i de nordiske landene til:

– å levere oppdaterte rapporter vedrørende de potensielle effektene av uranvåpen på menneskets helse og miljø, slik som det blir krevd via FNs generalforsamlingsresolusjon fra den 2. desember 2008.

– å danne et fellesnordisk samarbeide om et samlet forbud mot bruk av konvensjonelle uranvåpen i forkant av det 65. møte i FNs generalforsamling i 2010

– å arbeide som en del av en ”Coalition of the Willing” mot en internasjonal konvensjon som forbyr bruken av uran i konvensjonelle våpen på linje med EU parlamentets 2008 resolusjon Global Treaty to Ban Uranium Weapons (GTBUW), som ble støttet av hele 94 % av parlamentets medlemmer

Ytterligere oppfordrer Fidjestøl den norske regjeringen om å ”oppnevne et utvalg som kan lage en uavhengig rapport om utarmet uran og bruken av dette i alle krigene og utenlandsoppdragene der Norge har vært med. Vi ønsker at Norge som fredsnasjon kunne gå i spissen for å få til et forbud mot uranvåpen etter mønster fra kampen mot personalminer og klasevåpen.”

I følge Fidjestøl er det ”fint at Norge endret sin posisjon og stemte for den siste resolusjonen om bruk av utarmet uran i FN i desember 2008 og at de har bevilget penger til tre av ICBUW sine forskningsprogrammer. Men vi ønsker at politikerne våre skal ta situasjonen til de omkring 13.000 norske veteranene, som har oppholdt seg i områder der utarmet uran har blitt brukt, på alvor. De bør få tilbud om en grundig helseundersøkelse samt medisinsk og økonomisk oppfølgning.”

Konklusjonen fra den nylig avholdte Stockholm konferansen om utarmet uran kan være at det nå er viktig å undersøke og rense de uranforurensede områdene, forby utarmet uranvåpen og straffeforfølge dem som har autorisert bruken av slike våpen. Flere enkeltpersoner og organisasjoner har allerede gått til retten mot den amerikanske regjeringen blant annet på grunn av bruken av utarmet uranvåpen.

Bruken av utarmet uranvåpen bør være forbudt av den samme delen av Genève-konvensjonen som forbyr bruk av masseødeleggelsesvåpen. Dette ikke aller minst på grunn av at den rammer uten å diskriminere og fortsetter å ramme selv lenge etter at krigen har endt. Alle som autoriserer bruk av slike våpen kan bli utsatt for internasjonal påtale.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: