Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Krisen i Hellas: «Vi er alle grekere»

Posted by Fredsvenn den november 20, 2012

Fremtidens kriger kommer til å bli bekjempet på et økonomisk plan heller enn et rent militært. «Bankvesenet er farligere enn stående armeer», hevdet Thomas Jefferson.

Økonomiske hitmen får stadig flere våpen i sin kamp mot almenheten. Mennesker, hvis jobb det er å flytte astronomiske pengebeløp rundt i verdens finansmarkeder, som om det skulle vært små plastbrikker på et monopolbrett, får i vår nyliberale verden stadig mer makt.

Få av oss skjønner helt hva som egentlig foregår på de internasjonale finansmarkedene før vi får krisene i fleisen. Først når regningen kommer blir vi alle invitert med.

Hellas har, som flere andre land i Europa, nå kommet i økonomiske problemer. Landet, som synes å stå foran en økonomisk avgrunn, sliter med stort budsjettunderskudd og en gigantisk statsgjeld som stadig vokser. Krisen har rammet hele eurosamarbeidet i EU og skapt frykt for at krisen kan spre seg til andre EU-land med store budsjettunderskudd og stor statsgjeld. Spania, Portugal og Irland er utsatt, men også Italia og Frankrike er i faresonen.

Underskuddet på årets statsbudsjett i Hellas er på hele 14 %, som vil si det største statlige underskudd i Europa. Dette på tross av at EU har lovfestet at slike underskudd ikke må overstige 3 %. EU krever derfor at det det årlige underskuddet i Hellas skal ned i 3 % innen 2013. Statsgjelden i Hellas tilsvarer 120 % av BNP og er ventet å nå 125 % i løpet av året. Dette på tross av at eurosonens grense er på 60 %.

Årsaken

Det har blitt hevdet at grekerne nå må betale for at de har levd det gode liv, gått av tidlig med altfor sjenerøse pensjoner og hatt en altfor stor offentlig sektor. Realiteten er at produktivitetsveksten i Hellas har vært blant de bedre i Europa de siste årene, og i perioden 2000-2008 har vært dobbelt så rask som i Tyskland.

Hellas har, i motsetning til det som ofte blir hevdet, heller ikke en stor statlig eller offentlig sektor. Statsutgiftene i forhold til BNP, som IMF og EU nå krever store kutt av, er lavere i Hellas enn i de fleste andre vesteuropeiske land. Derimot tar den greske staten inn altfor lite skatt, noe som særlig gavner den greske overklassen, som bl.a får statlige subsidier til sine private selskaper. Det er anslått at Hellas har den aller største svarte sektoren i OECD.

Den konservative regjeringen til Kostas Karamanli, som regjerte frem til sosialistpartiet vant under ledelse av Georgios Papandreou i oktober 2009, drev statistikkjuks overfor EU. Dette bl.a ved å skjule gjelden sin ved å konstruere kompliserte finansprodukter, noe som ble gjennomført med støtte fra storbanken Goldman Sachs, som bl.a mottok nesten 2 milliarder kroner i gebyrer for jobben med å pynte på regnskapene. Slik fikk grekerne innpass i eurosonen.

Karamanlis-regjeringen hadde kjørt underskuddet opp i både 6 og 7 prosent og fikk stadige krav fra EU-kommisjonen om å stramme inn. Den store smellen kom rett før jul i fjor da det ble klart at EU i årevis var ført bak lyset av de greske statistikkmyndighetene.

Gribbene

Goldman Sachs, som i de siste månedene har vært travelt opptatt med å bistå flere store kunder med å investere short mot Hellas og euroen, har hatt god oversikt over landets egentlige økonomiske situasjon og globale investeringsfond har tjent store penger på Hellas-krisen. Man kan nærmest si at de amerikanske finanshusene nå fører økonomisk krig mot EU og euroen. Dette via hedgefonds og andre finansstrategier.

Det er flere hedgefond som har innkassert store gevinster på å spekulere i utfallet av den greske økonomiske krisen. Ifølge avisen Financial Times har hedgefondene kjøpt opp gresk gjeld (statsobligasjoner) fra europeiske banker, som har solgt unna greske statsobligasjoner fordi de frykter at Hellas ikke vil være i stand til å oppfylle sine låneforpliktelser.

Hedgefondsmilliardæren John Paulson, som er nr. 45 på Forbes liste over verdens rikeste, har i likhet med mange andre Wall Street investorer veddet betydelige summer på at Hellas ikke skal klare å betale tilbake lånene sine. Nok en gang står den omstridte og svindelanklagede storbanken Goldman Sachs i sentrum i oppkjøringen til krisen i landet.

Når det gjelder hedgefondenes samlede front mot euroen er det umulig å kalkulere akkurat hvilken effekt det har hatt, skriver Wall Street Journal, men legger til at det har bidratt betydelig til presset på den greske økonomien, og det europeiske valutasamarbeidet. Avisen skriver samtidig at det ikke er ulovlig for disse fondene å investere i de samme veddemålene.

Hedgefondenes samlede front mot euroen har bidratt betydelig til presset på den greske økonomien, og det europeiske valutasambandet. Aksjemarkedene verden over har stupt på frykt knyttet til den greske økonomien. Grekerne har ved flere anledninger beskyldt spekulanter for å ha gjort situasjonen langt verre enn det hadde vært nødvendig.

Ifølge Dag Seierstad skyldes krisen i Hellas ikke minst at man har tatt opp lån får å dekke tap i og gi garantier til finanssektoren. Takken er at privatsektorens finansmarkeder slår til med særlig tyngde. Det er de regjeringene, som tok på seg de største utgiftene for å redde banker, bedrifter og boligeiere gjennom finanskrisen, som nå får gjennomgå.

Mistillitt

Ved valget i oktober feide sosialdemokraten George Papandreou til side den konservative regjeringen til Kostas Karamanlis med løfte om å få Hellas ut av krisen ved å straffe de rike og hjelpe de fattige. Mange husker Papandreous lovnader. Det å nå føre en innstramningspolitikk kan derfor være problematisk. Det blir ikke lett å stramme inn slik at det bare er de rike som straffes, mens de fattige hjelpes.

Ifølge Papandreou må Hellas forandre alt fra den økonomiske strukturen til folks vaner og tankesett for å skape en levedyktig økonomi. Det har stadig blitt gjort kutt i statsbudsjettet i et forsøk på å bringe landet ut av gjeldskrisen. Fagbevegelsen har varslet full kamp hvis lønninger og trygder rammes og det foregår bred mobilisering blant de ulike sosiale bevegelsene.

En meningsmåling, som ble utført for fjernsynsstasjonen Mega TV, viste at hele 60,9 prosent av grekerne gikk imot lånesøknaden til den greske statsminister George Papandreou. De mente Papandreou skulle ha holdt IMF utenfor og nøyd seg med å be EU om bistand ettersom de frykter krav til reformer som følger med kriselånet fra IMF. Men også EU presser på for at det skal bli foretatt enda større nedskjæringer og innstramninger for å redusere det store underskuddet i statsbudsjettet.

Finansministrene i eurosonen har nå stilt seg bak en avtale om å gi Hellas 110 milliarder euro i lån for å redde landet fra økonomisk sammenbrudd, mens IMF stiller med 30 milliarder euro. Men redningspakken de har laget vil ifølge økonomen Michael Hudson ikke hjelpe Hellas, men snarere tvert imot føre til enda dypere økonomisk og sosial krise. Dette ettersom den kun er designet for å redde gevinster og bonuser i private europeiske banker. De tiltak som finansmarkedene tvinger på regjeringene i Europa kan samtidig få sterkt negative effekter for realøkonomien – ikke minst langvarig arbeidsløshet.

Krisen er en fallitterklæring fra det nåværende økonomiske og politiske systemet. Derfor arbeider attac med å skape et helt annet økonomisk system. «En annen verden er mulig!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: