Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Den nye sivilisasjonens grunnpilarer

Posted by Fredsvenn den november 24, 2012

http://jameswilsonpmp.files.wordpress.com/2009/02/cooperation-two-mules.jpg

http://wordylefty.files.wordpress.com/2007/08/peace.jpg

Vi lever i en verden med krig, sult, urett og forurensning. Viktige kjennetegn ved samfunnet som vi har i dag er blant annet privatisering, konkurranse, ekspansjon, frie markeder, profitt og stadig større konserner; på mange måten oppskriften til sosialdarwenisme, nyliberalisme eller hyperkapitalisme, hvor det er den sterkeste som overlever. En elite trumfer igjennom ved hjelp av stat, politi og militær, media, religion og nasjonalisme.

Samtidig som det blir argumentert for et fritt marked og demokrati, samles all makt hos en elite som kan lede resten av verden. De store konsernene styrker sin makt og det militær- økonomiske kompleks bygges ut. De rike blir rikere og de fattige fattigere.

Mange ting i tiden viser oss at det er på tide å tenke nytt rundt måten vi bygger opp samfunnet vårt på. Prognosene for menneskeskapte klimaforandringer forverres år for år og ressursfordelingen blir stadig skjevere både globalt og lokalt. Dette er konklusjoner som er trukket av nasjonale og internasjonale konferanser gang på gang.

Ifølge forskerne, i alle fall det store flertall av dem, har vi liten tid på oss til å snu denne utviklingen. Eksemplene på at vi ikke klarer å demme opp for problemene er utallige. Mennesker lider i et samfunn som ødelegger naturen, for mennesket er selv en del av og avhengig av naturen. Stadig flere bruker narkotiske stoffer eller ” lykkepiller” for å klare sin hverdag. Selvmordsstatestikken blir stadig høyere.

Sosial- og kriminalstatistikkene viser at stadig flere faller utenfor systemene. De sosiale strukturene går i oppløsning. Stadig flere mennesker blir gjort til klienter i sitt eget samfunn, og individer opplever en økende følelse av fremmedgjøring i et samfunn der borgere blir til produsenter og konsumenter. Stadig flere mister troen på seg selv, de blir passive eller apatiske. Mange føler seg maktesløse overfor de kreftene og den dimensjonen samfunnsdebatten i dag har tatt. Stadig flere føler seg fremmedgjort.

Det dreier seg lite om lokale gjøremål, hvor man sammen med naboene kan forandre sitt nærmiljø. I dag dreier det seg stadig mer om globale hendelser som får lokalt utslag. Men stadig flere mennesker er involvert i disse prosjekter, som på mange måter er å utøve sin borgerplikt i et demokratisk samfunn, det å engasjere seg i samfunnsspørsmålene.

Det er mange ting man kan gjøre for å bryte en ond sirkel og bli et skapende individ. Vi har alle et valg. Vi trenger kun å ha motet som skal til. Man trenger ikke å være spesielt utrustet eller ha gått mange år på skolen. Et vært menneske er godt nok utrustet. Dette selv om det gjerne bør være en samklang mellom intellekt og hjerte. Det må være mangfold, rom for forskjellige meninger og kritikk. Det må bygges opp en global grasrotinfrastruktur, som kan overføre makt og ressurser fra de store konsernene.

Basen til denne infrastrukturen eksisterer i stor grad. Hver organisasjon eller samfunn som kjemper for sin overlevelse er allerede, bevisst eller ikke, en av basene til denne infrastrukturen. For en tid siden var globaliseringsspørsmålet, hva det var og hva det ville innebære, på dagsordenen. Deretter fulgte en rekke store demonstrasjoner og bølger med protester, med grupper som Attac. Ser man bort fra den massive antikrigsbevegelsen, som ikke har tatt slik omfang siden motstanden mot Vietnam krigen, går man nå på mange måter videre, gjennom dannelsen av globale nettverk og samarbeidsorganisasjoner, som blant annet Peoples Global Action, World Social Forum og European Social Consulta.

På mange måter dreier det seg ikke kun om å diskutere dagens problemer eller å markere motstand, men å bygge opp alternativer. Rettferdighet er et ideal som sjeldent blir utvist i praksis. Men kun det at vi har begrepet forteller noe om menneskeheten.

Sannhet, rettferdighet og fred, for ikke å nevne solidaritet, kjærlighet og empati, eller frihet under ansvar, er idealer vi alle kjenner. Flere av dem har generasjonene før oss kjempet for. Det har vært blodige slag og flere har ofret sine liv. Noen av idealene har nådd et høyere stadium enn andre. Noen står sterkere i dag enn tidligere. Noen står sterkere i en kultur enn i en annen. Men vi bør alle etterstrebe dem, ettersom menneske bør forsøke å utvikle seg den rette vei, til et mer harmonisk samfunn og en fredeligere sivilisasjon. Vi må kjempe for å beholde det såkalte menneskelige ved oss.

Politisk uavhengighet 1.

Vi tar avstand til alle former og systemer for diskriminering, undertrykkelse og utbytting inkludert, men ikke begrenset til, patriarki, rasisme og religiøs fundamentalisme. Alle skal kunne delta uansett etnisk opphav, rase, kjønn, alder, klasse og seksuell legning. Frihet forutsetter respekt for andres rett til å bestemme over sitt eget liv og forme sin egen skjebne, rett til å bestemme i saker som berører ens liv. En virkelig frihet er bare mulig i et samfunn der ingen er over- eller underordnet, og alle er sideordnet. Dette gjelder på alle livets områder, fra det generelle samfunnslivet til familien. Både individuelt og kollektivt vil vi arbeide mot all undertrykking og all makt, på det samfunnsmessige og økonomiske så vel som det private plan. Vi er uavhengig av både stat og kapital, samt av politiske partier. Det er selvstyrt og uavhengig og baserer seg hverken på statlig eller kommersiell virke, men på brukernes egne aktivitet.

Nærdemokrati 2.

Vi tar avstand fra alle former for diktatur, ensretting og hemmelighold. Vi ønsker å begrense byråkratiet sterkt og å bekjempe næringslivets og de multinasjonale selskapenes usynlige hånd. Andelen beslutninger som tas på lokalplanet må økes kraftig i forhold til i dag. Jo nærmere det enkelte individ og lokalsamfunn en beslutning blir tatt, jo større ansvarsfølelse og selvtillit vil individet og lokalsamfunnet få. Vi vil danne nærdemokratiske lokalsamfunn som i størst mulig grad er selvstyrt og med stor grad av innflytelse over beslutningsprosesser for den enkelte. Vi baserer oss på desentralisering og autonomi og vil arbeide for å utvikle og tilrettelegge en brukerstyrt utvikling. Det opprettes strukturer som stimulerer den enkelte innbyggers engasjement i sin egen og sitt lokalsamfunns situasjon og videreutvikling, hovedsaklig gjennom økte muligheter til å påvirke sitt umiddelbare nærområde. Økte muligheter til å påvirke sitt umiddelbare nærområde vil stimulere den enkeltes engasjement til å bidra til videreutvikling av sine egne ferdigheter. Vi vil forene enkeltmenneskenes innovative evner og grasrotbasert samfunnsutvikling. Avgjørelser blir tatt gjennom konsensus og en direkte, deltagende og demokratisk prosess. Basert på verdiene som ligger i selvhjelp, egetansvar, demokrati, likhet, rettferdighet og solidaritet. Etiske verdier som ærlighet, åpenhet, sosialt ansvar og omsorg for andre vil bli holdt i hevd. Lokalsamfunn skal ha full styring med egne naturressurser så lenge bruken skjer på en økologisk bærekraftig måte. Ny teknologi må tas i bruk til valg og folkeavstemninger og til å lette innsikten i de reelle beslutningsprosessene i samfunnet.

Økologi 3.

Vi tar utgangspunkt i et konkret områdes miljøtilstand og borgernes deltagelse og forsøker å fremme helhetsorienterte løsninger på problemstillinger knyttet til områdets ressurseforbruk, miljøbelastning og naturinnhold. En økologisk innsats er en innsats mot mer bæredyktighet, som inkluderer, den måte vi bygger og bor på, vårt ressursforbruk og den måten vi planlegger og utvikler samfunn på. Vårt grunnlag er Lokal Agenda 21 er den lokale oppfølgingen av Agenda 21. Utviklingen må balansere de økologiske, økonomiske og sosiale hensyn på en slik måte at de fundamentale krav til miljø blir tatt vare på. er tilpasset økologiske kretsløp og de naturlige betingelsene på stedet.

Desentralisering 4.

Økonomi, menneskets husholdning med knappe ressurser, ligger bak ethvert spørsmål om samfunnets organisering. Selv menneskelige holdninger og verdivalg er nært knyttet til materielle forutsetninger og det økonomiske systemet de har oppstått innenfor. For en radikalt samfunnsendrende bevegelse blir derfor ny økonomisk teori og praksis en helt grunnleggende og uomgjengelig utfordring. Vi vil arbeide med å utvikle en økonomi som de økologiske systemene kan bære og som tilfredsstiller våre krav til sosial og global rettferdighet. Det er vesentlig å se på økonomiens størrelse ettersom det innenfor en begrenset økonomi kan det under ellers gunstige betingelser vokse fram vesentlige sosiale reguleringer av markedsøkonomien: Det blir vanskeligere både for en privat næringsdrivende og for en offentlig bedrift eller institusjon å ignorere negative økologiske og menneskelige konsekvenser av sitt eget virke, dersom disse kommer til syne i nærmiljøet, og går utover mennesker man har et forhold til. Økonomisk organisering og eiendomsforhold er blant de største utfordringene for et grønt alternativ. Vi vil støtte alle initiativ til alternative økonomiske forsøk, særlig forsøk av praktisk og lokal art. Især hvis det er snakk om kooperative/kollektive opplegg. Spørsmålet om arbeidsdelingen by/land ble på bakgrunn av Englands industrielle pionererfaringer tatt opp med full styrke ved århundredeskiftet. Kanskje det mest prinsipielle og fremtidsorienterte innlegg i denne debat er Pjotr Kropotkins berømte bok: ”Fields, Factories and Workshops” fra 1899 hvor han fremsetter ideen om ”den industrielle landsby”, som gjennom en alsidig kombinasjon av håndverk, industri og intensivt biodynamisk landbruk oppnår en høy grad av selvforsyning.

Kunst og kultur 5.

Et viktig aspekt av globalisering, slik den blir ført igjennom av multinasjonale selskaper, institusjoner og regjeringer, er kommersialisering og tingsliggjøring av kultur. På denne måten blir folk integrert i en prosess av kapitalistisk akkumulasjon. Denne homogeniserende prosessen gjennom media fører ikke kun til å rasering kulturelle og sosiale nettverk, men ødelegger samtidig essensen og meningen med kultur. Vi vil en åpen og inkluderende profil hvor nye impulser får spillerom og utnytte den mangfoldige energien som eksisterer utenfor det institusjonaliserte kulturlivet til å åpne for konkrete og nyskapende tiltak i det utvidete kulturfeltet. Vi representerer et miljø som stiller seg åpent for forandringer og nye idéer og arbeide for kulturell frigjøring på alle nivåer, fra mat til film, fra musikk til media. Vi vil ta tilbake kulturen fra selskapenes kontroll og skape plasser for genuin keativitet hvor folk kan delta i ulike kulturelle aktiviteter. Mangfoldet blir anerkjent.

Internasjonal solidaritet 6.

Den neoliberale globalisering hviler ideologisk blant annet på den såkalte Washington konsensus, som blant annet sier at uhindrede kapitalbevegelser, frie markeder og juridisk fundert eiendomsrett i en rettsstat er forutsetninger for den økonomiske globalisering og utvikling i de fattige landene. Vi tar avstand til kapitalisme og imperialisme; til de institusjoner og regjeringer som fører en destruktiv globalisering og støtter og solidariserer oss med lignende nettverk og sosiale bevegelser, som ønsker å fremme respekt for liv og undertrykte folks rettigheter, samt dannelsen av lokale alternativer til den globale kapitalisme. Målet må være å skape et mer menneskelig samfunn, der menneskelige verdier settes høyere enn makt og penger. En sentral utfordring består i å utvikle en økonomi som de økologiske systemene kan bære. En bærekraftig eller opprettholdbar økonomi som også tilfredsstiller kravene til sosial og global rettferdighet.

Nettverket 7.

Det er flere tusen grassrotgrupper rundt om i verden som arbeider med å forbedre sine leveforhold og er med på å bygge opp globale grassrotsnettverk bygget på sidestilte, selvstyrende enheter. De vil alle ha større kontroll over deres liv; mer autonomi, mer uavhengighet, mer frihet og mer glede. Det dannes arenaer hvor folk kan komme sammen, dele erfaringer og koordinere aktiviteter. Vi oppmuntrer på det sterkeste til dannelsen av flere frie steder ettersom vi på denne måten, med samlede krefter, vil være langt sterkere enn om vi skulle arbeide alene. Vi vil gi hverandre inspirasjon og økt kreativitet, det blir flere muligheter og større utbytte. Vi får styrket gjenomslagskraft, bygget og vist alternativer, forsvart og videreført verdier, samtidig som vi får utvidet vår horisont, øker mangfoldet og skaper en verden med mange verdener. Deling er god økologi. Samvirkeprinsipper Retningslinjer som samvirkene tar i bruk for å omsette sine verdier i praksis:

1. Prinsipp: Frivillig og åpent medlemskap Samvirker er frivillige organisasjoner, åpne for alle som kan benytte deres tjenester og som er villige til å akseptere ansvaret som følger av medlemskap, uten hensyn til kjønn, sosial status, rase og politisk eller religiøs overbevisning.

2. Prinsipp: Demokratisk Medlemskontroll Samvirker er demokratiske organisasjoner, kontrollert av medlemmene, som deltar aktivt i fastsettelsen av retningslinjer og beslutninger. Valgte representanter står til ansvar overfor medlemmene. I grunnorganisasjonene har medlemmene lik stemmerett. (ett medlem – én stemme). Samvirker på andre nivåer er også organisert på en demokratisk måte.

3. Prinsipp: Medlemmets økonomiske deltagelse Medlemmene bidrar likeverdig til, og kontrollerer demokratisk, samvirkets kapital. Vanligvis er i hvert fall noe av kapitalen samvirkets fellesformue. Medlemmene mottar vanligvis eventuelt begrenset rente på sitt andelsinnskudd. Medlemmene kan avsette overskudd til ett eller flere av følgende formål: Utvikling av samvirket, eventuelt ved å avsette til reserver, som i hvert fall delvis vil være bundet; tilgodese medlemmene i forhold til deres bruk av samvirket; og støtte andre aktiviteter godkjent av medlemmene.

4. Prinsipp: Selvstyre og uavhengighet Samvirkene er selvstyrte organisasjoner beregnet på selv-hjelp og kontrollert av sine medlemmer. Dersom de inngår avtaler med andre organisasjoner, herunder offentlige myndigheter, eller innhenter kapital utenfra, vil dette skje på vilkår som sikrer medlemmene demokratisk kontroll og bevarer samvirkets uavhengighet.

5. Prinsipp: Utdannelse, opplæring og informasjon Samvirker sørger for utdannelse og opplæring av medlemmer og tillitsvalgte, ledere og ansatte, slik at de kan bidra effektivt til utviklingen av sine organisasjoner. De informerer allmennheten – spesielt de unge og opinionsledere – om samvirkets særpreg og fordeler.

6. Prinsipp: Samvirke mellom samvirker Samvirke tjener medlemmene mest effektivt og styrker samvirkebevegelsen ved å samarbeide gjennom lokale, regionale, nasjonale og internasjonale organisasjoner.

7. Prinsipp: Samfunnsansvar Samtidig med at det fokuseres på medlemmenes behov, arbeider samvirker for en bærekraftig utvikling av samfunnet gjennom retningslinjer som godkjennes av medlemmene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: