Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

En ny soloppgang

Posted by Fredsvenn den november 26, 2012

En sivilisasjon kan betegnes som en felles kultur, livsstil, etnisitet og religion. Det er ingen tvil om at dagens sivilisasjon har utviklet en rekke negative trekk. Men man kaster ikke barnet ut med badevannet. Vi må heller gå tilbake til sivilisasjonens spede begynnelse, studere hvordan den har utviklet seg og hva som har ført til den sivilisasjonskrisen vi i dag befinner oss i.

Vår egen sivilisasjon begynte for alvor med Gobekli Tepe i Anatolia for 12.000 år siden. Derfra utviklet både de kaukasiske, indoeuropeiske og semittiske kulturene seg. Først som jordbrukere (som spredde seg for 10.000 år siden), dernest som semitter (for 8.000 år siden) og indoeuropeere (for 6.000 år siden).

Mens semittene forble sør for Kaukasus migrerte indoeuropeerne nordover. De erobret stadig større områder, inkludert Nord-Afrika, Sørvest-, Sentral- og Sør-Asia, samt de russiske steppene og Europa. Langt senere ankom de Australia og Amerika, hvor man også bosatte seg.

De tidlige symbolene var hakekors, solkors og solhjul. Dette er urgamle symboler og stammer fra neolittisk tid. De etterliknet bevegelsen eller kretsløpet i naturen og representerte solens gang på himmelen, liv og utvikling. Korset og sirkelen har vært tolket som symbol for en forening av to motsetninger, tilsvarende yin og yang i Det fjerne østen. Solkorset kan ha representert bare solen eller solen kombinert med en forestilling om et såkalt livets tre.

Fra en balansert verdensorden mellom de feminine og maskuline prinsippene, hvor det hersket fred og hvor folk ga etter evne og fikk etter behov, en slags «urkommunisme», utviklet man seg gjennom patriarkene etter hvert til en mannsdominert og patriarkalsk orden.

De ulike folkegruppene dannet ulike imperier med en stadig mer hierarkisk samfunnsstrukturer. Disse konkurrerte mot hverandre, noe som førte til stadig mer krig. Templene fungerte som den tids banker. Klassesamfunnet med arbeidsdeling og forskjeller mellom fattig og rik slik vi kjenner det i dag ble dannet.

Fra en syklisk historieoppfattelse gikk man med patriarkene over til en lineær, eller mekanisk, forståelse av tid og rom. Mens førstnevnte historieforståelse innebærer en tidsoppfatning der tiden gjentar seg, og ikke går i noen bestemt retning, eller faser som hver enkelt gjennomgår lignende bevegelser, men uten å komme tilbake til samme utgangsform, innebærer en lineær historieforståelse en rettlinjet utvikling fra ett punkt til et annet. Historiske hendelser skjer bare én gang, og historien har både en begynnelse og en slutt.

Med den lineære historieoppfatningen dukker tanken om historiens utvikling og formål opp. Det er ikke lenger prosessen, men målet som er det essensielle. Gudinnene ble glemt, heksene ble brent. Den moderne vitenskap skar bort resten med sin skalpell. Tilbake sto en hard, fysisk og mekanisk verden uten innhold og mening.

Alt skulle kunne måles og veies. Mekanismens verdenssyn, ledet an av vitenskapens yppersteprester som Isaac Newton, Rene Descartes og Francis Bacon tok over. Man skulle frariste verden sine hemmeligheter, som om hun var en listig og slu kvinne. Verden skulle plyndres og voldtas. Makten ble sentralisert i stadig færre hender.

Patriarkiet, den ensidige dyrkingen av fornuften, må alltid være i balanse med matriarkiet, med våre hjerter, vår intuisjon, vår kreativitet. Men den nåværende elite tenker ikke å slippe taket på den materielle velstand som de har erobret fra det store flertall av verdensbefolkning. De vil benytte seg av alle tenkelige metoder for å beholde den.

Det er ingen tvil om at vår sivilisasjon med tiden har utviklet en rekke negative trekk. En tvers igjennom urettferdig fordelingspolitikk, bølger av selvmord og psykologiske plager, samt forurensing er noen av problemene vi står overfor.

Urbefolkninger blir på grusomste måte plassert i konsentrasjonsleire eller isolert. Rasismen har fått fritt spillerom, så fritt at fascistene føler at dette er deres verden, mens fakkelbærerne, de som slåss for det de elsker og setter pris på, kjærlighet, rettferd osv. føler seg fremmedgjort i en fientlig verden.

Human Genome Organization (HUGO), også kalt Vampyrprosjektet, har på grunn av forskernes, vitenskapens yppersteprester, funnet ut at genene, informasjonen urbefolkningen sitter inne med er unik og av umistelig karakter.

Samlingen blir utført av NGOer og universiteter, for ikke å glemme de multinasjonale selskaper, og genene kommer til banker som kjøper og selger alt ettersom. Man tar patent på menneskers vev. Men ensidige materialister som de er lot de menneskene selv gå til grunne. De forsto ikke å ta vare på menneskene i seg selv og deres verdier som har gått i arv fra generasjon til generasjon, for til slutt er det dette som er det viktigste.

Urbefolkningene står ikke kun med de unike genene, for uten den unike kulturarv. Derfor hjelper det lite kun å ta vare på deres materiale, for uten deres åndelige arv. Mister vi denne er det ingen vei tilbake. Da er vi på avveier. Det er med andre ord fra jordens urbefolkninger at vi må hente den kraft som skal føre oss videre inn i den nye dimensjonen. Det er det vi må bygge videre på.

Det er urealistisk å tro at vi kan klare å endre dagens verden. Samtidig er det totalt urealistisk å tro at dagens samfunnsform vil klare å takle de samfunnsproblemer vi nå står overfor, og da især med hensyn til de klimamål vi blir nødt til å nå og de samfunnsendringer vi da kommer til å måtte få gjennomført.

Den eneste overlevelse vi har er at vi gjør det umulige mulig ved å skape en ny samfunnsorden. Dette på grunn av at den andre løsningen, det å bare la ting skure og gå, vil være et totalt nederlag som vil være katstrofalt for jordas og menneskehetens fremtid. Revolusjon er ikke en ting for drømmere og idealister, men en ren og skjær nødvendighet.

Men her er det ikke nødvendigvis tale om en ytre revolusjon, som kanskje kun vil forverre situasjonen, men en indre omveltning hvor vi oppnår en ny, høyere og mer opplyst bevissthet. Vi må med andre ord transformere hele den måten vi ser samfunnet og verden på og skape noe nytt.

Vi, som spredde sivilisasjonen til alle kanter, blir nå nødt til å ta et oppgjør med den. Vi blir nødt til å stanse ballen som synes ustoppelig å rulle videre i et stadig høyere tempo. Vi blir nødt til å transformere den slik at den ikke lenger vil utgjøre en trussel mot vår arts og vår verdens overlevelse.

Det første vi trenger å gjøre er å transformere samfunnet. Slik som med militærindustrien, hvor man må konvertere fra krigs- til fredsproduksjon, må man konvertere fra forurensende- til bærekraftig industri. Vi må bygge et samfunn bygget på økologiske prinsipper. Frihet, likeverd og fred må være blant våre høyeste idealer. Vi må ha en spirituell oppvåkning.

I stedet for krig må vi ha diplomati og i stedet for forurensing må vi ha bærekraft. Dette på tross av at dette nærmest vil være umulig. Men vi må folk til å støtte denne utviklingen. Det kommer da an på hvordan man formidler det. Det å si at vi må fjerne arbeidsplasser vil være vanskelig å få igjennom. Vi må legge til at vi kommer til å skape langt flere og nyttigere arbeidsplasser gjennom å gå over til et bærekraftig samfunn, noe som kommer til å være langt mer arbeidsintensivt.

En lett løsning synes å være å nedsette et grønt klimadiktatur. Hvorfor skal vel folk få kunne velge vedrørende jordas overlevelse eller ikke. Hva med neste generasjon – hvilket valg har dem? Det er kun det at makt har det med å korrumpere de som har den.

Ringen i Ringenes herre beskriver dette forløpet. Poenget er at ingen må ha så stor makt. Makt formørker sinnene. Ringen blir derfor destruert, noe Gollum ikke klarte, men som de to hobittene klarer. Løsningen er derfor ikke et grønt diktatur, men folkelige råd som tar demokratiske valg på folkets vegne og i folkets interesser.

Jeg må være oppriktig. Det er lett å gå seg vill blant de kreftene som nå manifisterer seg. Det blir et ytre fokus. Men man må ikke bli blendet. Vi er fakkelbærerne og skal vise vei til den nye sivilisasjon.

Jeg holdt på å bukke under av det ytre fokus, alle lidelser og smerte, som i dag viser seg som åpne sår, som tørre drikkekilder uten vann, som krymper seg av solens hete. Jeg mistet veien, blind av hat mot de kreftene som forårsaker dette til mine nærmeste, mine søstere og brødre, som alle deler det samme utspring, det samme blod.

Vi er som sider i en bok, for å forstå helheten, hvem vi er, må man ha lest hele boka. Vi er ikke isolerte fra hverandre, men knyttet til hverandre gjennom sterke bånd. Vi er som virvler i den enorme flod.

Kjernen som alltid har beskyttet meg opphørte og frykten og oppgittheten fikk sneket seg inn. Men jeg ble påminnet om hvor vi kommer fra og hvor vi går hen, og jeg ble vekket lik en saltstøtte, til live igjen.

Det er på denne måten kreftene i verden fungerer. De forsøker å stanse oss gjennom å blende oss slik at vi mister retningssansen. Vi må kunne takle det som kommer oss i møte og ikke miste vår felles kjerne. Vi må ikke igjen la oss lede og følge den gale sti, men være kritiske og handle med omhu.

Det er den femte dimensjonen som skal fylle de andre fire med innhold, som nå står for tur. Døren har allerede blitt åpen og står på vidåpent gap. De fire første dimensjonene, som gir rom og tid, lager grunnlaget for materialismen. Nå kommer det åndelige innhold, det som har ligget og ventet på at jordens folk skal bli modne.

Men inn i den femte dimensjon går vi med tomme hender. Der er det andre verdier og lover som gjelder. Vi kan ikke vandre inn alene, uten å forsikre oss om at portene står åpne og tilgjengelige for dem som kommer etter oss. Vi er alle stjernestøv, med noe av hemmeligheten i hver og en av oss. Det er klodenes kamp, en kamp mellom sivilisasjoner, som nå endelig har blitt utropt.

Nettet er ved å snøre seg sammen om oss. Fascismen først og fremst representert ved USA og de multinasjonale selskaper, samt de regjeringer i verden som i sin underdanige grådighet har nedlatt seg å følge retningen, har med alle slags metoder forsøkt å forhindre oss i å tre inn i det åndelige fellesskap, inn i den åndelige dimensjonen. Irak, sivilisasjonens vugge, ble angrepet og nærmest utslettet. De forsøkte å ødelegge kraftsenteret, menneskehetens hukommelsesvev.

Verdenseliten har sperret veien for lyset i for lang tid, spredt mørke over hele horisonten, men de har blottstilt seg og er klare for hugg. Lik en okse skal dyre knele før det faller. Og sola skal igjen skinne i alle tusener av hjem, over vann, jord og himmel, som dugg for sol vil det hele forsvinne når folk igjen ser klart og hører på sine hjerter, for deretter igjen å følge retningen.

Frykten, terroren, både fra oven og neden, både fra stater og terrorister, har gjort lite annet enn å mette de blodtørstige selskapene, industriherrene og finanskapitalen. Nå har tiden atter på ny kommet. Endringen kommer før vi vet ordet av det.

Det dreier seg ikke lenger om et filosofisk spørsmål om hvor vidt vi ønsker mer eller mindre frihet og om hvordan demokratiet skal fungere, men om vi, hele jordens mennesker, for ikke å nevne naturen, er i stand til å tåle mer. Naturen vet å si fra når det gjelder. Naturkatastrofer blir et stadig hyppere problem.

Endringen kommer før vi vet det. Man har ikke sett løsningen for bare hindringen, ikke sett skogen for bare trær. I for lang tid har de mørke kreftene fått turet fram og kuet menneskene. For lenge har de tyrannisert oss med grenseløs barbari som har traumatisert oss og fått oss til å frykte. Noen har gjemt seg i seg selv, andre har mistet veien, mens andre igjen har kjempet mot den overlegne makt.

Det er nå på tide at jordens flittige maur, kunstnere av alle slag, kreative sjeler og urbefolkninger over hele verden, står side om side og viser vei inn i det nye og ukjente.

Husk: Samhold gir styrke!

Tilbake til naturen eller en ny sivilisasjon?
http://aratta.wordpress.com/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: