Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Mennesket og universet

Posted by Fredsvenn den november 26, 2012

https://i0.wp.com/static.theurbn.com/wp-content/uploads/2011/06/cosmos.jpg

If a person loves only one other person and is indifferent to all others, his love is not love but a symbiotic attachment, or an enlarged egotism.

Erich Fromm > Quotes

Erich Fromm Quotes

Erich Fromm – Wikipedia

Erich Fromm pt.1

Erich Fromm pt.2

Top 10 Lao Tzu Quotes Exposed Amazing Quotes by Lao Tzu

Taoism Quotes by Lao-Tzu

Vi ble alle født under det store smellet for 13.7 milliarder år siden. Dette smellet skapte vårt univers, som er et av uendelig mange universer, som dør og blir skapt i det uendelige. Vi er alle stjernestøv og er inkludert i den store helheten vi inngår i. Det som har vært har altid vært der og vil altid komme til å være. Noen kaller det Gud, mens andre kaller det universet.

Mennesket er resultatet av en utvikling som har funnet sted siden livet på planeten jorden ble skapt for nesten 4 milliarder år siden, men oppsto selv for knappe 200.000 år siden. Fra Afrika vandret våre stammødre og -fedre ut fra for 60.000 år siden. De kom til å bosette seg rundt om på hele kloden. Vår egen sivilisasjon oppsto i Gobekli Tepe i Anatolia for 12.000 år siden, mens dagens globale sivilisasjon først nå nylig har oppstått og er ved å utfolde seg.

Menneskets trang til å forstå har gjort at vi har forsøkt å finne ut av vår plass på jorden og hvordan alle ting hører sammen. Mye kan tyde på at det var i Gobekli Tepe at den religion som skulle spre seg i Eurasia først så dagens lys og at det var religionen som dannet grunnlaget for vår sivilisasjon. Senere var det dette som skulle komme til å legge grunnlaget for våre dagers religioner, filosofi og vitenskap.

Mens noen foretrekker å benytte seg av religiøse virkemidler for å forstå livets mysterium er det andre som benytter seg av empiriske metoder. Mens noen benytter seg av induktive metoder er det andre som benytter seg av deduktive. Uansett så forsøker man å finne ut hvordan tingene hører sammen.

Det første var mytologien, som stort sett ble en slags forklaringsmodell for de naturforløp som man så i naturen rundt seg, inkludert vinter- og sommersolverv, og mytologien gjenspeilte naturens gang. For eksempel er jul, påske og pinse de tre viktigste merkedagene i kristendommen.

Mens man forsto sammenhengen mellom naturens gang og mytologien i de tidligere tider har denne kunnskapen etter hvert forsvunnet. Mytologien begynte etter hvert å få et eget liv, noe som etter hvert skulle komme til å legge grunnlaget for skillet mellom den vitenspelige og den religiøse måte å tenke på.

Mens man først benyttet seg av den muntlige fortellertradisjonen gikk man, etter å ha utviklet skriften for omkring 5000 år siden, over til den skriftlige. Mytologiene fikk eget liv og ble til religioner, som viser et høyt nivå av abstraksjon, og til filosofi og senere vitenskap, som består av nøye iakttagelser av verden rundt oss.

Mens man i begynnelsen hadde polyteistiske religioner, slik som hinduisme, åsatro, gresk-, romersk og egyptisk mytologi, utviklet man etter hvert monoteistiske religioner, slik som zoroastrisme, jødedommen, kristendommen, islam og bahá’í. Forskjellen er graden av abstraksjon og sentraliseringen av makt.

Kristendommen bevarte store deler av de tidligere tiders mytologi, noe som blant annet har ført til at man har begynt å sette sammen et evangelium Q (q av tysk quelle som betyr kilde), som er et hypotetisk tapt evangelium, eller et evangeliefragment, som kan fortelle oss om hvem Jesus egentlig var. Man forsøker med andre ord å skille mellom det mytologiske og det historiske.

Uansett så er det viktig å få øye på hva religionen, filosofien og vitenskapen forsøker å få oss til å forstå.

Hva som er i vårt indre er også å finne i det ytre. Mikrokosmos og makrokosmos er ikke kun speilbilder av hverandre, men fletter seg sammen, sik at en hver av oss blir som en dør til et helt univers. Alt er ett og ett er alt.

Men vi er ikke kun deler av helheten. Vi inngår i helheten. Vi er alle individer med vår egen subjektive oppfattelse av det objektive universet vi lever i, og som vi kan oppnå høyere innsikt om gjennom dialog og forståelse. Toleranse og evnen til å lytte er derfor essensiel.

Vi har både trang til å ville leve og overleve og til å tilpasse oss den verden vi lever i. Selvoppholdelsesdriften og evnen til å inngå i en høyere helhet er to sider av samme sak. Begge deler må til for at vi skal kunne realisere oss selv og leve fullverdige liv. Uansett så er det kjærlighet til hverandre og til universet som gir oss viljen til å leve og som binder oss sammen.

Kjærlighet er livets essens. Overalt i universet befinner denne livskraften seg. Vi trenger bare å åpne oss for den. Frykt, på den annen side, får oss til å lukke oss og hindrer oss fra å motta denne livsnødvendige eliksiren. Vi får en selvdestruktiv atferd og hindrer oss selv fra å delta i det større fellesskapet. Både det universelle, hvor i alt inngår, og det dannet av mennesker.

http://freesci.files.wordpress.com/2009/12/biocomplexity_spiral.jpg?w=645

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/de/Complex_systems_organizational_map.jpg/320px-Complex_systems_organizational_map.jpg

Introduction to Complex Systems

Complex systems

Daisyworld pt.2: Gaia and Daisyworld

Daisyworld pt.3: Self regulation

Daisyworld Pt.4: Gaia theory and the real world

Gaia hypothesis – Wikipedia

Fritjof Capra: «Vendepunktet»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: