Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Den store transformasjonen

Posted by Fredsvenn den november 28, 2012

Til dem som mener at vi trenger ekte demokrati hvor det er folket selv som bestemmer, at vi trenger et annet økonomisk system enn dagens kapitalistiske vekstøkonomi og at vi trenger en mer fredelig, miljøvennlig og rettferdig verden!

Transformasjon er når du gir slipp på de gamle forestillingene og aksepterer at du er så mye mer enn de begrensende tankene, følelsene og mønstrene som holder deg tilbake.

– Alle mennesker kan gjøre en forskjell!

Denne siden er for at alle dem som arbeider for en sivilisasjon bygget på rettferdighet, likeverd, solidaritet, frihet, bærekraft og fred kan begynne å tenke sammen, lage en strategi og foreta den sammfunnsomeltningen som vi så sårt trenger!

Facebook-siden Transformasjon

Facebook-gruppen Transformasjon

Bli med og form verden vi lever i. Bli med å lag en slagkraftig fredsbevegelse. Bli med i Nei til mere krig!

Viktige kjennetegn ved samfunnet som vi har i dag er blant annet økende privatisering, konkurranse, ekspansjon, frie markeder, profitt og stadig større konserner; på mange måten oppskriften til sosial-darwinisme, nyliberalisme eller hyperkapitalisme, hvor det er den sterkeste som overlever.

Det er ingen tvil om at vår sivilisasjon med tiden har utviklet en rekke negative trekk. En tvers igjennom urettferdig fordelingspolitikk, bølger av selvmord og psykologiske plager, samt forurensing er noen av problemene vi står overfor.

Hyperkapitalismen forårsaker mer utbytting, undertrykkelse, urettferdighet, fattigdom, forurensning og krig enn noen gang tidligere, og det i et stadig voldsommere tempo. Samtidig som det blir argumentert for et fritt marked og demokrati samles all makt hos en elite som kan lede resten av verden.

I økende grad lever vi i en verden med krig, sult, urett og forurensning. De store konsernene styrker sin makt og det militær-industrielle kompleks, det fengselsindustrielle kompleks og det medieindustrielle kompleks øker i omfang, mens både resten av menneskeheten og planeten for øvrig i økende grad fortsetter med å bli utbyttet.

De ulike konservative tenketankene, som mer enn noe annet fungerer som den økonomiske elitens lobbyorganisasjoner, har klart å klarte å knuse fagforeningene og ødelegge sosiale rettigheter, samtidig som de rikeste har blitt gitt skattelette og næringslivet har blitt privatisert gjennom Public Mangement.

Prognosene for menneskeskapte klimaforandringer forverres år for år og ressursfordelingen blir stadig skjevere både globalt og lokalt. Dette er konklusjoner som er trukket av nasjonale og internasjonale konferanser gang på gang.

Over 1 milliard mennesker lider av kronisk sult og mer enn 1 milliard mangler rent drikkevann, mens de 3 rikeste eier mer enn de fattigste 48 landene og 285 mennesker eier mer enn halvparten av resten av menneskeheten. De rike blir rikere og de fattige fattigere.

En elite trumfer igjennom ved hjelp av stat, politi og militær, media, religion og nasjonalisme. Regjeringer, multinasjonale selskap og finansinstitusjoner, som styrer den globale økonomien, fortsetter med å konsentrere rikdom og makt.

De kontrollerer våre liv og ressurser gjennom multilaterale institusjoner som G8, Verdens handelsorganisasjon ( WTO), Verdensbanken, Det internasjonale valutafond (IMF) og andre regionale handelsavtaler, som Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).

Disse enhetene sikrer at urettferdighet og ødeleggelse sprer seg over hele verden, øker smerten til alle undertrykte og diskriminerte grupper, som bønder, urbefolkning, kvinner, arbeidere, arbeidsløse, slumbeboere, etniske og religiøse minoriteter osv.

Vi blir stadig advart. ”Bankinstitusjoner er farligere for våre friheter enn stående armeer”, sa Thomas Jefferson. ”Se opp for det militærindustrielle kompleks”, sa Dwight D. Eisenhower. “Når fascismen kommer til Amerika, vil den være pakket inn i det amerikanske flagg”, sa Huey Long. Vi har sett det før og vi ser det nå. Men hører vi?

Ifølge forskerne, i alle fall det store flertall av dem, har vi liten tid på oss til å snu denne utviklingen. Eksemplene på at vi ikke klarer å demme opp for problemene er utallige. Mennesker lider i et samfunn som ødelegger naturen, for mennesket er selv en del av og avhengig av naturen.

Sosial- og kriminalstatistikkene viser at stadig flere faller utenfor systemene. De sosiale strukturene går i oppløsning. Stadig flere mennesker blir gjort til klienter i sitt eget samfunn, og individer opplever en økende følelse av fremmedgjøring i et samfunn der borgere blir til produsenter og konsumenter. Stadig flere mister troen på seg selv, de blir passive eller apatiske.

Mange føler seg maktesløse overfor de kreftene vi står opp i mot og den dimensjonen samfunnsdebatten i dag har tatt. Stadig flere føler seg fremmedgjort. Stadig flere bruker narkotiske stoffer eller ”lykkepiller” for å klare sin hverdag. Selvmordsraten blir stadig høyere.

Det er mange ting man kan gjøre for å bryte en ond sirkel og bli et skapende individ. Vi har alle et valg. Vi trenger kun å ha motet som skal til. Man trenger ikke å være spesielt utrustet eller ha gått mange år på skolen. Et vært menneske er godt nok utrustet. Dette selv om det gjerne bør være en samklang mellom intellekt og hjerte. Det må være mangfold, rom for forskjellige meninger og kritikk. Det må bygges opp en global grasrotinfrastruktur, som kan overføre makt og ressurser fra de store konsernene.

Basen til denne infrastrukturen eksisterer i stor grad. Hver organisasjon eller samfunn som kjemper for sin overlevelse er allerede, bevisst eller ikke, en av basene til denne infrastrukturen. For en tid siden var spørsmålet en hva dagens pågående globalisering var og hva konsekvensene av den ville være på dagsordenen. Deretter fulgte en rekke store demonstrasjoner og bølger med protester mot den nyliberale verdensorden.

Zapatistene, som har sin base blant maya-indianerne i den sørlige delstaten Chiapas i Mexico, ble et symbol på motstand verden over da de reiste seg 1. januar 1994 og tok kontroll over San Christobal de las Casas i Chiapas.Opprøret inspirerte folk over hele kloden. Dette ikke minst på grunn av at Subcommandante Marcos, den maskerte zapatist-lederen, framholdt at de ikke bare kjempet for rettighetene til mayaene i Chiapas, men er en del av en større kamp mot nyliberalistisk frihandelspolitikk og for global motstand og solidaritet.

Datoen for oppstanden i 1994 ble valgt for å falle sammen med stiftelsen av den nordamerikanske frihandelsavtalen, NAFTA, som er en handelsavtale mellom Mexico, USA og Canada som bare kunne gjøre livet verre for folk i Chiapas. Den rev ned alle restriksjoner på utenlandske investeringer, og åpnet Mexico for at de store selskapene kan utnytte det. Den lovet å fjerne avtaler i jordbruket, for slik å sikre storprodusentenes dominans.

Ifølge Naomi Klein, forfatteren av No Logo, ble zapatistene “teoretikerne for en ny bevegelse, en annen måte å tenke på makt, motstand og globalisering på.” “Zapatistene er ikke interessert i å styrte staten eller å kalle sin leder Marcos president. Om noe, ønsker de mindre statlig makt i livene sine.” “Målet deres er ikke å vinne kontroll, men å gripe og bygge selvstyrte rom der demokrati, frihet og rettferdighet kan blomstre.”

“Frie rom, født av land som er tatt tilbake, felles jordbruk, motstand mot privatisering, vil eventuelt skape motmakt til staten ganske enkelt ved å eksistere som alternativer,” skrev Klein.

I februar 1998, etter inspirasjon av zapatistenes opprør og deres globale opprop i 1995 møttes et mangfold av grasrotbevegelser fra hele verden i Geneve for å lansere et globalt koordinerings-nettverk for motstand mot den globale markedsliberalisme. Dette var fødselen for et nytt globalt verktøy mot kapitalisme og alle de som ødelegger levevilkårene for mennesker, dyr og natur.

Peoples Global Action (PGA), som nettverket ble kalt, skulle være en allianse for motstand mot den globale markedsøkonomi og solidaritet mellom mennesker over hele verden, et nettverk av nettverk, en bevegelse i bevegelsen. Det skulle være et verktøy for mobilisering av globale aksjonsdager mot kapitalisme under møter holdt av de nevnte organisasjonene og inspirere til andre former for aksjon og solidaritet, som for eksempel interkontinentale karavaner, lokale aksjoner, konferanser, seminarer og utveksling, utgivelser, osv. Man ønsket å bygge lokale alternativer mot globaliseringen.

Møtet i Geneve og opprettelsen av PGA kan på mange måter sies å være startskuddet til det som kom senere. Det ble rettet en global koordinering av motstand mot den globale markedsøkonomien og det ble gjennomført hundrevis av vel-koordinerte demonstrasjoner, aksjoner og gatefester på alle kontinenter mot G8 og WTO. Mange av gruppene og bevegelsene involvert i PGA har siden den gang vært en dynamisk kraft bak anti-kapitalist mobiliseringene som har funnet sted.

I følge PGA: ”Kapitalismen er komplisert og måtene å undertrykke på er mangfoldige. Svaret på hva som må gjøres må være like mangfoldige som den globale kapitalens ansikt. Dette svar bør innholde en type ulydighet som, i likhet med kapitalismen, er avhengig av våre hverdagsliv, men som til forskjell fra kapitalismen, innebærer glede og fellesskap for alle berørte.”

Inspirert av den raskt voksende antikapitalistiske bevegelse og en stadig krassere kritikk av den nyliberale verdensordningen som raste frem overalt oppsto en global grasrotinfrastruktur laget av millioner av autonome grasrotgrupper, som arbeider for en rettferdig verden og mot den nyliberale økonomien og politikken som dominerer verden i dag. Denne internasjonale bevegelsen, som bygget på horisontale og desentraliserte prinsipper, deltagerstyring og konsensus, tok på nytt opp de anarkistiske parolene.

WTOs ministermøtet i Seattle, Washington, i november/desember 1999 kom til å endre historien. På lik linje med Occupy Wall Street i 2011 ble dette utgangspunktet for en global kamp mot stat og kapital, og for en bedre verden for alle. Det som nå blir kalt for alter-globaliseringsbevegelsen ble skapt og kampen for en bedre verden fikk vind i seilene.

Titusener av mennesker møttes for å vise sin motstand mot WTO. Gjennom å vise motstand mot noen av planetens mektigste selskaper klarte disse aktivistene med full suksess å stanse WTOs ekspansjonistiske agenda. Verden over var mennesker misfornøyd med den politikken som ble ført, den som gjør de rike rikere og alle andre fattigere og som samtidig ødelegger våre alles livsgrunnlag og fremtid: miljøet.

Det var under gatekampene under Seattle-konferansen i 1999 at man fant ut at det ville være helt grunnleggende med et globalt grasrotkommunikasjonsnettverk, som for eksempel Indymedia (IMC), som ble skapt der og da, ettersom mediene stadig mer har blitt propagandaorgan for den ny eliten, med politikernes løgn og fanteri.

Da media ofte har tette bånd til/eies av de samme aktørene som tjener på den nyliberale utbyttingen er det ikke overraskende at de såkalte antikapitalistiske demonstrasjonene ble fremstilt på et forvrengt vis.

De kommersielle mediene har all interesse av å prøve å villede de som ikke demonstrerer, fremstille demonstrantene som bråkmakere man ikke kan ha noe til felles med.

Når det gjelder demonstrantene selv, skal de skremmes fra å delta via truende oppslag om politiets forberedelser og hva de kan forvente hvis de deltar. Og skulle de likevel delta: politiets batonger i bakhodet og stempel som “terrorister”.

I media blir alle demonstranter konsekvent omtalt som ” globaliseringsmotstandere”. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg hva slags fiendebilde som bygges opp og hvordan den varierte massen av demonstranter med et trylleslag er forvandlet til ansiktsløse upolitiske og terroristiske voldsfanatikere som må angripes (“angrep er beste forsvar”). Det er dokumentert til gangs at politiet under flere demonstrasjoner har infiltrert og provosert fram bråk.

Takket være alternative medier ble bilder, filmer og vitnemål om dette tilgjengelig på internett, noe som muligens er en av årsakene til at det største alternative medienettverket Indymedia ble angrepet og raidet flere ganger i forskjellige land for å fjerne dokumentasjon av politivold og -provokasjon.

Uansett fortsatte opprøret mot den nyliberale verdensorden. På tross av en mer usikker verden, strengere lover og hardere reaksjoner, har ikke folk gitt opp å tro på en bedre verden. World Social Forum (WSF) ble for første gang holdt i Porto Alegre, Brasil, i januar 2001. Deretter fulgte dannelsen av regionale forumer, slik som European Social Forum (ESF) og dernest nasjonale forumer, slik som Norges sosiale forum (NSF).

Det ble avholdt store demonstrasjoner mot elitens toppmøter og sannferdig informasjon kom ut til folket. Men så kom noe som kom til å endre alt. Bush administrasjonens seier i USA og den 11. september 2001, som ble brukt til å gå til motangrep mot alle ”positive” grasrotbevegelser og -krefter. Bush erklærte korstog mot Islam og krigen var i gang.

Verden forandret seg drastisk i etterkant av den 11. september 2001. Aldri har vår verden vært mer skremmende. Både USA og Israel truet med å bruke atomvåpen mot Irak, selv om de begge på forhånd visste at Irak ikke hadde noen masseødeleggelsesvåpen. Afghanistan krigen og den senere Irak krigen var fra første øyeblikk illegale imperialistiske kriger om kontroll over olje. Uansett hvor mange som protesterte mot krigen så hjalp det ikke. Bush administrasjonen var urokkelige i sin sak.

De ihjelklemte kroppene i ruinene av WTC ble med andre ord brukt for alt de var verdt. De ble brukt for å sikre seg militærbaser i tidligere Sovjetstater, sikre olje- og gassressurser, kue såkalte “bandittstater”, bygge rakettskjold, trekke seg fra internasjonale avtaler, bombe fattige land og innsnevre demonstrasjons- og ytringsfriheten verden over. Og det var ikke bare USA som utnyttet det. Overalt utnyttet makthaverne det for å sikre egne interesser.

Norge kastet seg med en gang på panikkbølgen etter terrorangrepene i New York. Få dager etter angrepene ble det vedtatt en “provisorisk anordning om forbud mot finansiering av terrorisme,” på initiativ av UD.

Terroristiske handlinger ble her definert som “ulovlig bruk av, eller trussel om ulovlig bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål”. En vag definisjon som åpner for å definere enhver som våger å protestere mot status quo som terrorister.

Justisminister Dørum fulgte opp med et forslag til terrorlov som gjorde mange skeptiske. Kritikken som gikk igjen hos de fleste var at forslagene til terrorlov var “unødvendige”, altfor “vidtfavnende” og ville ” kriminalisere demonstranter.”

Ikke bare vil man risikere å bli stemplet som “terrorist” om man ønsker å protestere mot at 19.000 barn dør hver dag på grunn av ulandsgjeld, men “terrortrusselen” vil sannsynligvis være hovedargumentet når man eventuelt skal rettferdiggjøre strenge sikkerhetstiltak og innskrenkninger, noe som ble gjort ved hvert eneste toppmøte siden den 11. september, og sikkerhetstiltakene er blitt mer og mer ekstreme fra møte til møte. Dette i takt med medias stadig større og større demonisering av demonstrantene.

Om ikke 911 var sjokkerende nok, så var USAs og den nylig innvalgte Bush administrasjonens reaksjoner det. USA ble via Patriot Act I og II en politistat, og deretter erklærte Bush i en tale til USAs folkevalgte forsamling den 20. september at “Vår “krig mot terror” begynner med al-Qaida, men den stanser ikke der. Den vil ikke slutte før hver terroristgruppe av global rekkevidde har blitt funnet, stoppet og slått.” Deretter gikk man til krig mot Afghanistan.

Og som om ikke dette var nok, så begynte trommene å slå for en krig mot Irak. Desperate som vi var reiste vi til Irak for der å fungere som levende skjold for kanskje å kunne beskytte vannrenseanlegg, elektrisitetsverk oa. Men krigen, også kjent som Shock and Awe, fant ubønnhørlig sted, og det med katastrofale og grusomme metoder og resultater.

Irak ble fylt av destruktiv vold og hat. USA privatiserte hele landet, noe som fikk Naomi Klein til å skrive boka “Sjokkdoktrinen”, og den største korrupsjonen i verdenshistorien fant sted.

I etterkant av den 11. september og drapet i Genova (G8-møtet) ble det spådd at den “prodemokratiske”, “antikapitalistiske”, bevegelses tid var over. Genova ble av noen sett på som både toppen og slutten; toppen fordi 300.000 mennesker deltok og slutten på grunn av statens ekstremt voldelige reaksjon i etterkant av den 11. september.

Høsten 2008 brøt store deler av det internasjonale finansmarkedet sammen og verden gikk inn i en økonomiske krise som ikke har vært sett siden depresjonen på 1930-tallet. Konsekvensene av denne krisen har ført utallige inn i arbeidsledighet eller prekære arbeidsformer samtidig som innstramningstiltakene i de mest utsatte landene rammer hardest fra bånn opp.

Store folkelige opprør som protester mot undertrykkelse i arabiske land, Indignados i Spania, Occupy i USA, og ikke minst voldsomme reaksjoner på EUs krav til strukturtilpasninger i Hellas, har oppstått i kjølvannet av krisen. På Island har det ført til regjeringsskifte, flere folkeavstemninger om tilbakebetaling av gjelden og en ny grunnlovsforsamling bestående av vanlige folk.

Alter-globaliseringsbevegelsen, som fikk et knekk om baugen i midten av 2000-tallet, har etter den arabiske våren (Tunisia og Egypt), den søreuropeiske sommeren (Hellas og Spania) og den amerikanske høsten (Occupy bevegelsen), på nytt litt aktiv og er mer oppegående enn noen sinne.

Men erfaringer har vist at det ikke holder med demonstrasjoner. Både Henry David Thoreau og James Goodman skrev om sivil ulydighet. I prinsipprogrammet til PGA står det: ”Et opprop om direkte aksjon og sivil ulydighet, støtte til sosiale bevegelsers kamp, fremme former for motstand som maksimerer respekt for liv og undertrykte folks rettigheter, samt oppbyggingen av lokale alternativer til den globale kapitalismen.”

I likhet med de kreftene vi står overfor må vi koordinere oss globalt og sette press på, hvis ikke velte, den globaliserte orden, bestående av de mektigste og rikeste i verden, som konkurrerer seg i mellom, men som tjener på det bestående systemet og vil gjøre alt for å bevare og øke sin makt.

Mange ting i tiden viser oss at det er på tide å tenke nytt rundt måten vi bygger opp samfunnet vårt på. En lett løsning synes å være å nedsette et grønt klimadiktatur. Hvorfor skal vel folk få kunne velge vedrørende jordas overlevelse eller ikke. Hva med neste generasjon – hvilket valg har dem? Det er kun det at makt har det med å korrumpere de som har den.

Ringen i Ringenes herre beskriver dette forløpet. Poenget er at ingen må ha så stor makt. Makt formørker sinnene. Ringen blir derfor destruert, noe Gollum ikke klarte, men som de to hobittene klarer. Løsningen er derfor ikke et grønt diktatur, men folkelige råd som tar demokratiske valg på folkets vegne og i folkets interesser.

Det dreier seg lite om lokale gjøremål, hvor man sammen med naboene kan forandre sitt nærmiljø. I dag dreier det seg stadig mer om globale hendelser som får lokalt utslag. Men stadig flere mennesker er involvert i disse prosjekter, som på mange måter er å utøve sin borgerplikt i et demokratisk samfunn, det å engasjere seg i samfunnsspørsmålene.

I likhet med de kreftene vi står overfor må vi koordinere oss globalt og sette press på, hvis ikke velte, den globaliserte orden, bestående av de mektigste og rikeste i verden, som konkurrerer seg i mellom, men som tjener på det bestående systemet og vil gjøre alt for å bevare og øke sin makt.

Ingen ytre revolusjon kan alene skape en ny sivilisasjon. I for lang tid har vi opplevd at den ene blodige revolusjonen etter den andre styrter det gamle regimet, men at man ikke er i stand til å skifte til noe som er bedre. Den gamle samfunnsorden gjenskaper kun seg selv i etterkant av revolusjonen. Forskjellen er kun at det har kommet til noen nye ansikter.

Vi blir nødt til å stanse ballen som synes ustoppelig å rulle videre i et stadig høyere tempo. Vi blir nødt til å transformere den slik at den ikke lenger vil utgjøre en trussel mot vår arts og vår verdens overlevelse.

Det er urealistisk å tro at vi kan klare å endre dagens verden. Samtidig er det totalt urealistisk å tro at dagens samfunnsform vil klare å takle de samfunnsproblemer vi nå står overfor, og da især med hensyn til de klima-mål vi blir nødt til å nå og de samfunnsendringer vi da kommer til å måtte få gjennomført.

Den eneste overlevelse vi har er at vi gjør det umulige mulig ved å skape en ny samfunnsorden. Dette på grunn av at den andre løsningen, det å bare la ting skure og gå, vil være et totalt nederlag som vil være katastrofalt for jordas og menneskehetens fremtid. Revolusjon er ikke en ting for drømmere og idealister, men en ren og skjær nødvendighet.

Vi må stanse dem fra å utføre destruktive handlinger mot planeten, samtidig som vi må vise dem at vi også vil deres eget beste. I følge Harold Pinter er vi forpliktet til å gjøre hva vi kan for å skape en bedre verden, ikke minst for å bevare menneskehetens verdighet.

Vi må arbeide imot maktovergrep, undertrykking og utbytting og aktivt motarbeide alle former for vold og skadeverk i vår kamp for en annen og mer rettferdig verden. Vi må styrke det mangfold og kreativitet som eksisterer, ikke minst blant urbefolkningene.

Vi må rette skytset mot markedsliberalismen og den konsentrasjonen av makt og ressurser som i dag dominerer verden og arbeide for å redusere makten til stormaktene og de store flernasjonale selskapene.

Vi må konvertere fra krigs- til freds-produksjon og fra forurensende- til bærekraftig industri. I stedet for krig må vi ha diplomati og i stedet for forurensing må vi ha bærekraft.

Vi må støtte opp under den globale grasrotinfrastrukturen, bestående av sentre som diverse kollektiver og sosiale sentre, samt nettverk som PGA og WSF, som arbeider mot de sentrale maktstrukturer og overføre ressurser fra de store selskapene.

Men her er det ikke nødvendigvis tale om en ytre revolusjon, som kanskje kun vil forverre situasjonen, men en indre omveltning hvor vi oppnår en ny, høyere og mer opplyst bevissthet. Vi må med andre ord transformere hele den måten vi ser samfunnet og verden på og skape noe nytt.

Det vi trenger er en indre revolusjon som gjør at vi klarer å overvinne frykten og gjør oss i stand til å åpne oss for universets vitale eliksir og dermed bli i stand til å skape en sivilisasjon bygget på rettferdighet, likeverd, solidaritet, frihet, bærekraft og fred.

Vi har beveget oss gjennom barndommen, blitt ungdom og trer nå inn i voksen alder. Vi er som ungdom som med alle midler forsøker å beseire vår felles mor, som vi alle er fullstendig avhengige av. Mens ungdomstriden bærer preg av opprør vil den kommende tiden bli preget av modenhet, balanse og harmoni.

Vi har utviklet oss via flere stadier og har nå dannet en global sivilisasjon. Vi alle befinner oss i det samme globale fellesskapet. Vi må derfor fjerne all frykt og i stedet åpne oss for hverandre. Vi må ha en spirituell oppvåkning. Bare i dette vil det ligge en enorm kraft og et enormt potensiale.

Men samtidig som vi må kurere de “sivilisasjons-sykdommene” vi har pådratt oss må vi smelte sammen med de andre sivilisasjonene som har utviklet seg, og til sammen danne en global sivilisasjon preget av rettferdighet, respekt, likeverd, solidaritet, frihet, fred og bærekraft. Dette samtidig som vi beholder vår egenart og unike egenskaper.

Samtidig som vi endrer samfunnet må vi også utvikle oss spirituelt. Vi må lytte på hverandre og på naturen for på den måten å oppnå en høyere selvinnsikt. I tillegg til den ytre revolusjonen trenger vi med andre ord en spirituell oppvåkning som gjør oss i stand til å leve i harmoni med hverandre og med naturen.

Sannhet, rettferdighet og fred, for ikke å nevne solidaritet, kjærlighet og empati, eller frihet under ansvar, er idealer vi alle kjenner. Flere av dem har generasjonene før oss kjempet for. Det har vært blodige slag og flere har ofret sine liv.

Noen av idealene har nådd et høyere stadium enn andre. Noen står sterkere i dag enn tidligere. Noen står sterkere i en kultur enn i en annen. Men vi bør alle etterstrebe dem, ettersom menneske bør forsøke å utvikle seg den rette vei, til et mer harmonisk samfunn og en fredeligere sivilisasjon. Vi må kjempe for å beholde det såkalte menneskelige ved oss.

Jeg må være oppriktig. Det er lett å gå seg vill blant de kreftene som nå manifesterer seg. Det blir et ytre fokus. Men man må ikke bli blendet. Vi er fakkelbærerne og skal vise vei til den nye sivilisasjon.

Jeg holdt på å bukke under av det ytre fokus, alle lidelser og smerte, som i dag viser seg som åpne sår, som tørre drikkekilder uten vann, som krymper seg av solens hete. Jeg mistet veien, blind av hat mot de kreftene som forårsaker dette til mine nærmeste, mine søstre og brødre, som alle deler det samme utspring, det samme blod.

Vi er som sider i en bok, for å forstå helheten, hvem vi er, må man ha lest hele boka. Vi er ikke isolerte fra hverandre, men knyttet til hverandre gjennom sterke bånd. Vi er som virvler i den enorme flod.

Kjernen som alltid har beskyttet meg opphørte og frykten og oppgittheten fikk sneket seg inn. Men jeg ble påminnet om hvor vi kommer fra og hvor vi går hen, og jeg ble vekket lik en saltstøtte, til live igjen.
Det er på denne måten kreftene i verden fungerer. De forsøker å stanse oss gjennom å blende oss slik at vi mister retningssansen. Vi må kunne takle det som kommer oss i møte og ikke miste vår felles kjerne. Vi må ikke igjen la oss lede og følge den gale sti, men være kritiske og handle med omhu.

Det er den femte dimensjonen som skal fylle de andre fire med innhold, som nå står for tur. Døren har allerede blitt åpen og står på vidåpent gap. De fire første dimensjonene, som gir rom og tid, lager grunnlaget for materialismen. Nå kommer det åndelige innhold, det som har ligget og ventet på at jordens folk skal bli modne.

Men inn i den femte dimensjon går vi med tomme hender. Der er det andre verdier og lover som gjelder. Vi kan ikke vandre inn alene, uten å forsikre oss om at portene står åpne og tilgjengelige for dem som kommer etter oss. Vi er alle stjernestøv, med noe av hemmeligheten i hver og en av oss. Det er klodenes kamp, en kamp mellom sivilisasjoner, som nå endelig har blitt utropt.

Nettet er ved å snøre seg sammen om oss. Fascismen først og fremst representert ved USA og de multinasjonale selskaper, samt de regjeringer i verden som i sin underdanige grådighet har nedlatt seg å følge retningen, har med alle slags metoder forsøkt å forhindre oss i å tre inn i det åndelige fellesskap, inn i den åndelige dimensjonen. Irak, sivilisasjonens vugge, ble angrepet og nærmest utslettet. De forsøkte å ødelegge kraftsenteret, menneskehetens hukommelsesvev.

Verdenseliten har sperret veien for lyset i for lang tid, spredt mørke over hele horisonten, men de har blottstilt seg og er klare for hugg. Lik en okse skal dyre knele før det faller. Og sola skal igjen skinne i alle tusener av hjem, over vann, jord og himmel, som dugg for sol vil det hele forsvinne når folk igjen ser klart og hører på sine hjerter, for deretter igjen å følge retningen.

Frykten, terroren, både fra oven og neden, både fra stater og terrorister, har gjort lite annet enn å mette de blodtørstige selskapene, industriherrene og finanskapitalen. Nå har tiden atter på ny kommet. Endringen kommer før vi vet ordet av det.

Det dreier seg ikke lenger om et filosofisk spørsmål om hvor vidt vi ønsker mer eller mindre frihet og om hvordan demokratiet skal fungere, men om vi, hele jordens mennesker, for ikke å nevne naturen, er i stand til å tåle mer. Naturen vet å si fra når det gjelder. Naturkatastrofer blir et stadig hyppere problem.

Endringen kommer før vi vet det. Man har ikke sett løsningen for bare hindringen, ikke sett skogen for bare trær. I for lang tid har de mørke kreftene fått turet fram og kuet menneskene. For lenge har de tyrannisert oss med grenseløs barbari som har traumatisert oss og fått oss til å frykte. Noen har gjemt seg i seg selv, andre har mistet veien, mens andre igjen har kjempet mot den overlegne makt.

Bevegelsen, som kom på arenaen etter zapatistenes kamp på midten av 1990-tallet og de enorme demonstrasjoner fra og med Seattle i 1999, har klart å oppnå mye gjennom kunstneriske og kreative uttrykk, men vi må benytte oss av alle tenkelige strategiske metoder.

Det første vi trenger å gjøre er å transformere samfunnet. Det er ikke kun de fattige som lider, foruten de rike, som har mistet seg selv i sitt begjær etter makt. Verden er full av strukturell og direkte vold – ikke minst i statlig regi.

På mange måter dreier det seg ikke kun om å diskutere dagens problemer eller å markere motstand, men å bygge opp alternativer. Rettferdighet er et ideal som sjeldent blir utvist i praksis. Men kun det at vi har begrepet forteller noe om menneskeheten.

Sammen må vi fjerne de kreftene som holder oss nede. Vi trenger ikke kun et nytt parti, men en fornyelse av vår sivilisasjon i sin helhet. Vi må danne revolusjonære forsamlinger og råd rundt om på planeten, som samarbeider for felles beste. Det er i fellesskap vi finner de beste løsningene.

Det er nå på tide at jordens flittige maur, kunstnere av alle slag, kreative sjeler og urbefolkninger over hele verden, står side om side og viser vei inn i det nye og ukjente. De sosiale bevegelsene for rettferdighet, sannhet, fred og miljø er sterke og vi gir oss ikke! Sammen fremmer vi alternativer som står i kontrast til dagens destruktive tendenser. Husk: Samhold gir styrke!

“We are talking only to ourselves. We are not talking to the rivers, we are not listening to the wind and stars. We have broken the great conversation. By breaking that conversation we have shattered the universe. All the disasters that are happening now are a consequence of that spiritual ‘autism.’”

– Tomas Berry

“Det er ikke et tegn på god helse å være vel tilpasset et sykt samfunn.”

– Jiddu Krishnamurti.

“Tvil aldri på at små grupper av tenksomme, engasjerte mennesker kan forandre verden. Faktisk er de de eneste som noensinne har forandret noe.”

– Margaret Mead

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: