Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Mali – En ny krig i vente?

Posted by Fredsvenn den januar 15, 2013

Mali rebels speak to Al Jazeera

‘West created conditions for Islamists to take over in Mali’

Mali special report

Mali’s interim president promise all out war against Arabs islamic Rebels in the north

Continued destruction of Mali shrines called ‘war crime’

Mali music threatened by war

Musikk:

BilderBilder

Next Stop Mali?

The threat from Mali

America’s Shadow Wars in Africa

Mali’s Tuareg-Uranium Conspiracy

Ørkenmysteriet

Mali, som nå omtales som ”Vest-Afrikas Afghanistan”, har stått overfor statskupp, opprør i nord og tørkekatastrofe tidligere, men aldri samtidig slik som i begynnelsen av 2012.

Tuaregopprøret i Mali i 2012 (fransk: Rébellion touareg de 2012), også kalt Azawad-krigen (La guerre de l’Azawad), er et pågående separatistisk opprør startet den 17. januar 2012 i Azawad-regionen av tuareger og andre folkeslag i Sahara mot den maliske regjeringen.

Opprøret ledes av den nasjonale bevegelsen for Azawads frigjørelse (MNLA), som består av tidligere opprørere og et stort antall tuaregsoldater som har vendt tilbake til Mali etter å ha sloss enten for det nasjonale overgangsrådet eller den libyske hæren i borgerkrigen i Libya. En annen tuaregisk opprørsgruppe er den islamistiske Ançar Dine.

Den 21. og 22. mars ble det utført et militært statskupp ledet av kaptein Amadou Sanogo mot den folkevalgte presidenten Amadou Toumani Touré, som siden 2012 hadde vært landets president. Opprørerne hevdet kuppet ble utført av på grunn av Tourés manglende evne til å hanskes med tuaregopprøret. Malis grunnlov ble først suspendert, men ble gjenopprettet den 1. april.

Før kuppet hadde opprørerne inntatt en rekke mindre byer, men etter kuppet, som dermed kan påstås å ha virket mot sitt mål, har opprørerne hatt stor militær framgang, og de tre store byene i Azawad, Kidal, Gao og Tombouctou, ble inntatt av MNLA og Ançar Dine fra den 30. mars til den 1. april.

Den 24. mars uttalte Comité National pour le Redressement de la Démocratie et la Restauration de l’États forman Amadou Sanogo at han ville forhandle med opprørerne. Forhandlingene skal ha funnet sted i Burkina Faso under Den vestafrikanske økonomiske og monetære unions oppsyn.

Den 5. april, etter å ha inntatt Douentza, erklærte MNLA en våpenhvile, og hevdet de hadde nådd sitt mål om et uavhengig Azawad. Hvem som faktisk har kontrollen i områder, er i stor grad usikkert. Dagen etter ble området formelt erklært uavhengig, men er ikke anerkjent av noen andre stater.

Tuaregene er et berbersk nomadisk folkeslag med en estimert befolkning på 5,7 millioner i flere nordafrikanske land, inkludert omtrent sju prosent av Malis befolkning på 14 millioner, som mener de har blitt politisk marginalisert av befolkningen sør i Mali. Tuaregene har tidligere også gjort opprør i Niger og Mali i 1916-17, 1962-64, 1990-95 og 2007-9.

Malis utenrikspolitiske orientering har i økende grad blitt pragmatisk og pro-vestlig. Siden demokratiets innføring i Mali 2002 har forholdet til Vesten, ikke minst USA, forbedret seg selv om landet har et langt og vanskelig forhold til den tidligere kolonimakten Frankrike.

I 2007 brøt dermed det femte tuaregopprøret ut. Startskuddet gikk i Niger da Mouvement des Nigériens pour la justice (MNJ) angrep militærposter og utenlandske gruveinteresser ved Arlit i den nordvestre delen av landet. Arlit sitter på toppen av en femdel av verdens uranreserver, bokstavelig talt en skattkiste for de utenlandske gruveselskapene og sentralmakten i landet. Tuaregene som ellers befolker området mener de ikke har fått sin skjerv i denne naturrikdommen.

Etter noen måneder spredte seg opprøret til Mali. Samtidig gjenopptok salafistene, som nå hadde trykket al-Qa’ida-stemplet til eget bryst, sine kidnappingsaksjoner. De startet også en kampanje av dødelige bombeangrep andre steder i Algerie. I desember 2007 ble 37 mennesker drept i en bilbombe mot FN-hovedkarteret i Algiers.

I løpet av de påfølgende to år ble grenseområdene mellom Mali, Niger, Algerie og Libya stadig portrettert som et lovløst sted for terrorister, menneskesmuglere og rasende tuaregkrigere. Både i Mali og Niger oppstod, og gikk til grunne, flere opprørsfraksjoner. Disse fraksjonenes bånd til salafistene i AQIM er svært dårlig dokumentert, men det har ikke hindret regionale myndigheter å bruke «kampen mot terror» som et påskudd mot disse gruppene.

Flere av landene i regionen anklaget også Libya for å trene og tilby asyl til ledere for disse fraksjonene, og det var også til sist oberst Muammar Gaddafi som fikk maliske og nigerske tuaregledere til forhandlinger med sine respektive regjeringer i 2009.

Derfor var det heller ingen overraskelse at tuareger, muligens både libyske og andre, ble en del av Gaddafis forsvar under opprøret i 2011. Fredssamtalene i 2009 hadde også sikret obersten noe godvilje i blant annet Niger og Burkina Faso. Begge landene som ble nevnt som mulig fluktrute for Gaddafifamilien da opprørerne, med god hjelp av Nato, så ut til å vinne kampen om Libya.

Nye kidnappinger av turister og gruvearbeidere på senhøsten i fjor, og nye kamper mellom den maliske hæren og tuaregopprører nå, tyder på at konflikten langt fra er over. Uansett innflytelsen fra Libya så er årsakene til konfliktene, marginaliseringen av tuaregene og den hardhendte antiterrorstrategien på tvers av Sahara, der fortsatt.

Den 22. mars 2012 utførte tuareger, som ikke likte hvordan man taklet tuaregopprøret, et militærkupp og erklærte regjeringen oppløst og grunnloven tilsidesatt. Den 6. april 2012 erklærte tuaregiske opprørere fra National Movement for the Liberation of Azawad (MNLA) opprettelsen av en ny stat, Azawad. Kuppet ble etterfulgt av internasjonal fordømmelse og sanksjoner. Den 6. april gikk juntaen via forhandlere fra Economic Community of West African States (ECOWAS) med på å trekke seg mot at sanksjonene opphørte. En overgangsregjering ledet av parlamentstaler Dioncounda Traoré ble etablert.

Kort etter ble de tuaregiske separatistene satt på siden av islamistiske grupper med forbindelse til al-Qaeda og endte sine krav om løsrivelse. Mali blir nå ledet av en interimregjering ledet av tidligere statsminister Dioncounda Traore. Planer om å gjeninnta området med internasjonal støtte blir formulert. Man vil deretter avholde valg.

Malis president mener nå at det ikke er ett sekund å miste i kampen for å jage bort ytterliggående islamister fra den nordlige delen av landet. «Vi må ikke miste ett eneste sekund. Dette er en nødsituasjon, det er et kappløp mot tiden», sa Malis president Dioncounda Traore under et møte i Malis hovedstad på fredag, hvor også Nigerias president Gooduck Jonathan, AU-sjef Nkosazana Dlamini-Zuma og flere høytstående europeiske diplomater, inkludert Italias tidligere statsminister Romano Prodi, deltok.

EU har erklært at situasjonen er en trussel mot Europa. «Denne situasjonen utgjør en umiddelbar trussel mot Sahel-regionen, samt mot Vest- og Nord-Afrika og mot Europa», het det i en felles kunngjøring fra EU-ledere, ifølge Reuters. Frankrikes president François Hollande har gitt sin fulle støtte til en militær intervensjon og mener den bør skje raskt.

«Både Malis naboland og vestlige land er oppsatt på å jage islamistene bort. Frykten er at området skal bli en ny trygg havn for al-Qaida. De nye makthaverne har ødelagt flere historiske graver som står på FNs verdensarvliste, i tillegg til at de har innført strenge sharialover. Kvinner uten hodeplagg blir pågrepet, mistenkte tyver får hender amputert og ugifte par risikerer å bli steinet», står det å lese i VG.

FNs sikkerhetsråd har vedtatt en resolusjon som gir vestafrikanske land 45 dagers frist til å legge fram en plan for en militær intervensjon som skal drive separatistene fra makten og afrikanske og europeiske ledere planlegger en militær intervensjon. Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS har varslet at den vil kunne sende 3.000 soldater til området. Også EU har sagt seg villig til å gi «omfattende støtte» til operasjonen, blant annet ved å trene Malis militære styrker. Malis president takket både presidenten for Den afrikanske union, FN og Frankrike for støtte under møtet på fredag.

Afrika-ekspert Mats Utas ved Nordiska Afrikainstitutet er skeptisk til en militær intervensjon. Han mener at verdenssamfunnet i stedet bør forsøke å forhandle med islamistgruppa Ansar al-Din.

The crises in and around Mali are shaped by an intersection of trends: food insecurity and desertification linked to climate change; an incomplete transition to democracy and a growing population of young people with poor employment prospects. With its government debilitated by a coup, the Malian political system is unable to maintain its reach into the north where militant, foreign-sponsored radical Islamist are in control. In addition, the region is in the grip of a major food crisis.

Mali matters for two reasons. First, the country is not the isolated place of myth that the Timbuktu legend implies. Its political crisis is a threat to stability in the region. Second, instability combined with the food crisis have together had acute humanitarian consequences. Aid agencies are struggling to meet basic needs. Mali’s industries of gold and cotton are doing comparatively well, mainly because they’re located in the south where things are relatively calm. Mali needs to fund its transition back to civilian rule through elections and retake the northern desert. Stability in Mali, as the third biggest producer in Africa, is important for the global gold market; the gold miners operating in the country; and to a lesser extent, the cotton market.

Til en viss grad kan man si at statskuppet og opprøret i Mali er en utilsiktet konsekvens av krigen i Libya. Utilsiktet fordi knapt noen av de landene som bidro i krigen mot Ghadafi, tenkte på mulige konsekvenser for nabolandene. Dette sier mye om hvor lite vi bryr oss om land som ikke ligner på oss selv eller har viktige naturressurser – og om hvor vanskelig det er å løse politiske og sosiale problemer med militærmakt.

Mali – Wikipedia

Forbereder militær intervensjon i Mali

2012 Malian coup d’état

Amadou Toumani Touré

National Movement for the Liberation of Azawad

Mali Islamists destroy tombs in Timbuktu

International leaders push for military intervention in Mali

African leaders meet over resolution to take back Mali’s north

EU to plan military training mission for Mali

EU Foreign Ministers Agree on Military Deployment in Mali

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: