Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

50 % av all mat kastes

Posted by Fredsvenn den januar 24, 2013

Den nye britiske sjokk-rapporten “Waste Not Want Not: Agri-Food Waste Solutions for a Hungry World” fra Institution of Mechanical Engineers (IME) viser at opptil to milliarder tonn mat, eller nesten halvparten av all mat som produseres i verden, blir kastet.

Vi lever i en verden hvor så mange lider av sult, og mye av maten som går i bosset kjøpes på det internasjonale matmarkedet. Over halvparten av maten vi kaster er helt fin. Opptil 30 prosent av grønnsakene i Storbritannia høstes ikke på grunn av sitt utseende.

Det medfører store globale miljøproblemer når mat reiser rundt halve kloden bare for å bli kastet. Produksjon, transport, emballasje, avfall, arealforbruk og ødeleggelse av naturmangfold, samt mengden av CO2 utslipp og bruk av kjemikalier det medfører, tilsier at matsløsing handler om mer enn et etisk problem. Det nyttbare matsvinnet i husholdningene tilsvarer klimautslipp fra like mye som 25 prosent av bilparkens utslipp.

I rapporten blir det understreket at all maten som kastes innebærer et enormt sløseri med knappe ressurser som jordbruksareal, vann og energi. Totalt 550 milliarder kubikkmeter vann, blir brukt til å dyrke avlinger som aldri spises, noe som ettersom behovet for vann til matproduksjon kan øke til 10.000-13.000 milliarder kubikkmeter innen 2050. Det er 2,5-3,5 ganger mer enn den totale mengden ferskvann menneskeheten bruker i dag.

Det er et paradoks at vi sløser med varer som vi er avhengige av for å leve. Rapporten trekker frem dårlig infrastruktur og lagringsmuligheter, for strenge best før-datoer, få-med-på-kjøpet-tilbud og forbrukernes kravstorhet, som noen av drivkreftene bak denne enorme sløsingen. I tillegg kommer at maten vi kjøper er for billig og at produsenter og butikker tjener på at vi kjøper stadig mer mat.

De enorme mengdene mat som havner i søpla hvert år, viser at jordkloden er i stand til å fø svært mange mennesker. Et anslag er at vi produserer nok mat til 12 milliarder. Dette samtidig som nær en milliard mennesker sulter eller lider av underernæring. Dette vil si at vi står overfor et gigantisk folkemord kun med den forskjell at det ikke retter seg mot en spesiell folkegruppe.

Det er helt avgjørende at vi klarer å gjøre noe med denne sløsingen. Både av hensyn til miljø, ressursutnyttelse og økonomi. «Dette er mat som man kunne bruke til å brødfø verdens økende befolkning, i tillegg til de som sulter i dag», sier Tim Fox, som leder for avdelingen for energi og miljø ved instituttet, i en pressemelding.

Som reaksjon på sløseriet har en rekke matkastingsarrangement i de senere årene funnet sted rundt om i europeiske byer. En ivrig ildsjel i forbindelse med flere av disse arrangementene er den engelske mataktivisten Tristram Stuart, som under det kjente navnet «Feeding the 5000» forvandler fullverdig mat og råvarer på vei til søppelkasser til velsmakende delikatesser.

Tristram er også en populær og inspirerende fordragsholder og har skrevet boken «Waste, Uncovering the Global Food Scandal», hvor han skriver om det globale, skandaløse matproblemet. Fokuset hans er hvordan mat som ellers ville blitt kastet grunnet dato eller skjønnhetsfeil, kan bli forvandlet til deilig retter.

Norge

I Norge kaster vi utrolige 300.000 tonn spiselig mat i året. Det representerer en verdi på 18 til 20 milliarder kroner. En norsk husholdning kaster over en fjerdedel, eller opp til 57 kilo per person, av all mat de kjøper i året. Norsk matsvinn tilsvarer i følge Østfoldforskning utslipp fra 160.000 personbiler.

Hovedårsaken er datostemplinger – enten at utsendelsesdatoen til butikkene ikke blir overholdt, eller at best før-datoen er utgått. Vi har et overforsiktig holdbarhetssystem der datoene blir fastsatt med svært lang sikkerhetsmargin. Baksiden av medaljen er at enorme mengder god mat kastes hver dag.

Vi må ha et regelverk som regulerer håndtering av mat i størst mulig grad sikrer at god mat ikke kastes. Vi trenger et bedre merkesystem, eller aktiv folkeopplysning slik at folk forstår at “best før” ikke betyr det samme som “dårlig etter”. Det er kun et kvalitetsstempel, og noe helt annet enn “siste forbruksdag”. I tillegg bør butikker bør ha en resthylle for varer som er i ferd med å gå ut over datostemplingen.

De fire store matvarekjedene i Norge har stor påvirkningskraft og er blant de største reklamepusherne her i landet. Disse tjener på at vi kjøper stadig mer mat ettersom produsenter ofte får støtte ut fra hvor mye de produserer. Vi betaler ikke de reelle kostnadene det innebærer å produsere mat. Vi betaler bønder ganske dårlig, og vi betaler ikke for miljøkostnadene.

Kjøper man derimot kvalitet, tar man også vare på maten. En positiv trend i dag er at folk begynner å bli bevist på hva man kjøper. De smarteste produsentene og kjedene er de som dyrker denne trenden, slik at forbrukerne begynner å handler passe mengde.

Mengden bioavfall, populært kalt matavfall, som kastes blir sendt til forbrenningsanlegg for å dekke forskjellige formål. Vesar frakter flere hundre tonn med bioavfall fra husholdninger til Norsk Biogassubstrat, et flytende råmateriale for produksjon av metangass som kan brukes som drivstoff for kjøretøy, i uka.

Det er hovedsakelig produksjonsavfall fra storkjøkken, restauranter og hoteller som samles inn og sendes hit. I tillegg kommer det mye fullt spiselig mat fra næringslivsindustrien.

I gamle dager ble maten omgjort til grisefôr, men på grunn av nye EU-regler ble det en stans på dette. Trøsten er imidlertid at maten nå omgjøres til biogass og gjødsel. Gassen brukes blant annet på rutebussene som kjører i Fredrikstad.

Norsk Biogassubstrat på Rygg i Tønsberg er et av selskapene som utvinner biogassubstrat. Hele 150 tonn biosubstrat blir sendt til Fredrikstad, hvor det blir gjort om til biogass som blant annet brukes til å utvikle biodiesel, som driver kommunale biler og en busspark, i uka. Totalt blir 15.000 tonn ferdig biogassubstrat til 1,5 millioner liter diesel.

Matkasting er etisk uansvarlig, både miljømessig og økonomisk. Coop Norge har derfor nylig etablert en miljøpris, hvor de ønsker forslag til «et nytt produkt, tjeneste eller løsning, som kan bidra til at Coop eller andre aktører i verdikjeden reduserer mengden mat som blir kastet.» Beste forslag belønnes med 50.000 kroner. Prisen deles ut i januar 2013. I juryen sitter blant annet Framtiden i våre henders leder Arild Hermstad. Flere hundre forslag har blitt innlevert.

NHO, dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien har på eget initiativ bestemt seg for å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015. ForMat er næringslivets egen satsing for å redusere mengden mat som kastes. Prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom en rekke ulike organisasjoner i det private og det offentlige, har fått bred offentlig støtte.

Matvett.no, som drives av ForMat-prosjektet, er en side for alle som ønsker å bidra med tanker, ideer og handlinger til hvordan vi kommer matsvinnet til livs. Her får man all den informasjon man trenger for å bli flinkere til å kaste mindre mat.

Gandhi var opptatt av å føre et enkelt liv, både for at det skulle være nok mat og klær til alle og for at materialismen ikke skulle få stenge for de virkelige verdiene i livet: samværsverdiene og de åndelige verdiene. «Det er nok ressurser i verden til alles behov, men ikke for alles grådighet,» sa han. Nøysomhet var derfor en livsholdning som preget alt hans virke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: