Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Ikke et spørsmål om produksjon, men om distribusjon …

Posted by Fredsvenn den februar 15, 2013

Det er ikke et spørsmål om produksjon, men om distribusjon …

Hele 50 % av maten kastes samtidig som vi diskuterer om det går an å produsere nok mat og om jorda har ressurser nok. Vi tømmer Jorda for ressurser kun for å brenne det vi lager. Alt henger sammen – dagens sult er nærmest å se på som et viljet folkemord. Hvis dette er et resultat av dagens økonomiske system, så må vi snarest skifte ut dagens økonomiske system, i mellomtiden trenger fattige mat.

Borgerlønn kan gi kjøpekraft til de fattige og slik sikre deres matsikkerhet. Hvis de får kjøpekraft blir de interessante kunder. Maten går dit det er kjøpekraft. Da blir det kanskje mat på mange arealer som det i dag produseres biodrivstoff og kraftfor til norske dyr eller dyr. Og verden blir mer rettferdig.

I et intervju med Aksel Nærstad, som sammen med Olav Randen har skrevet boken «Den unødvendige sulten» fra 2012, hevder han at det er nok mat til alle, men at for mye på ulike måter går til spille.

Ifølge Nærstad produseres det 4600 kilokalorier (kcal) pr person pr år. Av dette 600 (kcal) forsvinner under innhøstingen, mens 1700 kcal går til dyrefor, hvor av 500 kcal kommer tilbake via kjøtt, melk og egg. Hele 1200 kcal forsvinner med andre ord på veien. 800 kcal blir tapt i distribusjon og i husholdninger, hvor av hoteller og restauranter er de værste til å kaste. Dette vil si at det rundt regnet er 2000 kcal som blir brukt. En voksen person trenger 2000-3000 kcal pr år.

Ifølge Nærstad blir hele 1/3 av all mat borte. Mengden er omtrent lik i rike som i fattige land. Mye skyldes kvalitetskrav og bearbeidingsindustrien. Det produseres nok mat til, men det dårlig lagring og transport ved og etter innhøsting.

I statsbudsjettet for 2009/10 heter det at vi må doble matproduksjonen. Man fremskrider de trender som allerede eksisterer. Vi øker blant annet kjøttproduksjonen med 1 kg i året. Man justerer etter hvert. Nå vil man kun ha en økning på 60-70%. Vi har en befolkningsvekst på 30 %.

Den nye britiske sjokk-rapporten “Waste Not Want Not: Agri-Food Waste Solutions for a Hungry World” fra Institution of Mechanical Engineers (IME) viser at opptil to milliarder tonn mat, eller nesten halvparten av all mat som produseres i verden, blir kastet.

Det er et paradoks at vi sløser med varer som vi er avhengige av for å leve. Vi lever i en verden hvor så mange lider av sult, og mye av maten som går i bosset kjøpes på det internasjonale matmarkedet. Over halvparten av maten vi kaster er helt fin. Opptil 30 prosent av grønnsakene i Storbritannia høstes ikke på grunn av sitt utseende.

Det medfører store globale miljøproblemer når mat reiser rundt halve kloden bare for å bli kastet. Produksjon, transport, emballasje, avfall, arealforbruk og ødeleggelse av naturmangfold, samt mengden av CO2 utslipp og bruk av kjemikalier det medfører, tilsier at matsløsing handler om mer enn et etisk problem. Det nyttbare matsvinnet i husholdningene tilsvarer klimautslipp fra like mye som 25 prosent av bilparkens utslipp.

I rapporten blir det understreket at all maten som kastes innebærer et enormt sløseri med knappe ressurser som jordbruksareal, vann og energi. Totalt 550 milliarder kubikkmeter vann, blir brukt til å dyrke avlinger som aldri spises, noe som ettersom behovet for vann til matproduksjon kan øke til 10.000-13.000 milliarder kubikkmeter innen 2050. Det er 2,5-3,5 ganger mer enn den totale mengden ferskvann menneskeheten bruker i dag.

Det virker ganske utrolig at vi lever i en verden hvor vi har mer enn nok mat til alle samtidig som i underkant av en milliard mennesker lever på randen av sult, uten at det er noen utsikter til at verden vil komme ut av situasjonen.

Det er helt avgjørende at vi klarer å gjøre noe med denne sløsingen. Både av hensyn til miljø, ressursutnyttelse og økonomi. «Dette er mat som man kunne bruke til å brødfø verdens økende befolkning, i tillegg til de som sulter i dag», sier Tim Fox, som leder for avdelingen for energi og miljø ved instituttet, i en pressemelding.

Rapporten trekker frem dårlig infrastruktur og lagringsmuligheter, for strenge best før-datoer, få-med-på-kjøpet-tilbud og forbrukernes kravstorhet, som noen av drivkreftene bak denne enorme sløsingen. I tillegg kommer at maten vi kjøper er for billig og at produsenter og butikker tjener på at vi kjøper stadig mer mat.

De enorme mengdene mat som havner i søpla hvert år, viser at jordkloden er i stand til å fø svært mange mennesker. Et anslag er at vi produserer nok mat til 12 milliarder. Dette samtidig som nær en milliard mennesker sulter eller lider av underernæring. Dette vil si at vi står overfor et gigantisk folkemord kun med den forskjell at det ikke retter seg mot en spesiell folkegruppe.

I FNs tusenårsmål ble det satt som mål at sulten i verden skulle halveres innen 2015, men flere ikke-statlige organisasjoner frykter nå at tallet tvert imot vil øke fra dagens 850 millioner til 1,2 milliarder innen den tid. Ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk er nå 37 land truet av matvarekrise.

Antallet mennesker som sulter eller lever på randen av sult har derfor økt til til 950 millioner, altså snart 1 milliard mennesker. Naturlig nok har dette ført til opptøyer rundt om i verden, fra Senegal og Marokko, til Mexico. Det er heller ingen tegn til at matprisene skal stabilisere seg i nærmeste fremtid.

Prisene på viktige produkter som mais, hvete og soyabønner steg med 30–50 prosent, og gjorde hverdagen svært krevende for mange av verdens fattigste. De høye matvareprisene førte til opptøyer i en rekke utviklingsland, og kan ha vært en av faktorene som utløste den arabiske våren.

Totalt sett har de globale matprisene ifølge Verdensbanken steget med 83 prosent i de tre siste årene. Bare siden juni 2011 har prisene økt med over 50 prosent, ifølge Verdens matvareprogram (WFP). De mest grunnleggende basisvarene har økt betraktelig mer. Prisene på ris, som er en basismatvare for nesten tre milliarder mennesker har økt med 70 prosent.

Selv om den økte prisen kan tåles i de rikere landene hvor maten ifølge Nærstad bare utgjør 15 % av de samlede husholdningsutgiftene, er den uhåndterlig i de fattigste landene, som i Afrika sør for Sahara, der opp til 80 % av inntektene går til mat.

Ifølge Nærstad har matspekulering blitt svært utbredt, og dessverre har det vært mye penger å hente for de som har kasta seg inn i denne bransjen. Bieffektene har derimot vært verre, og radikal økning i matvarepriser med sult som resultat har vært konsekvensen av dette.

Matspekulering har blitt svært utbredt, og dessverre har det vært mye penger å hente for de som har kasta seg inn i denne bransjen. Bieffektene har derimot vært verre, og radikal økning i matvarepriser med sult som resultat har vært konsekvensen av dette.

I mange land har matvareprisene steget til priser mange av innbyggerne ikke har råd til til selv etter gode avlinger uten tørke eller matmangel. Varene har med andre vært tilgjengelig på markeder, men paradoksalt nok prismessig utilgjengelig.

Prisøkning og usikre matpriser har derfor fatale konsekvenser, slik som i perioden 2007-08. Problemet var at det oppsto tørke, krise i matproduksjonen og restruksjoner på eksport i land som USA, Australia og Russland, noe som ga uttrykk i økende konkurranse og økte priser. I tillegg kom høy dollarkurs, flere mennesker og høye oljepriser. De som tjente på det var de store selskapene og regjeringene, mens fattige rundt om i verden var de store taperne.

I mange land har matvareprisene steget til priser mange av innbyggerne ikke har råd til til selv etter gode avlinger uten tørke eller matmangel. Varene har med andre vært tilgjengelig på markeder, men paradoksalt nok prismessig utilgjengelig. Dette har ført til økende bekymring for en ny internasjonal matvarekrise.

Mens Verdensbanken mener hovedårsaken er at man gikk fra matproduksjon og over til biodiesel hevder USAs landbruksdepartement at det er konsekvens av matspekulasjon og at vi må konsekvens begrense spekulasjonen.

Mens de rike landene og IMF/Verdensbanken tidligere presset de fattige landene til å følge markedstrendene når det kom til produksjon av mat krever man nå at de satser på selvberging og på egen befolkning. Vi må ha en fornuftig bruk av ressursene.

Ifølge Nærstad er det et økende kjøttforbruk, noe som er en lite effektiv måte å benytte seg av planter og korn på. En del kan brukes til dyrefor, men i dag er det hele 40 % som går til dyrefor, noe som vil si at det er en enorm sløsing. Det er ikke bærekraftig.

Planter og kjøtt er en bra kombinasjon, men det er et stort problem når man som i Norge spiser nesten dobbelt så mye kjøtt som vi blir tilrådet og lobbyister lobbyerer for at vi skal spise ennå mer. Vi trenger kjøtt, men importert soja fra Brasil er ikke miljøvennlig.

Det er behov for tiltak på mange fronter. Bedre lagring og transport, mindre til dyrefor og redusere sløsing. Vi trenger bedre planlegning, samt at det stilles etiske krav til bedrifter og investorer. Alt kan ikke være ahengig av markedet.

Vi må tilpasse industrien etter våre behov og støtte kooperativer. Billig import fra USA og Europa ødelegger de lokale markedene. Man må forhindre dumping og i stedet stabilisere prisene. Kortsiktig tenkning. Rådrift på naturen. Miljøet og de fattige er de store taperne.

Tidligere reduserte man støtteordninger til bønder, men forskninger viser at den største fattigdomsreduksjonen vil skje via støtte til småbønder. Allikevel er det mindre enn 5 % av den internasjonale, og norske bistanden, som går til landbruk og kun 5 land i Afrika bruker opp til 10 % av sine nasjonale budsjetter på å utvikle landbruket.

En av årsakene er at det er tradisjonel negativt syn på bønder. Man støtter skoler og sykehus, for ikke å nevne vaksinasjonsprogrammer. Ikke fordi det nødvendigvis er bedre, men fordi man lettere kan se og måle resultatene. Sterke lobbygrupper arbeider for dette.

Planlegging har blitt et nytt nøkkelord. Også i Norge, hvor man tidligere la ned kornsiloene. Nå satser man ikke kun på markedene, men på å bedre lagring til trangere tider. Stabile priser er bra for bønder. Når det er lite av noe går prisene opp. I tillegg kommer at trender er bygget på forventninger og ikke nødvendigvis gjenspeiler folks behov.

Verdensbanken har allerede kommet med forslag som kunne stoppet dette, men de har dessverre ikke myndighet til å passe på at dette overholdes. Når skal vi innse at vi trenger et sterkt FN uten vetorett som ivaretar menneskenes interesser, og ikke bare interessene til de mektigste?

Bistand, økonomisk vekstpolitikk og andre tiltak har mislykkes i å takle fattigdom på en effektiv måte. Hundrevis av millioner av mennesker lider ennå fra fattigdom og sult. Basert på den nåværende politikken vil fattigdom fortsette å eksistere i tiårene som kommer. Man søker derfor etter alternativer.

Opp til 50 % av all mat går tapt samtidig som vi diskuterer om det går an å produsere nok mat og om jorda har ressurser nok. Det dreier seg ikke om produksjon, men om distribusjon. En løsning på dette kan være en global innføring av borgerlønn, som vil si en universell basisinntekst som skal utbetales betingelsesløst til alle.

Borgerlønn, som tidligere primært ble debattert i de rike landene, blir nå diskutert i de fattige landene, inkludert i India, Brasil, Namibia og Sør Afrika, som nå har tatt ledelsen når det kommer til å fremme innføring av borgerlønn. Dette på grunn av at borgerlønn kan være den beste måten å få gjennomført FNs tusenårsmål på og ende absolutt fattigdom.

Borgerlønn kan gi kjøpekraft til de fattige og slik sikre deres matsikkerhet. Hvis de får kjøpekraft blir de interessante kunder. Maten går dit det er kjøpekraft. Da blir det kanskje produsert mat på mange arealer som det i dag produseres biodrivstoff og kraftfor på. Og verden blir mer rettferdig. Det er nok mat til alle.

Norge

I Norge kaster vi utrolige 300.000 tonn spiselig mat i året. Det representerer en verdi på 18 til 20 milliarder kroner. En norsk husholdning kaster over en fjerdedel, eller opp til 57 kilo per person, av all mat de kjøper i året. Norsk matsvinn tilsvarer i følge Østfoldforskning utslipp fra 160.000 personbiler.

Hovedårsaken er datostemplinger – enten at utsendelsesdatoen til butikkene ikke blir overholdt, eller at best før-datoen er utgått. Vi har et overforsiktig holdbarhetssystem der datoene blir fastsatt med svært lang sikkerhetsmargin. Baksiden av medaljen er at enorme mengder god mat kastes hver dag.

Vi må ha et regelverk som regulerer håndtering av mat i størst mulig grad sikrer at god mat ikke kastes. Vi trenger et bedre merkesystem, eller aktiv folkeopplysning slik at folk forstår at “best før” ikke betyr det samme som “dårlig etter”. Det er kun et kvalitetsstempel, og noe helt annet enn “siste forbruksdag”. I tillegg bør butikker bør ha en resthylle for varer som er i ferd med å gå ut over datostemplingen.

De fire store matvarekjedene i Norge har stor påvirkningskraft og er blant de største reklamepusherne her i landet. Disse tjener på at vi kjøper stadig mer mat ettersom produsenter ofte får støtte ut fra hvor mye de produserer. Vi betaler ikke de reelle kostnadene det innebærer å produsere mat. Vi betaler bønder ganske dårlig, og vi betaler ikke for miljøkostnadene.

Kjøper man derimot kvalitet, tar man også vare på maten. En positiv trend i dag er at folk begynner å bli bevist på hva man kjøper. De smarteste produsentene og kjedene er de som dyrker denne trenden, slik at forbrukerne begynner å handler passe mengde.

Mengden bioavfall, populært kalt matavfall, som kastes blir sendt til forbrenningsanlegg for å dekke forskjellige formål. Vesar frakter flere hundre tonn med bioavfall fra husholdninger til Norsk Biogassubstrat, et flytende råmateriale for produksjon av metangass som kan brukes som drivstoff for kjøretøy, i uka.

Det er hovedsakelig produksjonsavfall fra storkjøkken, restauranter og hoteller som samles inn og sendes hit. I tillegg kommer det mye fullt spiselig mat fra næringslivsindustrien.

I gamle dager ble maten omgjort til grisefôr, men på grunn av nye EU-regler ble det en stans på dette. Trøsten er imidlertid at maten nå omgjøres til biogass og gjødsel. Gassen brukes blant annet på rutebussene som kjører i Fredrikstad.

Norsk Biogassubstrat på Rygg i Tønsberg er et av selskapene som utvinner biogassubstrat. Hele 150 tonn biosubstrat blir sendt til Fredrikstad, hvor det blir gjort om til biogass som blant annet brukes til å utvikle biodiesel, som driver kommunale biler og en busspark, i uka. Totalt blir 15.000 tonn ferdig biogassubstrat til 1,5 millioner liter diesel.

Matkasting er etisk uansvarlig, både miljømessig og økonomisk. Coop Norge har derfor nylig etablert en miljøpris, hvor de ønsker forslag til «et nytt produkt, tjeneste eller løsning, som kan bidra til at Coop eller andre aktører i verdikjeden reduserer mengden mat som blir kastet.» Beste forslag belønnes med 50.000 kroner. Prisen deles ut i januar 2013. I juryen sitter blant annet Framtiden i våre henders leder Arild Hermstad. Flere hundre forslag har blitt innlevert.

NHO, dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien har på eget initiativ bestemt seg for å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015. ForMat er næringslivets egen satsing for å redusere mengden mat som kastes. Prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom en rekke ulike organisasjoner i det private og det offentlige, har fått bred offentlig støtte.

Matvett.no, som drives av ForMat-prosjektet, er en side for alle som ønsker å bidra med tanker, ideer og handlinger til hvordan vi kommer matsvinnet til livs. Her får man all den informasjon man trenger for å bli flinkere til å kaste mindre mat.

Gandhi var opptatt av å føre et enkelt liv, både for at det skulle være nok mat og klær til alle og for at materialismen ikke skulle få stenge for de virkelige verdiene i livet: samværsverdiene og de åndelige verdiene. «Det er nok ressurser i verden til alles behov, men ikke for alles grådighet,» sa han. Nøysomhet var derfor en livsholdning som preget alt hans virke.

Et annet utslag av kapitalismen er at mineral innholdet i matjorden på kloden har blitt redusert med omkring 75% pga kunstgjødsel. Produsentene får betalt for vekten, ikke for næringsinnholdet. Som mange av oss tenker: «Kapitalismen har en flott innpakning men innholdet er temmelig tomt.»

Ikke bare kornsortene rammes når mineralene forsvinner fra jordsmonnet. Jerninnholdet i spinat har sunket med 60 prosent siden 1950. Magnesiumet er nesten forsvunnet fra gulrøttene, og brokkoli inneholder bare en fjerdedel av den opprinnelige mengden kalsium.

Tendensen er dessverre den samme når det gjelder vitaminer. Epler har i gjennomsnitt mistet 80 prosent av sitt C-vitamin innhold.  Næringsinnholdet i vår planteføde anslås å være halvert i løpet av to generasjoner. Får ikke kroppen den nødvendige mengden av mineraler, klarer den ikke å ta opp i seg vitaminer. Den dobbelte nobelprisvinneren, Linus Pauling, har konstatert at enhver sykdom kan spores til mineralmangel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: