Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Konstruktiv ødeleggelse (gjenpublisert)

Posted by Fredsvenn den mars 19, 2013

CIA publiserte i 2004 en rapport, Global Trends 2015, hvor organisasjonen streker opp et scenario der Russland kan kollapse i 6-8 separate stater innen 2015. Denne satte i gang debatt om landets territoriale integritet. Dets bleke visjon rundt Russlands fremtid under en tid hvor Russlands regjering forsøker å få nytt fotfeste irriterte mange, især ettersom den var laget av dets kalt krigs fiende, men mange russere deler CIAs pessimisme. En meningsmåling gjort av radiostasjonen Ekho Moskvy viser at hele 71 prosent av de spurte mente at oppdeling av landet var en reell trussel. Det er ingen tilfeldighet at Vladimir Putins parti heter United Russia.

Komsomolskaya Pravda, som var negative til rapporten skrev «Enten har CIA superperspektivøse analytikere som kan se hva dødelige russere, inkludert politikere og politiske vitenskapsfolk, ikke kan, eller så er det noen som har fått det feil.” Dmitry Orlov, direktøren til Russlands politiske og økonomiske informasjonsbyrå hevdet at CIA hadde et eget motiv. «Den konservative delen av USAs republikanske parti er interessert i maksimal svekkelse av Russlands posisjon og kanskje til og med dets fragmentering”, fortalte Orlov avisen Izvestia. Boris Gryzlov, taleren i det russiske parlament motsatte seg for sin del muligheten om et oppsplittet Russland.

Zbigniew Brzezinskis, en tidligere amerikansk sikkerhetsrådgiver, bok Det store sjakkspillet: Amerikas forrang og dets geostrategiske imperativer, publisert som Den eneste supermakten i Tyskland, er malen for en ny verdenskrig. Kort sagt dreier det seg om at USA vil gjøre alt for å oppnå fullstendig hegemoni, noe som vil bli gjort gjennom å sette opp en egen global geopolitisk struktur som kan kontrollere og styre verdensutviklingen. Det sier seg selv at boken er et av de ledende strategiske dokumentene for den sittende administrasjonen i Washington, USA.

Mange russiske og sentralasiatiske akademikere, militærplanleggere, strateger, sikkerhetsrådgivere, økonomer og politikere betrakter Sentral Asia, også kalt Russlands ytterste ledd eller det russiske nære utland, som den Russiske Føderasjons sårbare og ”myke underliv.” CIA er allerede tungt på plass i Georgia for å overvåke Kaukasus- og Kaspi-regionen, og krigen i Afghanistan har sikret USA militært nærvær i Usbekistan, naboland til det olje- og gassrike Kasakhstan.

Brzezinski hentyder til det moderne Midtøsten som en kontrollfaktor i forhold til det område, han kaller det Eurasiske Balkan, som består av Sørvest- og Sentral Asia. Den angloamerikanske okkupasjonen av Irak, især det irakiske Kurdistan, ser ut til å være forberedelsesplassen for balkaniseringen og oppdelingen av området. De juridiske rammer for oppdelingen av Irak i tre deler er allerede ved å bli fastlagt av det irakiske parlament og under føderalismens navn.

I følge Brzezinski eksisterer det såkalt balkaner i Eurasia, steder som i likhet med de eldre, mer velkjente sørøstlig europeiske Balkan landene har potensielle etniske konflikter og regional rivalisering mellom stormakter. Ikke bare er de ustabile som politiske enheter, men de er sårbare for invasjon av mektigere naboers inntrengen, hvorav hver eneste er besluttet på at motsette seg at regionen domineres av den andre. Og som med de sørøstlig europeiske Balkan landene er også de eurasiske balkaner geopolitisk betydningsfulle, ikke minst på grunn av det uunngåelige fremvoksende transportnettverk som skal forbinde eurasias rikeste og flittigste utkanter mot vest og øst.

De eurasiatiske balkaner er dessuten viktige ut fra et sikkerhetssynspunkt og i forhold til historiske ambisjoner hos minst tre av deres nærmeste og mektigste naboer, nemlig Russland, Tyrkia og Iran, mens Kina også signalerer en voksende politisk interesse for regionen. Men de eurasiske balkaner utgjør også en potensiell økonomisk gevinst ettersom de inkluderer en enorm konsentrasjon av naturgass og oljereserver i tillegg til viktige mineraler, der i blant gull. Verdens energiforbruk vil vokse enormt over de neste to eller tre årtier.

I følge Brzezinski er både Tyrkia og Iran, de to mektigste statene i det Eurasiske Balkan, politisk og økonomisk levedyktige, begge er aktive utfordrere til regional innflytelse i det eurasiske Balkan og således begge betydningsfulle geopolitiske spillere i regionen, samtidig som begge er sårbare over for indre etniske konflikter, såkalt balkanisering. Skulle Tyrkia eller Iran bli destabilisert ville regionens indre problemer bli umulige å håndtere, og bestrebelser for å begrense Russlands regionale dominans kunne bli forgjeves. Det ser ut til at et delt og balkanisert Irak vil være den beste måten å oppnå dette.

Prosjektet for Det nye Midtøsten, som ble introdusert av Washington og Tel Aviv, dreier seg om en omkalfatring av hele Midtøsten. Gjennom såkalt konstruktiv destruksjon og kaos, en respektinngytende revolusjonær kraft for kreativ ødeleggelse som skaper betingelser for vold og krig i hele regionen hvorved de håper på å skape deres nye verdensorden, ønsker det angloamerikanske kompleks å endre regionen ved å skape Det nye Midtøsten for å fremme deres egen agenda.

En større krig i Midtøsten kunne resultere i nye grensedragninger, som strategisk ville være til fordel for britisk-amerikanske interesser og for Israel. Målet vil være å skape et nytt Midtøsten som er i overensstemmelse med deres geostrategiske behov og målsetninger. Det ser ut til at man forsøker å åpne en inngang til Sentral Asia via Midtøsten, som sammen med Afghanistan og Pakistan er utgangspunkter for å utvide amerikansk innflytelse i det tidligere Sovjet og de forhenværende sovjetrepublikker i Sentral Asia. Midtøsten er i en vis forstand Sentral Asias ytterste rekke.

Russland, som i de siste årene med Putin har blitt styrket, har økt sin våpenproduksjon og eksport. I følge Putin ikke aller minst for å forsvare seg mot potensielle angrep, samt for å motstå politisk press fra utlandet. På mange måter kan det hele sees på som en ny kald krig. I følge Stockholm International Peace Research Institute har den globale utgiftsmengden til det militære har økt med mer enn 37 prosent i det siste tiåret, og dermed nådd opp til 1.2 trillioner dollar i 2006.

Av dem som mottar våpen fra USA er land i Vest Asia, Japan og Taiwan. Når det kommer til Russland er det India og Kina, og i den nyere tid Algeria og Venezuela som er de største forhandlerne. Som motsvar til USAs støtte til Israel, samt det monarkistiske diktaturet Saudi Arabia, dette på tross av at private Saudi borgere i følge Iraq Study Group (ISG) gir millioner i dollar til sunni opprørere i Irak, og fem andre oljerike gulfstater, Gulf Cooperation Council (GCC) landene, Egypt og Jordan, solgte Russland nylig våpen til Iran.

Ingen omelett uten knuste egg

Man kan ikke lage omelett uten først å knuse noen egg er et kjent sitat. Naomi Kleins nye bok Sjokkdoktrinen Katastrofekapitalismens fremmarsj tar for seg den nå avdøde nobelprisvinneren og økonomen Milton Friedman, som blir ansett for å være fremste representant for den økonomiske retningen kalt Chicagoskolen ved University of Chicago, hvor blant annet Leo Strauss og Albert Wohlstetter underviste og som er nært beslektet med den østerrikske skolen til for eksempel Ludvig von Mises, og som fungerte som rådgiver for Pinochet og som senere ga senere uttrykk for at han regnet Chile etter kuppet som et økonomisk mirakel, samt den amerikanske økonomiprofessoren Jeffrey Sachs, CIA og kommunismens sammenbrudd og hvordan det hele henger sammen.

I følge Klein brukes økonomiske kriser for å skape handlingsrom til å lansere bølger av privatisering. Denne strategien har blitt perfeksjonert gjennom flere tiår. Man enten produserte eller ventet på en stor krise eller et sjokk, for deretter å selge store deler av staten til private aktører mens folk ennå vaklet under påkjenningene, og til slutt gjøre reformene permanente i en fei.

Den 11. september 2001 markerte starten på en ny æra, en tidenes privatiserings- og liberaliseringsbølge. Del V av Rebuilding America’s Defenses kalt Creating Tomorrow’s Dominant Force publisert av Project for the New American Century (PNAC), forkjemperne for blant annet krigene mot Afghanistan og Irak, inkluderer setningen “Transformasjonsprosessen, selv om den skaper revolusjonær endring, vil trolig bli lang hvis ikke en katastrofe og katalyserende hendelse slik som et nytt Pearl Harbor inntreffer.”

David Ray Griffin, forfatter av The New Pearl Harbor: Disturbing Questions about the Bush Administration and 9/11, tar for seg dette og argumenterer for at PNAC medlemmer innen Bush administrasjonen var innblandet i angrepet den 11 september. Det ville i tilfelle ikke være første gang USAs administrasjon ville ha vært innblandet i terror mot egen befolkning.

Det amerikanske forsvarsdepartementets planlagte ”Operation Northwoods” i 1962. Etter CIAs mislykkete og illegale Bay of Pigs-invasjon i Cuba og president John F. Kennedys motvilje til å erklære krig mot Cuba i 1962 planla Det amerikanske forsvarsdepartementet falsk flagg-operasjonen Operation Northwoods, som inkluderte simulerte og reelle terrorhandlinger både innenfor USAs egne grenser og i utlandet. Castro skulle gis skylden for alle disse terrorhandlingene. Formålet var å overtale kongressen og folket om riktigheten av å gå til krig mot Cuba.     

Helt siden angrepet på Pear Harbor den 7. desember 1941 har det versert rykter om at angrepet var en Provoke an Attack and Let It Succeed (PALIS) operasjon fra de amerikanske myndigheters side. Den amerikanske president Franklin D. Roosevelt (FDR) var ivrig etter å involvere USA i den annen verdenskrig, men han hadde problemer med befolkningen som var lite interessert i å gå inn i krigen. I tillegg hadde han problemer med noen fascistiske elite­grupper i USA som var sympatisk innstilt til Hitler, der i blant hadde bestefaren til Bush, Bush Prescott, støttet Hitler helt fra 1920-tallet.

Brzezinski advarte en Senate Foreign Relations Committee i fjor om at et angrep på Iran kunne bli lansert etter en oppsatt provokasjon i Irak eller et falsk flagg-terrorangrep i USA. Vi lever med andre ord i en etterretnings- og terrorist-verden hvor det nesten er umulig å vite hvem man blir angrepet av, fientlige terrorister eller sin egen stat.

I følge Klein er røvertokter i den offentlige sfære i katastrofens kjølvann, kombinert med behandlingen av katastrofer som spennende markedsmuligheter katastrofekapitalisme. Hun tegner et bilde av en systematisk omorganisering av samfunn i kjølvannet av kriger, kriser og katastrofer. Regissert av økonomiske liberalister i samarbeid med politiske og økonomiske eliter, IMF og Verdensbanken. Doktrinen har blitt perfeksjonert gjennom de siste fem tiårene. Det er en helt klar sammenhengen mellom den globale kapitalismens stadig økende makt og USAs kriger det siste tiåret.

Konsekvensene av katastrofekapitalismen har ført millioner ut i nød og fattigdom, mens internasjonale selskaper og storkapitalister har kjøpt opp landenes mest verdifulle naturressurser og selskaper til gi-bort-priser. De økonomiske modellene har i praksis økt elitenes rikdom og utarmet arbeiderklassen, som oftest hånd i hånd med generell undertrykkelse.

Er det merkverdig at Russland er kritisk til USAs rakettskjoldplaner?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: