Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Dagen i dag og NWO

Posted by Fredsvenn den mars 23, 2013

«For more than a century, ideological extremists at either end of the political spectrum have seized upon well-publicized incidents to attack the Rockefeller family for the inordinate influence they claim we wield over American political and economic institutions. Some even believe we are part of a secret cabal working against the best interests of the United States, characterizing my family and me as ‘internationalists’ and of conspiring with others around the world to build a more integrated global political and economic structure – one world, if you will. If that’s the charge, I stand guilty, and I am proud of it.»

– David Rockefeller, Memoirs, 6-11-6

Krigsprofitt er hva USA vil ha. Det er derfor de oppfører seg som de gjør. Det er dette svaret man kan trekke som konklusjon etter å ha lest hva generalmajor Smedley Butler fra Marine Corps skrev i 1935 i boken War is a Racket eller Krig er svindelforetagende hvor han bl.a skriver: “Jeg gjorde  slik at Mexico ble klar for USAs oljeinteresser i 1914, slik at Haiti og Cuba ble et hyggelig sted å være for guttene i National City Bank for å samle inn inntekter. Jeg hjalp til med å voldta et halvt dusin sentralamerikanske republikker for å tjene Wall Street. Jeg hjalp til med å gjøre rent i Nicuragua for Brown brødrene i International Banking House fra 1902 til 1912. Jeg åpnet Den Dominikanske Republikk for USA sukkerinteresser i 1916. Jeg hjalp til med å gjøre Honduras klar for USAs fruktselskaper i 1903. I 1927 hjalp jeg Standard Oil med å bli uantastet for deres fremferd i Kina.”

Butler anerkjente at han hadde tilbrakte mye av hans tretti-tre år i Marine Corps som en “overklasse muskelmann for Big Buisness, Wall Street og bankene. Kort fortalt var jeg en pengeutpresser og en gangster for kapitalismen.” Derfor gjorde Butler en effektiv avsløring av en stort sett kjent sannhet, der militæret tjener de strategiske interesser i korporasjonens former.

Listen på USAs intervensjoner og brudd på folkeretten, for ikke å glemme presidenters tilrøvelse av Kongressens makt er nesten uendelig land. Saken er den at det blir stadig lettere for presidenter å gå forbi Kongressen og å erklære krig og trekke landet inn i militære eventyr på tross av at de mangler autoritet til å gjøre det når presedens først har blitt satt. USA må derfor, i den internasjonale fredens og harmoniens interesser, anskaffe en demokratisk regjering og unngå en verdenskatastrofe.

War is a racket

Hver krig sin egen løgn

Norge som fredsnasjon

Dagens konflikt starter ved Første verdenskrig på tross av at kampen har langt dypere røtter. Man må tilbake til vår sivilisasjons begynnelse, til dannelsen av hierarkiene og de ulike maktpolene, der i blant jødene med sin lineære historiefortåelse, noe som leder an til NWO, noe som under tiden med første verdenskrig også inkluderer Balfour avtalen, sionistenes støtte til ungtyrkerne og Israel Helphand, Lenin og Trotski, bolsjevikens kupp i 1917.

Det er Ratline, en rød linje gjennom historien hvor grunnleggelsen av Israelø og oppfyllelsen av Johannes døperens evangelium, apokalypsen, er det sentrale. Ikke minst på grunn av NWO nærmest som en naturnødvendighet vil føre til et kollaps slik som det står beskrevet vedrørende Babels tårn, som er lite annet enn NWO.

Rothchildenes takeover av økonomien i Storbritannia, deretter i Frankrike, i etterkant av første verdenskrig, var essensiell når det kommer til det siste stykke av profetiens oppfyllelse. Makten, som før hadde befunnet seg i Italia, Venezia, var blitt flyttet til Spania/Portugal, deretter Holland, og var nå, i etterkant av industrialismen, ankommet England hvor den etter hvert, ikke minst gjennom Rothschildene, gikk i bankernes favør.

Hitler og nazismen var på mange måter en rest av de statene som ikke lenger fikk være med ettersom man ville bryte maktbalansen i Europa og heller bygge USA-Israel som kronen på verket. De gamle statene som det osmanske imperium, Østerrike-Ungarn, Russland, Tyskland osv. var ennå ikke kuet, men kjørte sin egen retning. Disse ble ødelagt unde de to verdenskrigene. De kristne i Sørvest Asia, som var en undertrykt minoritet i det osmanske riket, døde som en konsekvens av «The Great Game», som gikk ut på å konsolidere makten til de europeiske bankerne.

Britene, ikke minst Cecil Rhodes osv.  hadde arbeidet hardt for det britiske imperium, Pax Britanica, som senere, og da ikke aller minst gjennom CFR, amerikanernes svar på RIIA eller Chatham House i England, gikk over til USA. Dette var den store åpningen av angloamerikansk samarbeid og konstellasjon.

Folkemordet ble gjort av donmejøder, frimurere og tyrkiske nasjonalister og organisert fra den jødiske Tessaloniki. Disse har makten i Tyrkia frem til i dag på tross av at det nå rettes rettsaker mot de såkalte ergenekon, de tyrkiske fascistene som trolig har forbindelse med NATOs skjulte fascistorganisasjonen slik som operasjon Gladio.

I etterkant av Andre verdenskrig, som på mange måter handlet om tysk kontra israelsk-britisk (USA) maktsentre, to helt ulike måter å tenke og organiosere samfunnet sitt på – industrialister kontra bankere, tradisjonalister kontra liberalister, gikk man i samarbeid med de nazistene som ønsket å samarbeide, via operasjon Paper clip, Odessa osv., mens resten ble dømt. Gelen, østfrontens leder, ble senere satt til å lede Vesttysk etterretning.

Tiden var nå inne for å gå til kamp mot Russland og dagens «moderne» verden ble laget med sine organisasjoner og institusjoner, Marshalhjelpen, FN, Bretton Woods, NATO osv, som USA benytter seg av det de kan og er uinteresserte hvis de ikke kan gjøre det. De var i førsten med i den internasjonale krigsdomstol i Haag, men trakk seg ut av den og teppebombet Niceragua da de som det første landet i verden ble dømt av den.

Trotskistene rømte fra det stalinistiske Russland og ankom USA hvor de samtidig har vært «kommunister» og neokonservative som ikke minst har gjort seg gjeldende under Ronald Reagan, som sammen med Kohl og Thatcher, førte an utviklingen av den skruppelløse markedsliberale verdensorden som vi har i dag. Kirkpatrick doktrinen på 1980-tallet delte verden i totalitære, som vil si kommunistiske, og autoritære, som vil si samarbeidsvillige regimer, hvor av sistnevnte ble støttet – demokratiske eller ikke – men som ofte var de verste diktaturer. Dette var kampen mot demokratier, en kamp ledet av CIA globalt, mens Mossad arbeidet særskilt for Israel. Men det er som regel ingen forskjell mellom disse to.

USA tok britenes plass vedrørende Israel i etterkant av Andre verdenskrig, en krig som blant annet hadde som mål å jage jødene til Israel, noe det også står om i Johannes døperens evangelium. USA er på mange måter Samson, kjempen som hjelper Israel. WACL og andre fascistiske organisasjoner var også med i laget. Sarkosy, som har ødelagt fransk velferdssamfunn og arbeiderklasse, er sionist og arbeider for NWO. Verdenskrisen i dag er på mange måter et siste skritt ettersom de nå forsøker å innføre en NWO som kan «hjelpe oss ut av» krisen.

Men sionistene og andre spekulanter er ikke så dumme som vi skulle tro. Gjennom Soros fargerevolusjoner har de kuppet til seg makt rundt om i verden, og da ikke minst langs med Russlands grenser. Gjennom hva Naomi Klein refererer til som krisekapitalisme, økonomiske endringer som blir satt inn som sjokkdoktriner, har de tatt makten fra vanlige folk. Serbia er et helt klart offer for denne politikken via balkanisering. Man har benyttet seg av den afghanske jihad, som man satte opp mot Sovjet, noe ikke kun Russland har fått smake med unntak av Armenia og Serbia. Al Qaida betyr lite annet enn samarbeidsvillige muslimer.

I Irak gjennomførte man de sedvanlige splitt og hersk politikken da man benyttet seg av sjiaene, samt kurderne, som forøvrig også blir trent opp av Israel, til å få has på Saddam Hussein, for senere å benytte seg av sunniene for å få has på sjiaene. Irak-Iran krigen kan sies å være en lignende konstellasjon hvor man slår to fluer i et smekk. Irak har nå innført sharia, første gang i verdenshistorien i det landet. Landet er totalt ødelagt. To millioner mennesker drept, der i blant de siste restene av sørvestasias kristne, de som var igjen etter det store spillet rundt Første verdenskrig. Irak har 5 millioner flyktninger.

Obama sender nå, etter forhandlinger med det enormt sterke industrielle militærkompleks, soldater til Afghanistan og fortsetter å ruste opp både ute og hjemme, hvor han har lovet stor økning av militære ressurser. Dette er krefter han som president burde ha hatt krefter til å hamle opp med, men som han, slik det også er gjeldende i Tyrkia og andre ikke-demokratier, er underlagt. Hvilket spillerom Obama har etter at alle lobbygrupper har fått sitt gjenstår å se, men trolig ikke særlig mye. Dette på tross av at han kanskje er godhjertet.

Armenerne, som spiller sitt eget spill og som på mange måter kan sies å være på lag med russerne, støtter Obama bl.a for at han skal anerkjenne folkemordet mot armenerne, noe som kan gi dem retten på krigsskadeserstatninger mm. Dette kan gjøre at NATO landene mister en av sine hovedallierte Tyrkia. Israel, vil også lide av dette, ettersom landet har stått i en særstilling. Et fokus fra Israel til Armenia vil svekke deres sak. Om Obama vil anerkjenne folkemordet slik han har lovet gjenstår å se.

Uansett må det sies at verden i dag, og da spesielt Vesten, ikke kommer til å vare så lenge. Faktisk er Vesten på en rask vei ned. Andre land, og det er jo i dag nærmest det samme for bankerne hvilke land det går bar med osv., så lenge de lar private interesser få fritt spillerom, er på vei opp. Dette på tross av at de arbeider for «The American Century», Pax Americana, en periode som nå i stigende tempo viser seg å være over.

Jeltsin ga oligarkene fritt spillerom i Russland, noe Putin og Medvedev endret på. Bankerne er forbanna på dette der de prøver å få Jeltsin perioden til å bli oppfattet som en gyllen periode, mens de sier at Russland i etterkant har vært udemokratisk, de truer til og med med krig og en oppdeling av landet. Spørsmålet er derfor om vi ikke igjen er på en maktbalanse kurs slik som på 1800-tallets Europa, kun med den forskjell at den denne gangen er global.

Men Vesten er nok enda lenger nede. Rikdommen i Vesten, massesamfunnet USA lagde for å tekke den vestlige befolkningen, vil være vår svøpe. Sannheten var den første som gikk og i etterkant av Andre verdenskrig var dette McCartyismen osv., som også, i samtråde med masseforbrukssamfunnet og det amerikanske drøm, som nå kan vise oss egentlig å vært et mareritt, spredde seg til Europa. Intektull og kritisk samtale og kunst, politikken, forsvant og ble til flåseri, løgn og selvbedrag. Slik Gud hadde dødd på 1800-tallet dødde også politikken.

Mediene i dag, infotainment som det heter, har fått oss inn i en intelektuell dvale der hvor Guds død skapte en spirituell dvale. Hva vi trenger er en ny politisk og spirituell oppvåkning. Dette er det eneste som kan hindre våre samfunn til å gå opp i limingen og forvitre. Vi må våkne opp, rive av oss lenkene, kaste av oss maktsystemet, få politikken og det spirituelle, «Truth, Justice, Peace» , inn i hverdagen og bygge et bærekraftig samfunn, viss dette da ikke er for sent. Israel kan nok være der, kanskje et tostatsløsning, eller en enstatsløsning, men det må bli fred og TJP med palestinerne.

Den nye verdensorden er her og nå:

Den nye verdensorden er ikke noe konspirasjonsteoretikere maler frem eller noe som dagens maktelite er ved å konstruere og som skal skje en gang i fremtiden. Den nye verdensorden er her og nå. I følge Bush er man enten for eller i mot, noe som med et trylleslag gjorde et hvert tenkende individ med selvrespekt til en motstander av Bush regimet. Amerikansk utenrikspolitikk føler seg mer hjemme i kategorier som godt og ondt enn med det tradisjonelle europeiske diplomatiets vurdering av nasjonale interesser og det som er godt er det som USA for en hver tid forfekter.

De som ikke støtter den nye verdensorden blir sett på som terrorister, det finnes til og med begreper som intellektuelle terrorister for folk som kritiserer dagens urettferdige og kyniske økonomiske verdenssystem, uansett hva de nå måtte kjempe for. Dette å på tross av at de tidligere trolig ville ha blitt kalt frigjøringshelter eller revolusjonære ettersom de kjemper for bedre forhold for de fattige, mens NATO tydeligvis har gått hen og blitt en fredsbevarende organisasjon. Og i denne kampen er alle midler tillatt, der i blant tortur. Det er ikke rart at en selvmordepidemi pågår blant veteraner fra Afghanistan og Irak. Aldri før har så mange forsøkt å begå selvmord. Det er hele 1000 selvmordsforsøk i måneden.

I følge Bush administrasjonen opererer terroristene globalt, er mindre motivert av et spesielt klagepunkt enn av et allment hat og har adgang til våpen som de kan bruke for å ta livet av tusener og enda flere dersom de skaffer seg masseødeleggelsesvåpen. USA må derfor, via en global allianse, komme dem i forkjøpet. Ved å beskrive utfordringen som så omfattende at det kreves omforent internasjonal handling for å møte den bekreftet Bush USAs støtte til en ny verdensorden med USA som leder slik Project for a New American Century (PNAC) arbeider for. FN er nå utfordret til å enes om et kontrollsystem som fjerner eksisterende masseødeleggelsesvåpen i Irak, og som også hindrer at de kan produseres på ny.

Krigen mot terror, som ikke synes å avta på tross av at det blir hevdet at den skaper fremfor hindrer terrorisme, er lite annet å se på enn et angrep på de av oss som forsøker å reise seg opp mot en stadige mer urettferdig og grotesk verden hvor gapet mellom fattig og rik kun blir større og hvor menneskets overgrep mot naturen blir stadig grovere.

Samtidig som den norske stat slår seg på brystet som fredsnasjon strupes den norske fredsbevegelse ved drastiske kutt over statsbudsjettet. Mens det blir bygget store fredssentre for NATO lands ledere, slik som i tilfelle Kjell Magne Bondevik, og Torbjørn Jagland blir valgt ut som leder av Nobels fredspriskomite blir midlene til den tradisjonelle fredsbevegelsen kuttet drastisk. Norske myndigheters og politikeres streben etter å markere Norge som en pådriver i internasjonalt arbeid for fred og konfliktløsning er tydeligvis kun en bløff. Også selv om posten Opplysningsarbeid for fred, som var på kun 2.35 millioner og som ble utradert i 2005, på nytt har kommet med i statsbudsjettet.

I sin rolle som utenriksminister deltok Torbjørn Jagland i oktober 2001 på et lukket informasjonsmøte i NATO, hvor de såkalte bevisene for Osama bin Ladens rolle i 9/11-angrepene ble lagt fram. Jagland selv uttalte etter møtet at det ikke dreide seg om beviser som hadde holdt juridisk, og at han ikke kunne presentere disse bevisene for Norges befolkning, da de selvfølgelig var hemmelige, men at de viste at bin Laden var ansvarlig overfor terrorangrepet mot Tvillingtårnene og Pentagon den 11. september 2001. Dette på tross av at man ikke hadde noen bevis overfor dette og på tross av at bin Laden ikke er undersøkt av FBI for det. Alt vi har fått høre til denne dag er at Jagland har sett disse bevisene, samt at samme Jagland regner bevisene som «ugjendrivelige».

Disse såkalte bevisene ble verken lagt frem for FNs sikkerhetsråd den 12. september 2001 eller på NATOs råd den 2. oktober 2001, hvor NATO erklærer at Artikkel 5 i NATO-charteret kan brukes om angrepene 911- «En for alle – alle for en», noe som styrker sjansene for et angrep på Afghanistan som har blitt utpekt som hovedfiende. Bombingen startet den 7. oktober 2001. Den 2. november 2001 sa statsminister Jan Pettersen at «Norge vil yte all den bistand som er mulig for å støtte USAs kamp mot terrorismen.»

Jagland og Kjell Magne Bondevik var enige i begrunnelsen for å bombe Afghanistan og begge var rimelig lunkne når det gjaldt bruk av klasebomber, noe de tydeligvis mente var opp til USA å avgjøre. Dette på tross av at flertallet av det norske folk er imot krigen. «Så langt er Taliban styrket, ikke svekket, bin Laden er ikke tatt og de sivile lidelsene øker», sa SV-leder Kristin Halvorsen i november 2001, men hun kunne ha gjentatt det i dag. Men saken er den at Jagland ennå ikke har delt de hemmelige bevisene han fikk se om dette med den norske offentligheten.

Utallige kilder har senere kommet ut med at krigen mot Afghanistan var planlagt lang tid på forhånd, mens det kommersielle media på alle måter har forsøkt å dekke over de faktiske økonomiske og strategiske årsakene til krigen for å opprettholde det påskuddet at krigen oppsto over natta som en reaksjon på 911.

Stundom skjer ett og annet som passer de krigslystne. I september 2000 ble det av folk i Bush administrasjonen, der i blant av PNAC sagt og skrevet i dokumenter som Rebuilding America’s Defenses, at man «trengte en katastrofal og katalyserende hendelse, slik som et nytt Pear Harbor«, for å få frie tøyler til å sette sine infame og vanvittige planer ut i live. Hvis ikke ville transformasjonsprosessen, på tross av at den vil skape revolusjonær endring, komme til å ta lengre tid.

Karl Rove, som lenge var den nærmeste rådgiveren til Bush, sa nylig: «Av og til sender historien ting til deg, og 9/11 kom til oss.» Bush oppfattet tragedien som en sjanse. Istedenfor å håndtere aksjonen til flykaprerne som en internasjonal forbrytelse – for det var det den var -, lanserte han en global krig mot «terrorisme».

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!», skrev Arnulf Øverland. «Krig er forakt for liv, fred er å skape. Kast dine krefter inn, døden skal tape.», skrev Nordahl Grieg.

Spørsmålet er om ikke Norge egentlig burde gå fra å dele ut Nobels fredspris, som det gjør lite annet enn å håne, og i stedet dele ut en krigspris?

 Hva kreves?

Akkurat som med det meste annet her i verden stilles det visse kriterier for å bli tildelt en Nobels fredspris. Vedrørende Nobels fredspris knyttes denne til fredsarbeide. Men som med det meste annet her i verden ser det ut til at dette må gjøres på en måte som ikke rammer eller er provokativ overfor den bestående elite, som man i tillegg må være en del av eller i alle fall gode venner med. Hva skjer vel den hund som går løs på sin herre?

David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen

Kanskje dette er årsaken til at David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen, som til Nobels fredspris 2008 var blitt nominert, ikke mottok prisen på tross av at dette kunne ha vist seg langt bedre for å skape fred for fremtidige generasjoner. «I den æra USA-administrasjonen kaller «Den globale krigen mot terror» har David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gitt det mest signifikante bidraget til fred, og for dette bør de hedres med Nobels fredspris i 2008″, het det i anmodningen.

Kritikk

Nobelkomiteen er fra flere hold de senere årene blitt kritisert for å utvide fredsbegrepet til å gjelde klima, miljø og fattigdomsbekjempelse. Men denne gangen har man gått for langt. Prisen har blitt tatt vel imot av NATO-landene, men ikke av Russland og Serbia.

NATO-sjefen Jaap de Hoop Scheffer hyllet tildelingen og EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso sa at EU var strålende fornøyd, noe også FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, som ringte Marrti Ahtisaari for personlig å gratulere ham var. Også USAs statsdepartements talsmann Sean McCormack gratulerte Ahtisaari varmt. Dette på tross av at USA under Bush administrasjonen av verdensbefolkningen har blitt kalt den største trusselen mot verdensfreden. Men det burde skurres for noen og en hver når «alle toppene i verden», i alle fall innen det Vestlige etablissement, så samstemt samtykker.

Marrti Ahtisaari

Nobelkomiteen berømmer Ahtisaari, kjent for å være en marionett for USA, NATO og EU, for å ha spilt det den kaller «en avgjørende rolle» for å få slutt på konflikten i Kosovo i 1999, hans bidrag til å mekle fram fred i Aceh-provinsen i Indonesia i 2005, samt hans viktige og konstruktive bidrag for å løse konfliktene i Irak, Nord-Irland og på Afrikas Horn.

Saken er bare den at Ahtisaari, som selv er en sterk spiller innen det Vestlige etablissement, ikke har vært en positiv brikke i noen av disse områdene.  

Kosovo

I 2005 valgte Kofi Annan Ahtisaari som spesialutsending for Kosovo statusprosessen som skulle avgjøre hvor vidt Kosovo, som har blitt administrert av Storbritannia siden Kosovo krigen i 1999, skulle bli uavhengig eller forbli en serbisk provins. Det hele var en lett gjennomskuelig prosess for å fravriste Kosovo fra Serbia på tvers av serbisk suverenitet, en prosess Ahtisaari i høyeste grad deltok i.

I følge Gregory Elich, direktør ved Jasenovac Research Institute, en non-profit menneskerettighetsorganisasjon og forskningsinstitutt forpliktet til å søke etter sannheten bak holocaustet i Jugoslavia, i teksten How the Nobel Peace Prize Was Won truet Ahtisaari med å teppebombe Beograd, noe som i følge Ahtisaari ville «ta livet av en halv million mennesker innen en uke.» Anklager gjort av balkansk mediekilder vedrørende korrupsjon og dårlig oppførsel av Ahtisaari ble beskrevet av det amerikansk statsdepartement som forfalsket og Ahtisaaris plan ble erklært som den «best mulige løsningen» med full støtte fra USA.

Irak krigen

Men ikke kun støttet Ahtisaari krigshisserne i 1999, han tok også side med Shock & Awe brigaden 4 år senere da han støttet den USA-ledede aggresjonen mot Irak ved i november bl.a å si at han ville ha støttet invasjonen uansett argumentet rundt masseødeleggelsesvåpnene (MØV): «Ettersom jeg vet at om lag en million mennesker har blitt drept av Iraks regjering, så trenger jeg ikke disse masseødeleggelsesvåpnene.»

Iraks masseødeleggelsesvåpen

Argumentet rundt MØV var den primære årsaken eller rettferdiggjørelsen til at USA utførte sitt angrep og et av hovedpunktene når man nå forsøker å få dømt George Bush og Tony Blair som krigsforbrytere. Det er ingen grense for hva som kan skje hvis man tillater politikere å lyve for på den måten å overbevise sine borgere om å gå til krig. Det er ikke kun guttunger som går på slag som bør få tiltale foruten statsledere som bevisst unndrar seg sannheten for på den måten å fremprovosere en krig mot et annet land.

Troverdighet

Gjennom å ære en krigshisser som Ahtisaari, en mann som på tross av å være FN spesialutsending har vist mangel på aktelse overfor FN charteret – og internasjonal lov – gjennom å støtte de klart ulovelige aggresjonskrigene mot Jugoslavia og Irak – har Nobel komiteen mistet alt hva den hadde igjen av troverdighet.

NATO medlemskap

Leder av Nobels fredskomite har sagt at Ahtisaari kan hjelpe til med å få endt krigen i Irak, men det Ahtisaari brukte sin nominasjon til var å fremme Finlands medlemskap i NATO, noe som tiden tatt i betraktning, det at vi har en ny kald krig gående mellom USA og Russland, noe som ikke aller minst har vist seg gjennom all debatt rundt det fremtidige rakettskjoldet og konflikten mellom Georgia og Russland vedrørende Ossetia, ikke er særlig fredsskapende.

Nobels vilje

Fredsaktivist og forfatter Fredrik S. Heffermehl, som nylig kom ut med boka Nobels vilje, er kritisk til årets utdeling som han hevder er i strid med Alfred Nobels testamente. Heffermehl, som er ærespresident i Norges fredsråd og visepresident i International Peace Bureau og som mener man nå har beveget seg alt for langt fra Nobels opprinnelige tanke, mener «komiteen igjen viser at de ikke har sett kjernen eller storheten i Nobels fredsvisjon» når de gir prisen til Martti Ahtisaari.

Johan Galtung, den norske grunnleggeren av fredsstudier, har også kritisert valget av Ahtisaari. I følge Galtung: «Ahtisaari løser ikke konflikter, men fremmer kortvarige løsninger som behager vestlige land.» I følge Galtung lar Ahtisaari, som ikke nøler med å fremme løsninger som bryter med FN og internasjonal lov, EU bruke ham.

Hvem fortjener?

Heffermehl har gått gjennom alle 118 fredspriser fra perioden 1901 til 2007 og kommet frem til at 85 % av pristildelingene frem til 1940 var i overensstemmelse med Nobels kriterier, men at kun 45 % av prisene har vært det i etterkant av krigen. Blant de mange som etter Heffermehls mening har fått feil pris finner vi de siste års prisvinnere Al Gore og FNs klimapanel Muhammad Yunus, Wangari Maathai, Shirin Ebadi, Mohamed ElBaradei og Det internasjonale atomenergibyrået IAEA. Heffermehl mener at en rekke mennesker som han har ramset opp langt mer har fortjent fredsprisen.

Madridklubben

Som leder av den finske stat er Ahtisaari medlem av Madridklubben, som sammen med Budapestklubben utgikk fra Romaklubben, som kritikere har beskyldt for å være en elitistisk neomalthusiansk klubb som samler den europeiske maktelite, der i blant Bilderberg Group, og den angloamerikanske elite som Rockefellers Council on Foreign Relations, Trilateral Commission og Council of the Americas. Mens Madridklubben fokuserer på politiske aspekter, fokuserer Budapestklubben på sosiale og kulturelle aspekter.

George Soros

I tillegg kommer at Ahtisaari er assosiert med filantropen George Soros og hans Open Society Institute (OSI), som befinner seg i 50 ulike land. Soros, som har tjent seg rik gjennom kriminell oppførsel og aksjespekulasjon, har i tillegg til å tjene seg rik på den svenske krones og den engelske punds fall forårsaket børskrakket som felte de østasiatiske tiger-økonomiene, som vil si Singapore, Sør-Korea, Taiwan og Hongkong, på 1990-tallet.

Fargerevolusjonene

Det er Soros som sammen med den amerikanske stat, bl.a representert via Zbigniew Brzezinski, og ulike russiske oligarker, slik som Mijail Khodorkovsky, har stått bak de ulike fargerevolusjonene i de tidligere ulike sovjetiske republikkene hvor man kynisk har benyttet seg av lokalbefolkningen for å gjennomføre en politisk endring som gjør lite annet enn å gavne det vestlige etablissement gjennom sjokkterapi og fri markedsliberalisme.

World War I and the birth of the new-world-order project

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: