Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Frykt og ytringsfrihet i USA etter 9/11

Posted by Fredsvenn den april 6, 2013

Den 6. september holdt Larry Siems, leder for Freedom to Write and International Programs, PEN American Center, New York, et innlegg om hvordan betingelsene for ytringsfriheten i USA har endret seg etter terrorangrepene den 11. september i 2001, hvilke politiske og kulturelle krefter som ligger bak endringene og hva som gjøres for å møte de nye truslene og dilemmaene som ytringsfriheten står overfor. Institusjonen Fritt Ord og Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, var arrangører.

PEN ble stiftet i 1921 og er med sine 150 sentre verden over med til sammen 15.000 medlemmer verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. I tillegg til å arbeide for retten til ytringsfrihet slik som den er nedfelt i FNs Universelle Menneskerettighetserklæringsparagraf 19, er man underlagt et eget International PENs charter.

I følge Siems har det i USA utviklet seg en stigende grad av selvsensur. Denne startet ikke etter den 11. september 2001, men flere år tidligere. Utover 1990-tallet var det en stigende holdning at det var visse ting man ikke skrev om. Presset kom både fra radikale og konservative.

At man ikke skulle skrive nedsettende om andres religion og etnisk avstamning osv. var en ting, men også det å kritisere staten og det militære ble sett på som å gå utover det feltet man hadde å rå over. Man skulle ikke konfrontere eller komme med utfordringer av noe slag, men forholde seg innenfor de gitte rammene.

Noam Chomsky skrev i boken Manufacturing Concent om hvordan staten og de kommersielle mediene samarbeidet i å produsere en effektiv propagandamaskin for å manipulere befolkningen. En viktig del av dette besto i å utvikle en kultur av selvsensur, som vil si å lage rammer for hvilke temaer som ble viet fokus og ikke.

Den kalde krigen ble ført over hele verden, noen steder varmt, men i USA og Vest-Europa var det en krig for hjerter og tanker, en krig om ideer, rett og slett en propagandakrig. Dette var ingen hemmelighet selv om flesteparten av dens aktører var det.

Som ledd i en kulturell kaldkrig støttet man i USA i kontrast til praksisen i Sovjet hvor man sendte dissidenter til leire i Sibir, kunstinstitusjoner og kunst som overskred det man ønsket for på den måten å virke mer positiv overfor ytringsfriheten. Dette endret seg i postkaldkrigsperioden. Kampen ble fra da for en stykke tid dreid fra press mot Sovjet til press mot alternative uttrykk.

Ifølge Siems, som kom med en rekke gode eksempler på hvor vanskelig situasjonen for forfattere og journalister er, har det i etterkant av den 11. september blitt skapt en rettsorden som undergraver amerikanske og internasjonale lover og øker USAs isolasjon på en tid da internasjonal dialog er viktigere enn noen sinne.

Gjennom den omstridte 342 sider lange antiterrorloven Patriot Act, somble forelagt Senatet den 16. september 2001, kun 5 dager etter angrepet, og andre nye lover har USAs myndigheter utvidet sin mulighet til å overvåke amerikanske statsborgere og utlendinger som oppholder seg i landet.

I en minnetale i forbindelse med markeringen av 11. september i 2003 erklærte Bush dagen for Patriot Day, og gikk i gang med å skjerpe lovene. Han oppfordret Bush Kongressen til å gi landets ordensmakt enda videre fullmakter i sin jakt på potensielle terrorister. Bush ønsker at påtalemakten skal ha anledning i sin terroretterforskning til å foreta vitneinnkalling uten å gå til en storjury, holde mistenkte personer i varetekt uten kausjonsmulighet, samt å kreve dødsstraff i flere tilfeller dagens lover åpner for.

USAs justisdepartement har nå mulighet for å kaste hvem som helst i fengsel, nekte å oppgi hvorfor, samt anledning til telefonavlytting og lesing av e-post med blankofullmakter fra rettsvesenet. Begrensingene CIA og politiet er underlagt har blitt løsnet, mens drapsskvadroner, leiesoldater, tortur og illegale fangetransporter har blitt dagligdags, og offentlig tilgang til all slags informasjon og ytringsfriheten har blitt redusert.

I Patriot Act er det National Security Letter provision som autoriserer FBI å kreve registere uten godkjennelse fra retten. En hver som mottar et NSL har forbud om å fortelle noen om kravet. FBI har med dette fått mer myndighet og antallet av NSLer utgitt økt til hele 30.000 årlig. ACLU har utfordret loven i retten med to saker: en som involverte en Internet Service Provider og en som gjaldt en gruppe bibliotekarer. I begge sakene bestemte retten at loven var ukonstitusjonell.

Den amerikanske bokhandlerforeningen for frie ytringer sendte høsten 2001 ut et brev til sine medlemmer hvor det sto at Bush hadde undertegnet en antiterrorlov som ville gi de føderale myndighetene utvidede fullmakter til å granske kunderegistre og varelister, inkludert opplysninger om hvilke bøker som var blitt solgt. Man kunne ikke klage til rettsapparatet eller protestere offentlig.

Den nye loven inneholdt en kneblingsbestemmelse som hindret medlemmene å avsløre at man hadde mottatt en ordre om legge fram forretningsdokumenter. Det hele er et forferdelig inngrep mot borgernes private rettigheter. Man kan ikke lenger fritt drive bokhandel uten å være redd for å bli gransket av myndighetene.

I følge PEN innskrenker det å ekskludere forfattere og akademikere for deres politiske syn retten til amerikanske forfattere å være i diskusjon og konfrontasjon med utenlandske kollegaer, og forhindrer dermed borgernes rettighet til å gjøre deres egne valg vedrørende ideene som de presenteres med.

I mer enn 10 år har PEN kritisert måten regjeringer rundt om i verden, inkludert Sør-Korea, Peru og Tyrkia, har benyttet seg av antiterrorisme til å undertrykke ytringsfriheten. Etter terrorangrepene har USA ført en restriktiv visa- og innreisepolitikk og innført begrensninger på forskningssamarbeid med utenlandske forskere.

Nye former for kontroll med utenlandske besøkende har ført til at antallet utenlandske studenter og forskere som kommer til USA har gått ned for første gang siden 1970. Mennesker som før den 11. september 2001 fikk visa, blir nå nektet innreise.

Et eksempel er en tyrkisk sosiolog som var blitt fengslet urettmessig på grunnlag av antiterrorisme lover etter å ha kritisert undertrykkingen av etniske minoriteter i Tyrkia. USA som en solidaritetsgest ga visa til i 1999, men da han reiste til USA i 2002 ble fortalt at hans visa hadde blitt annullert.

PEN har i lang spilt en ledende rolle i å utfordre lover som hindrer utenlandske forfattere og akademikere fra å besøke USA. Organisasjonen kritiserte den ideologiske ekskluderingen under den kalde krigen under 1952 McCarran-Walter loven, en lov som ble brukt til å nekte forfattere som Julio Cortazar, Graham Greene, Farley Mowat, Pablo Neruda, Doris Lessing og Gabriel García Marquez i å besøke USA.

Den 25. januar i år gikk PEN American Center sammen med to nasjonale akademiske foreninger og American Civil Liberties Union (ACLU) til rettssak mot en Patriot Act bestemmelse, Avsnitt 411, som gir regjeringen rett til å nekte innpass til individer som “er åpne for eller opprettholder terroristaktivitet” eller “overtaler andre til å støtte eller opprettholde terroristaktivitet.” Årsaken er at regjeringen har benyttet loven for å hindre forfattere og akademikere som er kritiske til USA politikk fra å besøke USA.

Terrorisme har etter den 11. september blitt et sesamord, slik som begrepet hekser ble det tidligere. Blant annet ble begrepet intellektuell terrorisme skapt som betegnelse for dem som kritiserte det stadig mer omseggripende statsapparatet, mens ikke-voldelig terrorisme og sivil ulydighet gikk fra å bli klassifisert som politisk aktivisme til terrorisme. Motstanden mot den førende politikken og staten kunne med andre ord bli slått langt hardere ned på enn tidligere.

USA har støttet folk som har skrevet om menneskerettighetsbrudd i andre land, men lar dem ikke skrive om hvilke brudd USA står for. Man kan kalle det en slags for dobbeltstandard. Det er en økende mengde klassifiserte dokumenter om saker som offentligheten bør få vite om, men som nå blir sett på som trusler for den nasjonale sikkerheten.

USA fikk fullmakter til å slå ned på alt hva han så på som terrorisme, bygget opp et stigende antall militærbaser rundt om i verden og Bush lovet alle en ny orden på tingenes tilstand, permanent krig som kunne komme til å strekke seg mer enn 100 år fremover i tid, korstog mot den oljerike arabiske verden og krig mot det gamle Europa.

I følge Bush var det å støtte Bush administrasjonen patriotisme, mens alt annet ble sett på som forræderi eller terrorisme. Man erklærte seg med andre ord som fiende av alt godt og seg selv som terrorist hvis man ikke støttet ham i hans krig. Enten var man for, eller man var mot, den nye verdensorden, hvor USA med Bush og de neokonservative styrte.

Flere journalister har fått sparken. Nadine Strossen, president for ACLU, Den amerikanske borgerrettsunionen. ”Betegnelsen terrorisme er i ferd med å anta samme innhold som betegnelsen kommunisme hadde på 1950-tallet. Det hindrer folk i å bli aktive, og de gir opp sin frihet. Folk får altfor lett panikk. De er altfor villige til å gi opp rettighetene sine og gjøre andre til syndebukker, særlig immigranter og personer som kritiserer krigen.”

”Det som er analogt med McCarthyismen er de selvutnevnte beskyttere som driver privat svartelisting,” sa Erik Foner, professor i historie ved Columbia University. Det fins ingen perfekt analogi og historien gjentar ikke seg selv. Men det er et mønster der regjeringene begrenser ytringsfriheten og valser over tradisjonell rettsbeskyttelse.”

Som i tilfelle i etterkant av orkanen Katharina i New Orleans, hvor man ble frarådet å vise døde kropper og den lidelsen som hersket i respekt for de døde og rammede, har det under krigen mot terrorisme vært den strengeste hemmeligholdelse i moderne tid. Pressen ble kastet ut av Afghanistan og var dermed prisgitt informasjon gitt fra offisielt hold fra alle sider i konflikten, uten mulighet til å drive egne undersøkelser og velge sine egne, uavhengige kilder. Det har blant annet blitt ulovelig å vise bilder av hjemsendte amerikanske likkister.

Muligheten til å avsløre og avdekke, samt å informere har blitt begrenset ettersom man har ønsket å gå gjennom informasjonen før den leveres ut. Selv ikke den vanligste, og kanskje enkleste form for propaganda: Rapportering av menneskelige og materielle tap under en væpnet aksjon, vil pressen kunne gå etter i sømmene. Kontrollen over mediene, som kun forteller de offisielle ”sannhetene”, er nødvendighet for dem som sitter i maktapparatet slik at de kan forme folkets holdninger etter eget behov.

Det ble opprettet et nytt Pentagon-kontor under benevnelsen ”Kontoret for strategisk innflytelse”, som forsynte utenlandske medier med nyhetshistorier, også falske, for å påvirke holdningene blant folk flest og politikere i særdeleshet både i vennligsinnede og ikke vennligsinnede land.

Al-Jazeera har vært en torn på siden av Pentagon siden krigen mot terror begynte. I følge amerikanske tjenestemenn har bruken av grafiske bilder på nyhetene under Irak-krigen, og den nåværende okkupasjonen, generert anti-amerikanske følelser i Vest-Asia. I hans 2004 State of the Union address, uttalte Bush at arabiske TV stasjoner viste ”hatsk propaganda” og kom med usannferdige nyheter og informasjon.

Den amerikanske Brigadier General Mark Kimmitt, uttalte at han foretrakk å bytte kanal til en legitim, autoritativ, ærlig nyhetsstasjon. Stasjoner som viser amerikanere som med vilje dreper kvinner og barn er ikke legitime nyhetsformidlere.”

Hassan Fadlallah, nyhetsredaktør for den libanesiskbaserte, Hizbullah støttede kanal Al-Manar, svarte ham at ”media lager ikke bildene, det transporterer de.” I følge ham er det ikke media som skaper problemet, men ”Amerikansk utenrikspolitikk som leder til en økning i antiamerikanske følelser i regionen.”

Kort kan med andre ord konkluderes med at det hysteriske, paranoide overvåkningssamfunnet i etterkant av den 11. september har akselerert til ufattelige høyder. På flyplasser verden rundt blir folk daglig trakassert og mistenkeliggjort, som terrorister i en slik grad, at konturene av maktapparatet blir stadig blir mer synlig. Langsomt brer dette orwelske verdenssamfunn seg, som en midtgardsorm rundt hele planeten. Spørsmålet er hva man skal med demokratiet viss man i prosessen er villig til å avskaffe det.

”Enhver krig er avhengig av effektiv og målrettet propaganda. Da må virkeligheten vike – også i USAs kamp mot terroristene. Sannheten er enhver krigs første offer.”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: