Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Ingen dobbeltstandard!

Posted by Fredsvenn den april 7, 2013

”Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen,” skrev Jostein Gaarder i Aftenposten den 5. august.

I 2005 forsøkte European Monitoring Centre on Racism and Xenophobia (EUMC), en del av Europarådet, å definere forholdet mellom antisionisme og antisemittisme. Et av eksemplene var bruk av dobbelt standard gjennom å kreve av Israel en oppførsel som ikke ville blitt forventet eller krevd av noen annen demokratisk nasjon.

Det å kun kritisere Israel i den nåværende situasjon foruten USA ville ha vært antisemittisk ettersom man må kunne kreve det samme av dem begge. En hver geografisk enhet bør være bygget på et sett grunnleggende normer, hvor av fred og toleranse kan bli sett på som noe av det mest grunnleggende.

Mens Syria forsøker å få i stand en våpenhvile, fortsetter USA å bistå Israel med nye våpen. USA har sendt en hasteleveranse med rundt 100 enheter av den omstridte bombetypen GBU-28 (Guided Bomb Unit-28) – såkalte Bunker Busters til Israel.

USA ønsker ikke at forhandling skal komme i gang før Israel har fjernet Hizbollah en gang for alle, noe Syria på sin side advarer med at kan ta opp til flere år. Hvor mange sivile tap det vil være er det opp til de krigførende partene å avgjøre.

Den 6. august er minnedagen for dem som døde da atombomben Little Boy ble sluppet over byen Hiroshima, fulgt 3 dager senere av Fat Man bomben over Nagasaki, Japan. Det er 61 år siden, men har vi lært noe? Militærekspert Doug Rokke, tidligere leder for uranprosjektet i den amerikanske hæren, advarer nå om at Israel bruker uranbomber i angrepene mot Libanon.

Uranbomber ble brukt var under Golfkrigen, deretter på Balkan, så i Afghanistan, Irak og nå i Libanon. Det er et forholdsvis nytt våpen, som i stadig større grad blir tatt i bruk. Militære kilder i USA har uttalt at mengden DU tatt i bruk under den siste Irak-krigen er fem ganger mer enn i den første krigen. Konsekvensene vil være gruefulle. Vi snakker med andre ord om en massakre som vil gå utover ennå ufødte barn. Samtidig truer man Iran med atomkrig.

Gaarder har gjort rett i å sammenligne Israel og USA vedrørende deres selverklærte roller som Guds land. De er begge nye nasjoner og har blitt dannet på andre kulturers territorier. De har begge, på lik linje med president Niyazov i Turkmenistan som kaller seg for turkmenernes far, hatt behov for å bli legitimert.

Man kan kalle forholdet mellom USA og Israel for en uhellig allianse, i sær tatt i betraktning av den enorme innflytelsen de to sionistiske, neokonservative lobbygruppene AIPAC og JINSA utøver på USA utenrikspolitikk. Det er ingen diaspora eller lobbygruppe som kan sammenlignes med dem. F. eks. var det JINSA som kom opp med ideen om Shock & Awe, som vil si at man skulle bombe Irak frem til de overga seg av frykt og redsel.

USA har opptrådt som verdenspoliti rundt om i verden, for det meste til forsvar for ulike fascistiske diktaturer, kanskje spesielt i Latin Amerika, men har også benyttet seg av høyrekonservative grupper som det afghanske mujahedin i sin krig mot kommunismen, for deretter å innsette Taliban og til slutt okkupere landet og sette inn en vasallregjering. Det er dit Norge nå er i ferd med å sende flyktninger!

Det er ytterst uklart hvor grensen mellom legal frigjøringskamp og kriminell aktivitet, såkalt terrorisme, går. Mens Israel fører krig mot Hamas og Hizbollah, som de kaller terrorister, feirer de bombingen av King David Hotel i Jerusalem, britenes hovedkvarter under britisk styre for 60 år siden, hvor 92 mennesker ble drept.

Den tidligere statsministeren, Binyamin Netanyahu, som deltok i feiringen uttalte i en tale at Irgun, den jødiske gruppen som sto bak angrepet som ble ledet av den kommende statsminister Menachem Begin, i motsetning til grupper som Hamas, ble veiledet av moral. I følge ham er det ”viktig å skille mellom terrorgrupper og frihetskjempere, og mellom terroraksjon og legitimert militæraksjon.”

I sin krig mot terrorisme, som i følge den jødiske amerikaneren Noam Chomsky er en innføringen av en ny verdensorden, har Bush gjennom sitt manikeiske verdensbilde delt verden inn i svart og hvitt, godt og ondt og utropt korstog mot alle de som ikke står sammen med ham, de vantro.

John Bolton, USAs FNs ambassadør, har uttalt at det ikke er noen moralsk tilsvarighet mellom de sivile tap fra israelsk forsvarsraids i Libanon og de drept i Israel av ”ondskapsfulle og skadefrydende terrorister,” som om israelske liv er mer verdifulle enn andres.

”Israels angrep på Gaza og nå Libanon for å skremme den sivile befolkningen for politiske målsettinger er den egentlige definisjonen av statlig terrorisme,” skrev den arabisk israelske forfatteren Marwan Bishara den 17. juli 2006. Bush administrasjonen for sin del har uttalt at tortur er et vern for demokratiet, at passivitet er styrke og patriotisme og ikke aller minst at krig skaper fred.

Heller ikke Norge, som ligger på 11. plass over verdens 15 største våpeneksportører, kan skryte av ikke å ha blod på hendene. På tross av at norsk lov forbyr salg av våpen “for militær bruk i områder hvor det er krig, hvor krig er forestående, eller til land hvor det er borgerkrig” har norsk våpeneksport mangedoblet seg siden begynnelsen av krigen mot Irak.

Norske våpen blir nå brukt mot Libanon. F. eks. produserer Dyno Nobel på Hurum i Vestfold et høyeksplosivt drivstoff til Hellfire-raketter som brukes av de israelske væpnede styrkene. Både våpensalget og oljeprisen går opp, noe som gjør Norge til en krigsprofitør.

I følge Hilde Henriksen: ”Alt den norske Midtøsten-politikken handlet om ligger i ruiner. Alle honnørordene er forlatt: Demokrati, institusjonsbygging, infrastruktur. Alt dette har Norge vendt ryggen ved å gå med på en boikott av en demokratisk valgt regjering som har gjort det enkelt for Israel å gjennomføre aksjonen.”

”Vi erkjenner og tar inn over oss Europas dype ansvar for jødenes skjebne, for den skjendige mobbingen, pogromene og Holocaust. Det var historisk og moralsk nødvendig at jødene fikk sitt eget hjem. Vi anerkjenner staten Israel av 1948, men ikke den av 1967,” fortsetter Gaarder. Kan godt hende det var britene som ga jødene et hjem, men det var palestinernes. Og de hadde pent lite å gjøre med holocaust.

Vi må ikke glemme at sionisme er en politisk ideologi, en politisk bevegelse. Ikke alle jøder er sionister og ikke alle sionister er jøder. Noen av de bastante og mektigste sionister er kristne fundamentalister. Jødedom er en religion, ikke en rase eller nasjonalitet. Det er mange jødiske bevegelser, grupper og organisasjoner som ser sionisme som kjettersk og den såkalte israelske staten som et feilskjær. Under Durban World Conference on Racism and Xenophobia ( WCAR) i 2001 ble sionisme blant annet likestilt med rasisme.

Mange var det som fra starten av så Israel som et bedriftsforetagende dannet av storkapitalister som kynisk kunne benytte seg av de antisemittiske holdningene i Europa. I følge Henry H. Klein, A Jew Warns Jews fra 1947 ville en sionistisk nasjon grunnlagt gjennom kolonisering lede til krig mellom arabere og jøder og til slutt til krig mellom muslimer og ikke-muslimer. Noe som ville bli historiens vendepunkt.

Til tross for at mange rabbier i Europa advarte om de potensielle farene til sionismen og åpent erklærte at alle jøder lojale til Gud skulle holde seg borte fra det som om det var ild, forsøkte sionistene å begrunne koloniseringen av området på grunnlag av at jødene ble lovet Palestina av Gud, som skrevet ned i Det gamle testamentet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: