Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for august, 2013

Rødgrønt, rødt eller grønt?

Posted by Fredsvenn den august 20, 2013

Herslebsgate/Lakkegata
Faglitterær, forfatter, historiker og professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Tore Linné Eriksen, gikk fra SV til Rødt for 2 år siden – dette ettersom SV hadde spist for mange kameler. Dette etter femti (!) år som medlem. Han begrunnet det med SV-landsmøtets åpenbare begeistring for Libya-krigen, det totale fraværet av antikapitalistisk systemkritikk under finansminister Kristin Halvorsens krisehåndtering og regjeringas knefall for oljelobbyen.

Vedrørende Miljøpartiet de grønne hevder han at et gledelig resultat av MDGs frammarsj er at sentrale klima- og miljøspørsmål klatrer høyere opp på dagsorden. det er også positivt at søkelyset rettes mot mer enn Lofoten og Vesterålen. MDG minner oss med rette på hvor mye utenom de aller mest sårbare områdene som allerede er åpnet opp under dagens regjering, samtidig som oljeselskapene har vært i en skattesubsidiert investeringsrus. Det stilles også fundamentale spørsmål om økologisk fotavtrykk og rovdrift på naturressurser.

Men Eriksen er allikevel kritisk. Ifølge ham så har MDG hittil stort sett vært forskånet fra kritiske spørsmål om andre sider ved sitt program enn de som direkte handler om miljø. De har dermed fått temaer der de er på hjemmebane og har gjennomtenkte standpunkter. Men programmet til MDG har en lang rekke intetsigende, selvmotsigende og merkverdige ideer uten noen realisme. Det har også vært en fordel at det er deres dyktigste enkeltpersoner som mest har fått opptre i massemediene.

Men det som mest av alt plager Eriksen er at MDG har latt være å ha en klar formening om EU. «Et minstekrav å starte med når jeg skal avlegge stemme, er at jeg er 100 prosent sikker på at den går til et parti som har et klart standpunkt i spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Her slår MDG lag med Fremskrittspartiet med sitt standpunkt: som parti velger de å være meningsløse. Unnskyldningen for en slik programpost, er at temaet ikke er aktuelt i dag.

Jeg kan ikke kaste bort stemmen på et parti som ikke helhjertet deltar i denne kampen. Det er merkverdig at ingen snakker noe særlig om dette i valgkampen. Det tjener bare dem som gir seg opportunismen i vold og vil sanke stemmer i alle leirer.»

I hans politiske univers henger miljøbevegelsen, motstandsbevegelsen mot EU og fredsbevegelsen nøye sammen. MDG har formuleringer som både legger ikkevoldsprinsipper til grunn og går inn for Nato-medlemskap. Det siste skal riktignok ha som forutsetning av MDG får gjennom reformer som omdanner Nato fra å være en angrepsallianse for USAs globale interesser til å bli en del av fredsbevegelsen. Det er bare å ønske lykke til, men å kritisere Nato for å være Nato er – for å bruke et språk mange i MDG vil forstå – som å bebreide leoparden for ikke å kvitte seg med sine flekker.

I tillegg hevder Eriksen at MDG er for lite systemkritisk. MDG vil bevare ”det beste fra kapitalismen”, samtidig som man har troen på at det kun skal noen reguleringer til for å få til en kapitalisme uten veksttvang. Eller kanskje er det i stedet teknologien selv som er problemet, og ikke det økonomiske systemet? I Klassekampen 22.7. gir Rasmus Hansson inntrykk av  (”I en grønn økonomi kan vi bygge på det beste ved dagens markedsøkonomi, men veksttvangen er borte”). En slik holdning er fortsettelse av den «grønnvaskingen” av kapitalismen som enkelte miljøorganisasjoner med stor iver har deltatt i.

I tillegg kommer at mange innenfor MDG nærmest avfeier høyre/venstre-aksen som irrelevant, og derfor går langt i å overse økonomiske maktforhold eller motstridende interesser. Til venstre for seg vil Arbeiderpartiet ha SV og – forhåpentlig – Rødt. Alliansen mellom SV på stortinget, opposisjon i Arbeiderpartiet og en sterk miljøbevegelse, har i alle fall hittil avverget oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Det er ikke nok, men det er da noe. Og det kan bli verre.

Rasmus Hansson gjentar stadig at det er opp til velgerne om de ønsker MDG, selv om partiet ikke vil si noe om hvilket regjeringsalternativ de foretrekker. Men en stemme til MDG kan føre til at grunnlaget for en SV/Arbeiderparti/SP-regjering, med Rødt som pådriver fra venstre, blir borte. Det vil ikke skje om de tar stemmer til høyre for seg, men det kan skje om de tar stemmer til venstre for seg. Og det er det siste som Rasmus Hanssons stadig medieutspill tar sikte på.

På samme måte er det helt legitimt å bruke sin stemmeseddel til å uttrykke misnøye med de store partiene og mene at de parlamentariske konsekvensene ikke bør spille inn. Som nevnt er det også fint om de som for enhver pris vil slippe en fortsatt Stoltenbergregjering, lar sin stemme gå til MDG framfor noe annet ”ikke-sosialistisk” parti.

Trass i alle de kameler SV har måttet svelge, og trass i den ideologiske forvitring partiet har vært gjennom, vil det være et stort tilbakesteg for en radikal miljøopposisjon om partiet havner under sperregrensa. Hvis det skal bli en slags grønn allianse på Stortinget, som MDG i blant taler varmt om, vil et alvorlig svekket SV rive grunnlaget vekk under slike forhåpninger. Hvis en slik grønn allianse ikke har innslag av rødt (med både stor og liten R), vil det være et dramatisk problem.

For velgere på vippen mellom SV og andre partier, inkludert MDG, er dette et alvorlig tankekors. Alle bidrag til et regjeringsskifte vil redusere mulighetene til bedre miljøløsninger gjennom press nedenfra, ettersom grasrota i samtlige av dagens regjeringspartier er langt mer åpne for MDGs budskap enn det grasrota i Frp og Høyre er. Velgere må gjøre hva de vil, men valgkamp handler også om å vurdere konsekvenser av de beslutninger som treffes.

Det er forskjell på politikk og lotto. De som fortsatt ikke er bekymret over dette, kan trygt gi sin stemme til MDG. Men for velgere med en klar forankring på venstresida, og som ønsker radikalt press på Arbeiderpartiet både når det gjelder miljø, EU, økonomisk politikk og velferd, kan MDG ikke være noe alternativ.

Ifølge Eriksen vil MDG være en viktig samtalepartner og et korrektiv i debatten om langsiktige strategier i miljøkampen, om tvangsøkonomi, om sosiale klasser og om rettferdighet må vi gå grundig løs på, men nå handler det om 9. september, og da bør velgere som ikke har avskrevet høyre/venstreaksen i norsk politikk, gå for alternativer som ønsker å forene grønt og rødt.

Hvis MDG allerede har bidratt til at SV og Rødt står enda klarere fram med sin grønne forankring, kan vi bare bukke og takke. Men om det samtidig har bidratt til hindre dem i å føre sin miljøkamp også fra Stortingets talerstol, synes jeg det er en høy pris å betale. Å overlate miljøopposisjonen til dem som grønnvasker kapitalismen, og som ikke en gang kan ta standpunkt i EU-spørsmålet, vil være et stort tilbakeslag.

Det Tore Linné Eriksen kanskje ikke tar høyde for er at MDG, som arbeider for et radikalt systemskifte og et bærekraftig samfunn, har beholdt blokkuavhengigheten for på den måten å ha et kort å spille på når det kommer til å forhandle med de to etablerte blokkene og på den måten se hvilke av blokkene som vil gi mest fra sak til sak, samt det at MDG kommer med et altenativ til begge blokkene.

Ved å være uavhengig kan MDG samtidig støtte de ulike småpartiene som de måtte enes med for på den måten å utgjøre en tredje vei. MDG utgjør nemlig ikke kun noe imellom de to foreldede blokkene, men kommer som et frisk pust med noe nytt, noe som kan gjøre småpartiene til ikke kun å være vedheng til Høyre og AP, men til å utgjøre en egen gruppe. MDG har da også allerede forhørt seg med de andre sentrumspartiene om et samarbeid.

Det er noe sympatisk og endefremt over Miljøpartiet De Grønne (MDG). I motsetning til de andre partiene er de dønn ærlige på at omleggingen til fornybarsamfunnet vil koste. Ikke bare for samfunnet, men også for deg og meg. «Vekst i det totale velstandsnivået må forbeholdes de fattige», skriver de i arbeidsprogrammet sitt, og vil forandre måten vi tenker på. Finansdepartementet skal omgjøres til et Bærekraftdepartement, og oljeutvinningen skal halveres på syv år. Barskt og konkret, der andre mumler hva de «vil satse på».

Rødgrønt, rødt eller grønt?

Klimakamp og lysvesener

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Vi trenger dype forandringer – et systemskifte som kan føre oss inn i en bærekraftig verden

Posted by Fredsvenn den august 19, 2013

Viktige kjennetegn ved samfunnet som vi har i dag er blant annet økende privatisering, konkurranse, ekspansjon, frie markeder, profitt og stadig større konserner; på mange måten oppskriften til sosial-darwinisme, nyliberalisme eller hyperkapitalisme, hvor det er den sterkeste som overlever.

Det er ingen tvil om at vår sivilisasjon med tiden har utviklet en rekke negative trekk. En tvers igjennom urettferdig fordelingspolitikk, bølger av selvmord og psykologiske plager, samt forurensing er noen av problemene vi står overfor.

Hyperkapitalismen forårsaker mer utbytting, undertrykkelse, urettferdighet, fattigdom, forurensning og krig enn noen gang tidligere, og det i et stadig voldsommere tempo. Samtidig som det blir argumentert for et fritt marked og demokrati samles all makt hos en elite som kan lede resten av verden.

I økende grad lever vi i en verden med krig, sult, urett og forurensning. De store konsernene styrker sin makt og det militær-industrielle kompleks, det fengselsindustrielle kompleks og det medieindustrielle kompleks øker i omfang, mens både resten av menneskeheten og planeten for øvrig i økende grad fortsetter med å bli utbyttet.

De ulike konservative tenketankene, som mer enn noe annet fungerer som den økonomiske elitens lobbyorganisasjoner, har klart å klarte å knuse fagforeningene og ødelegge sosiale rettigheter, samtidig som de rikeste har blitt gitt skattelette og næringslivet har blitt privatisert gjennom Public Mangement.

Prognosene for menneskeskapte klimaforandringer forverres år for år og ressursfordelingen blir stadig skjevere både globalt og lokalt. Dette er konklusjoner som er trukket av nasjonale og internasjonale konferanser gang på gang.

Over 1 milliard mennesker lider av kronisk sult og mer enn 1 milliard mangler rent drikkevann, mens de 3 rikeste eier mer enn de fattigste 48 landene og 285 mennesker eier mer enn halvparten av resten av menneskeheten. De rike blir rikere og de fattige fattigere.

En elite trumfer igjennom ved hjelp av stat, politi og militær, media, religion og nasjonalisme. Regjeringer, multinasjonale selskap og finansinstitusjoner, som styrer den globale økonomien, fortsetter med å konsentrere rikdom og makt.

De kontrollerer våre liv og ressurser gjennom multilaterale institusjoner som G8, Verdens handelsorganisasjon ( WTO), Verdensbanken, Det internasjonale valutafond (IMF) og andre regionale handelsavtaler, som Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).

Disse enhetene sikrer at urettferdighet og ødeleggelse sprer seg over hele verden, øker smerten til alle undertrykte og diskriminerte grupper, som bønder, urbefolkning, kvinner, arbeidere, arbeidsløse, slumbeboere, etniske og religiøse minoriteter osv.

Vi blir stadig advart. ”Bankinstitusjoner er farligere for våre friheter enn stående armeer”, sa Thomas Jefferson. ”Se opp for det militærindustrielle kompleks”, sa Dwight D. Eisenhower. “Når fascismen kommer til Amerika, vil den være pakket inn i det amerikanske flagg”, sa Huey Long. Vi har sett det før og vi ser det nå. Men hører vi?

Ifølge forskerne, i alle fall det store flertall av dem, har vi liten tid på oss til å snu denne utviklingen. Eksemplene på at vi ikke klarer å demme opp for problemene er utallige. Mennesker lider i et samfunn som ødelegger naturen, for mennesket er selv en del av og avhengig av naturen.

Sosial- og kriminalstatistikkene viser at stadig flere faller utenfor systemene. De sosiale strukturene går i oppløsning. Stadig flere mennesker blir gjort til klienter i sitt eget samfunn, og individer opplever en økende følelse av fremmedgjøring i et samfunn der borgere blir til produsenter og konsumenter. Stadig flere mister troen på seg selv, de blir passive eller apatiske.

Mange føler seg maktesløse overfor de kreftene vi står opp i mot og den dimensjonen samfunnsdebatten i dag har tatt. Stadig flere føler seg fremmedgjort. Stadig flere bruker narkotiske stoffer eller ”lykkepiller” for å klare sin hverdag. Selvmordsraten blir stadig høyere.

Det er mange ting man kan gjøre for å bryte en ond sirkel og bli et skapende individ. Vi har alle et valg. Vi trenger kun å ha motet som skal til. Man trenger ikke å være spesielt utrustet eller ha gått mange år på skolen. Et vært menneske er godt nok utrustet. Dette selv om det gjerne bør være en samklang mellom intellekt og hjerte. Det må være mangfold, rom for forskjellige meninger og kritikk. Det må bygges opp en global grasrotinfrastruktur, som kan overføre makt og ressurser fra de store konsernene.

Vi må fremme vår kampsaker i alle forum og samfunnsnivåer, inkludert via De grønne!

Det er snart stortingsvalg 2013, og miljø og klima vil bli ivrig diskutert i de ulike politiske partiene. Har derfor skapt en partipolitisk uavhengig side tilegnet diskusjon rundt det valget vi står overfor. Alle er her velkomne til å komme med utspill!

Grønn debatt

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »