Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for september, 2013

Jobb mindre – lev mer

Posted by Fredsvenn den september 26, 2013

Vi kan bli mer produktive av å jobbe mindre, ifølge The Economist:

BERTRAND RUSSELL, the English philosopher, was not a fan of work. In his 1932 essay, “In Praise of Idleness”, he reckoned that if society were better managed the average person would only need to work four hours a day. Such a small working day would “entitle a man to the necessities and elementary comforts of life.” The rest of the day could be devoted to the pursuit of science, painting and writing.

So maybe we should be more self-critical about how much we work. Working less may make us more productive. And, as Russell argued, working less will guarantee “happiness and joy of life, instead of frayed nerves, weariness, and dyspepsia».

Working hours – Get a life

Russel var ikke alene om det. Økonomen Keynes sa, eller forutså dette i 1930 . En britisk tenketank gjenopptok ideen i 2012. “Kampen” om åttetimersdagen var vel også et uttrykt delmål på vei til sekstimers arbeidsdag, om jeg husker riktig …

Save the world with a 3-day work week

A ‘normal’ working week of 21 hours could help to address a range of urgent, interlinked problems: overwork, unemployment, over-consumption, high carbon emissions, low well-being, entrenched inequalities, and the lack of time to live sustainably, to care for each other, and simply to enjoy life.

This report sets out arguments for a much shorter working week. It proposes a radical change in what is considered ‘normal’ – down from 40 hours or more, to 21 hours. While people can choose to work longer or shorter hours, we propose that 21 hours – or its equivalent spread across the calendar year – should become the standard that is generally expected by government, employers, trade unions, employees, and everyone else.

21 hours

21 hours – less work, more life

Advertisements

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Krise i Syria – Mens Vesten toer sine hender

Posted by Fredsvenn den september 21, 2013

Den lille kristne byen Maaloula nord for Damaskus er en av de mest kjente byene i Syria og kanskje det eneste stedet i verden der befolkningen snakker samme språk som Jesus i sin tid snakket, vest-arameisk, et språk som har vært snakket i over 3.500 år og som i tillegg til i Maaloula i Syria kun tales i Bakh’a and Jubb Adin.

Maaloula er et symbol på det kristne nærværet i Syria, med flere historiske klostre. Før krigen var byen et yndet turistmål. Byen, som inkluderer to av de eldste overlevende klostre i Syria, Mar Sarkis og Mar Takla, står på UNESCOs verdensarvliste. Det er et pilegrimssted for kristne, men også muslimer har valfartet til byen for å få velsignelse.

Sist uke falt Maaloula i hendene på ytterliggående islamister. Angrepet startet da en av opprørerne sprengte seg selv i luften ved en kontrollpost på veien inn til byen. Den 4. september hadde islamistene overtatt kontrollposten, og sist helg ble det meldt at islamistene hadde tatt full kontroll og gått inn i byen.

Medlemmer av al-Nusra, en opprørsgruppe knyttet til al-Qaida, er blant dem som har inntatt byen, som har cirka 3.500 innbyggere og er strategisk viktig for opprørerne som prøver å stramme grepet om Damaskus, som ligger 55 kilometer lenger sør. Maaloula kan blant annet brukes som utskytningspunkt for rakettangrep mot hovedveien mellom Damaskus og Homs, som er viktig for regjeringens leveranser og transport.

Det er de to islamistmilitsene Ahrar al-Sham (Syrias frie folk) og Al-Nusra-fronten, er en av de best organiserte og bevæpnede islamistgruppene blant opprørerne, som har gått til angrep. Sistnevnte gruppe sverget for en tid tilbake troskap til Al-Qaida-lederen Ayman al-Zawahiri.

En video publisert på Ahrar al-Shams Facebook-side viser angrepet på kontrollposten utenfor Maaloula, og en stemme på i et annet klipp fra kampene bekrefter at de to gruppene samarbeider om aksjonen.

– Ahrar al-Sham samarbeider med Jabhat al-Nusra. Gud er størst, sier stemmen, før videoen viser døde syriske soldater og folk kledd i sivile klær.

De islamistiske opprørererne omtaler den kristne befolkningen i byen som «korsfarere», og har tvunget folk til å konvertere til islam, mens de har truet med skytevåpen. Patriark Gregorius III Laham hevder overfor den libanesiske TV-kanalen Al-Nahar at bevæpnede menn har tatt seg inn i hus og brant kors og helgenbilder. Det har samtidig blitt rapportert at kristne farmere ikke kunne arbeide på sitt land uten følge av en muslim.

Av de 3,500 innbyggerne har kun 50 blitt værende under kampene. Mange har blitt tvunget til å forlate byen av opprørerne, som har angrepet kristne hjem og drept flere sivile, samt truet med å av kappe hodene til folk om de ikke konverterer til islam. En kvinne, som ble intervjuet av libanesisk media, har fortalt at hennes mann fikk kuttet over sin hals.

– De kom til byen vår ved daggry og ropte: «Vi er fra Nusrafronten og er kommet for å gjøre livet elendig for dere korsfarere», forteller en kvinne ved navn Marie, som har flyktet til Damaskus.

– Jeg så folk med Nusrafrontens hodetørklær som begynte å skyte mot kors, forteller han.

– En av dem rettet pistolen mot hodet til naboen min og tvang ham til å konvertere ved å få ham til å repetere at «det er ingen annen gud enn Allah», sier han.

– Etterpå fleipet de med ham og sa: «Han er en av oss nå.»

Tirsdag den 10. september erklærte The Free Syrian Army, samlebetegnelsen for en rekke opprørsgrupper, at opprørerne ville trekke seg tilbake for å spare byens folk og historiske arv, forutsatt at regimets soldater også holdt seg unna. Men opprørerne har fortsatt å være i byen.

Nye rapporter vedrørende den nåværende situasjonen i og rundt Maaloula sier at enheter fra Syrian Arab Army (SAA) har klart å gjeninnta kontrollen over deler av byen og at enheter fra den syriske hæren har fortsatt sine operasjoner mot de utenlandsk-støttede terroristgruppene og islamistene i al-Nusra Front i og rundt byen.

De amerikansk-støttede islamistiske styrkene og terroristgruppene har allerede ødelagt flere kirker opg andre bygninger. Islamistene er med andre ord nå godt i gang med å ødelegge Syrias og landets minoriteters kulturarv. Dette mens Obama truer med å bombe Syria, noe som gjør lite annet enn å forverre situasjonen, ettersom det ikke akkurat er konstruktive forslag det er han kommer med.

I stedet for å hale ut tiden, slik at Syria blir maksimalt ødelagt, er det nå på tide å handle. Første punkt på programmet bør da være å slutte å gi støtte til terroristgrupper, såkalte opprørsgrupper, og å legge skylden på andre, inkludert på Assad, Russland og Kina.

Syrian Army: Operations in Christian village of Maaloula continued

Battle of Maaloula

I konflikten som nå finner sted i Syria støtter jeg ingen av partene – hverken Assads regjering eller de såkalte «frihetskjemperne». De kristne, som befinner seg mellom barken og veden, ber anstendig Vesten om å holde seg borte.

Til forhandlingsbordet nå!

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Kapringen av den arabiske våren

Posted by Fredsvenn den september 19, 2013

Den arabiske våren var en demokratibølge som rullet over Sørvest Asia og Nord Afrika fra og med 2010. Den besto av folk som reiste seg mot undertrykkelse og fattigdom og krevde demokrati og bedre levevilkår. Men internasjonale krefter kapret raskt de positive kreftene ved å sende inn våpen og penger til de stridende partene, inkludert til Det muslimske brorskapet i Egypt og til opprørerne i både Libya og Syria.

Disse våpnene har kommet i hendene på islamister, som er i ferd med å utrydde de siste restene av kristne i regionen, kjemper mot sekulære og demokratifremmende krefter og for innføringen av Sharia. de kjennetegnes gjennom sinbrutalitet. Målet er å destabilisere Syria, slik som man har gjort i Irak, slik at man kan ta kontroll over regionen og frarøve dem deres olje.

WASHINGTON — The Obama administration secretly gave its blessing to arms shipments to Libyan rebels from Qatar last year (2011), but American officials later grew alarmed as evidence grew that Qatar was turning some of the weapons over to Islamic militants, according to United States officials and foreign diplomats.

No evidence has emerged linking the weapons provided by the Qataris during the uprising against Col. Muammar el-Qaddafi to the attack that killed four Americans at the United States diplomatic compound in Benghazi, Libya, in September.

But in the months before, the Obama administration clearly was worried about the consequences of its hidden hand in helping arm Libyan militants, concerns that have not previously been reported. The weapons and money from Qatar strengthened militant groups in Libya, allowing them to become a destabilizing force since the fall of the Qaddafi government.

The experience in Libya has taken on new urgency as the administration considers whether to play a direct role in arming rebels in Syria, where weapons are flowing in from Qatar and other countries.

U.S.-Approved Arms for Libya Rebels Fell Into Jihadis’ Hands

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Stop the Lies about Syria

Posted by Fredsvenn den september 17, 2013

They planned an attack allready in 2011, but they needed something «like the Ghadafi move against Benghazi» to get it done – until then it was to train up FSA and do guerillia attacks.

They «got», or «staged» their Benghazi (The gas attack), and started to mobilise, but Russia and China, the UN and the Pope, didn’t go for it – and then, the English parlament and the US Congress didn’t go for it either.

Obama lost his chance, and even if he will try another time, we managed to stop it this time. We are 1-0, and we need to celebrate, but we also know the terrible forces we are fighting – an enormous power apparatus and the global elite. We have no time to rest, but need to go on. Good brothers and sisters – go ahead!

XXX

On Monday February 27th, 2012, WikiLeaks began publishing The Global Intelligence Files, over five million e-mails from the Texas headquartered «global intelligence» company Stratfor.

The e-mails date between July 2004 and late December 2011. They reveal the inner workings of a company that fronts as an intelligence publisher, but provides confidential intelligence services to large corporations, such as Bhopal’s Dow Chemical Co., Lockheed Martin, Northrop Grumman, Raytheon and government agencies, including the US Department of Homeland Security, the US Marines and the US Defence Intelligence Agency.

The emails show Stratfor’s web of informers, pay-off structure, payment laundering techniques and psychological methods.

SYRIA

They wanted to grill me on the strategic picture on Syria, so after that I got to grill them on the military picture. There is still a very low level of understanding of what is actually at stake in Syria, what’s the strategic interest there, the Turkish role, the Iranian role, etc.

After a couple hours of talking, they said without saying that SOF teams (presumably from US, UK, France, Jordan, Turkey) are already on the ground focused on recce missions and training opposition forces.

One Air Force intel guy (US) said very carefully that THERE ISN’T MUCH OF A FREE SYRIAN ARMY TO TRAIN RIGHT NOW ANYWAY, BUT ALL THE OPERATIONS BEING DONE NOW ARE BEING DONE OUT OF ‘PRUDENCE.’

The way it was put to me was, ‘look at this way – the level of information known on Syrian OrBat this month is the best it’s been since 2001.’

They have been told to prepare contingencies and be ready to act within 2-3 months, but they still stress that this is all being done as contingency planning, not as a move toward escalation.

I kept pressing on the question of what these SOF teams would be working toward, and whether this would lead to an eventual air camapign to give a Syrian rebel group cover.

They pretty quickly distanced themselves from that idea, saying that the idea ‘hypothetically’ is to commit guerrilla attacks, assassination campaigns, try to break the back of the Alawite forces, elicit collapse from within. There wouldn’t be a need for air cover, and they wouldn’t expect these Syrian rebels to be marching in columns anyway.

They emphasized how the air campaign in Syria makes Libya look like a piece of cake. Syrian air defenses are a lot more robust and are much denser, esp around Damascus and on the borders with Israel, Turkey.

They are most worried about mobile air defenses, particularly the SA-17s that they’ve been getting recently. It’s still a doable mission, it’s just not an easy one.

The main base they would use is Cyprus, hands down. Brits and French would fly out of there. They kept stressing how much is stored at Cyprus and how much recce comes out of there.

The group was split on whether Turkey would be involved, but said Turkey would be pretty critical to the mission to base stuff out of there. Even if Turkey had a poltiical problem with Cyprus, they said there is no way the Brits and the FRench wouldn’t use Cyprus as their main air force base. Air Force Intel guy seems pretty convinced that the Turks won’t participate (he seemed pretty pissed at them.)

There still seems to be a lot of confusion over what a military intervention involving an air campaign would be designed to achieve. It isn’t clear cut for them geographically like in Libya, and you can’t just create an NFZ over Homs, Hama region. This would entail a countrywide SEAD campaign lasting the duration of the war.

THEY DONT BELIEVE AIR INTERVENTION WOULD HAPPEN UNLESS THERE WAS ENOUGH MEDIE ATTENTION ON A MASSACRE, LIKE THE GHADAFI MOVE AGAINST BENGHAZI.

They think the US would have a high tolerance for killings as long as it doesn’t reach that very public stage. They are also questioning the skills of the Syrian forces that are operating the country’s air defenses currently and how signfiicant the Iranian presence is there.

Air Force Intel guy is most obsessed with the challenge of taking out Syria’s ballistic missile capabilities and chem weapons. With Israel rgiht there and the regime facing an existential crisis, he sees that as a major complication to any military intervention.

INSIGHT – military intervention in Syria, post withdrawal status of forces

Gassangrepet i Syria

19_Dominoes

Hva vi vet ang gassangrepet i Syria er at det ble foretatt, men ikke av hvem eller om det var med vilje. Mens den ene siden fremlegger bevis for det ene fremlegger den andre siden frem bevis for det andre. Om vi noen sinne får vite hvem som sto bak er usikkert. Men det å forhåndsdømme noen må vi forholde oss for gode til. Det er ingen tvil om at Assad og den syriske regjeringen står bak groteske handlinger, men dette kan man også si om motparten. Uansett vil ikke dette si noe om hvem som sto bak gassangrepet. Vi kan kun konkludere med at det var tragisk og brudd på internasjonale lover.

Det gjelder om å være kritisk, ikke kun til den ene siden, men også den andre. Vi kan ikke blindt ha tillitt til hverken Vesten massemedier eller til motpartens organer. Vi kan prøve å lete oss frem til sannheten, men det er ikke sikkert at den sterkeste har rett. Det jeg forsøker på er å la ulike syn og perspektiver få komme frem i offentlighetens lys. Jeg er ingen konspiratoriker, men en søkende som vil finne ut hvem, hva og hvorfor. Hvis vi legger dette til bunns er jeg sikker på at vi ammen kan skape en bedre verden 🙂

Rapporten til FNs eksperter om bruk av kjemiske våpen i Syria har bekreftet at den nervelammende gass sarin ble brukt i forstaden til Damaskus Guta 21.august. Dokumentet gir ikke svar på spørsmålet om hvem som brukte kjemiske våpen konkret. Men USA, Storbritannia og Frankrike har allerede erklært at opplysningene i rapporten viser helt entydig at det var den syriske hæren som brukte sarin.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon er ikke enig med meningen av en rekke vestlige land om at FNs rapport vitner antakelig om at det var det syriske regimet som brukte kjemiske våpen i en forstad av Damaskus.

«Hvis dere leser rapporten, vil dere forstå at den ikke inneholder konklusjoner om hvorfra rakettene (med kjemiske våpen) ble skutt ut,» sa han på en pressekonferanse tirsdag.

Tidligere erklærte regjeringene i en rekke vestlige land at FNs rapport om det kjemiske angrepet i Syria som ble offentliggjort dagen før, tillater å anmode at rakettene ble skutt ut fra en syrisk militærbase.

FN-inspektørenes rapport om et kjemisk angrep ved Damaskus som ble framlagt mandag, gir ikke svar på spørsmålene og stedet der man produserte ammunisjon med en nerveparalytisk gass, og måten som man laget den på, erklærer den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov etter resultatet av forhandlinger med sin franske kollega Laurent Fabius.

Lavrov merker også at FNs inspektører «må også obligatorisk undersøke en melding om bruk av kjemiske våpen etter 21. august. Inspektørene må gjøre alt dette, og etterpå vil de forberede en sluttrapport om sin misjon», synes Moskva.

De syriske myndighetene ga vennlige land bevis på at det var opposisjonens krigere som brukte kjemiske våpen i landet, meddeler libanesiske medier tirsdag under henvisning til den syriske utenriksministeren Faisal Mekdad.

Faisal sa også at overleveringen av syriske kjemiske våpen under internasjonal kontroll og deres ødelegging vil påvirke styrkebalansen i regionen, ifølge medier.

   XXX

Regardless of the U.N. investigation, the U.S. and Russia remain at loggerheads over Syrian President Bashar Assad’s role in the chemical weapons attack

The UN released its official report on chemical weapons use last month in Syria, determining that sarin gas was used against the civilian population, but stopping short of directly blaming the Syrian government for the incident.

Ban has in the past days accused Assad of being responsible for war crimes though not directly placing responsibility on the Syrian government for the Aug. 21 attack.

The UN on Monday revealed details of the attack, which the United States, Britain and France said showed that President Bashar al-Assad’s forces had carried it out. Russia said that further investigation was needed.

U.S. Lauds U.N. Probe on Syria Poison Gas Attack, Russia Denies Culprit Identified

China on Tuesday refused to say whether a United Nations report into a sarin gas attack in Syria showed that government forces had used the banned weapons.

The Syrian rebels are not currently believed to possess rockets capable of mounting chemical agents onto before firing, adding to the circumstantial evidence that Syrian president Bashar al-Assad’s government is to blame. “This result leaves us with the deepest concern,” the report concludes.

The report’s lead author, Dr. Ake Sellstrom also responded to a question from the Russian ambassador to say that the rockets used bore none of the characteristics of improvised weapons. Both facts point further towards Assad’s culpability, the diplomats said.

While the U.N. has not directly pointed to Assad in this finding, another of its bodies is working on determining precisely who launched the attack.

The Independent International Commission for Inquiry in Syria has for months been collecting evidence and testimony of those who have fled Syria, documenting the war crimes taking place inside the country.

On Tuesday, appearing before the U.N. Human Rights Council, commission chair Paulo Pinheiro told member-states that his group was investigating the use of chemical weapons as well.

“The Commission, while awaiting the report of the United Nations Mission to Investigate Allegations of the Use of Chemical Weapons, is continuing its investigations regarding the perpetrator of the attacks and will report to this Council according to our mandate,” Pinheiro said.

Third party analysis of the evidence reported by the UN showed that the rockets that delivered the sarin were launched from Syrian army controlled territory. The inspectors listed the precise compass directions of flight for two rocket strikes and these implicated the government’s elite centre in Damascus, Mount Qasioun.

Some unnamed U.S. intelligence officials speaking to Associated Press at the end of August raised the possibility that rebels staged the attack «in a callous and calculated attempt to draw the West into the war.» Russian president Vladimir Putin said that the use of chemical weapons was a rebel provocation performed to trigger a foreign-led strike.

A number of US commentators have similarly made claims that the attacks might have been a «false flag» operation designed to give western powers an excuse to intervene. These include former Congressman Ron Paul, his son Senator Rand Paul, and Pat Buchanan.

France, the United States and other Western and Arab countries have blamed the Assad regime for the August 21 attack — accusations Damascus has categorically rejected.

Ghouta chemical attacks

U.S. Lauds U.N. Probe on Syria Poison Gas Attack, Russia Denies Culprit Identified

UN Report on Ghouta Gas Incident Points to Evidence Tampering, not Syrian Culpability

Lavrov: FNs rapport om kjemiske angrep på Syria lot en rekke spørsmål være

Syria ga en rekke land bevis på at kjemisk angrep ble organisert av terrorister

FNs generalsekretær: FN-ekspertenes rapport beviser ikke at al-Assad brukte kjemiske våpen

Kjemiske våpen i Syria: «man manipulerte bevis»

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Frp ber UD rydde opp i Breivik-kobling

Posted by Fredsvenn den september 12, 2013

Se selv: rasisme frp

Frp ber UD rydde opp i Breivik-kobling

Norsk ambassader ber UD om hjelp etter at utenlandske medier rapporterer at «Anders Behring Breiviks parti» skal i regjering. Også Frp ber UD gripe inn. Bakgrunnen er at en rekke utenlandske medier knytter Frp til terroristen Anders Behring Breivik i sine reportasjer fra det norske valget.

Over en bildemontasje av Frp-leder Siv Jensen og Breivik hadde The Independent tittelen: «Innvandringskritisk parti med bånd til massemorderen Anders Behring Breivik klar for regjeringssamarbeid med Høyre-leder Erna Solberg.»

Italias største avis, Corriere della Sera, går enda lengre: «De fremmedfiendtlige har alliert seg med de konservative: Sjokk-valg i Oslo. Breiviks parti mot regjeringsmakt,» meldte avisen i går.

– Utenriksdepartementet bør sørge for at man informerer journalister, aviser og nyhetskanaler i de respektive land om hva som er de faktiske forhold, sier Fremskrittspartiets nestleder Ketil Solvik-Olsen.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier til NRK at det er opp til Frp selv å gi tilsvar, men at UD bistår i prosessen.

– Vi hjelper dem alt vi kan, men det er de selv som må si hva deres standpunkter er, sier Eide.
Han sier at UD på eget initiativ tok kontakt med Frp allerede før valget fordi de så at enkelte utenlandske medier koblet partiet til terroristen Breivik.

– Hva gjør dere videre?

– Vi følger situasjonen nøye, for dette er et spørsmål om Norges omdømme ute i verden, sier Eide.
Utenriksministeren sier Norge derfor har en felles interesse av at «riktig informasjon kommer ut».

Likvel mener han det blir feil om en upolitisk diplomat skal få i oppgave å redgjøre for hva som er Fremskrittspartiets politikk.

– Det er ingen tvil om at Frp selv, og de partiene som kanskje skal danne regjering med Frp, også har et ansvar for å klargjøre hva som er de politiske forholdene i Norge og hva partiene står for, sier Eide.

– Terroren har ikke gjort noe med holdningene i det norske samfunnet. Valgresultatet viser at vi har valgt å gjøre 22. juli til en gal manns verk, i stedet for å ta en skikkelig diskusjon om hva det innebærer å bli et mer mangfoldig samfunn, sier førsteamanuensis ved UiB Alf Gunvalf Nilsen, som kobler Frp med Breivik.

Tirsdag publiserte han en kommentar i nettutgaven til den britiske avisen The Guardian der han kobler fremgangen til Frp med Anders Behring Breivik og 22. juli.

Artikkelen er skrevet på oppfordring fra avisen. Den har tittelen «Norges urovekkende høyredreining».

Artikkelen finner du her: Norway’s disturbing lurch to the right

Nilsen minner i artikkelen om at Breivik i flere år var medlem av Frp og at denne forbindelsen antagelig førte til at partiet gikk kraftig tilbake i lokalvalget samme år.

At Frp to år etter går frem igjen og trolig blir nest største parti i en ny borgerlig regjering, viser at Norge lærte ingenting av 22. juli, skriver han i The Guardian.

– Oppslutningen om Frp sier likevel mest om den underliggende dynamikken i det norske samfunnet, sier Nilsen til BT.

– Partiet er det mest innvandringsskeptiske på Stortinget. Et parti som bruker ordet snikislamisering og har konstant fokus på problemene med innvandring, kan bidra til å legitimere ekstreme holdninger som kan vise seg å bli farlige, sier han.

Ketil Solvik-Olsen, nestleder i Fremskrittspartiet, har registrert Nilsens innlegg i The Guardian.

– Spekulativt og stigmatiserende, sier han.

Solvik-Olsen sier Nilsen tilhører et venstreradikalt nettverk og at det preger hans standpunkt.

Uansett: Frp er fremmedfientlig, så det handler vel mest om å møte seg selv i døra 😉

Velgerguide2013_web

– Ønsker en praksis som bryter med menneskerettighetskonvensjoner og FNs anbefalinger.
– Vil hindre mennesker fra å komme til Norge og Europa for å søke asyl.
– Vil vektlegge flyktningers integreringspotensial.
– Svært grove og feilaktige påstander om at asylsøkere er kriminelle.

TERNINGKAST: 1

NOAS’ velgerguide om asylpolitikk

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Rødgrønt, rødt eller grønt?

Posted by Fredsvenn den september 4, 2013

Faglitterær, forfatter, historiker og professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Tore Linné Eriksen, gikk fra SV til Rødt for 2 år siden. Dette etter femti (!) år som medlem.

Eriksen begrunnet sin avgang fra SV med SV-landsmøtets åpenbare begeistring for Libya-krigen, det totale fraværet av antikapitalistisk systemkritikk under finansminister Kristin Halvorsens krisehåndtering og regjeringas knefall for oljelobbyen. SV har med andre ord spist for mange kameler, som det heter.

Den 20. august publiserte Eriksen sin tekst «Rødgrønt, rødt eller grønt?» på Radikal portal. Her prøver han å se på Miljøpartiet de grønnes (MDG) politikk og rolle.

Vedrørende MDG hevder Eriksen at et gledelig resultat av MDGs frammarsj er at sentrale klima- og miljøspørsmål klatrer høyere opp på dagsorden, samt at søkelyset rettes mot mer enn Lofoten og Vesterålen.

«MDG minner oss med rette på hvor mye utenom de aller mest sårbare områdene som allerede er åpnet opp under dagens regjering, samtidig som oljeselskapene har vært i en skattesubsidiert investeringsrus. Det stilles også fundamentale spørsmål om økologisk fotavtrykk og rovdrift på naturressurser», skriver Eriksen.

Men Eriksen er allikevel kritisk. Ifølge ham så har MDG hittil stort sett vært forskånet fra kritiske spørsmål om andre sider ved sitt program enn de som direkte handler om miljø. De har dermed fått temaer der de er på hjemmebane og har gjennomtenkte standpunkter.

Men, hevder han, programmet til MDG har en lang rekke intetsigende, selvmotsigende og merkverdige ideer uten noen realisme. Det har også vært en fordel, hevder han, at det er deres dyktigste enkeltpersoner som mest har fått opptre i massemediene.

Uansett er det som mest av alt plager Eriksen at MDG har latt være å ha en klar formening om EU. “Et minstekrav å starte med når jeg skal avlegge stemme, er at jeg er 100 prosent sikker på at den går til et parti som har et klart standpunkt i spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Her slår MDG lag med Fremskrittspartiet med sitt standpunkt: som parti velger de å være meningsløse. Unnskyldningen for en slik programpost, er at temaet ikke er aktuelt i dag», skriver han.

Eriksen skriver at han ikke kan «kaste bort stemmen på et parti som ikke helhjertet deltar i denne kampen. Det er merkverdig at ingen snakker noe særlig om dette i valgkampen. Det tjener bare dem som gir seg opportunismen i vold og vil sanke stemmer i alle leirer.”

I hans politiske univers henger miljøbevegelsen, motstandsbevegelsen mot EU og fredsbevegelsen nøye sammen. «MDG har formuleringer som både legger ikkevoldsprinsipper til grunn og går inn for Nato-medlemskap. Det siste skal riktignok ha som forutsetning av MDG får gjennom reformer som omdanner Nato fra å være en angrepsallianse for USAs globale interesser til å bli en del av fredsbevegelsen. Det er bare å ønske lykke til, men å kritisere Nato for å være Nato er – for å bruke et språk mange i MDG vil forstå – som å bebreide leoparden for ikke å kvitte seg med sine flekker», skriver han.

I tillegg hevder Eriksen at MDG er for lite systemkritisk. MDG vil bevare ”det beste fra kapitalismen”, samtidig som man har troen på at det kun skal noen reguleringer til for å få til en kapitalisme uten veksttvang, hevder han, og legger til at Rasmus Hansson gir inntrykk av at noen reguleringer skal til for å få til en kapitalisme uten veksttvang, intet mindre, noe som han ser på som en fortsettelse av den «grønnvaskingen” av kapitalismen som enkelte miljøorganisasjoner med stor iver har deltatt i.

Eriksen hevder videre at «mange innenfor MDG nærmest avfeier høyre/venstre-aksen som irrelevant, og derfor går langt i å overse økonomiske maktforhold eller motstridende interesser».

Ifølge Eriksen, som hevder at en allianse mellom SV på stortinget, opposisjon i Arbeiderpartiet og en sterk miljøbevegelse hittil har avverget oljeboring i Lofoten og Vesterålen, har Arbeiderpartiet SV og – forhåpentlig – Rødt til venstre for seg. Men han frykter for at dette ikke er nok.

«Rasmus Hansson gjentar stadig at det er opp til velgerne om de ønsker MDG, selv om partiet ikke vil si noe om hvilket regjeringsalternativ de foretrekker», skriver Eriksen, og legger til at «Men en stemme til MDG kan føre til at grunnlaget for en SV/Arbeiderparti/SP-regjering, med Rødt som pådriver fra venstre, blir borte. Det vil ikke skje om de tar stemmer til høyre for seg, men det kan skje om de tar stemmer til venstre for seg. Og det er det siste som Rasmus Hanssons stadig medieutspill tar sikte på.»

Uansett hevder Eriksen at det er bedre å stemme på MDG enn å stemme på et ”ikke-sosialistisk” parti, samtidig som han hevder det er helt legitimt å bruke sin stemmeseddel til å uttrykke misnøye med de store partiene og mene at de parlamentariske konsekvensene ikke bør spille inn.

«Trass i alle de kameler SV har måttet svelge, og trass i den ideologiske forvitring partiet har vært gjennom, vil det være et stort tilbakesteg for en radikal miljøopposisjon om partiet havner under sperregrensa. Hvis det skal bli en slags grønn allianse på Stortinget, som MDG i blant taler varmt om, vil et alvorlig svekket SV rive grunnlaget vekk under slike forhåpninger. Hvis en slik grønn allianse ikke har innslag av rødt (med både stor og liten R), vil det være et dramatisk problem.

For velgere på vippen mellom SV og andre partier, inkludert MDG, er dette et alvorlig tankekors. Alle bidrag til et regjeringsskifte vil redusere mulighetene til bedre miljøløsninger gjennom press nedenfra, ettersom grasrota i samtlige av dagens regjeringspartier er langt mer åpne for MDGs budskap enn det grasrota i Frp og Høyre er. Velgere må gjøre hva de vil, men valgkamp handler også om å vurdere konsekvenser av de beslutninger som treffes», skriver Eriksen.

«Det er forskjell på politikk og lotto. De som fortsatt ikke er bekymret over dette, kan trygt gi sin stemme til MDG. Men for velgere med en klar forankring på venstresida, og som ønsker radikalt press på Arbeiderpartiet både når det gjelder miljø, EU, økonomisk politikk og velferd, kan MDG ikke være noe alternativ», legger han til.

«Hvis MDG allerede har bidratt til at SV og Rødt står enda klarere fram med sin grønne forankring, kan vi bare bukke og takke. Men om det samtidig har bidratt til hindre dem i å føre sin miljøkamp også fra Stortingets talerstol, synes jeg det er en høy pris å betale. Å overlate miljøopposisjonen til dem som grønnvasker kapitalismen, og som ikke en gang kan ta standpunkt i EU-spørsmålet, vil være et stort tilbakeslag», skriver Eriksen.

Uansett vil MDG, ifølge Eriksen, «være en viktig samtalepartner og et korrektiv i debatten om langsiktige strategier i miljøkampen, om tvangsøkonomi, om sosiale klasser og om rettferdighet må vi gå grundig løs på, men nå handler det om 9. september, og da bør velgere som ikke har avskrevet høyre/venstreaksen i norsk politikk, gå for alternativer som ønsker å forene grønt og rødt.»

Rødgrønt, rødt eller grønt?

Klimakamp og lysvesener

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Posted by Fredsvenn den september 4, 2013

https://fbcdn-sphotos-f-a.akamaihd.net/hphotos-ak-ash4/p480x480/1004918_504824009592432_2025278570_n.png

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »