Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Rødgrønt, rødt eller grønt?

Posted by Fredsvenn den september 4, 2013

Faglitterær, forfatter, historiker og professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Tore Linné Eriksen, gikk fra SV til Rødt for 2 år siden. Dette etter femti (!) år som medlem.

Eriksen begrunnet sin avgang fra SV med SV-landsmøtets åpenbare begeistring for Libya-krigen, det totale fraværet av antikapitalistisk systemkritikk under finansminister Kristin Halvorsens krisehåndtering og regjeringas knefall for oljelobbyen. SV har med andre ord spist for mange kameler, som det heter.

Den 20. august publiserte Eriksen sin tekst «Rødgrønt, rødt eller grønt?» på Radikal portal. Her prøver han å se på Miljøpartiet de grønnes (MDG) politikk og rolle.

Vedrørende MDG hevder Eriksen at et gledelig resultat av MDGs frammarsj er at sentrale klima- og miljøspørsmål klatrer høyere opp på dagsorden, samt at søkelyset rettes mot mer enn Lofoten og Vesterålen.

«MDG minner oss med rette på hvor mye utenom de aller mest sårbare områdene som allerede er åpnet opp under dagens regjering, samtidig som oljeselskapene har vært i en skattesubsidiert investeringsrus. Det stilles også fundamentale spørsmål om økologisk fotavtrykk og rovdrift på naturressurser», skriver Eriksen.

Men Eriksen er allikevel kritisk. Ifølge ham så har MDG hittil stort sett vært forskånet fra kritiske spørsmål om andre sider ved sitt program enn de som direkte handler om miljø. De har dermed fått temaer der de er på hjemmebane og har gjennomtenkte standpunkter.

Men, hevder han, programmet til MDG har en lang rekke intetsigende, selvmotsigende og merkverdige ideer uten noen realisme. Det har også vært en fordel, hevder han, at det er deres dyktigste enkeltpersoner som mest har fått opptre i massemediene.

Uansett er det som mest av alt plager Eriksen at MDG har latt være å ha en klar formening om EU. “Et minstekrav å starte med når jeg skal avlegge stemme, er at jeg er 100 prosent sikker på at den går til et parti som har et klart standpunkt i spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Her slår MDG lag med Fremskrittspartiet med sitt standpunkt: som parti velger de å være meningsløse. Unnskyldningen for en slik programpost, er at temaet ikke er aktuelt i dag», skriver han.

Eriksen skriver at han ikke kan «kaste bort stemmen på et parti som ikke helhjertet deltar i denne kampen. Det er merkverdig at ingen snakker noe særlig om dette i valgkampen. Det tjener bare dem som gir seg opportunismen i vold og vil sanke stemmer i alle leirer.”

I hans politiske univers henger miljøbevegelsen, motstandsbevegelsen mot EU og fredsbevegelsen nøye sammen. «MDG har formuleringer som både legger ikkevoldsprinsipper til grunn og går inn for Nato-medlemskap. Det siste skal riktignok ha som forutsetning av MDG får gjennom reformer som omdanner Nato fra å være en angrepsallianse for USAs globale interesser til å bli en del av fredsbevegelsen. Det er bare å ønske lykke til, men å kritisere Nato for å være Nato er – for å bruke et språk mange i MDG vil forstå – som å bebreide leoparden for ikke å kvitte seg med sine flekker», skriver han.

I tillegg hevder Eriksen at MDG er for lite systemkritisk. MDG vil bevare ”det beste fra kapitalismen”, samtidig som man har troen på at det kun skal noen reguleringer til for å få til en kapitalisme uten veksttvang, hevder han, og legger til at Rasmus Hansson gir inntrykk av at noen reguleringer skal til for å få til en kapitalisme uten veksttvang, intet mindre, noe som han ser på som en fortsettelse av den «grønnvaskingen” av kapitalismen som enkelte miljøorganisasjoner med stor iver har deltatt i.

Eriksen hevder videre at «mange innenfor MDG nærmest avfeier høyre/venstre-aksen som irrelevant, og derfor går langt i å overse økonomiske maktforhold eller motstridende interesser».

Ifølge Eriksen, som hevder at en allianse mellom SV på stortinget, opposisjon i Arbeiderpartiet og en sterk miljøbevegelse hittil har avverget oljeboring i Lofoten og Vesterålen, har Arbeiderpartiet SV og – forhåpentlig – Rødt til venstre for seg. Men han frykter for at dette ikke er nok.

«Rasmus Hansson gjentar stadig at det er opp til velgerne om de ønsker MDG, selv om partiet ikke vil si noe om hvilket regjeringsalternativ de foretrekker», skriver Eriksen, og legger til at «Men en stemme til MDG kan føre til at grunnlaget for en SV/Arbeiderparti/SP-regjering, med Rødt som pådriver fra venstre, blir borte. Det vil ikke skje om de tar stemmer til høyre for seg, men det kan skje om de tar stemmer til venstre for seg. Og det er det siste som Rasmus Hanssons stadig medieutspill tar sikte på.»

Uansett hevder Eriksen at det er bedre å stemme på MDG enn å stemme på et ”ikke-sosialistisk” parti, samtidig som han hevder det er helt legitimt å bruke sin stemmeseddel til å uttrykke misnøye med de store partiene og mene at de parlamentariske konsekvensene ikke bør spille inn.

«Trass i alle de kameler SV har måttet svelge, og trass i den ideologiske forvitring partiet har vært gjennom, vil det være et stort tilbakesteg for en radikal miljøopposisjon om partiet havner under sperregrensa. Hvis det skal bli en slags grønn allianse på Stortinget, som MDG i blant taler varmt om, vil et alvorlig svekket SV rive grunnlaget vekk under slike forhåpninger. Hvis en slik grønn allianse ikke har innslag av rødt (med både stor og liten R), vil det være et dramatisk problem.

For velgere på vippen mellom SV og andre partier, inkludert MDG, er dette et alvorlig tankekors. Alle bidrag til et regjeringsskifte vil redusere mulighetene til bedre miljøløsninger gjennom press nedenfra, ettersom grasrota i samtlige av dagens regjeringspartier er langt mer åpne for MDGs budskap enn det grasrota i Frp og Høyre er. Velgere må gjøre hva de vil, men valgkamp handler også om å vurdere konsekvenser av de beslutninger som treffes», skriver Eriksen.

«Det er forskjell på politikk og lotto. De som fortsatt ikke er bekymret over dette, kan trygt gi sin stemme til MDG. Men for velgere med en klar forankring på venstresida, og som ønsker radikalt press på Arbeiderpartiet både når det gjelder miljø, EU, økonomisk politikk og velferd, kan MDG ikke være noe alternativ», legger han til.

«Hvis MDG allerede har bidratt til at SV og Rødt står enda klarere fram med sin grønne forankring, kan vi bare bukke og takke. Men om det samtidig har bidratt til hindre dem i å føre sin miljøkamp også fra Stortingets talerstol, synes jeg det er en høy pris å betale. Å overlate miljøopposisjonen til dem som grønnvasker kapitalismen, og som ikke en gang kan ta standpunkt i EU-spørsmålet, vil være et stort tilbakeslag», skriver Eriksen.

Uansett vil MDG, ifølge Eriksen, «være en viktig samtalepartner og et korrektiv i debatten om langsiktige strategier i miljøkampen, om tvangsøkonomi, om sosiale klasser og om rettferdighet må vi gå grundig løs på, men nå handler det om 9. september, og da bør velgere som ikke har avskrevet høyre/venstreaksen i norsk politikk, gå for alternativer som ønsker å forene grønt og rødt.»

Rødgrønt, rødt eller grønt?

Klimakamp og lysvesener

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: