Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for januar, 2014

Power to the people!

Posted by Fredsvenn den januar 11, 2014

I det siste har vi vært vitne til en folkereisning mot dem som tjener på å utbytte og undertrykke, være seg mennesker, dyr og miljø.

På grunn av dollarhegemoniet, som har blitt innført ovenfra og ned med tvang, har USA en elendig økonomi ettersom landet i for lang tid har importert og ikke eksportert – en enorm gjeld har hopet seg opp og dollaren har sunket i verdi – en kommende økonomisk krise i USA er under oppseiling (som om den ikke allerede har kommet).

Den kapitalistiske eliten tok makten over dollaren og produksjonen av den, og dermed kontroll over USA, og der nest i resten av verden gjennom ulike kupp og finanssvindlerier i etterkant av dannelsen av det angloamerikanske komplekset i løpet av 1900-tallet. De neokonservative som nå sitter med makten er for å si det kort – no good

Iran, som har skape en oljebørs uten bruk av dollar, er på mange måter USAs skarpeste fiende, men Iran er et mektig land og har trosset USAs forsøk på å gjøre fargerevolusjon mm – Syria var et av Irans hovedallierte, men Iran er også alliert med land som ALBA landene i Latin Amerika, Russland og Kina mm.

Det er rett og slett på tide å vokne og finne ut hvor vi står – kaste av oss den kapitalistiske eliten som har ført oss dit vi er i dag og revurdere vår politikk.

De sosiale bevegelsene for rettferdighet, sannhet, fred og miljø er sterke og vi gir oss ikke! Sammen fremmer vi alternativer som står i kontrast til dagens destruktive tendenser! Globaliser håpet – globaliser kampen! Samhold gir styrke!

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Med argusøyne rettet mot Jens Stoltenberg

Posted by Fredsvenn den januar 11, 2014

Oil conglomerate 'secretly funds climate change deniers'

Rasmus Hansson og Miljøpartiet De Grønne

Ap-leder Jens Stoltenberg, som nylig har blitt utnevnt som FNs klimautsending, var på torsdag i New York for der å påbegynne sitt arbeide. Erfaringene tatt i betraktning burde vi nå følge Stoltenberg med argusøyne. 

For kort tid siden erklærte Knut Arild Hareide (KrF), som er skeptisk til at Norge for første gang på 30 år ikke hare en egen bistandsminister, at han skal følge utenriksministeren med argusøyne. KrF og Venstre skal samarbeide med den blåblå regjering – men varsler kamp om klima, bistand og landbruk.

Biologen og miljøaktivisten Rasmus Hansson, MDGs stortingsrepresentant, følger nå Jens Stoltenberg, som nylig ble utnevnt som FNs klimautsending, med argusøyne. Ifølge Hansson vil Stoltenberg kunne utrette mye som FNs klimautsending. Forutsetningen er at han endrer politisk kurs.

Men la oss ha en ting klart for oss. Klimaendringer har skjedd opp gjennom historien, og dette er ikke første gang de er menneskapt. Menneskets, og vår sivilisasjons, historie har vært påvirket av klimaendringer, også de som har vært menneskapt. Faktisk har noen av de fremste sivilisasjonene vi har hatt gått nedenom og hjem nettopp pga menneskeskapte klimaendringer. Det er derfor på tide vi lærer av våre, menneskehetens, erfaringer.

Norge har ikke en politikk for fremtiden. Norsk industri og økonomi, som er belaget på, ja, noen vil til og med si avhangig av, olje, er langt fra bærekraftig og alt tyder på at vi må gjennomføre noen strukturelle grep om vi ønsker en fremtid for de kommende generasjonene. La det skure er med andre ord ikke godt nok.

Den såkalte rød-grønne regjeringen, som hverken var særlig rød eller grønn, grep ikke inn mot statlig eide selskaper som ikke opptrer miljøvennlig, inkludert Statoil og deres operasjoner i Canada når det kommer til tjæresand. SV, Sp og Ap har hevdet at aktivt eierskap kan nøye seg med å formulere forventninger. Innerst inne er de råkapitalister som gjør det de tjener på – koste hva det vil.

Månelandingen

Statoil-direktører skal ha varslet amerikanske diplomater allerede i 2008 om at regjeringens månelandingsplan på Mongstad kunne sprekke, ifølge lekkede WikiLeaks-dokumenter. Ifølge WikiLeaks lekkede dokumenter skal Statoil-direktører allerede i 2008 ha varslet amerikanske diplomater om at regjeringens månelandingsplan på Mongstad kunne sprekke.

Mongstad fungerte som et symbolprosjekt og fungert som en sovepute for å unngå å sette i gang arbeidet med å omstille Norge til et fornybart samfunn. Opposisjonen hadde tidligere kritisert regjeringen for å holde tilbake informasjon om tidssprekken for CO2-lagring på Mongstad ved valget i 2009. De nye dokumentene gjorde lite annet enn å helle mer bensin på bålet.

Ved å love en månelanding, et begrep som skulle bli brukt for å vise hvordan Norge skulle sette seg et langsiktig mål om å bli det første landet til å utvikle renseteknologi for CO2-utslipp, slapp regjeringen press fra miljøorganisasjoner som ellers ville ha krevd større fremskritt på miljøfronten ved å komme med falske forhåpninger.

Månelandingen ble også brukt under valget i 2013. Og var en av sakene MDG ble kritisert for ikke å støtte, en kritikk som også ble fremsatt av Bellonas Fredrik Hauge. Men allerede den 20. september i fjor, mindre enn to uker etter stortingsvalget, varslet den avtroppende rødgrønne regjeringen at prosjektet om fullskala rensing på Mongstad skulle avsluttes allerede innen januar i år.

Jens Stoltenberg skal om ikke lenge i ilden i den største kontrollhøringen siden 22. juli-saken. Stortinget søker svar på hvorfor «månelandingen» Mongstad krasjlandet i fiasko. Både Stoltenberg og fire tidligere olje- og energiministre må svare på kritiske spørsmål om hvorfor det gikk som det gikk.

NRK får opplyst fra flere kilder at Arbeiderpartiets medlemmer i kontrollkomiteen lenge jobbet for at Stoltenberg ikke skullemåtte møte i den åpne høringen. Komiteens flertall har uansett kommet fram til at det er rett og rimelig at mannen som lovet Norge en klimapolitisk månelanding må svare for seg.

«Det er brukt åtte milliarder på dette, og det vi sitter igjen med er Norges største utslippskilde. Da har offentligheten grunn til å stille spørsmål», sier Venstre-politiker og medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Abid Q. Raja, til NRK. Den 20. og 23. januar er han saksordfører for en omfattende høring om hvorfor planene om et fullskala renseanlegg på Mongstad ble skrinlagt like etter valget.

Politisk uenighet

Som tidligere statsminister er Jens Stoltenberg vant til kritikk, men dette er nok nytt: Ap-lederen holdes personlig ansvarlig for et sviktende skiføre av ingen ringere enn Rasmus Hansson, som håper spissformuleringen vil vekke Stoltenberg, som torsdag var i New York for å legge strategien for organisasjonens klimaarbeid i årene som kommer.

Saken er jo den at stortingsrepresentant Hansson gjør helt rett når han forsøker å vekke Stoltenberg, som sammen med Ghanas tidligere president John Kufuor, er utnevnt til spesialutsending for klima, gjennom i en spissformulering å klandre ham for dårligere skiføre, eller rettere sagt å ha ført en uholdbar klimapolitikk. En politikk som er myntet på kortsiktig profitt tankegang og ikke på kommende generasjoner og planeten generelt.

«Ingen tror at Jens vil klimaet og skiføret noe vondt, men det er på tide å plassere ansvar i klimapolitikken. Ingen har mer ansvar enn en stor oljenasjons aller viktigste politiker», sier Hansson, som er blant dem som har kritisert Arbeiderpartiets leder for å ha en ensidig og naiv tro på internasjonale klimaforhandlinger og handel med CO2-kvoter, hvor av både karbonfangst og -lagring har vist seg ikke å fungere etter planen.

MDG er ikke mot kvotesystemet som sådan, men utformingen og virkningen det har hatt så langt. Det fungerer som sovepute og grønnvasking av ganske horrible prosjekter til en veldig lav pris. Så langt har det ikke ført til særlig mye utslippsreduksjon. Hva det kan bli er noe annet.

Ifølge Hansson er Stoltenbergs ideer om kvotemarkedet fin, men virker ikke i praksis. Verden har ikke tid til å vente på at Stoltenbergs markedsmodell skal fungere som den gjør på papiret. Hansson mener oljeeksporten er en stor del av klimaproblemet, i likhet med norske investeringer i kull, olje og tjæresand.

«Det finnes bare én klimaløsning, og det er at nasjoner kutter sine egne utslipp. Det aller viktigste stikkordet i klimaspørsmålet er hastverk. Utslippene må ned nå, mye og her, ikke litt, om en stund, et annet sted», sier Hansson. Saken er at hele to tredjedeler av menneskenes utslipp av CO2 og metan siden 1751 kommer fra kull, olje og gass produsert av kun 90 selskaper. Statoil er ett av dem.

Stoltenbergs strategi

Ifølge Stoltenberg handler klimaarbeidet om mer enn avtaler på store toppmøter. «Formålet er å få fremgang i klimaarbeidet og å få ned utslippene. Det er en stor oppgave», sier Stoltenberg. Mye av jobben han skal gjøre kommer til å være rettet mot klimatoppmøtet i Paris i 2015, men han sier at dette ikke kan være det eneste målet. Og det er godt, for lite har skjedd på disse møtene til tross for det prekære i situasjonen.

I løpet av de neste årene skal han jobbe direkte opp mot enkeltland for å finne måter å redusere utslippene på uten at det går ut over den økonomiske veksten. Men dette kan vise seg å være vanskelig tatt i betraktning av at en stor del av dagens forurensing nettopp skyldes vår økonomiske modell, vekstøkonomien.

De største forurenserne er transport, oppvarming og oljeindustri, men også militæret er en storforurenser. Det amerikanske militæret er ansvarlig for over en tredjedel av landets forurensing. Kina, som har doblet sine utslipp bare siden 2003 og som i 2008 gikk forbi USA som verdens største forurenser, USA, Russland, India, Mexico og Japan står for de største utsippene. India øker med mer enn syv prosent i året, og har doblet siden årtusenskiftet.

Blant de 20 verste finner man kun tre EU-land, nemlig Tyskland på sjette, Storbritannia på 13. og Frankrike på 17. plass. Det er riktig at europeiske land er skjøvet nedover på listen over de verste utslippslandene, men de gamle industrinasjonene har et hovedansvar, fordi de har sluppet ut store mengder klimagasser lenge før mange u-land visste hva en bil var. Men det er samtidig i u-landene at flesteparten av menneskeheten befinner seg og at den største produksjonen, hvor av mye går til eksport, befinner seg.

«To tredjedeler av utslippene kommer fra det vi tidligere kalte u-land. Og nesten all den økonomiske veksten skjer der. Det vil være urettferdig av oss i Vesten å si at de ikke får utvikle seg fordi vi allerede har fylt opp atmosfæren med CO2. Derfor må vi finne løsninger som sikrer både vekst og miljøet», sier Stoltenberg.

Klimakvotene er Stoltenbergs virkemiddel, dessverre gjort til internasjonal politikk. Dessverre både fordi måten kvotene er delt ut på er at de som har forurenset i fortiden får rett til forurensing i fremtiden, og fordi de er skuebrød som får det til å se ut som en velger handling når en reellt velger handlingslammelse.

Å klamre seg til kvotesystemet er det som etter mitt syn er naivt. Det er den totale mengden karbon vi frigjør fra jordskorpa som er problemet, og da er det feil å starte med et system som fordeler ugjerningen – og for såvidt opprettholder kull og oljeavhengigheten. Derfor mener MDG at vi må legge om samfunnet slik at vi forbruker mindre og dermet trenger mindre fossil energi. Når energibehovet er senket kan vi møte dette med fornybar energi.

Det systemet nå er lagt opp ut fra vekst- og spekulasjonsøkonomi og har lite, eller ingenting, for seg. Det er faktisk med til å forsterke problemene som allerede eksisterer. At rike land i Nord kan kjøpe områder i Sør, slik at landene i Nord kan fortsette sin forurensende industri, er en fortsettelse av imperialisme og utbytting.

MDG og Bellona måler krefter

Derfor er en klimaavtale så vanskelig

Stoltenberg skal grilles etter milliardsluk

– Det er Stoltenbergs skyld at det blir dårligere skiføre

MDG og Bellona måler krefter

Derfor er en klimaavtale så vanskelig

Stoltenberg skal grilles etter milliardsluk

– Det er Stoltenbergs skyld at det blir dårligere skiføre

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »