Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Sanksjoner mot Iran – og forhandlinger

Posted by Fredsvenn den februar 20, 2014

Norge har over flere år ført samme linje som EU når det kommer til Iran, og har sluttet opp om samtlige restriktive tiltak EU har innført mot landet. Norsk oppslutning om tiltakene mot Iran har vært begrunnet i Irans atomprogram.

Iran har siden 2006 forhandlet om sitt atomprogram med den såkalte 5+1-gruppen, som består av de fem vetomaktene i FNs sikkerhetsråd – USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia – pluss Tyskland.

5+1-gruppen har krevd at Iran stanser sin anriking av uran, mens iranerne har holdt fast på sin rett til fortsette anrikingen. De avviser at de har planer om å utvikle atomvåpen og sier atomprogrammet kun skal brukes til energiproduksjon og forskning.

De internasjonale forhandlingene kom 24. november 2013 til enighet om et rammeverk og innledende tiltak som skal legge til rette for en avtale med siktemål å sikre at Irans atomprogram utelukkende har fredelige formål mot at de økonomiske sanksjonene mot Iran lettes.

Den historiske avtalen mellom Iran, som til nå har oppfylt sin del av atomavtalen og stanset anrikningen av uran til 20 prosent, og 5+1 gruppen trådte i kraft mandag den 20. januar. Avtalen gjelder i seks måneder, mens det forhandles om en «omfattende avtale».

På bakgrunn av avtalen besluttet EU seg for å suspendere enkelte av tiltakene mot Iran, noe også Norge besluttet seg for. Til sammen vil lettelsene ha en verdi på rundt 7 milliarder dollar (43 milliarder kroner).

Iran og USA har flere sammenfallende interesser, inkludert et ønske om mer stabile forhold i Irak og Afghanistan. Dessuten ønsker USA å trappe ned sitt militære nærvær i regionen. USA med president Barack Obama i spissen har derfor gått inn for lettelser av sanksjonene.

Men det er ikke alle som deler Obamas syn på hva som er i USAs interesse. I sin årlige «state of the union»-tale  i Kongressen den 28. januar sa Obama at han vil legge ned veto om den amerikanske kongressen foreslår ytterligere sanksjoner, slik enkelte demokratiske og republikanske senatorer i Kongressen har truet med å gjøre.

Også Hillary Clinton har oppfordret Kongressen til ikke å iverksette nye sanksjoner mot Iran. I et brev til lederen av senatets forsvarskomité Carl Levin (D-Michigan) skrev Clinton at hun selv hadde vært en ”forkjemper for tøffe sanksjoner mot Iran i lang tid”, men at det nå er på tide å gi diplomatiet en sjanse.

Men til tross for dette hevder både Obama og François Hollande at sanksjonene er den eneste måten å muliggjøre en permanent atomavtale med Iran på. Og under München-sikkerhetskonferansen sa USAs utenriksminister John Kerry til Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif at USA vil fortsette med de eksisterende sanksjonene i forhold til Iran, noe også Frankrike akter å gjøre.

Oljefondet

Siv Jensen bestemte for kort tid siden at Oljefondet skal boikotte Iran, tross lempninger fra USA og EU. Sammen med Syria og Nord-Korea havner Iran med andre ord nå på Oljefondets svarteliste, som vil si at Oljefondet ikke lenger skal investere i iranske statsobligasjoner. Dette til tross for at det er bred enighet på Stortinget om at Oljefondet ikke skal brukes som utenrikspolitisk instrument.

Svartelistingen gjelder investeringen i statsobligasjoner, noe Iran ikke utsteder. Forbudet får dermed ingen praktisk betydning for Oljefondet. Allikevel hevder Nupi-forsker Sverre Lodgaard at Norge med dette støtter linjen til Israel og konservative deler av kongressen i USA, som argumenterer for at sanksjoner bør opprettholdes.

– Når stormaktene nå holder på å lempe på sanksjonene, og det internasjonale næringslivet er i startgropa for å komme tilbake til Iran, er det særdeles umusikalsk at vi fører Iran opp på denne lista nå, sier Lodgaard.

– Norge følger EUs Iran-politikk, og EU har jo begynt å lempe på sanksjonene. Det er oppsiktsvekkende at man fører opp Iran på en slik liste nå, sier han.

– Sanksjonene har jo vært et hardt slag mot den iranske økonomien. Og det å bli kvitt dem er et viktig iransk motiv for å løse atomkonflikten. Man bidrar til å brennemerke Iran som et land man ikke skal forholde seg til, på et tidspunkt hvor stormaktene og andre er innstilt på å gjøre nettopp det, sier Lodgaard, som frykter for at det norske boikottet kan få politiske konsekvenser.

Forhandlingene i Wien  

Nye internasjonale forhandlinger om en langsiktig nedtrapping av Irans atomprogram startet i Wien den 18. februar. Iran og USA er i det minste enige om en ting idet de begynner en ny runde med atomforhandlinger: At det blir ytterst vanskelig å enes om en avtale.

Formålet med den historiske avtalen i november var å fryse Irans atomprogram der det var. Vesten fryktet at Iran var kommet farlig nær en atombombe, og ønsket å stanse frammarsjen. Iran avviser derimot Vestens anklager, og sier at atomprogrammet kun har fredelige formål.

Nå begynner den harde delen: USA, Frankrike og Storbritannia ønsker å skru tilbake atomprogrammet, slik at iranerne ikke lenger står på terskelen til å utvikle en atombombe.

Iran mener derimot at Vesten gjennom den midlertidige avtalen for første gang anerkjente Teherans «rett til å berike uran», og at Iran ikke vil vike ytterligere på dette punktet. Inntil atomforhandlingene tok av i fjor, var Vestens unisone krav at Iran måtte fryse all anriking.

En rød linje

Før møtet i Wien trakk Iran klare grenser, da viseutenriksminister Abbas Araqchi slo fast at «forsvarsrelaterte spørsmål er en rød linje» for Iran, og at landet «ikke vil tillate at disse sakene kommer opp i fremtidige forhandlinger».

Iran har trukket opp en grense landet ikke vil krysse i forhandlingene om landets kjernefysiske program. De «røde linjene» dreier seg om landets rakettforsvar, kjernefysiske anlegg og anrikingen av uran. Disse områdene skal ifølge Iran ikke være forhandlingstema.

– Avvikling av atomprogrammet står ikke på agendaen, sa Araghchi ifølge nyhetsbyrået AP.

Videre forhandlinger?

I fjor var truet Vesten, og da spesielt Israel, med militære skritt hvis ikke Iran stanset atomprogrammet. Nå er det Iran som truer.

Tidligere i måneden sendte Teheran et krigsskip nær USAs grenser, og denne uken truet en iransk general med å senke amerikanske hangarskip i Persia-gulfen.

Rowhani, som sammen med sin utenriksminister Zarif leder den mer moderate fløyen, insisterer like fullt på at Iran tar forhandlingene med P5+1 på alvor.

Irans øverste leder, Ali Khamenei, som står over presidenten, gir foreløpig ennå sin støtte til forhandlingene, selv om han uttrykker dyp skepsis.

– Jeg er ikke optimistisk med hensyn til forhandlingene. De vil ikke føre til noe som helst. Men jeg er ikke imot dem, sa ayatolla Ali Khamenei i en uttalelse som ble lagt ut på hans nettsted khamenei.ir mandag.

Lodgaard mener muligheten til en avtale er til stede, og viser til at og landet trolig vil strekke seg langt i de nye forhandlingene om atomprogrammet.

Motstandsøkonomi

Mens Vestens erklærte mål er å stanse den militære delen av Irans atomprogram, er Teherans mål å komme ut av isolasjonen og å oppheve sanksjonene som kveler den lokale økonomien.

Fra talerstolen under Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos, som ble holdt fra 22. til 25. januar, la Irans president Hassan Rowhani vekt på at Irans forhold til USA og Europa nå er i ferd med å normaliseres, og inviterte Vesten til samarbeid.

– Iran kan i løpet av det neste tiåret bli en av verdens 10 største økonomier, sa Rowhani, som la til at Iran ikke har noe ønske om å utvikle atomvåpen.

Men for å få til økonomisk vekst er Iran avhengig av at sanksjoner fjernes. Rowhani inviterte derfor omverdenen til økonomisk samarbeid og la vekt på at forholdet til USA og Europa nå er i ferd med å normaliseres.

Ali Khamenei, som har kalt de vestlige sanksjoner for “en total økonomisk krig” og at at Iran er fast bestmt på å tvinge Vesten til retrett, rådet under forhandlingene i Wien den iranske regjeringen til å skape en ”motstandsøkonomi”, for å møte det internasjonale samfunnets sanksjoner.

Dette innebærer ytterligere spredning av Irans eksportsatsinger, reduksjon i landets avhengighet av salg av råmaterialer og styrking av kunnskapsbasert høyteknologisk industri.

Irak og Iran har nå gått sammen om å utfordre det grepet Saudi Arabia har på oljemarkedet gjennom OPEC, noe som kan føre til et dramatisk fall i oljeprisen, hvis sentralregjeringen i Baghdad bestemmer seg for å produsere mer enn den får lov til av OPEC.

– Vi føler at verdens trenger å forsikres om at det er nok drivstoff til å håndtere den økonomiske veksten, uttalte nestsjefen for olje og energi i Irak, Hussain al-Shahristani, på Chatham House Middle East Energy Conference, og la til at det er vanskelig å beregne verdens oljeetterspørsel i 2020 ettersom verdensøkonomien er så uforutsigbar.

For videre å kunne utfordre Saudi, som i stor grad er lukket for utenlandske oljeselskap, avslørte al-Shahristani også at Baghdad samarbeider med Iran om kontakter i forkant av den mulige opphevelsen av sanksjonene mot landet.

Irak og Iran kan sammen bli en farlig utfordrer for Saudi Arabia. Sammen har de to større oljereserver enn Saudi Arabia og til sammen kan de produsere 12,5 millioner fat om dag. Oljeselskapene er i Irak og sies å stå i kø for å komme inn igjen i Iran så snart sanksjonen oppheves.

Ifølge oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets produserer Irak nå 3,1 millioner fat om dagen og planen er å øke den til 4 millioner fat i løpet av året. Kjus forklarer at Iran har uttalt at de vil øke produksjonen til 4 millioner fat selv om det skulle tilsi at oljeprisen stupte til 20 dollar.

Konklusjon

Det er nå enighet mellom Iran og 5+1 om et veikart for forhandlingene om Irans atomprogram. Forhandlinger skal begynne i Wien i mars. Men selv om forhandlingene mot en endelig avtale om Irans atomprogram er i gang vil det bli harde dragkamper.

Den første runden som resulterte i en midlertidig avtale i november, ble ansett som en milepæl i samarbeidet mellom USA og Iran. Men det er nå de virkelige, vanskelige forhandlingene starter. Og mye står på spill.

Sanksjoner mot Iran

– Iran vil strekke seg langt i atomforhandlinger

Iran tviholder på atomprogrammet

Iran not negotiating because of sanctions: Zarif

Supreme leader: Iran to create ‘economy of resistance’

Top US negotiator: Iran is «not open for business»

The US has bullied our banks into handing over a billion dollars

US warns France over its trade mission to sanctioned Iran

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: