Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for juni, 2014

Hjelmsgate 3 i brann

Posted by Fredsvenn den juni 26, 2014

https://i1.wp.com/vegetarguide.no/sites/vegetarguide.no/files/imagecache/Fullsize-640x480/images/node/spisestedet-hjelmsgate-4209-723.jpg

<p>KULTURHISTORIE I BRANN: Det var full brann i Hjelms gate på Majorstua i Oslo. I 40 år har Gateavisen blitt laget her, og på loftet ligger avisarkivet.<br/></p>

Brann i Hjelms gate i Oslo

OVERTENT: Her jobber brannvesenet med å få kontroll over brannen i Hjelms gate 5 i Oslo torsdag kveld. Huset har store skader etter brannen. FOTO: Kristian Ervik/ TV 2

Hjelmsgate 3 i brann

Youtube: Brann i trehus i Oslo slukket

(publisert på Gateavisa.no, men slettet av et av redaksjonsmedlemmene sammen med min skribentkonto.

Av Seifert, 26/06-14

Rammet av brann

Ærverdige gamle Hjelmsgate 3 ble idag rammet av brann, sansynligvis grunnet lynnedslag. Foreløbig er det ikke meldt om personskader, men det ser ut som Gateavisas lokaler er det hardest rammede, med sin plassering i tredje etage.

Heldigvis ble det meste av gamle numre, restopplagene, omplassert til en låve for noen år siden, men enkelte sjeldne numre var fortsatt lagret i Gateavisas lokaler.

Begynnelsen Hjelmsgate 3 huset i utgangspunktet et garveri og ble stående tomt etter de la ned. Huset ble først leid av en gruppe kunstnere i 1968, men etter de ga opp, kom nye grupper inn. Blant disse var et makrobiotisk spisested og Futurum Forlag som etterhvert ga ut Gateavisa.

Første nummer het Oslo Gateavis og var enstensilert blekke (for de som husker hva det er) og kom ut sommeren 1970 og inneholdt informasjon om tomme hus som kunne okkuperes. Initiativtagere var Iben Hjort og Jan Bojer Vindheim.

Hjelmsgate 3 og gruppene der inngikk leieavtale med Oslo kommune som likevel etterhvert truet med rivning. Et rødt, lite trehus med hippier, frikere og anarkister passet dårlig inn i bybildet på Oslo Vest for mange av politikerne.

Etter mye om og men, ble huset fredet i 1979 og i 1981 ble huset overlevert til “Stiftelsen Arbeidskollektivet” som bl.a. inneholdt og inneholder NORMAL, det vegetariske Spisestedet, SON (Straffedes Organisasjon Norge), en bokkafé, et sykkelverksted og altså Gateavisa/Futurum Forlag.

Opp og ned

Gateavisa hadde sin storhetstid på slutten av 70-tallet. Et av nummerene i 1978 hadde et opplag på hele 20.000. Opplaget mellom 1978 og 1983 var ellers på 16.000 og det var månedlige utgivelser. En liten periode mellom 1986 og 1988 skiftet Gateavisa navn til Glasnost, men var tilbake som Gateavisa høsten 1988.

På denne tiden og til tidlig 90-tall kom Gateavisa ut cirka 4 ganger i året og hadde et opplag på jevnt over 8001. Etter dette har det vært vekslende utgivelsesfrekvens og opplagstall i noen få tusen eksemplarer.

Siste år (eller tiår?) har Gateavisa vært preget av mange interne konflikter som fortsatt preger avisen og også har begrenset utgivelsesfrekvensen. Enkelte, derblant undertegnede, hevder at den flate strukturen er fraveket og enkelte har gått så langt som å kalle seg sjef og “jeg bestemmer” og bedrevet utstrakt fraksjonsvirksomhet for å utelukke “uønskede individer”.

Siste nummer hvor nå sansynligvis meste av opplaget gikk opp i brann, ble av flere, deriblant ekskluderte/ikke godkjente redaksjonsmedlemmer, omtalt som AreAvisa, siden dette nummeret ble omredigert og artikler skviset ut på en langt fra flat bestemmelsesprosess.

Det betyr ikke at Gateavisa er død, men at ekte anarkister må engasjere seg mer og kjempe seg tilbake til den ikke fullt så anarkistiske redaksjonen som er pr. idag. Heldigvis er det flere relativt nye anarkister som nå engasjerer seg og kritiserer mangelen på flat struktur og er motstander av lederskikkelser.

Innovative

Gateavisa har ikke bare gitt ut avis. Mens typografene kjempet for jobbene sine, var Gateavisa Norges første publikasjon som gikk over til desktop publishing, atså å sette avisen på datamaskiner. Vi hadde en av de første Mac’ne, med knøttliten skjerm. I en periode på slutten av 80-tallet, før cd’ne ble vanlig og lydbøker kom, ga Gateavisa ut flere numre som lydavis på kassetter.

Anarkistisk Salong var en søndagsklubb på Spisetedet i et par år, også slutten av 80-tallet, med varierende innhold som foredrag og filmvisning m.m. Gateavisa markerte seg også med et legendarisk houseparty på Månefisken allerede i 1990.

I 2009 kom GA-TV, sendt på Frikanalen. Seks episoder ble laget, noe som også inspirerte og ga et oppsving for Gateavisa på papir. Dernest fulgte Gateavisa nettavis, hvor enkelte av trykte artikler ble lagt ut samt artikler skrevet kun for nett, da utgivelsesfrekvensen på papiravisen var vekslende.

En annen kuriositet fra 1989 som bilag til jubileumsnummeret, var “Gateplate”. Denne inneholdt én låt av nå avdøde Per Bergersen, én låt av nå oppløste Nemlig Hemlig (som også holdt en forrykende julekonsert i Gateavisas regi på Spisestedet) og Fake:Stammen, et band bestående av redaksjonsmedlemmene Jonny Axelsson, Egil Haraldsson Stenseth, Thomas Hylland Eriksen og undertegnede. Bandet var kjent for flere konserter enn øvinger.

Hvor går veien videre?

Det vil nok ta lang tid om noensinne at Gateavisa kan operere fra Hjelmsgate igjen. Heldigvis var huset i det minste forsikret, men neppe godt nok til en fullverdig restaurering.

Hvilke andre midler som kan komme på tale her, vites i skrivende stund ikke. Flere har allerede nevnt dugnad, men her må vi nok nok engang være innovative og finne nye muligheter til å få kronene til å rulle inn.

I første omgang har du som leser, muligheten til å kjøpe Gatepakka, bestående av 50 gamle, verdifulle numre (forvent noe leveringstid pga. av brannen).

Christian Vennerød håper det er mulig å redde Gateavisas lokaler på Majorstua etter torsdagens brann. Byantikvaren lover at de vil gjøre det de kan for at bygget blir stående.

Én ting er ganske sikkert: Gateavisa er IKKE død. Som en fugl Føniks vil vi gjenoppstå!

Gatepakka kan bestilles HER

Gateplata

Fredet hus sto i full brann

Store skader på vernet trehus overtent i Oslo sentrum

Eldre trehus i full fyr etter tordenvær i Oslo

Lyn slo løs takstein på Karl Johan

40 beboere evakuert etter brann i trehus

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

A philosophical treatise against the practice of forced labor for income

Posted by Fredsvenn den juni 25, 2014

‘The Abolition of Work’ by Bob Black

A philosophical treatise against the practice of forced labor for income.

An abridged reading of ‘The Abolition of Work’ by Bob Black.

Check out Aaron’s new podcast ‘PonderTalkRadio’

The Infinit Yes

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Borgerlønn er en menneskerettighet!

Posted by Fredsvenn den juni 22, 2014

Norge velter seg i skitne olje- og våpenpenger samtidig som nordmenn boltrer seg i sin egen selvtilfredshet og tror de er bedre enn alle andre. Dette bør endres. Vi bør gå inn for et mer rettferdig, demokratisk, frihetlig, fredelig og bærekraftig samfunn.

Men å gjøre dette på de fattiges bekostning eller å legge sylden på de fattige, som kanskje ikke har noen annen utvei enn å gå på trygd eller pensjon, synes jeg blir feil. Vi er alle søsken, og vi alle må ta vare på hverandre.

Også det å ha en jobb og bruke 8 timer hver dag for å jobbe for et kapitalistisk samfunn, når du i stedet kunne ha drevet aktivisme i den samme tiden, synes jeg blir feil. Veldig mange av dagens arbeidsplasser bør legges ned eller gjøre grønne.

Det på kunstig vis å forsøke å holde oppe et høyt, men misvisende, BNP er en felle og ikke en farbar vei. Vi bør i stedet regne ut de reelle kostnadene og se på hva som egentlig trengs å bli gjort. Tertiære behov og destruktiv eller unødvendig produksjon bør avsluttes.

I tillegg kommer at dagens vellferdssamfunn er for dyrt og at vi raskest må velge et alternativ. Borgerlønnreform kan vise seg å være et reelt alternativ. I stedet for å se på det som et pengesluk kan man eller reflektere over de gode resultatene som kan oppstå fra en slik reform.

Borgerlønn, også omtalt som garantert minsteinntekt, samfunnslønn, eller borgerinntekt, er betegnelse på en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, en betingelsesløs og universell grunninntekt som utbetales uavhengig av sosial status og som er høy nok til at de som mottar den kan leve et liv i verdighet og mulighet for å delta i samfunnet. Borgerlønnen skal være upåvirket av andre inntekter.

Det finnes ikke noe enkelt svar på hvordan en slik lønn skal finansieres og det er flere ulike tanker om hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Motivasjonen for å innføre borgerlønn kan for eksempel være et ønske om at ingen skal sulte eller fryse, men at alle samfunnsborgere uten hensyn til hvordan de velger å leve sitt liv skal være garantert et økonomisk eksistensminimum. Dette som en slags medfødt rett, en menneskerettighet.

Stanislas Jourdan, som er leder av EU-initiativet for innføring av borgerlønn, også kjent som European Citizens Initiative for Unconditional Basic Income (ECI for UBI), beskriver borgerlønnen som en kulturell impuls, den skal utbetales som en menneskerett.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »