Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Folkemordet på armenerne

Posted by Fredsvenn den januar 19, 2015

Folkemordet på armenerne er et av forrige århundres store tragedier. Minst én million armenere ble massakrert, sultet i hjel eller omkom under utmattende transportetapper i den syriske ørkenen.

Utryddelsen av en million armenere – over halvparten av dem som bodde i det osmanske riket, innledet en ny tidsalder der stater i stigende grad brukte organisert vold og massedrap som politisk strategi. Folkemordet viste hvordan hele befolkningsgrupper kunne bli stemplet som fiender av staten under en krig.

Ungtyrkerne, en patriotisk, konstitusjonell organisasjon bestående av progressive studenter og militære kadetter, offisielt kjent som «Komiteen for union og progresjon» (Committee of Union and Progress), gjorde opprør mot Sultan Abdul Hamid II og tok makten i den falmende, osmanske staten i 1908 og satt ved makten frem til 1918.

I løpet av sommeren 1914, omtrent på samme tid som Første verdenskrig brøt ut, angrep ungtyrkerne armenerne og i 1915 fant folkemordet på armenerne, også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller Det armenske holocaust, sted med blant annet blodige tyrkiske straffeekspedisjoner.

Det antas at minst tre firedeler av alle armenere i Tyrkia, eller 1,5 million, døde. I tillegg kommer drapene på assyrere og de pontiske grekerne, som i likhet med armenerne opplevde forfølgelse og folkemord i samme periode.

Folkemordet mot armenerne er verdens nest mest studerte folkemord, men Tyrkia benekter fortsatt at det var et folkemord, og påstår at de høye dødsfallene på denne tiden skyldtes borgerkrig, sykdomsbølger, angrep fra landveisrøvere og hungersnød. Armenerne markerer massakrene hver 24. april som minnedag.

Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia, hvor av alle tre landene er aggressive og viser sterke anti-armenske sentimenter, okkuperer armensk land og ødelegger samtlige armenske monumenter, bygninger, kirker osv. Dette fordi de vet at armenerne er det opprinnelige folket i regionen. Men disse landene er venner av land som USA og Israel, som ikke har erkjent folkemordet, men har arbeidet mot at land skal erkjenne folkemordet.

Mange aktivister innen den armenske diasporaen, som er på hele 10 millioner, har forsøkt å kreve formell anerkjennelse vedrørende folkemordet fra ulike regjeringer. Internasjonale organisasjoner som har erkjent folkemordet inkluderer blant annet Det europeiske parlament (1987, 2000, 2002, 2005), Europa rådet, Kirkenes Verdensråd (KV), Human Rights Association (Tyrkia), Den europeiske allianse av YMCA, som i Norge er representert gjennom Norges KFUK-KFUM og Norges KFUK-KFUM-speidere, Permanent Peoples’ Tribunal og Mercosur.

Suverene nasjoner som har erklært folkemordet inkluderer blant annet Venezuela, Bolivia, Argentina, Uruguay, Chile, Sveis, Sverige, Frankrike, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia, Hellas, Kypros, Slovakia, Litauen, Russland, Polen, Libanon og Canada, mens USA (til tross for at Utenrikskomiteen i House of Representatives har vedtatt en resolusjon som kaller drapene på armenerne for folkemord og til tross for at en rekke stater har erkjent det selvstendig) og Storbritannia (til tross for at både Wales og Skottland har anerkjent folkemordet) ikke har gjort det.

I Sverige klassifiserte den svenske Riksdagen folkemordet på armenere i det Ottomanske riket under første verdenskrig som folkemord i 2011, noe også Stortinget bør gjøre. Forslaget kom fra de rødgrønne opposisjonspartiene, mens de borgerlige regjeringspartiene i utgangspunktet var imot. Fire borgerlige representanter stemte imidlertid med opposisjonen, dermed ble forslaget hårfint vedtatt – med en stemmes overvekt.

Under et møte med ulike representanter fra de grønne rundt om i Europa i Istanbul den 7.-9. november 2014 uttalte talspersonen fra de grønne i Tyrkia: “Vi erkjenner folkemordet mot armenerne.” Men de grønne er et bittelite parti i Tyrkia og har ingen representanter i parlamentet. Det å erkjenne folkemordet i Tyrkia er ulovlig under Artikkel 301 (samme år som Armenia ble kristent), og mange mennesker har blitt dømt og fengslet for å gjort det.

Nå nylig gjentok Selahattin Demirtas, leder i Tyrkias pro-kurdiske Peoples’ Democratic Party (HDP) og en tidligere presidentkandidat, at de har erkjent folkemordet.“Vi erkjenner det armenske folkemordet uten spørsmål. Kurderne, sammen med andre grupperinger, spilte en rolle i folkemordet, men den politiske viljen kom fra Ungtyrkerne anført av Enver og Talaat Pasha.

I følge statssekretær Elisabeth Walaas ved UD tar Norge avstand fra alle overgrep og brudd på menneskerettigheter, men nekter å kalle massakren for et folkemord. Dette på grunn av at de ser på dette som noe som skjedde for lang tid siden og anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i det spørsmålet.

Dette er trist, ikke minst pga. de sterke båndene mellom Armenia og Norge. Det er ennå en ære i Armenia å være landsmann av Fridtjof Nansen, som hjalp tituseners av armenere som tyrkerne hadde jaget ut i ørkenen for å dø.

Uttalelsen kommer i et merkelig lys når de sier at de beklager overgrep og drap på et generelt grunnlag. Tyrkiske myndigheter fortier og fornekter folkemordet, og i frykt for tyrkiske reaksjoner velger Norge en taushetslinje som kan bidra til at et tragisk kapitel i menneskehetens historie glemmes.

Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Adolf Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?” Han forsøkte å overbevise sine kollegaer om at en jødisk holocaust ville bli tolerert av Vesten. Det å skubbe folkemord under puten for å tekke egne politiske mål vil være katastrofe.

”Den som ikke kjenner historien, er dømt til å gjenta den”, heter det. Anerkjennelse av folkemordet på armenerne handler om verdenssamfunnets anstendighet. Det er et spørsmål om respekt for alle de menneskene som måtte bøte med livene sine.

En anerkjennelse er en vinning for alle parter. Tyrkia kan komme seg videre fra et nasjonalt traume, og armenerne kan få den erkjennelsen det internasjonale samfunn i snart 100 år har nektet dem.

Morten Høglund, Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann og medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, ser ikke for seg noen liknende resolusjon fra Stortingets side, men hevder det er fornuftig at Stortinget ikke behandler historiske begivenheter i en historisk kontekst, som han uttrykker det. Dette uten å tenke på at han dermed er ved å støtte opp om Tyrkias offisielle linje.

Tyrkia forblir likevel fullstendig uvillige til å diskutere folkemordspørsmålet. Tyrkiske myndigheter reagerer voldsomt mot ethvert land som anerkjenner drapene på armenerne som folkemord. Men vi har alle et ansvar for å bekjempe ideene og holdningene som førte til folkemordet.

Menneskeheten forplikter å gjøre noe med dette – Man kan ikke glemme før man har rettet opp i det som har blitt galt – Vi kan være med på å gjøre noe med dette – ikke kun for armenernes del, men for menneskeheten – vi må ALDRI tillate et folkemord å skje igjen. 100 år etter lever de ideene som ledet til folkemordet fortsatt. Ikke minst i Tyrkia, og i andre deler av Sørvest Asia.

Over hele verden ser vi at enkeltmennesker og grupper sprer intoleranse og frykt. De dyrker voldelige ideologier og hat mot minoriteter. Å drive holdningene deres ut av mørket med kunnskapens lys er et ansvar som påhviler hver og en av oss.

Om det blir de blå-blå, de rødgrønne eller andre krefter som kommer til å presse frem en erkjennelse her i Norge er ennå uklart, men for både armenernes, tyrkernes og Norges vedkommende så bør en slik erkjennelse komme så raskt som mulig.

I år markeres det at det har gått 100 år siden folkemordet på armenerne, assyrerne og de pontiske grekerne. Norge har ikke erkjent folkemordet. Det er på tide at vi snur på dette ved å ta tak i problemstillingen og krever at våre politikere endelig erkjenner folkemordet – det gjelder ikke minst Norges ære.

Det er på tide at folkemordet anerkjennes av det internasjonale samfunn og at den norske regjeringen følger opp med en egen uttalelse som aksepterer folkemordet som fant sted på armenerne. Vi må kreve at også Norge erkjenner folkemordet.

PEN Norge inviterer til lansering og debatt i forbindelse med utgivelse av Jahn Otto Johansens nye bok «Folkemordet på armenerne». Arrangementet finner sted i Fritt Ords lokaler, Uranienborgveien 2, Oslo, torsdag 22. januar kl 19.00.

Boken vil bli kommentert av et panel bestående av jurist Hanne Sophie Greve, historiker Bård Larsen (Civita) og forfatter og Tyrkia-kjenner Eugene Schoulgin.

Armenian Genocide

Armenian Genocide recognition

United Human Rights Council: Armenian Genocide

100th anniversary of the Armenian Genocide

Robert Fisk – Denial of Armenian Genocide by Turkish People – For Barack Obama

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: