Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for april, 2015

Nei til fascisme

Posted by Fredsvenn den april 9, 2015

«Fascisme er for feiginger som må gjemme seg bak en stat, strenge lover og et tungt militærapparat, mens anarkisme er for de modige som tørr leve sine liv i frihet og i gjensidig solidaritet med sine medmennesker.»
Sitat: Sjur C Papazian

Advertisements

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Hva skjer i Jemen?

Posted by Fredsvenn den april 8, 2015

Yemen map

Yemen airstrikes

En væpnet mann som går på restene av hus ødelegt av et luftangrep i nærheten av Sanaa flyplass den 26. mars 2015.

The governments of Saudi Arabia, Egypt, Jordan and Sudan, supported by the United States, Pakistan, Turkey, Somalia and Al-Qaeda formed a diabolic coalition of evil and without any international consent are indiscriminately bombing the ancient, proud and noble people of Yemen. The reason for their punishment, they are a free people who refuse tyranny. If Yemen falls, all nations will follow.

Norsk militærutstyr bak angrepet i Jemen

Bakgrunn

Hverken den tidligere presidenten Ali Abdallah Saleh, som ble avsatt etter opprøret i 2011, eller etterfølgeren Abd-Rabbu Mansour Hadi, som var Salehs visepresident, har noe politisk prosjekt som vil tjene Jemen og dets innbyggere. Når landet har blitt så fattig, så skyldes det myndighetenes feilslåtte politikk og innblandingen fra utenlandske aktører som Saudi-Arabia, Iran og USA.

Jemen er allerede det fattigste landet i Midtøsten, og de siste fire årene har sosioøkonomiske forhold og grunnleggende tjenester blitt nedbrutt. I flere tiår har landet vært rammet av fattigdom, underutvikling og svake institusjoner. Kvinner og barn må bære den største byrden av dette.

Ansar Allah («Tilhengere av Gud»), mer populært kjent som Houthi-bevegelsen, er en Zaidi Shia gruppe som opererer i Jemen. Gruppen tar sitt navn fra Hussein Badreddin al-Houthi, som lanserte et opprør i 2004, og som angivelig ble drept av jemenittiske hærstyrker september samme år.

Houthi-militsen har benyttet seg av både militære virkemidler og aktivisme for å nå sine mål. De begynte som Believing Youth (BY), som ble grunnlagt i 1992 i Sa’dah provinsen av Houthi-familiemedlemmet Mohammed al-Houthi, eller hans bror Hussein al-Houthi.

Ifølge Ahmed Addaghashi, professor ved Sanaa-universitetet, begynte Houthi-bevegelsen som en teologisk bevegelse som forkynte toleranse og fred, og som hadde en bred og vissynt pedagogisk og kulturell visjon. Ifølge vestlige kilder etablerte BY skoleklubber og sommerleire for på den måten å «fremme en Zaidi-vekkelse» i Saada. I 1994-1995 hadde 15-20,000 studenter deltatt på deres sommerleire.

Etter 2003 invasjonen av Irak begynte BY-tilknyttede ungdom å synge antiamerikanske og antijødiske slagord i Saleh moskeen i Sanaa etter fredagsbønnen. Dette førte til konfrontasjoner med myndighetene, og 800 av tilhengere var arrestert i Sanaa i 2004.

Når væpnet konflikt for første gang brøt ut tilbake i 2004 anklaget den daværende jemenske presidenten Houthi-bevegelsen og andre islamske opposisjonspartiene for å prøve å styrte regjeringen og det republikanske systemet, noe al-Houthi, som hevdet at de aldri hadde forkastet presidenten eller det republikanske systemet, men kun forsvarte seg mot regjeringens angrep på lokalsamfunnet, avviste.

President Ali Abdullah Saleh inviterte deretter Hussein al-Houthi til et møte i Sanaa, men Hussein avslo. Den 18. juni 2004 sendte Saleh regjeringsstyrker for å arrestere Hussein. Hussein svarte med å lansere et opprør mot regjeringen, men ble drept den 10. september 2004. Opprøret fortsatte midlertidig inntil en våpenhvileavtale ble nådd i 2010.

Houthi-bevegelsen deltok under den jemenittiske revolusjonen, samt den påfølgende National Dialogue Conference (NDC), i 2011. De avviste imidlertid bestemmelsene i Gulf Cooperation Council avtalen i november 2011, som inkluderte immunitet for tidligere president Saleh og etablering av en koalisjonsregjering.

Houthi-bevegelsen vant kontrollen over et stadig større territorium. Den 9. juni 2011 sies det at de hadde kontrollen over de to jemenittiske provinsene Saada og Al Jawf, samt var i ferd med å ta over deres tredje guvernement, Hajjah, som ville sette dem i stand til å lansere et direkte angrep på jemenittiske hovedstaden Sanaa.

I mai 2012 ble det rapportert at de kontrollerte et flertall av Saada, Al Jawf, og Hajjah provinsene; de hadde også fått tilgang til Rødehavet og startet å bygge barrikader nord for hovedstaden Sanaa i forberedelse til ytterligere konflikt.

Revolusjonen i 2011 fulgte i det samme sporet som andre masseprotester I forbindelse med den arabiske våren. Opprøret var primært mot arbeidsløshet, økonomiske vanskeligheter og korrupsjon, samt mot regjeringens forslag om å endre konstitusjonen slik at Salehs sønn kunne arve stillingen som president.

Undertrykkelse og drap av pr-demokrati demonstranter i mars 2011 i Sanaa førte til at Saleh begynte å miste internasjonal støtte. Den 23. november 2011 fløy Saleh til Riyadh i Saudi Arabia for å signere en Gulf Co-operation Council plan for politisk overgang.

Han overførte sin makt til Abd Rabbuh Mansur Hadi, som hadde fungert som visepresident fra 1994 til 2012. Hadi, en nær alliert av USA, og samtidig svært forhatt i sitt eget land, «måtte danne en nasjonal samlingsregjering og arrangere presidentvalg innen 90 dager», mens Ṣāliḥ forsatt var president på papiret. Etter å ha vunnet et valg uten motkandidater 21. februar ble Hadi landets nye president.

En samlingsregjering, som inkluderte en statsminister fra opposisjonen, ble dannet. Den 23. november ble Hadi igjen fungerende president, etter at Ṣāliḥ hadde undertegnet en maktoverføringsavtale før presidentvalget «for å få immunitet mot rettforfølgelse.» Salehs sønn, general Ahmed Ali Abdullah Saleh, fortsetter å ha stor makt over deler av militæret og sikkerhetsstyrkene.

Regimeskifte

Houthi-bevegelsen fikk i etterkant av den 21. september 2014 kontrollen over deler av den jemenittiske hovedstaden Sanaa, inkludert offentlige bygninger og en radiostasjon. Hadi, en nær alliert av USA ble tvunget til å etablere en samlingsregjering.

Mens kontrollen over hovedstaden utvidet seg til resten av Sanaa, samt andre byer som Rada ‘City, ble de i økende grad utfordret av Al-Qaida. Vestlige stater og Saudi-Arabia påsto på sin side at Houthi-bevegelsen mottok støtte fra Iran, mens Saudi-Arabia hjalp sine jemenittiske rivaler.

Den 20. januar 2015 tok Houthi-bevegelsen over presidentpalasset i hovedstaden. Hadi befant seg i trygghet i presidentpalasset, men flyktet sørover til havnebyen Aden. Han leverte sin avskjedssøknad i januar og ble satt i husarrest, men trakk avskjedssøknaden etter at han unnslapp til hjembyen Aden i februar.

Opprørerne tok den 6. februar offisielt kontroll over den jemenittiske regjeringen. De oppløste parlamentet og erklærte sin revolusjonskomite for å være fungerende myndighet i Jemen.

Den 20. mars 2015 ble Al-Badr og al-Hashoosh moskeene angrepet av fire selvmordsbombere under fredagsbønnen i Sanaa. ISIL tok på seg ansvaret. Eksplosjonene drepte 142 Houthi-tilbedere og såret mer enn 351, og er den dødeligste terrorangrepet i Jemens historie. De er sjia og sunnifundamentalistene regner dem derfor for ”avgudsdyrkere”.

Dette var altså en sunni/IS-aksjon, og de internasjonale reaksjonene har vært heller moderate, siden den rettet seg mot fiender av den USA-allierte Hadi. I en TV-tale den 22. mars anklaget Houthi-leder Abdul Malik al-Houthi USA og Israel for å støtte terroristangrepet. Han skyldte også på de regionale arabiske statene for å ha finansiert terrorgrupper som opererer i Jemen.

De siste dagene har militsen rykket stadig lenger sør, og ifølge Saudi-Arabia har de nå tatt kontroll over flyvåpenet i Jemen. Houthi-bevegelsen har blant annet inntatt flyplassen og en militærbase i Taiz, som er Jemens tredje største by, samt i Aden. Hele Jemen var altså i ferd med å falle i houti-bevegelsens hender.

Taiz ligger 18 mil nord for Aden og anses som en strategisk viktig inngangsport til det sørlige området som Hadi har flyktet til. Hadi, som har flyktet fra landet i båt, befinner seg ikke mer i landet, noe som betyr at Saudi Arabia og USA har mistet sin viktigste allierte i Jemen. Dette kan ikke Ryiadh godta, og det har derfor blitt satt i gang en full krig mot naboen i sør.

Saudi-Arabia har nå sendt militære forsterkninger til grensen, og har nå gått til angrep, noe som kan kaste regionen ut i en storkrig. I følge al-Arabiya skal 150.000 soldater og 100 fly delta i angrepet.

Foruten Saudi Arabia skal Egypt, Jordan, Sudan og Pakistan være villige til å stille bakkestyrker. Marokko, Jordan, Sudan, Kuwait, De forente arabiske emirater, Qatar og Bahrain deltar også i angrepet.

Jemens internasjonale flyplass i hovedstaden Sana er satt ut av drift etter at krigsfly bombet rullebanen. Krigsflyene tilhørte den saudiledede koalisjonen. De største havnene i Jemen er stengt etter at Saudi-Arabia gikk til angrep på den sjiamuslimske Houti-militsen i landet.

Hva ønsker de

Verken den tidligere presidenten Ali Abdallah Saleh, som ble avsatt etter opprøret i 2011, eller etterfølgeren Abd-Rabbu Mansour Hadi, som var Salehs visepresident, har noe politisk prosjekt som vil tjene Jemen og dets innbyggere. Når landet har blitt så fattig, så skyldes det myndighetenes feilslåtte politikk og innblandingen fra utenlandske aktører som Saudi-Arabia, Iran og USA.

Jemen er allerede det fattigste landet i Midtøsten, og de siste fire årene har sosioøkonomiske forhold og grunnleggende tjenester blitt nedbrutt. I flere tiår har landet vært rammet av fattigdom, underutvikling og svake institusjoner. Kvinner og barn må bære den største byrden av dette.

Houthi-bevegelsen hadde ifølge Middle East Research and Information Project mellom 1000 og 3000 opprørere i 2005 og ifølge The Economist mellom 2000 og 10.000 opprørere i 2009. I Yemen Post ble det imidlertid hevdet at de hadde over 100.000 opprørere. Ifølge Houthi-eksperten Ahmed Al-Bahri hadde Houthi-bevegelsen totalt 100,000-120,000 tilhengere, inkludert både væpnede krigere og ubevæpnede lojalister.

Deres slagord er som følgende: «Gud er stor, død over Amerika, Død over Israel, forbannelse over jødene, Seier til islam», men ifølge Ali al Bukhayti, tidligere talsmann for Houthi-bevegelsen: «Vi ønsker ikke egentlig døden til noen. Slagordet er rett og slett mot innblandingen av disse regjeringene».

Houthi-bevegelsen hevder at deres mål er å bekjempe salafistenes ekspansjon i Jemen, samt mot for å forsvare deres samfunn mot utbredt og systematisk diskriminering, mens den jemenske regjeringen på sin side har beskyldt opprørerne for å ville velte regimet for å innføre Zaidi Shia religiøs lov, destabilisere regjeringen og øke anti-amerikanske holdninger.

Ifølge en Newsweek artikkel i februar 2015 kjemper Houthi-bevegelsen «for ting som alle jemenitter ønsker: ansvarlighet, slutt på korrupsjon, offentlige tjenester, rettferdige drivstoffpriser, jobbmuligheter for vanlige jemenitter og en slutt på vestlig innflytelse».

I et intervju med Yemen Times sa Hussein Al-Bukhari at Houthi-bevegelsen foretrekker en republikk med valg der kvinner også kan holde politiske posisjoner, og at de ikke søker å danne en sjialedet regjering etter modell av Iran. Dette ettersom man ikke kan bruke dette systemet i Jemen fordi tilhengerne av Shafi (Sunni) doktrinen er større i antall enn Zaydis (Shia).»

Houthi-bevegelsen har også benyttet seg av fredelige metoder, inkludert sivil ulydighet. I etterkant av regjeringens avgjørelse om å øke brenselprisene den 13. juli 2014 klarte man for eksempel å organisere massive demonstrasjoner i Sanaa i protest mot avgjørelsen, samt for å kreve avsigelse av Hadi for «statskorrupsjon».

Flere tusen jemenitter svarte for eksempel på Houthi leder Abdul Malik al-Houthis opprop om å «sette opp telt, utføre sit-ins og organisere marsjer» i hovedstaden. Disse protestene utviklet seg til å bli 2014-2015 fasen av opprøret.

Under den saudisk ledede flyangrepene mot Houthi-bevegelsen, som har krevd sivile liv, har jemenitter fra det brede spektrum i samfunnet svart med på Houthis opprop og tatt til gatene i Sanaa i titusener for å vise deres sinne mot den saudiske invasjonen.

Dronekrig

Jemens eksplosive miks av konflikter gjør situasjonen i landet komplisert. Marerittet er at enten al-Qaida eller IS skal fremstå som sunnimuslimenes store beskytter, slik det har skjedd i Irak. AQAP og IS har stått bak en rekke, blodige angrep mot Houthi-tilhengere, mens mange sunnimuslimske jemenitter ser med stor uro på bevegelsens fremmarsj.

AQAP er del av al-Qaida-nettverket som bruker Jemen som base for angrep på Saudi-Arabia og terroraksjoner verden over og har baser sør og øst i landet. Nettverket er i krig med både Hadi-regimet og houthi-bevegelsen.

Al-Qa’ida har fått rotfeste i landet og betegnes som terrorgruppas farligste avdeling. I mange år har USA holdt på med droneangrep mot gruppa, men det har ført til at al-Qa’ida har fått støtte hos flere og flere i takt med stigende sivile dødstall som følge av dronebombingen.

USA har i flere år ført en dronekrig mot al-Qaida i Jemen, men så seg nødt til å hente hjem de siste amerikanske soldatene da det så ut som om Hadi var i ferd med å flykte fra landet. Hadi er en alliert i krigen mot terror. Da han mistet kontrollen over hovedstaden stengte den amerikanske ambassaden umiddelbart. Flere vestlige og arabiske ambassader stengte også.

Den amerikanske ambassaden gjestet en veldig aktiv CIA stasjon som ble tvunget til å stenge også. De siste meldingene går ut på at opprørerne har sikret seg CIAs arkiver i Jemen, slik at de nå skal ha full oversikt over USAs operasjoner i landet.

USA har gitt våpen til en verdi av 500 millioner dollar til Jemen, men er nå ute av stand til å redegjøre for hvor disse våpnene befinner seg. Muligens er de overtatt av al-Qaida.

Utsiktene til at Saudi-Arabias intervensjon kan få den jemenittiske hæren til å velge side er en viktig grunn til at USA er positiv. Hittil har hæren stått helt på sidelinjen under Houthi-opprøret.

Hadi har sparket sønnen til sin forgjenger som ambassadør i De forente arabiske emirater. Ambassadøren har stor innflytelse over deler av hæren som kjemper side om side med Houthi-bevegelsen i Jemen. Hvis Hadi får mobilisert hæren mot Houthi-militsen, blir det ikke noen motstand igjen for al-Qaida, og da kan de bli en vinner.

Internasjonal støtte

Den 27. mars 2015, som svar på hva som ble sett på som Houthi trusler mot sunni fraksjoner i regionen, utførte Saudi-Arabia sammen med Bahrain, Qatar, Kuwait, De forente arabiske emirater, Egypt, Jordan ledet Marokko, og Sudan et luftangrep mot Jemen.

Den militære koalisjonen inkluderer USA som hjelper med planleggingen av luftangrep, samt logistikk og etterretningsstøtte. Ifølge Saudi-Arabias ambassadør i Washington, Adel al-Jubeir, har USA gitt grønt lys til militæroffensiven, men deltar ikke selv direkte. Det hvite hus opplyser imidlertid at USA bistår med logistisk støtte og etterretningsinformasjon.

Angrepet er med andre ord klarert med Washington, og betyr at Saudi Arabia og Iran er inne i enda en krig med stedfortreder der de støtter hver sin side. Washington bruker de motsatte argumentene av dem de brukte i Ukraina i 2014 – uten at det volder dem særlig besvær. Og USA er igjen på samme side som IS og al-Qaida.

Hadi får støtte fra flere vestlige og arabiske land. Egypt, Pakistan, Jordan, Sudan og Marokko har gitt uttrykk for å støtte Saudi-Arabiske militært i sin offensiv mot Houthi-militsen i Jemen.

Saudi-Arabia har tatt i bruk 100 jagerfly, 150.000 soldater og et ukjent antall marinefartøy for å gjennomføre militæroperasjonen mot Houthi-militsen i nabolandet Jemen. En rekke andre arabiske land deltar også i operasjonen, melder NTB.

Kort tid etter at ambassadøren kunngjorde at militæroperasjonen hadde startet, fortalte innbyggere i hovedstaden Sana at kampfly bombet den internasjonale flyplassen i byen.

Saudi-Arabia bekrefter at landets flyvåpen deltar i angrepene, som Adel al-Jubeir beskriver som en flernasjonal operasjon. Ifølge ambassadøren deltar ti land, men det er ikke kjent hvilke land det er snakk om.

Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Bahrain og De forente arabiske emirater sendte tidligere onsdag ut en kunngjøring om at de ville komme Hadi til unnsetning. Militæroperasjonen er hjemlet i FN-charteret og charteret til Den arabiske liga, sier Saudi-Arabias ambassadør.

Storbritannia støtter Saudi-Arabias militære intervensjon i Jemen mot Houthi-bevegelsen. Handlingene til Houthiene blir betraktet som et tegn på manglende respekt for den politiske prosessen i landet, sier den britiske utenriksministeren ifølge Reuters.

Tyrkia sammen med en rekke andre land viser også sin støtte til militæroperasjonen ledet av Saudi-Arabia i Jemen mot Houthi-bevegelsen. Tyrkia ber militsgruppen og dets allierte om stanse handlinger som truer fred og sikkerhet i regionen, melder Reuters.

Jemens utenriksminister Riyad Yassin sier at det ikke er aktuelt med forhandlinger eller dialog med Houthi-bevegelsen før den legitime regjeringen har kontroll over hele landet, og Houthi-bevegelsen har levert inn våpnene sine.

Medlemslandene i Den arabiske liga er enige om å danne en felles militærstyrke, ifølge et utkast til en uttalelse fra toppmøtet i den egyptiske feriebyen Sharm el-Sheik. De arabiske lederne krever også at Houthi-militsen i Jemens hovedstad Sana og overgir seg.

De er enige om å danne en felles militærstyrke som skal bekjempe de jihadistiske opprørerne som har fått fotfeste i regionen, inkludert i Irak, Syria og Libya. Representanter fra de ulike landene skal møtes i løpet av den neste måneden for å få de endelige detaljene på plass.

I sin tale søndag sa Nabil al-Arabi, som leder Den arabiske liga, at en destruktiv kraft truer det etniske og religiøse mangfoldet i regionen, med en åpenbar referanse til opprørsgruppen Den islamske staten (IS).

Egypt har lenge ønsket en felles arabisk styrke for å kjempe mot militante opprørsgrupper. Saken ble aktualisert etter at Saudi-Arabia og arabiske allierte startet luftangrepene mot Houthi-bevegelsen.

Saken er kun den at Saudi-Arabia og dets allierte, inkludert USA, havner i praksis på samme side som al-Qaida, eller al-Qaida på den arabiske halvøya (AQAP), og IS ved å gå til krig mot Houthi-bevegelsen i nabolandet Jemen. De to brødrene som påtok seg ansvaret for terroraksjonen mot Charlie Hebdo i Paris i januar 2015 var AQAP operativer.

I Ukraina ble en folkevalgt president styrtet i et USA-støttet kupp. USA advarte nabolandet Russland mot å blande seg inn i Ukrainas indre anliggender, og resten av den historien kjenner vi. I Jemen ble en (mer eller mindre) folkevalgt president styrtet av opprørere (som har støtte fra Iran).

Da oppmuntrer og støtter USA Saudi Arabia til å gå til full krig for å gjeninnsette presidenten. Det er vel noe som heter å møte seg sjøl i døra med et smell. Hadi har bedt om at de saudiledede angrepene fortsetter til opprørerne har overgitt seg. ”Operasjon ”Decisive Storm” vil pågå inntil alle målene er nådd og det jemenittiske folket får oppleve sikkerhet og stabilitet,” sa han under toppmøtet til Den arabiske liga i Egypt i helga.

Motstand

Iran, som hevder angrepet på Jemen bør stanses umiddelbart ettersom det er imot Jemens suverenitet og som vil gjøre alt det kan for å kontrollere krisen, er rasende på Saudi-Arabias krig mot iranernes venner i Houthi-bevegelsen, noe som skaper frykt for en ny storkrig i regionen.

Ifølge Iran, som kaller Saudi-Arabias militær-operasjon i Jemen for «USA-støttet aggresjon,» vil bombingene gjøre situasjonen enda mer komplisert, føre til at konflikten sprer seg og fjerne mulighetene for en fredelig løsning.

Men flere ting taler imot en direkte reaksjon fra Iran. Selv om iranerne er veldig irritert, er de nok ikke villig til å ofre sine egne interesser i innspurten av forhandlingene med USA og fem andre stormakter om en historisk avtale om sitt atomprogram.

I tillegg kommer at Iran har hendene fulle med krigene i Irak og Syria, og at Jemen har en relativt liten betydning for Teheran. Mye tyder på at ytterligere konfrontasjoner kan føre til en regional sunni-shia krig. Saudi-Arabia ser helt klart på Iran som en større trussel enn al-Qaida og IS.

Saudiarabiske etterretningskilder peker på at Iran har nok våpen til å ødelegge Saudi-Arabia, det har ikke al-Qaida. Det sunnimuslimske regimet i Saudi-Arabia mener det sjiaislamistiske prestestyret i Iran støtter Houthi-militsen.

Houthienes frammarsj skjer i en regional kontekst der dette sunni-sjia-skillet er veldig politisert og anspent. Saudi Arabia ser det som et fremskritt for Iran når Houthi-bevegelsen rykker fram. Dette til tross for at Zaidi-islam skiller seg kraftig fra prestestyrets ideologi.

Mange tolker konflikten som del av en politisert, regional splittelse mellom de to hovedretningene innen islam, med stormaktene Iran og Saudi-Arabia på hver sin side. Iran bygger innflytelse i regionen gjennom å spille på den revolusjonære, grasrotbaserte ideologien Houthi forfekter.

Den Iran-støttede, libanesiske militsbevegelsen, Hizbollah, oppfordrer Saudi-Arabia til ”umiddelbart stoppe aggresjonen” i Jemen mot Houthiene. Bevegelsen fordømmer den Saudi-amerikanske, militære, tilstedeværelsen i landet, sa Hizbollah i dag, ifølge AFP.

Syriske statlige medier fordømmer den saudiarabiske militæroperasjonen mot den sjiamuslimske Houti-militsen i Jemen og kaller den «ren aggresjon», melder NTB. Regimet til Syrias president Bashar al-Assad tilhører en religiøs gruppe med bånd til sjiaislam.

Kina er bekymret for situasjonen i Jemen, etter at Saudi-Arabia gikk til angrep på den sjiamuslimske Houthi-militsen. Kina ber alle parter om å løse konflikten med fredelige midler og å handle i tråd med resolusjonene fra FNs sikkerhetsråd.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Hvor er vi på vei?

Posted by Fredsvenn den april 8, 2015

Insentiver driver menneskeheten i gal retning, en kamp om ressurser, makt og innflytelse, et race to the top, hvor det handler om å komme seg på toppen av samfunnspyramiden, og hvor hvordan man gjør det spiller en liten rolle, så lenge man ikke blir arrestert for det – og det gjør man jo ikke så lenge det i bunn og grunn er de samme interessene som styrer både bankene, de store selskapene, statene og alle de fire statsmakter.

Det er som de jødene som ble buret inne i små rom i konsentrasjonsleire hvor de ble gasset. Små luker oppe ved taket gjorde at de kunne få frisk luft. Etter hvert som de ble gasset forsøkte de å komme seg opp dit – og desperate begynte de å tråkke opp på hverandre og på den måten klemme hverandre flate. Uansett var det ingen av dem som når alt kom til alt ville overleve.

Et race to the top handler egentlig om et race to the bottom – det handler om at samfunnet blir drevet av insentiver som dyrker og fremhever egenskaper som ikke kun er samfunnsfiendtlige, men også fiendtlige mot den planeten vi lever på, er en del av og er avhengig av.

Insentiver som har ført til at vi både er i krig mot hverandre og mot naturen, samt i konflikt med oss selv, og som har ført til at vi i dag står overfor både en sosio-kulturell, økonomisk og økologisk krise som vi kun kan løse gjennom enten å trumfe gjennom med en verdenorden full av blod og vold eller å stå sammen som en global menneskehet for på den måten å løse de utfordringene vi står overfor i fellesskap.

Plantene klarer seg helt fint uten menneskene, men vi klarer oss ikke uten planeten – enkelt og greit. Vi må med andre ord forholde oss til at vi inngår i et økologisk system som har sine muligheter og begrensninger – og ikke bryte med denne helheten som vi inngår i.

Det vi trenger å gjøre er å skape insentiver som driver samfunnet i den retningen resten av naturen, og det økologiske systemet vi inngår i, driver. Intensiver som får frem egenskaper som er gode for helheten, for både samfunnet og for planeten. Det er blant annet dette våre gamle mytologier er myntet på. De forteller om balanse og harmoni, om rettferdighet og frihet, om å overholde pakten overfor hverandre og overfor helheten vi inngår i.

Det som må gjøres er med andre ord å skape nye insentiver som driver mennesketen i riktig retning – at vi belønner de som gjør rett i stedet for å straffe dem slik som stort sett skjer i dag. Folk som kjemper for en bedre verden blir buret inne eller må innfinne seg i å arbeide på et miljøfiendtlig selskap underlagt en leder som høster profitten av deres arbeid.

Økonomen Jacob Bomann Larsen, som har arbeidet som rådgiver for hele fire regjeringer, hvor av to rødgrønne og to blå, hevder at ingen av dagens ledende politiske partier synes å ville ta tak i disse problemene, snarere tvert om.

I tillegg kommer at forandringene både må skje på lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Hvis vi skulle klare å foreta en endring i Norge, som gjennom sin oljeutvinning, oljefond, våpenproduksjon og krigføring, er et av de verste på lista, måtte dette derfor føres videre rundt om i verden for at tingene skulle ha kunnet endre seg.

Det som trengs er at vi mennesker rundt om på planeten tar i et tak – istedet for å gli inn i ignoranse og likegyldighet. Vi må forandre på måten vi tenker på og måten vi samhandler på. I stedet for å løfte frem enkeltpersoner må vi løfte frem menneskeheten. De multinasjonale selskapene må bli styrt av fellesskapets interesser og ikke den enkeltes profittmaksimering.

I stedet for å dyrke frem egosentriske konkurranseegenskaper må vi dyrke frem egenskaper som er til det beste for samfunnet og planeten, samt kreve av våre politikere at de fremmer disse interessene. Det å dyrke BNP og vekstøkonomi hører fortiden til. Vi må ta steget fra Homo Economicus til Homo Ecologicus!

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Det er vårt valg

Posted by Fredsvenn den april 8, 2015

anti-capitalist-690x388Vårt århundre vil bli skjellsettende i verdenshistorien. Vi befinner oss i en sosial, økonomisk og økologisk krise, som ikke kan løses innenfor dagens økonomiske paradigme.

Jacob Bomann Larsen, som er med i Living Economies Forum (LEF), og Ove Jacobsen, som er professor ved Senter for økologisk økonomi og etikk (UiN), ønsker å erstatte dagens økonomi med en kretsløpsøkonomi eller en dypgrønn økonomi.

De frykter at det som går under grønn økonomi kun vil komme til å bli en grønnmaling av den allerede eksisterende uøkologiske ”grå” økonomien og mener det er helt elementært at vi skifter paradigme og plasserer økonomien i en organisk virkelighetsoppfattelse.

Dette ved å gjennomføre en rekke radikale og fundamentale endringer, et endret syn på hva som skaper verdier og på hva som er økonomisk/uøkonomisk.

Rundt 1960 brukte verden samlet det som tilsvarer omkring 2/3 av klodens produksjonskapasitet. I dag har dette økt til 1 ½ klode. Samtidig viser undersøkelser at det over et visst inntektsnivå ikke lenger er noen positiv korrelasjon mellom opplevd livskvalitet og økt inntekt.

Fra 1970-tallet har inntektsnivået og BNP fortsatt å stige i mange industriland uten at opplevd livskvalitet har økt. I noen land har livskvaliteten faktisk gått ned selv om inntekten har steget.

Konklusjonen er at hvis økonomisk vekst er å produsere ‘mer ut av mindre’, så har vi i dag uøkonomisk vekst fordi vi tvert om produserer ‘mindre (livskvalitet) ut av mer (ressursbruk)’ i forhold til før. Vi bruker stadig mer for å oppnå de samme resultatene som tidligere.

Hva som er økonomisk kommer an på hvilke mål man har. Penger bør kun være et virkemiddel og ikke et mål i seg selv. Demokratiske, sosiale og økologiske verdier bør prioriteres fremfor pengeverdier. Vi må gå fra Homo Economicus til Homo Ecologicus.

Problemet med dagens politikere er at de ikke evner eller tørr å ta valg som de vet de bør ta og som før eller siden må tas. Det er en politisk beslutningskrise der det nærmest ligger i beslutningssystemet at de fleste forsøker å fraskrive seg ansvar.

Livet handler ikke om å konkurrere mot hverandre, men om gjensidig hjelp. Et «race to the top» vil bli et «race to the bottom». Det er på tide å snu trenden, og vise solidaritet med sine medmennesker.

Motivasjonen for å innføre borgerlønn kan for eksempel være et ønske om at ingen skal sulte eller fryse, men at alle samfunnsborgere uten hensyn til hvordan de velger å leve sitt liv skal være garantert et økonomisk eksistensminimum. Dette som en slags medfødt rett, en menneskerettighet.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »